Totentanz

Jeg har jo gitt en ganske grov skisse av et eventuellt partiprogram: Det brukes ingen penger på noe som har med religion å gjøre. Dette blir ganske masse penger til overs! Til overs på hva? Ting som gjør hverdagen til folk flest enklere f.eks. Det er jo dette alle vil ha: En enklere hverdag, med mer goder. Og da er det jo bare til å begynne å bruke kalkulatoren og så komme med realistiske løfter til hva dette partiet kan gjøre for landet.

 

Spørsmålet blir vel kanskje: Ville et parti skrellet for religion ha blitt populært blandt folket? (og ikke kom og si at "jammen dette er jo ALLE partier unntatt krf, for det vet dere er tull)

Du har en fortreffelig evne til å unngå spørsmål som kommer i din retning.

Disse to blir stående:

- Hva er dessuten en "ateistisk basis"?

- Har du en oppfatning av at disse ateistene er generelt onde skapninger, som ikke vil det beste for sine nærmeste og sitt samfunn?

Ateister, tror etter definisjon (denne kan være vrien), ikke på guder.

Har du en oppfatning av at disse ateistene er generelt onde skapninger, som ikke vil det beste for sine nærmeste og sitt samfunn?

Du er ærlig talt (Som Trond påpeker), på bærtur, dessverre.

Legger merke til at ingen har svart på selve topicen enda, er jeg så dårlig til å beskrive hva jeg mener? Er det ingen som klarer å forestille seg et parti med ateistisk basis, som f.eks. står i en motsetning til krf som baserer mye av sitt politiske syn på kristendom?

Nei, se på svarene som gis. Hva er dessuten en "ateistisk basis"?

I hele tatt, ateister ville hatt en noe innskrenket politisk agenda, hvis det hele skulle handle om prioriteringen av kirker og kristlige verdier.

Du ser at det ikke holder til et landsmøte, Bellicus?

Eller Brothers?

Det vil alltid være noen som ikke vil tro i alle generasjoner, og sånn vil det nok fortsette helt til Jesus eventuelt kommer tilbake.

Hvorfor skulle Jesus returnere til jorden etter så mange år, vil ikke en syndeflod være mye enklere?

Hvem kan definere at noe er overnaturlig? Er du ateist forresten, eller tror du det finnes en høgere makt? Jeg syns universet er fasinerende, hvordan det er bygd opp, og hvordan alt fungerer i en samhandling. Synes det hadde vært absurd å tenke at det ikke skulle vært en Gud... og derfor det som mange kaller overnaturlig.

overnaturlig (etter lat. supernaturalis)

1 som ikke er bundet av naturlovene o-e vesener

2 som overstiger det normale el. naturlige i styrke, størrelse e l ha o-e krefter / en statue i o- størrelse

Sånn, fornøyd?

Invester i følgende litteratur, du vil fort forstå (forutsetter at du går til dette med åpent sinn) at det ikke nødvendigvis må finnes en Gud - en guddommelig forklaring på at verden er fascinerende.

Letter to a Christian Nation

God: The Failed Hypothesis: How Science Shows That God Does Not Exist

The Origin of Species

Why I Am Not a Christian and Other Essays on Religion and Related Subjects

The End of the Soul: Scientific Modernity, Atheism, and Anthropology in France

Eller er det slik at du bare har bestemt deg for at det finnes én sannhet?

Flueprat er ute med hammeren igjen.

Bellicus

Hvis jeg hadde sagt at Jesus ikke finnes ville jeg ikke vært i stand til å leve med meg selv.

Hvorfor? Verden går videre uten at Jesus eller Gud åpenbarer seg i våre live.

Forslag til utstedere der det i all enkelhet er mulig å registrere en JetCarrier-adresse?

Har noen lest «How We Die: Reflections on Life's Final Chapter»?

Jeg tiltrekkes av det mange brukere skriver om boka (og liker å tro at mange konkluderer uten en religiøs overbevisning). Ikke for å støte noen, men det blir totalkrasj i forhold til eget livssyn. Kanskje en forklaring på hva som skjer med kroppen kan bidra til forløsende forståelse? Jeg har mye av det filosofiske ordnet i så måte, men mangler, i ettertanke, kunnskap om det medisinske.

Innspill?

Utrolig hvor lett folk i denne tråden tar på døden!!

FOlk er utrolig lite glad i livet sitt?

Jeg tror denne nerdegjengen trenger er en tur ut i verden for å se hvor vakker den der.

Hva er det du ser på som rettsmessig i så måte, skal alle sammen grave seg ned i depresjon, over noe vi ikke får gjort noe med?

Du skjønner tydeligvis ikke hva jeg mener, og det er ikke poenget heller. Det jeg mener må nok være noe tilnærmet påstanden angående tilstanden du ligger i. Det at det ikke er sikkert hva som vil skje er vell det som frykter meg mest. Jeg skjønner jo hva du mener, men det blir feil å si at man ikke kan bekymre seg over døden. Døden er slutten på livet ditt, og det kommer jo før eller siden.

Tja, hvorfor bekymre seg over noe du ikke kan styre? Kanskje du på en måte (og iblant) finner det tilfredsstillende å vurdere hva død innebærer, men det å la den komme før livet blir vel litt feil? Det flueprat gjerne henspiller sine utspill på er nok heller det at man ikke har bevissthet og kjenner noe når man er død. Det er også mest nærliggende å tro etter den kunnskapen man har om levende og ikke-levende organismer.

Så har man naturligvis bekymringer som gjerne knyttes til dette med sosiale forhold, "tap av familie" og liknende. Selv prøver jeg å ikke gi døden så mye oppmerksomhet: Min mor vil forlate verden, det samme vil min far, min samboer, mine venner, poenget er at man kan slå seg til ro med at det vil skje med alle, før eller senere. Så, hvorfor bekymre seg og vurdere dette til og fra?

Min beste medisin er som oftest å tenke at evolusjonen har tatt oss for langt (andre vil nok slå tilbake på dette og mene at dette på alle måter er et fortrinn). Vi er overutviklet, har streben og ønsker, bærende kjærlighet til hverandre som naturen ikke kan etterkomme.

Feilpost. :>

Jeg finner selv stor sinnsro ved hjelp av Epikurs klare tale. Døden er ingenting, så hvorfor skal man frykte den?

Har selv hatt en relativt dyptgripende dødsangst gående, men den står ikke like sterkt i dag. Tanken om å aldri få reise meg igjen har i senere tid blitt hardt evaluert og erstattet med tankegods som frigjør mye av det som føles vondt.

Jeg ser ikke på livet som noe som er verdt en overlevelse utover den tiden jeg får på jorden. Tanken på evig liv er fryktelig skremmende, som en stor og fæl motpol til det livet man elsker, det som må sies å være fri for konstant kjedsomhet, stadige repetisjoner og gjentakelser, en viktig velsignelse i seg selv. Det blir komplisert når man har funnet kjærlighet, men sant som det er, man skal alle forlate denne verden en gang.

Tenk, det skal ha gått flere milliarder år før vi ble født (en tid hverken du eller jeg kan erkjenne). Jeg skulle gjerne sett at det ble en reprise av livet i en eller annen form, men vet inderlig godt at dette ville vært en forbannelse uten like. Ved å tenke over den trolige tilstand som venter etter ens død, finner man så smått litt ro

Jeg ser det stadig vekk i diskusjonen at folk gir kristendommen skylden for all slags elendigheter, f.eks. at det er kristendommen som er skyld i de fleste kriger og at at det er nærmest talløse drap som har skjedd i Guds navn.

Ser du bortfra syndefloden og andre "tiltak" som denne kjærlige Guden stod for mot mennesker? Samsvarer dette kanskje ikke med definisjonen av mord? En viss Jesus ble dessuten korsfestet (i regi av Gud). Dette må vel samsvare med vår oppfattelse av et tydelig delaktig drap? Religionskriger og korstog, slike faktorer gjelder bare ikke? Du vil naturligvis peke på din egen tidsalder og si at slikt ikke foregår lenger. Noe det heller ikke gjør, siden de fleste av oss lever i en mer sivilisert og opplyst verden.

Men det står jo svart på hvitt i bibelen at drap er galt, og til og med om man dreper til fordel for kristendommen er dette galt. Og når det gjelder Gud så er han en blodtørstig tyrann og når det gjelder kristne så er de fanatiske, fundamentalistiske, intolerante, trangsynte, mørkemenn, falske, hjernevasket, dumme, pripne, moralistiske, stive, manipulerende osv osv, listen fortsetter nærmest uendelig når det gjelder dårlige egenskaper kristne visstnok skal ha

Det står også i Bibelen at homofile må bøte med livet. Det er vel kanskje ikke Gud som har bestemt dette, eller?

Jeg kan ikke unngå å lese Gud som en blodtørstig tyrann, nettopp fordi han gjemmer seg og følger stor lidelse blant menneskene (som om en mor ville snudd ryggen til sønnen sin fordi han derfor ville lære bedre, pedagogikken er flytende og irrasjonell). Din karakteristikk virker noe forhastet og kvelende. Det blir en lang og tung oppsummering dersom man skal peke på enkeltpåstander som hamres løs mot troende. Poenget er at mange (inkludert meg selv) oppfatter gudetro som noe primitivt, noe skremmende. Er man inneforstått med dette behøver man nødig ramse opp en rekke ord som festes til kristne/troende. Det havner liksom litt på tvers av de egentlige diskusjonene.

men dersom man hadde kikket på en gjennomsnittlig menighet så hadde jo man bare funnet mennesker som liker å be , synge og være snille mot medmennesker. Det synes å være grenseløse elendigheter kristendommen har stått bak sånn som enkelte snakker, som om kristendommen er roten til alt ondt. Men hvor mye av dette er egentlig sant?

Glade mennesker frembringer positive assosiasjoner, godhet har med føleleser å gjøre. At man behandler andre fint skal anerkjennes og verdsettes. Når man har sterke reservasjoner mot den kristne tro blir det gjerne slik at man vil skjerme sine egne barn fra det man anser som farlig, det inkluderer også å minske troens inntog i person- og kulturliv.

Din kritikk virker (dessverre) bare forhastet.

Men fatter du ikke at dette blir en never ending story, du vil aldri klare å overbevise meg og jeg deg. Vi har vær vår tro. Så hvorfor hele tiden kverne rundt med samme greia gang på gang uten å bare innse det.

Du trenger ikke svare på dette.

 

Og hva legger du i å være kristen? Hva gjør at du kan si at du var kristen?

Hvorfor engasjerer du deg i diskusjoner når du mener å sitte på sannheten da, kan det være så interessant?

Fordi jeg finner ideen om evig liv skremmende og desperat.

Fordi det florerer av substansiell kritikk som taler for at universet er gudefritt.

Fordi jeg i perspektiv av den jeg er og hva jeg vil i livet, har gjennomskuet ideen om Gud og selve grunnlaget for den vanvittige gjennomslagskraft som religon avler. Som andre nevner, utenom livssyn, skal man dog ikke la seg villede til å tro at ateisme kan si så mye om selve personen.

Jeg ser med stor pessismisme på hva overtro gjør folk kapable til i Midtøsten. Jeg har en uhyggelig sterk persepsjon om at all religion er menneskeskapt for å gi svar på hvorfor vi er på jorden. Andre grunner kan løst nevnes: krybbedød, jordskorper som sprikker, vulkaner, tornadoer som gjør folk hjemløse, sult, kriger, epidemier og sykdom, mangel på guddommelig intervensjon, skremselspropaganda, voldelige og makabre bibelhistorier (korsfestelse om ikke annet).

Hva mer skal jeg nevne? Det er så fint lite som taler for at det skal finnes en eller flere himmelnisser.

Det er en forferdelig verden, ingen med respekt for seg selv kan gå rundt og tenke positivt.

Du vil heller grave deg ned? Noen sliter seg gjennom livet, andre lever etter det faktum at livet er en forbigående affære. Livet er en pause fra evig død, men det er kanskje litt kontroversielt?

Sant så sant, det er vell derfor Kristendommen og Vitenskapens store teorier aldri vil gå hånd i hånd. Til slutt så kommer vi tilbake til at folk har forskjellig tro! Ser ikke noe mer poeng å diskutere det her, folk har så sterke syn på ting at det er dødfødt. Ville bare opplyse at det var et slikt tilbud til dere som bor i nærheten hvis dere vil.

 

End of discussion!

Du forstår kanskje at det blir problematisk for enkelte å godta religiøse sannheter når veldig mye bryter med det vitenskapen har redegjort for. Kan det være innen rekkevidde å forstå at det blir uenighet av slikt, er du med på det?

Jeg mener at dersom en person på død og liv skal være religiøs, så får den personen holde det for seg selv.

 

Nå, så religiøse bør få munnkurv altså? Dette virker jo temmelig middelaldersk.

Du velger å kommentere ett eneste punkt, hva med det andre han nevner, er det bare å anse som styggedom?

Jeg mener det strider mot ytringsfriheten å bannlyse nazister, så det å bannlyse koranen blir i hvert fall imot ytringsfrihten.

Hvem har sagt at man skal bannlyse koranen?

Gert Wilders er en tullebukk.

Hva gjør mannen til en tullebukk?

Mannen roper høyt om ytringsfrihet men har selv foreslått å bannlyse Koranen. Det må da være andre og bedre religionskristiske filmer å bruke tiden sin på.

Må man svartmale hele hans agenda, ligger det ikke bevart en viktig belysning i det som kommer frem?

Så får man heller la være å vurdere Wilders egne mål og idealer, det blir vel i kjernens indre også helt uvesentlig?

Det jeg legger hovedvekten på som kristen er jo selvfølgelig den nye pakten (den som kom med korsfestelsen av Jesus), og det som har med den gamle pakten (loven som Moses fikk) det er ting som allerede har blitt oppfylt og fullført i den nye pakten. Jesus holdt alle lovene som Moses fikk og Jesus tok all straffen for de som ikke har eller ikke vil komme til å holde alle disse lovene, så sant de da tror på han og følger han. Straffene i det gamle testamente for synder som ble begått virker jo naturligvis ekstreme for det samfunnet vi lever i i dag. I vårt samfunn er ting som dengang ville føre til dødsstraff, noe som er alminnelig akseptert eller som man gjerne også blir oppfordret til. Guds vrede virker også ekstremt, der folk som levde i synd ble utsatt for sult og alle slags lidelser, tror det står noe om mødre som kokte sine egne barn i hungersnødene. Alt dette virker helt horriblet dersom man ikke vet hva synd er og konsekvensene av dette. Men dersom man tenker synd som noe kan føre mennesker ut i evig lidelse, og ser saken fra et jødisk/kristent synspunkt så blir bildet helt annerledes. Da er det ikke lenger snakk om det som skjer i den fysiske verden, men det som foregår i den åndelige verden. Når man snur på bildet over i denne alternative synsvinkelen, så kan bildet forandre seg så man ikke lenger ser Gud som en blodtørstig tyrann, men som en som er så desperat etter å bringe det gode til menneskene at han motvillig utsetter dem for lidelser. Jo mer man studerer den kristne versjonen, jo klarere blir dette sistnevnte bildet, og jo mer man studerer det første bildet, der man bare tar utgangspunkt i hva som fysisk skjer, jo mer avsmak vil kristendommen gi.

Jeg kan ikke begripe at man i god samvittighet kan ha belegg for å gjøre slike vurderinger. Det vitner mer om ren synsing. Har disse tanker og resonnementer opphav i annet enn en ytterst personlig vurdering? Du får gjerne arrestere meg, men jeg ser ikke at det foreligger noen form for dokumentasjon eller bevis (tyngde overhodet) som kan støtte dine vurderinger. Gi meg noen gode grunner for å tro på det du skriver.

Nå må du ikke putte ord i munnen min! Jeg har aldri sagt at vi vil aldri få noe som måler spøkelser! Jeg sier at jeg tror ikke noe per dags dato kan måle sånt. Det er noe ganske annet. Og finnes det ingen måter å måle noe umålbart på så er det heller ikke dermed sagt at det ikke finnes. Det er 50% sjanse begge veier.

Hvordan kan du anslå dette til 50%? Jeg ser ingen empirisk underbyggelse som kan støtte deg i dette utsagnet.

Et sunnere utgangspunkt vil kanskje være å inneha en skepsis til tekstene som blir aktualisert gjennom nyere tids kritikk. Jeg vil mene at man er mer oppriktig og troverdig dersom man kunne erkjenne svakhetene i troens verk (man ser at det er litt tynt og ulogisk i noen av trådene, men man legger hovedvekten på andre områder, kanskje?)