Totentanz

Hva slags papir egner seg best til utskrift av kunstmaleri? Jeg vil ha utskriften mest mulig matt (og så langt fra glossy som det går an å komme).

Jeg har ikkke funnet ut om HP digital kunstpapir passer til B8550, men det er kanskje noe i denne gata jeg burde hatt?

Skulle kanskje tatt meg råd til en dyrere skriver, men synes det blir drøyt å betale tre tusen for påfyll av blekk.

Er det stor forskjell på silkematt i forhold til glossy, eller er det fremdeles "glatt" og "fotovennlig"? Og hva med matt inkjet?

Skal kjøpe noen bøker for sommeren, og har tittet rundt på de forskjellige nettbutikkene. Har da lagt merke til at alle jeg har vært innom bortsett fra Tanum har samme pris. Er det virkelig så lite variasjon i prisene at det egentlig er det samme hvor man bestiller boken fra?

Har du prøvd Capris?

Er sansene våre bare en slags simulering av ting slik de virklig er, og dermed uegnet til å fortelle oss noe sikkert om virkeligheten i seg selv, eller gjengir sansene et nøyaktig bilde av virkeligheten, selv om dette bildet skulle være begrenset på enkelte måter?

Kan gi deg det litt materiale å begynne med (Etter Kant):

Vi kan ikke tenke bort tid og rom

Alt som kan erkjennes er i tid og rom

Virkelighetserkjennelse = stoff + form

I anskuelsen struktureres sansningene i tid og rom

Forstanden feller dommer over objektene.

Rom og tid er betingelser i vår erkjennelsesevne. Hvis en gjenstand ikke var i rommet, ville vi ikke kunne erkjenne den. Samtidig medfører det at vi bare kan erkjenne deler av gjenstanden om gangen (”baksiden av en ball”).

Rommet er ikke en egenskap ved tingen som sådan, men en betingelse for at tingen overhodet kan forekomme. Rommet er en betingelse for at vi erkjenner.

Tid – Tiden er en betingelse for all erkjennelse. Når jeg erkjenner, så erkjenner jeg i tiden.

Vi erkjenner som aktive subjekter: Vi mottar sanseinntrykk og prosesserer dem i vår bevissthet, aktivt.

Vi har har riktig nok en objektiv erkjennelse, men ikke en absolutt erkjennelse.

Verden kan gripes på mange ulike måter.

Kants hovedpoeng er at viten er et produkt av et samarbeid mellom sansning og fornuft, og at mennesket er en aktiv deltager i formingen av sin erkjennelse. Det erkjennende subjektet og erkjennelsens objekt kan ikke forstås helt uavhengig av hverandre, slik man mener både innenfor rasjonalismen og empirismen.

Videre kan du søke på "Ding an sich" og "erscheinungen".

Litteratur om relevant psykologi er heller ikke å forakte.

Vell. For det første. Jeg er ikke en del av disse myndighetene. Ergo er ikke avgjørelsen opp til meg. Så det jeg eventuelt må ta stilling til er om handlingen i etterkant skal roses eller fordømmes. Og det må gjøres ved at dersom det å rose handlingen medfører økt lykke, må jeg rose den, dersom å fordømme den medfører økt lykke, må jeg fordømme den. Men siden jeg vet om handlingen og må rose, eller fordømme den, ja da har saken lekket. Altså myndighetene har ikke klart å holde det skjult, og handlingen deres var moralsk feil i utgangspunktet. (Knegg. Er jeg slem nå? ) (resten av svaret på denne kommer under, siden den angår begge punktene)

Jeg vil tilbake til utilitarismens grunntanke: Det er totalsummen av lykke som er avgjørende. Hvis totalsummen av lykke blir størst ved at enkelte personer blir tildelt en ytterst ulykkelig rolle, men at dette mer enn oppveies av det lystoverskuddet som blir resten av personene til del, er det moralsk riktig å tildele de få en slik ulykkelig rolle. Dette er svært problematisk.

Utilitarismen har også svakheter knyttet til seg i spørsmål om ressursfordeling: Hvis ti mennesker har en kake på deling, og den lysten én av disse ti personene ville føle ved å spise hele kaken alene overskrider den totale lysten alle ti ville føle ved å spise ett stykke hver, vil det være riktig å gi hele kaken til den ene personen, mens de resterende ni personene ikke får noe.

Jeg ser også positive sider, her etter en sosialøkonomisk vurdering: Hvis et kapitalistisk system øker forskjellen mellom fattig og rik, men likevel fører til en velstandsøkning for de fattigste, og velstandsøkningen blir større enn den ville ha vært i et system med lik fordeling av goder, vil det kapitalistiske systemet være moralsk akseptabelt.

Der er jeg enig. Men jeg mener at ingen av våre etiske system er i sand til å gi en fullverdig plausibel redegjørelse for godt og ondt. Jeg mener heller ikke det er nødvendig. Min oppfatning er at det ikke finnes noen universel moral, og dermed kan det heller ikke finnes noen universal etikk. Et etisk system har kun verdi dersom det eksisterer i samspill med andre etiske systemer.

Jeg er definitivt enig i forestillingen om absolutte verdier som illusoriske. Ingen universell moral, men vil du legge alt ansvaret over på problemfylte utilitaristiske redskaper? Enig i det med etiske system, men hverdagsmoralen er ikke konsistent.

Det er også slik at eksempelet over på ingen som helst måte motbeviser at utilitarisme er riktig. Det den gjør er å vise at utilitarismen kan stride mot det vi gjennom vår oppvekst i det samfunnet vi har vokst opp i er opplært til å ha av instinkter. Men hvem har noensinne hevdet at det som er etisk rett, nødvendigvis må være det som føles rettferdig?

Et etisk system skal være rimelig svakt hvis det blir motbevist. Et pragmatisk forhold til ulike teorier er viktig. Det finnes ingen ”moralske algoritmer” som ufeilbarlig vil fortelle oss akkurat hva vi skal gjøre når virkeligheteten ikke tilpasser seg de abstrakte teoriene våre. Her er vi sikker enige.

For å understreke et par poenger: Det synes tvilsomt at nytte, forstått som lyst, overhodet lar seg kvantifisere. Samtidig fører nyttemaksimering til handlinger som er urettferdige.

Dog syns jeg slike oppkonstruerte eksempler slik som dette som brukes mot utilitarisme i bunn og grunn er ganske tafatte. Hvorfor? Fordi så og si alle er oppkonstruerte eksempler som avhenger av en rekke usannsynligheter og er situasjoner man sjelden eller aldri vil møte i hverdagen. Det er ikke slik at en utilitarist støtt og stadig kommer over slike problemer i hverdagen. En deontolog (eller hva man skal kalle det) derimot møter støtt og stadig situasjoner i hverdagen hvor en regel står i direkte konflikt med en annen regel. Derav kan man egentlig hevde at utilitarisme er langt mindre problematisk enn deontologi.

Det er vanskelig å på forhånd vurdere hvilke konsekvenser en handling vil ha og hvem som blir berørt av den.

Eksempler kan være problematiske, men disse har tilført gode motsatser til utilitaristiske grunnideer. Usannsynligheter sier du? Hvis du leser over dem igjen er det en rekke momenter og trekk som kan knyttes til utfordringer med moderne institusjoner og samfunnsliv.

Vil et menneske som lever livet sitt med mulighet til maksimal lystfølelse til enhver tid, leve et fullverdig menneskeliv? Jeg tror ikke det og vil kort konkludere: Identifikasjonen av lykke med lyst er problematisk.

Du får ett eksempel til (:!:

Hovedproblemet til den utilitaristiske grunntanke: Vi kan tenke oss at vi kunne direktesendt tortur av uskyldige på fjernsynet, og hvis dette skulle føre til et velbehag hos seerne, som overstiger smerten til offeret, vil det per definisjon være en moralsk god handling i henhold til utilitarismen.

Dette strider mot min og mange andre sin rettferdighetssans.

Ehem. Tatt exphil nylig eller? Dette er jo også to klassikere. Både disse to og den til Totentanz diskuterte jeg opp og i mente med exphil professoren min. Alle tre ble brukt på forelesning.

Nå må du ikke trivialisere. Når ble det illegitimt å drøfte gjennom eksempler?

Det er en klassiker. (Orginalen er vell en sheriff som skal forhindre opprør i et lite samfunn ved å henge en mistenkt som han vet er uskyldig) Men for at denne skal fungere, må det en variabel til inn i bildet. Myndighetene må i tilfelle kunne garantere at sannheten aldri blir kjent. Dersom de ikke kan det (og man vet jo at sannheten gjerne kommer frem) er det ikke en moralsk riktig handling. Myndighetene vil da miste sin troverdighet, kaos og anarki vil oppstå, og summen av lykke er kraftig redusert.

1) Man bør dømme den uskyldige personen såfremt dette gir et større overskudd i lystkalkylen enn ikke å dømme ham. En utilitarist vil kunne innvende at en uskyldig ikke bør straffes siden det vil ha en rekke uheldige konsekvenser, som f.eks. at den uskyldige blir ulykkelig, at folks tillitt til rettsystemet blir undergravd (som du også nevner). Poenget uansett: Det er plausibelt at det kan oppstå situasjoner der nytten vil være størst hvis man dømmer vedkommende (det er ankepunktet og derfor utilitarismens problematiske natur). Hvordan møter du denne utfordringen?

Så vil jeg innvende: ikke alt velbehag er godt - ikke all nytte (lyst) er av det gode. Det er tvilsomt om nytte, forstått som lyst, overhodet lar seg kvantifisere slik utilitarismen forutsetter. Jeg stiller meg derfor tvilende til om utilitarismen virkelig er i stand til å gi en plausibel redegjørelse for godt og ondt.

Vi kan tenke oss følgende situasjon: Et lokalsamfunn er i opprør etter at et barn er blitt mishandlet og drept. Lokalbefolkningen tar saken i egne hender, og en rekke uskyldige personer blir overfalt av et borgervern som handler uten å ha juridisk myndighet. Politiet arresterer så en person, folk blir overbevist om at gjerningsmannen er arrestert, og lokalsamfunnet faller igjen til ro.

Deretter viser det seg at den arresterte ikke kan ha begått ugjerningen, og man har ingen annen, mulig gjerningsmann i sikte. Myndighetene antar at de lovløse tilstandene vil gjenoppstå hvis personen settes fri.

Bør man dømme den arresterte personen selv om man vet at han er uskyldig?

Det utilitaristiske svaret på spørsmålet er ganske enkelt: ja.

Hva sier du, cyclo?

Das Leben der Anderen (2006)

En tvers gjennom solid film, der handlingen er lagt til Øst-Berlin under DDR.

Jeg finner mye av filmens styrke i overbevisende rolletolkninger og god drivende flyt. Det er et sterkt emosjonelt og moralsk drama; om mennesket og samfunn, i en tid hvor selvmordsraten var høy i DDR.

Slik jeg ser det var det få svakheter å trekke for. En forsker er kanskje mer kritisk. Det er ikke et unikum av en film, men et velsmurt og sterkt drama. Strålende.

Er det noen som har prøvd å importere Kindle til Norge?

Ser at mange har gjort det til asia med forskjellige workarounds.

Noen som vet om det er mulig til Norge?

Det er mulig. JetCarrier vil være et alternativ.

Axel Jensen - Epp

Capris, pris: 129,-

Fra Play:

Grey Gardens (Masters Of Cinema) £14.99

Shoeshine (aka: Sciuscia) (Masters Of Cinema) £9.99

Bellicus,

Jeg flirer litt siden du har et velkjent sitat av Sartre i signaturen din.

Bare for å gjøre det helt klart; Jean-Paul Sartre forfekter på ingen måte en forestilling om evig liv.

Jeg vil bare ikke at du skal feiltolke det som bor i hans utsagn. :!:

-----------

Trådens poeng:

Hva er objektivt for deg, Bellicus? Er Spielberg objektiv i tolkningen av "Schindlers liste"?

Ett bilde til:

Så så, far.

Vi tar turen videre til Frankrike:

Er det Mikhalkov og The Barber of Siberia?

Mørkeblå nesten sort, eller noe i den duren?

Gratulerer. Mørk Blå, Nesten Sort

Azuloscurocasinegro (2006)

Auf der anderen Seite /den andre siden ?

Dessverre. Vi skal til Spania.

Flere bilder:

Fra et lokalt bibliotek:

Barndom - Maxim Gorky

Språklig Manipulasjon - Pirie Madsen

Om Brecht - Jens Bjørneboe

George Orwell - Peter Lewis

Det organiserte vanvidd - Willy Brandt

1987 - Dag Solstad

Kafkas diktning - Villy Sørensen

Essays - Peter Wessel Zapffe

Seks turer i fortellingens skoger - Umberto Eco

14 artikler på 12 år - Dag Solstad

Filosofiske skrifter - Fredrich Engels

10 kr x 11

Ny:

Er det Kubricks' Lolita?

Det skal stemme. Fritt frem for ny oppgave.

If....(1968), ja?

Er vel sikker i min sak.

Ny oppgave:

Fasit: Caravaggio (1986)

Ingen som har sette denne?