Totentanz

Det er riktig. Så du den på kino?

Ja, med svigers.

Flere bilder gjør det lettere?

Ny utfordring:

Det er storfilmen 100% menneske fra 2005.

Siden det allerede er opprettet en tråd:

Er det noen som har fått tilsendt lodd fra ASOS?

Tre like tegn, og cash winner: You have won up to 10,000 in cash. To claim text, osv..

Bak på loddet står det bl.a. dette: Open to UK residents aged 16 or over only.

Mulig det er fullstendig ukritisk av ASOS. Normalt sett ville jeg kastet slikt umiddelbart, men jeg blir usikker når det kommer fra ASOS, som vel er kjent som både redelige og profesjonelle?

På min siste bestilling: Delivery: £34.95, med dagens kurs utgjør det litt i underkant av 370 NOK.

Posten vet også å ta seg godt betalt: Pris fortolling: 199,-

Dni Zatmenija (The Days of Eclipse)

Norge har jo hatt en politisk tradisjon for å være så "distriktsvennlig". Vi går ganske langt for å gjøre det beboelig på den værharde kysten, selv der det bor nesten ingen. Vi bygger veier og flyplasser der det knapt bor en sjel, og bruker store pengesummer på å subsidere for eksempel flyruter og jordbruk. I det hele bruker samfunnet store pengesummer på distrikter, som sikkert kunne hatt langt bedre samfunnsøkonomisk nytte om de heller ble brukt i litt mer tettbebygde strøk (jeg mener ikke nødvendigvis kun på Østlandet, men i og rundt litt mer tettbebygde strøk overalt i landet, man har byer på Vestlandet og i Nord-Norge også!). Det er rett og slett blitt en "sannhet" at vi må bruke mye penger på distriktene.

Gode argumenter for politiske tiltak kan være at tiltakene øker samfunnets samlete velferd (økt effektivitet), eller at tiltakene gir en bedre fordeling av valgmuligheter og velferd på tvers av individer.

Den pågående sentraliseringen kan enten bety at distriktspolitikken har vært ineffektiv (her er jeg enig), eller at det er så sterke drivkrefter bak sentraliseringen at den er krevende å stoppe.

Mulige fordeler ved en slik politikk er at distriktene i større grad kan utnytte de positive effektene av sentralisering; blant annet i form av stordriftsfordeler, et mer dynamisk fungerende arbeidsmarked samt utvikling av næringsklynger.

Selv foretrekker jeg bedre karrieremuligheter og høyere lønnsnivå. Samtidig er større utvalg i butikker og servicetilbud å foretrekke. Bredere kulturtilbud, kafeer, restauranter og utesteder er heller ikke å forakte.

De som velger distriktene vil kanskje heller ønske seg bedre tilgang til uberørt natur, lavere kriminalitet, trygge oppvekstvilkår, nærhet og større mulighet til å påvirke, "et roligere liv med mindre stress", lavere boligpriser, osv.

I et forsøk på å skjønne denne distriktsvennlige politikken har jeg lagd en liste med argumenter for og mot å bruke så mye penger på distriktene.

 

 

Mot:

- Utrolig store ressursser går med.

- Støtte til jordbruk, inkludert tollmurer, er usolidarisk og går utover de fattige landene.

- Viktige trafikkårer lider. Mye infrastrukturpenger går med til prestisjeprosjekter i distriktene, med dårligere infrastruktur og økte ulykkestall langs tett trafikkerte veier som resultat.

- Klimafiendtlig politikk. Folk som bor i distriktene kan stort sett ikke bruke kollektivtrafikk i hverdagen, og må reise lengre når de for eksempel skal til Syden. De bosetter seg gjerne også i mer "uberørte" områder som er mer følsomme for forurensning. Resultatet er mer CO2-utslipp og generell forurensning.

- Dårligere offentlig servicetilbud. Når vi må bruke masse ressurser på å gi folk som bor i grisgrendte strøk et tilbud som er tilnærmet med nivå til de som bor i sentrale strøk, vil det generelle nivået på servicetilbud (skole, helse, politi osv) lide.

 

For:

- Vi bor i et fryktelig stort land, og det hadde kanskje vært litt kjekt å faktisk bruke det...

- Muligens en noe høyere livskvalitet i distriktene. Hvis ikke det går med i kjedsomhet, konformitet og "bygdedyret" (ødeleggende sladder og rykter) da.

 

Som man kanskje skjønner, strever jeg fortsatt med å forstå hvorfor det på liv og død er så viktig å bruke hele landet for det det er godt for, og opprettholde bosetting på hver eneste lille øy og skjær her til lands. Derfor håpet jeg at noen kunne forklare meg hvorfor distriktspolitikk er så på liv og død viktig Eller eventuelt forklare hvorfor distriktspolitikk bare er noe tull.

Attributtene til landsbygda blir forringet som en følge av sentraliseringen, ved at sosiale miljøer, servicetilbud og arbeidsmarked forvitrer. En relativt høy lønnsvekst kan føre til at flere foretrekker å bo og/eller arbeide i byene fordi dette gir høyere levestandard og større forbruksmuligheter.

Derfor er det ikke så enkelt å se bort fra distriktspolitikken, ettersom det påvirker en hel del sosialøkonomiske faktorer.

Kommunene vil med ubenyttet infrastruktur risikere kapitalkostnader ved nedlagte bygninger og anlegg som ikke blir brukt.

Kanskje støtteordninger for å skape arbeidsplasser og et godt tjenestetilbud på landsbygda har noe for seg.

Kommunesammenslåinger: Større og mer robuste kommuner kan gi større fagmiljøer som gjør det lettere å tiltrekke og holde på kvalifisert arbeidskraft, samtidig som smådriftsulempene i tjenesteytingen blir redusert.

På den annen side, det får også konsekvenser motsatt vei:

Det blir et press for utbygging av boliger og næringsanlegg som kan gå utover parker og grøntområder, eller det kan bli fortettet og bygd mer i høyden slik at bymiljøet forringes.

Eller byene kan ese ut, og det blir lengre reiseveier til arbeid og rekreasjon, økt trafikk og lengre køer på veiene.

Mange av disse problemene kan til dels motvirkes gjennom god byplanlegging, samordnet utbygging av boliger, tjenester og arbeidsplasser samt tilrettelegging av offentlig transport

Sluttvis skal jeg legge til at du har noen gode poeng. Jeg mener at forskjeller mellom by og bygd med hensyn til tetthet, reiseavstander og størrelsen på lokale markeder vanskelig kan la seg endres gjennom politiske vedtak.

Det er korrekt.

Glimrende.

I god "Montag-ånd" vil jeg komme med en universalistisk lett oppgave:

Jeg føler meg ganske sikker på at det er The Hill.

Selv mener jeg at vi "vinner" på og ta til oss denne type kultur. Vi sammarbeider med Amerika på en rekke områder. Nå skal Norge inngå store kontrakter med Amerika med tanke på det nye F-35 jagerflyet de skal produsere for Norge. Sammarbeid av denne typer styrker båndene mellom nasjoner, som kan være lukrative på et senere tidspunkt.

Hva er det vi vinner? På hvilken måte skal båndene styrkes? Ville ideer som ikke synes å ha grunnlag i annet enn subjektive fortolkninger.

Dette omhandler kulturell globalisering eller homogenisering, hvis du vil. Det systemet som etterlater seg transnasjonale spredninger av kulturelle impulser gjennom bl.a. tv, film, Internett, mote og turisme.

Det handler ikke bare om faktorer som "Cola", og kan ikke drøftes med bakgrunn i alliansemuligheter ved kjøp av militære fly. Det blir svært problematisk.

Det kan nesten tyde på at du ønsker kulturell ensretting og utvisking av nasjonale og regionale forskjeller.

At vi med vår "sensitive kultur" ikke har stort og at det gjerne bare må gå tapt? At markedsmakt og markedskonkurranse er sentralt er helt sikkert. Det samme er kampen om publikum, noe som ikke kan bestrides.

Konsekvensen som kan finne sted er en global reduksjon av det kulturelle mangfold.

Fikk med en prøve av Bold For Men for en stund siden. Den har ligger urørt frem til i dag.

Etter barbering er jeg både imponert og usikker.

Den var imponerende effektiv - høvelen flyter bra, og skjegget følger overraskende lett med.

Jeg ble imidlertid flammete i hele ansiket (det må presiseres at jeg har prøvd mange kremer, såper o.l. uten at dette noen gang har skjedd før). Et annet moment er at jeg i etterkant merker at jeg allikevel har fått rimelig hard medfart av høvelen og blør en del (kan være teknikken min for all del).

Ja, jeg er usikker på om denne er med meg videre.

Dette skulel være en tråd om folks tanker om død, ikke en ny bibelsk farse. Synd at det ikke kan respekteres.

Bibelen viser helt klart at det ikke var Guds opprinnelige hensikt at menneskene skulle dø. Han skapte det første menneskepar, Adam og Eva, satte dem i Eden, et jordisk paradis, og sa at de skulle sette barn til verden og utvide paradiset til å omfatte hele jorden. Det var bare hvis de var ulydige mot ham, at de skulle dø. — 1. Mosebok 1: 28; 2: 15—17.

Mennesker dør fordi vi er konstruert slik. Det opererers ikke med et evighetsmaskineri.

Adam og Eva verdsatte ikke Guds godhet. De var ulydige og måtte derfor ta straffen for det. Gud sa til Adam: «Du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli.» (1. Mosebok 3: 19) Før Adam ble skapt, eksisterte han ikke; han var jord eller støv. Og fordi han var ulydig og derved syndet, ble han dømt til å vende tilbake til jorden, til en tilstand av ikke-eksistens.

Guds godhet, den allvitende skaper som kunne skape en hel "perfekt" verden, men ikke se sine egne produkter, Adam og Eva, "spise av eplet"?

De døde lever ikke. Bibelen stiller døden og livet opp som kontraster: «Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv.» (Romerne 6: 23) Bibelen viser at en som er død, er uten bevissthet: «De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting.» (Forkynneren 9: 5) Bibelen sier hva som skjer når et menneske dør: «Han går tilbake til sin jord. På den dag opphører hans tanker.» — Salme 146: 3, 4.

Døden og livet er kontraster, det behøver man ikke bibelen for å fastslå.

Hvorfor dra inn alle disse bibelske versene, det er mer interessant hvis du former dine egne standpunkt.

Men hvorfor dør alle mennesker, når det bare var Adam og Eva som var ulydige mot den befalingen som ble gitt i Eden? Det kommer av at vi alle er født etter at Adam var ulydig, og at vi derfor har arvet synden og døden fra ham. Som Bibelen forklarer: «Synden kom på grunn av ett menneske [Adam], og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» — Romerne 5: 12; Job 14: 4.

Fordi denne Guden må være rimelig nærtagende. Eller fordi det bare ikke henger på greip, det var ingen som ble sendt i døden.

Men noen spør: Har ikke menneskene en udødelig sjel som lever videre etter døden? Mange har lært det. Noen sier til og med at døden er en overgang til et annet liv. Men den tanken kommer ikke fra Bibelen. Guds Ord lærer at mennesket er en sjel, at din sjel er deg, med alle dine fysiske og mentale egenskaper. (1. Mosebok 2: 7; jevnfør 1. Korinter 15: 45.) Og Bibelen sier: «Den som får en synder til å vende om fra sin gale vei, han redder en sjel fra døden.» (Jakob 5: 20) Det står ikke noe sted i Bibelen at mennesket har en udødelig sjel som lever videre etter at kroppen er død.

En steingammel bok kan ikke matche moderne vitenskap, det hjelper heller ikke at den er verdens meste leste. Psykologien og de vitenskaper som er forbundet med den, gir de aller mest avgjørende bevis for at kropp og personlighet er ett.

Ja, den allmektige Gud har ikke bare den makt som skal til. Han har også et ønske om å oppreise dem som han velger å gi liv. Jesus Kristus sa: «Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram.» — Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15.

Hva med oss som ikke vil lide i en evighet? Død er bedre enn evig repetisjon og gjentagelser uansett hvordan du snur og vender på det.

De miraklene Jesus utførte for 1900 år siden, hadde bare midlertidig virkning, for de som han oppreiste, døde igjen. Men Jesus viste derved at de døde kan bli levende igjen ved Guds kraft. Ved sine mirakler viste Jesus således i liten målestokk hva som skal skje på jorden under Guds rikes styre.

Mirakler har ingen rot i virkeligheten.

Hyggelig med svar, fra dere begge!

LibraryThing blir på sikt nødt til å bli den komplementære broren til Excel, det ser jeg tydelig.

Jeg låner lest/ikke lest-kategorien av deg, blaakopi. Den kan jo bare tjene til økt fokus på lesning.

Jeg lurer på om folket har en ordning for sortering og kategorisering av sine litterære skatter.

Jeg benytter selv veteranen Excel til formålet. Kjedelig i sitt ytre, men ren og ryddig.

Sortering i følgende kategorier:

Tittel Forfatter Språk Emne Format Forlag Kommentarfelt

Noen med mer kreative løsninger?

Siste innkjøp: Understanding Cinema: A Psychological Theory of Moving Imagery

Ført i pennen av en for meg ukjent herre med navnet Per Persson.

Forhåpentligvis vil prisen la seg forsvare! Noen som har denne i hylla?

Sum hos akademika: 1457

Sum hos tanum: 1338

Sum hos amazon uk (inkl. porto): 1160

 

Hadde jeg bestilt på tanum måtte jeg ventet minimum litt under en uke, for en besparelse på 119 kr. (Med andre ord helt uaktuelt) Amazon hadde (etter mine tidligere erfaringer i år) hatt bøkene her på under 48 timer til en besparelse på 297 kr. Amazon hadde vært valget om jeg ikke denne gangen hadde forferdelig dårlig tid.

 

Uansett synes jeg disse bøkene er fryktelig dyre. Mye takket være at bøkene bare er tilgjengelig i hardcover. Det er helt tydelig for meg at man har gått inn for å tjene penger på slikt.

En av bøkene jeg brukte i fjor var over 600 sider trykket av "Chicago University Press", tydeligvis på billigst måte og kostet under 200 kr på akademika. Det var også mulig å kjøpe en hardcover dersom man ville ha en bok som ikke falt fra hverandre, men hvem trenger det når det er snakk om pensumlitteratur? Jeg irriterer meg over at man blir tvunget til å betale godt over 3 ganger så mye for en stiv perm og glossy sider. Særlig med tanke på at boka jeg sammenlignet med i fjor har et langt mer snevert kundesegment og et langt lavere opplag. Det er tydelig at det er mulig, og at det bare er viljen det står på.

 

Det var dagens lille utblåsing

En god utblåsing, vil jeg tro. Med tanke på Amazon er det naturligvis langt mer penger å spare, men jeg tenkte mer på dyrere pensum, det som må oppdrives innenlands.

Jeg trekker imidlertid tilbake mine positive spådommer om Tanum: Etter å ha søkt opp et par titler, forstår jeg at det er gjort en del endringer siden sist jeg var innom.

Deler av min bestilling:

REPSTAD, PÅL:MELLOM NÆRHET OG DISTANSE 218,-

AASE, TOR HALFDAN:SKAPTE VIRKELIGHETER 262,-

Dagens priser:

Skapte virkeligheter 299,-

Mellom Nærhet og distanse 249,-

Dessuten synes prisene på Databaser (Toft Hansen og Mallaug) og Systemtutvikling (Hasle) å ha steget (for å ta noen eksempler).

Det er bare forvirrende å forholde seg til butikker som ikke kan holde seg på et bestemt prisnivå. Min bestilling ble lagt inn 21.08.

Her er det visst store prisforskjeller, pass på.

Akademika:

Langtangen: Python Scripting for Computational Science - NOK519

Kerninghan & Ritchie: The C Programming Language - NOK 279

Davis & Rajkumar: Operating Systems - NOK 659

 

Ganske absurd at en pensumbok koster mer i Norge enn 8 skjønnliterære sendt fra uk.

Jeg har spart betydelige summer ved å kjøpe årets pensum og annen litteratur hos Tanum.

Ser f.eks. at Langtangens verk koster 378,- fremfor 519,-

Du slipper å betale porto ved kjøp over 400,-

Jeg liker å lære, men jeg liker ikke å bli belært.

- Winston Churchill

Som et supplement til pensumet for sosiologi leser jeg «Distinksjonen» av Pierre Bourdieu.

14

Når det gjelder religion, så vil det uansett lønne seg, selv om man skulle bruke resten av livet på å studere alle religioner som finnes, for å muligens finne ut at det faktisk er noe i det og eventuellt kunne oppnå ting som evig liv og lykke, selv om det bare skulle være en mikroskopisk sjangse for at en av religionene man studerer er den rette så er dette uendelig mye bedre enn ingenting når vi snakker om evigheten etter graven.

Nei, nei, nei. En evighet i graven er erkjennelsesløs. Du er ikke til, du er i den tilstand du var før du ble født. Jeg kan ikke huske denne som ubehagelig eller vanskelig, kan du?

Jeg elsker min samboer, men jeg tror kjærligheten er så fin fordi den begrenser seg i tid og omfang. Tenk over hva du faktisk vil begi deg ut på.

Nei, vi har ikke noe bedre ord, men ordet lider av to meninger. Den ene er synonymt med "anta", men kristne bruker den andre som betyr full tillit. Når man sier "jeg vet at et hydrogenatom har en proton" har de mye mindre tillit til det de sier enn en kristen som tor Gud finnes.

Kanskje det lider under fortrengt unødvendighet. Din påståtte Gud kan ikke innlemmes i et vitenskapelige domene, ganske enkelt fordi det kun er menneskelig tro som støtter en slik eksistens. Jeg ser ikke helt hvordan tro skal få en fornuftig arvtager.

Hvis du virkelig mente det ville jeg hørt på hva du sa, men jeg forbeholder meg retten til å bestemme hva jeg selv tror på.

Det samme gjør heldigvis jeg. Jeg mener dette med Elvis, han var i tilstede hos meg i sommer. Jeg får støtte fra flere felt, de så alle den samme gode Elvis på plenen min. Hvorfor kan du ikke tro meg?

Sier du det også når det gjelder narkotika, vold, menneskerettigheter osv. Jeg vil nå helst at mine barn kommer ut i livet med rett kurs.

Dette handler ganske enkelt om oppdragelse og veiledning. Med det utgangspunkt du staker ut skulle man kanskje tro at det kun er religiøse som er klar for et moralsk og anstendig liv på denne jord.

Du mener Scrödinger likningen, Maxwells likninger og den generelle relativitetsteori. Hvislken av dem vil du bruke til å fastslå Guds eksistens? Dette spørsmålet er grundig dekket ovenfor.

Du blåser av tanken, ja? Ingen kan fastslå Guds eksistens, det er heller ikke noe å trakte etter. Du kan få en god forklaring på livets opprinnelse dersom du legger bort evig liv, men det er kanskje den guleroten du holder mest hellig.

Avhenger av definisjonen på religion. I den grad den uttaler seg om evige verdier likner den i alle fall veldig.

Ja, vel? Humanismen er vid og til tider uavklart i mange former. Det man kan si om humanisme er at den forholder seg til livet som det er, at vi mennesker er et resultat av naturen, og at vi forblir i naturen. Humanismen forbinder ikke tilværelsen med noe evig i så måte. Hva skulle det være?

Jeg mener den ikke har noen begrunnelse. Jeg oppfatter at den sier, "Vi tror at menneske har rett til talefrihet fordi vi synes det skal være sånn".

I hvilket humanistisk arbeid er dette nedfelt? Du må gjerne utdype dette videre, for her faller jeg helt av.

Hvis Jesus frelste deg fra synd, hvorfor trenger du de 10 bud da? Les min post ang. synd. Om du ber for å bli tilgitt dine synder, er du mer katolsk. Jesus har allerede tilgitt deg.

Jeg må sannelig klype meg selv i litt armen: "Jesus har allerede tilgitt deg".

Er du faderen selv som endelig har funnet frem til norges beste forum?