Totentanz

Enig i det du skriver, Bellicus.

Reaksjonene og motangrepene sier bare hvor farlig denne utviklingen er. Ja farlig.

Skal vi ikke slå ned på ekstremisme som går på tvers av våre vestlige idealer. Kan vi ikke ane en mer og mer aggressiv og intolerant utvikling, det brenner jo litt allerede?

Hat mot ikke-religiøse, våre verdier, vårt kvinnesyn, homofoli m.m. Dette må jo kollidere før eller senere?

La dette være en test, så får det være opp til muslimene (ekstrem generalisering får det heller være i denne omgang) nå og vise at de kan leve i harmoni med oss, vår vestlige verden, eller om de ønsker å konfrontere gjennom vold. For vi kan ikke leve med en stor religiøs gruppe i vesten som ikke tolererer kritikk av religionen. Synes jeg kan skimte en mørk og blodig fremtid, ikke så langt og fjernt unna.

Oi, denne gjør sterke inntrykk.

Jeg blir kvalm. Hva skal man si?

Hva skurrer? Jeg er forresten ikke ung jord kreasjonist..

Svar meg heller på det jeg spør om.

Helvete er en litt annen diskusjon; mange kristne mener helvete er tilintetgjørelse, andre at det er et fysisk sted der man skal pines i all evighet, noen et sted der man straffes for det gale man har gjort..

Bibelen sier en del om bruk av nåden, samvittighet osv, men du har rett i at uansett hvor mye galt man har gjort kan man få tilgivelse.

Ut av ren nysgjerrighet, hvordan vil du karakterisere tiden før din fødsel? I vitenskapens perspektiv er dette milliarder av år, kanskje 6000 år i kristnes fremstilling.

Milliarder eller 6000 år om det så er, herfra til evig liv, du kan ikke være med på at det skurrer litte grann?

Ser man på sendeskjemaet til kanalen FEM skal det vel nødig tillegges mye tvil: påstått paranormalitet selger.

En paranormal torsdag?

18:00 En engel iblant oss (19:26)

20:30 Lisa Williams - livet blant de døde (2:8)

22:00 Det spøker! (7:12)

22:50 Klarsynte etterforskere

Hva skal man si..

Oi, jeg overså visst noe:

23:40 Ghost Whisperer (16:22)

Og Gud har skapt oss i stand til å gjøre hva vi vil, og det hender ofte at jeg sier: "Jeg er bare et menneske". Jeg er ikke feilfri. Heldigvis tar Gud oss for den vi er. For det hviler ikke på gjerninger, men på tro.

Hvor stor tror du denne familien i himmelen skal bli, kan det tenkes at han snart stenger av kranen pg.a. stort volum?

Vi har gooood tid.

 

Uansett, energien i universet vil til slutt gjøre enhver plass ubeboelig før eller siden. Menneskeheten er dømt til å gå under. Men hvem bryr seg?

Mennesket bryr seg nok, men moder natur lytter naturligvis ikke.

Har ved hjelp av tankmestring og rasjonalisering vunnet viktig terreng i forhold til å mestre døden, men jeg har en liten utfordring igjen: evigheten. Evigheten er jævlig lang. Jeg skal aldri reise meg igjen, jeg vil aldri kunne være meg igjen.

Så, til dere som er litt mindre følsomme enn meg (som har vært her), er det noen tanker som kanskje kan overvinne denne utfordringen?

Det er aldri sikkert at en faktisk skal bli forsonet med tanken om evig død, men jeg vil nok i et forsøk være villig til å gi litt av min dyrbare tid. Kanskje jeg bare skal konsentere meg om livet, selv om det frister med flere kamper (nå som jeg har vunnet liknende kamper tidligere).

Sinnsykt deilig. Takk Tevez, takk igjen :-)

Feilpasninger etter feilpasninger. Det gjør virkelig vondt å se laget på slike dager.

Lite kreativ kraft?

Et hån mot filmmediet.

Har i den senere tid satt meg mer fast i større spørsmål som spinner rundt liv og død. Ja, hvorfor fortsetter man å leve livene våre når man vet at døden venter, at jorden vil opphøre å eksistere en viss dag. Hvem ville ikke ønsket at en selv og de nærmeste kunne møtes til en god prat. Slik er det dermed ikke, vi har ett liv, våre legemer tilintetgjøres ved døden. Er ikke livet bare en pause fra evig død? Milliarder av år gikk uten vår eksistens, milliarder av år vil muligens også forløpe etter vår tid på jorden.

Solen vil ikke være operativ i all evighet, det vi mennesker har bygget opp vil én dag være visket bort for all evighet. Så hvorfor fortsette å leve? Livet er kanskje en unik gave, en mulighet man bare får denne ene gangen. Liv er ingen selvfølgelighet.

Rasjonelt sett skal ikke døden innebære noen smerte eller ubehagelighet overhodet, man er simpelthen ikke i live til å hverken tenke eller erkjenne. Noen vil hevde at livet gir mer skuffelser og nederlag enn det gir glede og lykke. Er det ikke noe fundamentalt galt med hele vår tilværelse?

Mange tenker kanskje ikke så mye over tilværelsen; de er bare her. De fleste av oss får barn. Selv er jeg usikker på om jeg ønsker å sette liv til verden, samtidig må det være noe av det fineste her i verden. Hvem kan motstride at vi mennesker er preget av en enorm vilje til liv, livet er alt vi har og kjenner, utenfor er døden, den uønskede slutten på vår eksistens. Man vet at livet slutter den dagen man dør, at dette er den eneste sjansen man får, man kan dø i morgen om det så er. Er det ikke døden som gjør livet til en tragedie, eller er det døden som gjør det mulig å leve, det er den som holder oss unna en meningsløs evighet?

Slik er bare. Bruk ikke for mye tid på å tenke over konsekvensene av å leve, nyt heller hvert øyeblikk, som det sies. Dette er ikke uten videre en lett deal. Man bygger en verden som en gang vil slutte å eksistere. Det er mye å forholde seg til, lite man får gjort hvor enn mye man ønsker.

Mye tekst ... Fint med kommentarer.

Og det er da staten skal komme inn med penger, slik at disse folkene heller kan sitte hjemme enn å gjøre noe nyttig?

Det er brutalt å leve, ikke alle fikser dette like bra. Noen trenger et spark i ræva, andre kommer seg aldri ut av stolen. Det er nok ikke så enkelt som at folk bare ikke gidder jobbe.

Vet at flere jeg vokste opp med knapt har tjent en krone i sitt liv, mens et par har ikke tålt møtet med voksenlivet og falt kraftig tilbake.

Det er ikke så rart at det finnes mange vitenskapsfolk som også er religiøse. Men noe som kan virke litt merkelig, er at de religiøse synes å være sterkt overrepresentert innen fysikkfeltet.

 

http://www.forskning.no/Artikler/2005/oktober/1130322876.2

Hvorfor er det ikke så rart at det finnes mange "vitenskapsfolk" som også er religiøse?

Det skal sies at jeg ikke har mye til overs for religiøse som ikke vil donere heller, men de har i det minste en overbevisning. En ateist som ikke vil donere setter skjønnheten til et lik over et menneskeliv. Og det er ikke store forskjellen heller. Et arr, kanskje. Herregud, de SYR IGJEN SÅRET, du ligger der ikke oppskåret i kista under likskuet.

 

Men kanskje er du ikke overbevist om at du ikke føler noe når du er død? I så fall er det greit. Du kan jo likevel være ateist, men overtroisk. Så jeg trekker tilbake det jeg sa og erstatter "ateist" med "overtroisk".

 

Ville du ønske å ta imot et organ om du trengte det? Ville du ikke ha litt dårlig samvittighet?

 

Hvis det hadde gått an, skulle det stått i donorregisteret at jeg ikke vil donere til folk som ikke selv er donorer.

Det er enten eller med deg, er det ikke vel? Noe annet som plager meg i din argumentasjon er den bastante karakteriseringen av ateister. En ateist sier ikke stort mer om enn person en at han eller hun er uten gudstro. Ekstrem generalisering?

Jeg har forsøkt å gjøre mitt syn kjent gjennom å peke på vesentlige grunner til at jeg reserverer meg mot å donasjon, men når man ikke engang fanger opp essensen i ens budskap er det heller forgjeves å fortsette. Kanskje du ikke er så interessert i å forstå hvor ulike mennesker vi er, og at vi setter ulik tyngde rundt vår eksistens. Dette har om ikke annet med frihet å personlighet å gjøre. Undertegnede har ingen innvendelser mot det som sies om forråtnelse av organismer, men det er heller ikke det avgjørende poenget her.

Hvorfor vil du ikke donere, da? Hva er disse reflekterte grunnene dine? Vil man ikke donere, fortjener man ikke hjelp heller. Det er ironisk at folk har rett til å bestemme hva som skal skje med liket sitt når de dør. Når du er død, har er liket ditt et hvilket som helst lik. Du har ingen tilknytning til liket ditt mer enn du har til liket mitt.

 

Jeg respekterer ikke standpunktet ditt fordi det er ulogisk. Men jeg er åpen for nye perspektiver om du kan gi meg en god grunn til ikke å være donor.

Nå skal det sies at jeg ikke uten videre er så begeistret for å oppfylle dine kriterier for hva logikk og korrekthet angår for problemstillingen. Som du presenterer saken selv skal dette utvilsomt handle om å gi det man akter for at andre skal overleve. Det er greit å si nei når man er religiøs (man kan i det minste godta standpunktet), men hvis man er ateist skal det ikke være tvil: en donerer så lenge man ikke har logiske argumenter å underbygge sitt personlige symbol, sin særegne oppfatning av kropp og materie.

Man har visst ikke så mye man skulle ha sagt så lenge man er død og ens organer kan redde et annet liv i 10, 50, 60 år. Jeg har vært inne på det innledningsvis, dette handler om symbolikk, om hva man legger i vår eksistens, våre punkter for hva eksistensiell verdi angår. Du krever et resonnement for mitt standpunkt, jeg kan gi deg konturerer, men ingen fast oppskrift på hvorfor jeg velger å ta avstand fra donasjon, enkelt og greit fordi det ikke harmonerer med meg og mitt.

Du kan tenke ditt om hva et dødt legeme innebærer og jeg kan tenke mitt. Jeg respekterer at du ikke har reservasjoner mot donasjon. Vi diskuterer nok dette med et ganske så ulikt utgangspunkt, med en tyngde og et samlet sett av føleleser og tanker som nok ikke lar seg forene.

"Du får ikke overta andre organer så lenge du ikke vil donere selv." Prøv å forstå at vi mennesker tenker ulikt om liv og død. Du kan ikke hevde universiell korrekthet fordi du finner det behagelig å vite at liv blir reddet (i kontrast til at noe råtner bort).

Min skepsis og motvilje er konsekvenser av å ha blitt kastet ut i livet, du kan ikke uten videre dømme meg på det grunnlaget som her presenteres.

Så du foretrekker at liket ditt ser bra ut framfor å redde andres liv? Hadde du vært overtroisk skulle jeg respektert det. Når du er ateist river jeg meg bare i håret. Dersom du selv skulle komme i nød til trenge et nytt organ en dag og du ikke får det, vil du nok skjønne hvor idiotisk standpunktet ditt er.

Hvis du bruker litt mer tid på å reflektere over andres motiver fremfor å vinne egen sak, kan det være du ser at dette handler om mer enn bare å gi andre mulighet for liv. Enten er man religiøs eller ateist, enten tror man på sjelvandring eller evig forråtnelse av legemet. Det skal jeg si deg, jeg river meg mer i håret over at du mener å kunne bestemme hva som er best for hver enkelt menneske, at det ikke kommer på tale at andre kan tenke annerledes om sine organer, om det så handler om forråtnelse.

Det er respektløst å kalle standpunktet mitt idiotisk når dette handler om mitt symbol for kropp og liv. Det er likegyldig om kroppen min råtner - jeg vil likevel (så sant det lar seg gjøre) - begraves som et fullverdig menneske, det utelukker et så markant teknologisk/kirurgisk inngrep.

Prøv å forstå at dette er mer sammensatt enn som så.

Ingen seriøse argumenter mot donasjon altså.

Religion er bare tro, ikke seriøse argumenter.

Siden du først setter det så ryddig opp: Jeg er ateist og vil ikke donere bort mine organer.

Jeg foretrekker å bli gravlagt som et fullverdig menneske, en rett som fyller min eksistens. Dere som roper så høyt om donasjon bør kanskje tenke litt over at dette ikke passer alle. Det handler om mer enn prinsipp og godvilje.

Det har nå ihvertfall ikke noenting med å være respektløs ovenfor de som er døde eller familiene deres, tvert imot. Jeg synes at de faktisk burdte gå inn for å etterforske, mulig de gjør dette. Men også ha i bakhodet om dette kan henge sammen. Hvis ikke det gjør det, så gjør det jo ikke det! Men hvis det gjør det, så kan kanskje flere selvmord bli unngått.. Er DET jeg ønsker, ikke å gjøre dette om til en dårlig Nightmare on Elm street type ting.

 

Men jeg har sterk mistanke om at de gjorde det for å bli "berømte" eller bli idoler i andre tenåringers øyne.. og min mistanke bli ikke mindre når jeg leser artikler som dette. (media er det eneste jeg kan gå utifra, og er det jeg gjør i denne saken, akkurat som alle andre går utifra media når de leser eller hører om en sak) Telegraph.uk

 

edit: og den første tanken som slo meg og som slår meg enda, det er åpenlyst at noe rart foregår.

Du vil hindre selvmord. Kan det falle deg inn at enkelte mennesker går i døden fordi de ikke ønsker å leve?

Nevnte sak blir kompleks når man vet at dette skjer blant så unge mennesker.

Arsenal blir utklasset. Vitner om ekstrem vilje.

Herlig å kjenne dette engasjementet

Enig med deg Totentatz. Det var forøvrig interessant å se FBIs innslag om saken, og spesielt det som ble sagt fra brann- og sikkerhetsbransjen, og at kundene rett og slett blir lurt til å tro det ikke er nødvendig. Men det virker som blant annet Samsung er i ferd med å ta til seg kritikken, så det kan nok bli mer fokus på dette i forbindelse med fremtidige modeller.

 

Hva i alle dager man skal med en Av/På knapp sier vel seg selv.

Jeg fikk også med meg FBIs sending i går, noe som bare bekreftet det jeg mener om elektrobransjens vurderinger.

Det var meget interessant å se hvor dårlige svar representanten for bransjen i Norge ga til FBI (om hun ikke til slutt medga at hun selv ønsker seg av/på-knapp?). Har vansker med å forstå at flertallet ikke ønsker dette?

Har måttet avfeie både TX32LXD70 - og nå sist - Philips 32PFL9632D pg.a. av dette.

Så, kom med tilbakemelding hvis dere har forslag til en 32" LCD-TV (100 hz), som det faktisk er mulig å slå av uten å måtte tukle i perifierien.

Frustrerende er det...

---

Her er Philips svar :

Den har en av/på knapp.

3 måter å slå av TVen på:

Man kan bruke Standby-knappen på fjernkontrollen og sette TVen i "Standby". Den vil da bruke ca. 1 watt.

Du kan også bruke av/på knappen på selve apparatet, men den vil fremdeles dra litt strøm, f.eks. til klokken, men det vil være mindre enn 1 watt.

Om man vil slukke TV totalt, må man dra ut strømkontakten.

Nei, den har ikke av og påknapp, hva i alle skal du med det? Trekk ut strømkabelen eller skaff deg strømøy med bryter på om du er bekymret for ting.

Jeg liker å vite elektriske komponenter (særs fjernsyn og større apparater) eravslått mens jeg er ute av huset. At deler av elektronikkbransjen velger å la latskapen komme først, fremfor brannsikkerhet er bare vanvidd. Dessuten frarådes denne modusen av forsikringsselskaper og mennesker innen brann- og sikkerhetsarbeid.

"Hvis jeg er bekymret for ting."

Ja, derfor lurer jeg.

Har TX32LXD70 av/på-knapp? Har søkt i produktbaser, omtaler, men finner ikke ut av noe så enkelt.

Kanskje det er noen som har nettopp denne tven? Link til prisguiden.

Wes Brown er mye for svak for det som skal være et verdenslag.

Kollektivet fungerer ikke. Benjani og Petrov symboliserer det laget vårt ikke har om dagen.

Satt å ventet på det andre målet. Vi spiller begredelig fotball.

Jeg er blir forbannet!