SleepHead

Og hva menes med at universet er uendelig? Hvis man skal ta det bokstavelig, så MÅ det finnes liv andre plasser. Det er ingen andre muligher. Og da finnes det også uendelig kopier som er prikk likoss , en versjon av meg sitter og skriver akkurat det samme innlegget som jeg gjør nå, og andre versjoner der jeg har en skrivefeil. Nå sier jeg ikke at det må skje samtidig som nå, men i løpet av historien (med mindre hele universet går under).

 

Vet ikke hvordan man skal se på det, når forskere sier at universet er uendelig. Da tilsier det uendelig med kombinasjoner også, etterhvert.

Det er forskere som påstår universet har en form, og en ende.

Det er teorier om at universet konstant ekspanderer seg, i en slik hastighet at vi ikke kan ta igjen enden. Det er så mange teorier der ute at man kan bli litt smågal i hodet.

Veldig morsomt innlegg forresten, en tanke som ikke har slått meg, hehe.

Verden, Universet, Menneskeheten er IKKE perfekt, vi har naturkatastrofer, meteorer, solstormer... vi har sykdom, lidelse og krig, og religion(som skaper krig) kaller du det perfekt?

du snakker om det overfladiske og subjektive.

Naturkatastroene er resultater av det perfekte systemet. Når en kjemisk reaksjon forekommer, svarer naturen slik de perfekte lovene tilsier at den skal.

om du mener at en perfekt verden er en verden i harmoni, er en annen sak. Du indikerer at verden ikke er perfekt før alle mennesker har det godt, jeg mener vi bare er en mikroskopisk brøkdel av verden.

perfekt betyr ikke nødvendigvis å være frisk og ha fred. å ha ett perfekt underligende system for verden er noe helt annet enn ditt syn på ett "perfekt liv", det blir rett å slett en annen diskusjon.

Det jeg mener er at jeg ikke tror på en personelig gud. altså noen som har skapt oss bevist, har kontroll på ting, gitt oss en mening, ser alt og har full makt over oss.

jeg vil heller holde døren oppe for at kanskje en skaper kan være der ute.

Den kjøper jeg, men jeg godtar ikke overskriften på diskusjonen. Den er for billig.

har skrevet det tidligere, så vurderer å sette tråden som løst. Men da det fortsatt er pågang i diskusjonen, alltså fortsatt noe jeg kan lære av, så ser jeg ikke helt grunnen til det.

skal prøve forrandre overskriften til "KAN" istedet for "MÅ"

Jeg er ikke religiøs, les definisjonen på ateisme.

Hva sier definisjonen av ateisme om religiøsitet?

 

Ekskluderer fravær av gudetro religiøsitet?

 

Til overskriften vil jeg si:

 

Det må ikke være en som har skapt vårt univers. Per definisjon er en Gud fullsendig udefinert.

Det jeg mener er at jeg ikke tror på en personelig gud. altså noen som har skapt oss bevist, har kontroll på ting, gitt oss en mening, ser alt og har full makt over oss.

jeg vil heller holde døren oppe for at kanskje en skaper kan være der ute.

Det finnes selvfølgelig evig med alt mulig slags liv utover. Til og med kryssninger av giraffer og stoler.

Say what?

Så du mener designede døde trær kan ha krysset seg med levende giraffer ett eller annet sted der ute?

Sett deg ned å tenk på hvor liten jorden våres egentlig er, tenk på hvor lite som skal til at jorda blir knust av ett eller anna, meteor, svarte hull osv osv, tenk dypt på dette.

 

Skummelt ikke sant? snakker av erfaring, skulle ønske jeg aldri hadde tenkt over sånne ting.

Må bare gi linke denne for å gi deg mer av den følelsen, hehe

Bare søkte litt på youtube, Valgte bare den jeg synes virket best i farta, finnes sikkert bedre illustreringer der ute.

Jeg har de siste 4 årene studert alle verdens religione og flere "sub-religioner".

Viten jeg har fått fra tekster, diskusjoner med troende, bibler og livsfilosofier har ikke gjort meg troende på noen som helst måte. Tvert imot; jeg avskyr de som rømmer fra virkeligheten.

 

Men jeg har følt det magiske med vår tilværelse, vår verden.

Med det mener jeg de uforklarlige fenomenene innen vitenskapen, der jeg ser det perfekte "oppbygde" systemet vi lever i, den uforklarlige "bug" frie verden jeg befinner meg i, det meningsløse, men fortsatt meningsfulle livet jeg lever, de enorme kreftene universet skaper uten min innflytelse, følelsen av å bety ingenting, men alt. Det uforklarlige store verdensrommet, som gjør oss, menneskene, til små organismer i en oppfattning uforståelig for enkeltmennesket.

 

Vi lever i det perfekte konstruerte spill, det mest perfekte kodede program.

Dette kan ikke være tilfeldighet, denne tilværelsen, følelsen, sammenhengen i verden er blitt skapt av noen, ikke "ingenting".

 

Jeg påstår ikke misstro til at mennesket er ett resultat av evolusjonen, jeg påstår evolusjonen er skapt av noe, noen, ett eller annet jeg og du ikke kan fatte.

 

Det finnes en gud. Når jeg ser på det som er meg blitt gitt, tenkte jeg før: det naturen har gitt meg; Noe som nå har blitt det "gud har gitt meg", dette fordi om denne verden er skapt, så er det i mine øyne rettsmessig å kalle skaperne/skaperen guder/gud.

 

 

Det er ikke mulig å fastslå at naturen som du selv er del av i seg selv er et produkt av design.

 

Hvordan ville du kunne demonstrere dette? Naturen, slik vi ser den, tilbyr et grunnlag for sammenligning hvor det er mulig å skille mellom kunstige objekter og naturlige objekter.

 

Vi har muligheten til å skille mellom slike objekter kun takket være det at vi kan se forskjeller i karakteristikker mellom kunstige og naturlige objekter, du ser eksempelvis forskjell mellom en båt som flyter nedover en elv og en kvist. Derfor er det å hevde at naturen som helhet er designet en måte å ødelegge grunnlaget vi bruker for å skille mellom naturlige og kunstige objekter.

 

Bevis for design er de karakteristikkene vi ikke finner i naturen, altså er det umulig å gi bevis for design i konteksten av naturen selv (som vi jo er en del av). Bare hvis vi kan ta skrittet ut av naturen, og etablere eksistensen av en overnaturlig designer, kan vi konkludere med at naturen i seg selv er et resultat av bevisst planlegging.

 

Jeg mistenker i bunn og grunn at du ikke klarer helt å skille mellom en tro på gud og en type ubegrenset undring over hvor fantastisk universet, i all sin naturlighet, faktisk er.

Veldig godt påeng at alt vi skaper er naturlig. Det blir umulig for oss å påstå at noe er unaturlig eller naturlig da vi ikke kan se på naturen med ett objektivt syn. Hva vet vi om at alt på vår jord er naturlig, vi vet bare det våre tidligere erfaringer og dokumentasjoner har gitt oss. Vi er ganske klart i en startsprossess mot å forstå det naturlige rundt oss.

Jeg tror forresten hodet mitt eksploderer snart. Jeg må også innrømme at den siste kommentaren din har et veldig vesentlig poeng. Det at vi kan forklare hvordan ting fungerer, med ikke hvor det kommer fra gir en følelse som gjør meg til en mygg i en maurtue. Der jeg kan føle meg uvesentlig i en enorm verden, der også leten etter betydning kan ta en overhode, som det kanskje har gjort meg.

Jeg vil heller i fremtiden kalle meg en agnotisk ateist, da jeg ikke vil lukke døren for en eventuel skaper før det motsatte er bevist, men jeg vil heller ikke utelukke muligheten st vi faktisk er en del av "ingenting".

Når det gjelder det med guder og ingenting... Hvis det er en eller flere guder involvert, så er disse gudene noe. Ikke ingenting, ellers er det ikke noe poeng å kalle dette ingenting for guder. Hva er det de så gjør? Skaper gudene noe ut av ingenting? Hvis de kan skape noe ut av ingenting, så... kan noe skapes ut av intent. Men hvis de trenger noe, for å skape noe, så var det noe før gudene tuklet med det.

 

Og hvis gudene skapte noe ut av ingenting, så var det likevel noe som allerede eksisterte, gudene. Så det var alltid noe. Med mindre noe ble til ut av ingenting, laget av ingen.

 

Jeg kan godt se for meg at intelligente vesener kan lage univers, men jeg ser ikke det som et krav for at et univers skal eksistere. De som lager univers, må nødvendigvis allerede eksistere, et eller annet sted.

Grunnen til at jeg kaller de eventuelle skaperne for guder er nettopp grunnet det du påpeker her.

Om ingenting umulig kan skape noe, trenger vi noe overnaturlig for å bryte denne "regelen", det overnaturlige er da guder. Det at noe må ha skapt deres univers er ett enda mer abstrakt spørsmål en det jeg stiller, da vi må begynne å diskutere mine imaginere skaperes verden, som blir vanskelig da vi faktisk ikke vet noe om denne verden, eller om den eksisterer i det hele tatt.

Det kan godt alltid ha vært noe, men vi har ikke alltid vært. Så hvordan ble vi skapt? det er to muligheter jeg ser; av ingenting eller av noe.

Om vi eventuelt er en videreføring av en annen organismes overlevelse kan heller ikke være en umulighet, da man ser at virus ved sin beviste død gjør alt de kan får å spre sin organisme til nye steder. Jeg mener ikke direkte vi er ett virus, men vi oppfører oss som ett, på de fleste måter.

Bare en tanke

Vi kan sammenligne deg med vikingene. De viste ikke hvor lynet kom fra, så de fant på en gud og kalte den Tor. Du vet ikke hvorfor denne 3 dimensjonale verden eksisterer, å du tror et aller annet guddommelig vesen har skapt alt.

 

Så fordi jeg ikke lenger mener tanken på at ingenting skapte vår tilværelse så mener du min virkelighetsoppfattning er på samme grad som vikingene?

 

Min resonering frem til dette svaret er på ett langt høyere nivå enn noen som helst viking, det at du velger å tro på ingenting er ikke noe som gir deg en intellektuel status. Det er bare mangelen på lysten til å finne ut mer. Det at jeg har reflektert meg frem til denne meningen, gir meg grunn til å finne ut om denne tilstanden kan være sant, noe som gir meg en grunn til videre studering.

 

 

 

Er du vikaren til LonelyMan?

 

Jeg vet ikke Hvem lonely man er, men jeg vet at du troller mesteparten av forumet get a life.

Vi kan sammenligne deg med vikingene. De viste ikke hvor lynet kom fra, så de fant på en gud og kalte den Tor. Du vet ikke hvorfor denne 3 dimensjonale verden eksisterer, å du tror et aller annet guddommelig vesen har skapt alt.

 

Så fordi jeg ikke lenger mener tanken på at ingenting skapte vår tilværelse så mener du min virkelighetsoppfattning er på samme grad som vikingene?

 

Min resonering frem til dette svaret er på ett langt høyere nivå enn noen som helst viking, det at du velger å tro på ingenting er ikke noe som gir deg en intellektuel status. Det er bare mangelen på lysten til å finne ut mer. Det at jeg har reflektert meg frem til denne meningen, gir meg grunn til å finne ut om denne tilstanden kan være sant, noe som gir meg en grunn til videre studering.

 

 

Jeg velger ikke å tro på ingen ting. Jeg er bare skeptisk til din hypotese. Du bare sier at det er son, uten å gi noen særlig begrunnelse. Jeg krever fakta man! Ikke løse påstander.

Mennesket har enda ikke sett noe som kan lages uten en kjemisk reaksjon. Derfor er ingenting, emirisk sett, veldig usansynelig starten på vårt univers. Jeg har ingen bevis utenom de bevisene eventuelt en humanist har på big bang teorien, det jeg har er en resonering basert på våre tidligere erfaringer. Om vi aldri har opplevd eller vært vitne til en skapelse ut fra ingenting, hva logisk er det å forvente at vi er skapt av ingenting da? Det er like bastant å tro på ingenting som det er å tro på gud, da det ikke finnes noen bevis, what so ever, for noen av delene.

Om det er en konkurranse om hvem som ser best ut kommer vi inn i en uproduktiv syklus i diskusjonen. Denne syklusen er vi i nå. Jeg kunne tenkt meg å redigert tråden til: eksempler på tankefeller som øddelegger fremgang i diskusjon. Tankefeller kanskje alle sammen har.

Så alle de ateister der ute, som konstant leter etter kritiske angrep på troende og religiøse, fyr løs på meg; jeg mener dette med hele mitt hjerte; Det finnes en Gud.

Bruk de neste 4 årene på å studere fysikk så kan vi snakkes da, for jeg diskuterer ikke universet med personer som ikke har tilstrekkelig bagrunnskunnskaper.

 

 

 

-frank

 

Må jeg bli proffessor før vi kan diskutere?

Setter du slike krav på alle diskusjoner med folk. Isåfall lurer jeg på hvilke bakgrunnskunnskaper som gir deg rettighet til å se ned på meg som debattant rundt dette emnet. Jeg har lest og studert rundt fysikken, med det er alt for mye tekster der ute for at man kan ha "godt nok" grunnlag. Man kan aldri få nok kunnskap om ett emnet for å diskutere emnet fullkomment, da msn alltid lærer nye ting. Men du er vel på det nivået som gir deg rett til å diskutere dette emnet å velge hvem som ikke er "verdig" dine synspunkter.

så hvorfor diskutere med de under deg?

Hvorfor i det hele påpeke det?

Hvorfor dkrev du her i det hele tatt?

 

 

Men det er greit, du kan selv bestemmer hvilken kunnskapsgrad som er "nok" for ditt intelektuelle nivå. Jeg velger å diskutere emnet fordi det er interessant, fremfor å være på diskusjon.no for å påpeke at folk ikke er kunnskapsrike nok for deg

Jeg mente at hvis du bare har lest religion og filosofi for å få kunnskap om din eksistens så burde du bruke like lang tid på fysikk, som er andre siden av enhver diskusjon om tilværelsen. For der eksempelvis den kristne skapelseshistorien er full av generaliteter er fysikk, (sammen med barnene kjemi og biologi), fulle av detaljer. Og kan man ikke se og forstå detaljene så er det lite å diskutere om.

 

-frank

Okay, hvilke detaljer er du mener jeg ikke ser eller forstår?

Hvilke gjennombrytende mening har du funnet ved å være belest i fysikk, biologi og kjemi?

Hva har kristen historien noe som helst å gjøre med diskusjonsemnet, det er logiske brister i bibelen. Hvor ligger den logiske bristen i å holde døren åpen for en skaper, (ikke i den forstand våre religioner fremstiller gud, men heller noe eller noen som har hatt innflytelse på starten av universet) for meg virker det mer ulogisk å blankt nekte for alt som ikke har direkte bevis.

Jeg påstår ikke vi skal legge fra oss alle vitenskapelige fremgangs potensialer for å finne ut hvem eller hva denne skapeen kan være, jeg bare indikerer at det faktisk kan være noen som har skapt oss.

Skal jeg gå ekstremt grundig inn i alle motparter i en diskusjon før jeg diskuterer?

hva er i det hele tatt vitsen med å diskutere om man må ha all kunskap om alles synspunkter før man diskuterer? Studerer du i flere år om motpartens argumenter, historie og grunnlag før du diskuterer noe du mener? Nonsense.

Så alle de ateister der ute, som konstant leter etter kritiske angrep på troende og religiøse, fyr løs på meg; jeg mener dette med hele mitt hjerte; Det finnes en Gud.

Bruk de neste 4 årene på å studere fysikk så kan vi snakkes da, for jeg diskuterer ikke universet med personer som ikke har tilstrekkelig bagrunnskunnskaper.

 

 

 

-frank

Må jeg bli proffessor før vi kan diskutere?

Setter du slike krav på alle diskusjoner med folk. Isåfall lurer jeg på hvilke bakgrunnskunnskaper som gir deg rettighet til å se ned på meg som debattant rundt dette emnet. Jeg har lest og studert rundt fysikken, med det er alt for mye tekster der ute for at man kan ha "godt nok" grunnlag. Man kan aldri få nok kunnskap om ett emnet for å diskutere emnet fullkomment, da msn alltid lærer nye ting. Men du er vel på det nivået som gir deg rett til å diskutere dette emnet å velge hvem som ikke er "verdig" dine synspunkter.

så hvorfor diskutere med de under deg?

Hvorfor i det hele påpeke det?

Hvorfor dkrev du her i det hele tatt?

Men det er greit, du kan selv bestemmer hvilken kunnskapsgrad som er "nok" for ditt intelektuelle nivå. Jeg velger å diskutere emnet fordi det er interessant, fremfor å være på diskusjon.no for å påpeke at folk ikke er kunnskapsrike nok for deg

De fleste jeg har diskutert med om big bang har ikke noen bevis utenom at det er en teori.

..og gude påstandene er ikke "engang" en hypotese, og ihvertfall ikke en teori.

 

For meg blir det å putet en gud, en entitet, inn i ligningen det samme som folk gjør på et litt mer jordelig plan, der de dytter inn spøkelser, gjenferd og annen *"paramormalitet" når de ikke evner å forklare noe. det er det du, og veldig mange andre, gjør når dere putter inn "noe" som skaper av det hele, til tross for at det ikke er noe som indikerer noen skaper (... så langt ihvertfall, med mindre man tar uærlige skritt og tilskriver alt man ser som "perfekt" da...)

 

Jorden ble ikke "skapt" for at livet her skulle ha et sted å leve, det er livet som har evolvert til å tilpasse seg omgivelsene på jorden, altså trill rundt av den gjengse religiøse oppfattningen. De artene som ikke klarte/klarer det utryddes og dette kan da neppe se ut som et disign i så måte, gjør det vel?

 

Og så og si samtelige som påstår at det er "noe" som står bak designet mener EGENTLIG den guden de tror på, til tross for at det kan være hundrevis av de påståtte gudene som står bak. Eller som jeg tipper, at hvis det finnes en gud så er det en vi ikke har hørt om. det er ihvertfall ingen av de fordummende religionene vi tror på i dag, til det er disse gudene ALT for tilbedningskåte, smålige og hevngjerrige. For tenk litt da, er det virkelig noen som på alvor tror at en entitet som står bak 10 000 000 000 000 000 000 000 000 000 planeter (som vi vet om til nå... kommer sikkert flere...), ville brydd seg særlig mye om hva folk har på hodet, hva folk spiser, om de har forhuden på penisene sine skåret av eller hvor de har tissen sin hen når de er på privaten? Hvor smålig er det mulig å forestille seg en slik entitet egentlig? For det er det yahwe tilhengerne gjør, de innbiller seg at den guden er så ufattelig smålig og dum at han ville brydd seg med å micromance noen små karbon baserte skapninger på denne lille kula isteden for å rett og slett ha skapt dem perfekte med en gang... Som om tilbedningen vi er i stand til er noe stort for en sånn størrelse liksom...

 

Så finnes det en gud er det ingen vi har hørt om. Det blir bare mer og mer klart oppi det hele.

Det er per dags dato ingen eksperimenter som mennesket har tatt som har bevist at noe kan bli skapt av "ingenting"; ex nihilo.

Det er ingen vitenskapelige bevis på at noe som er her på jorden ikke har oppstått fra en kjemisk reaksjon; som per definisjon er stoffer som får reaksjoner mot hverandre (altså, ikke "ingenting")

Så empirisk sett er "vårt" univers skapt av noe, eventuelt noens innflytelse til en kjemisl reaksjon som resulterte i vår skapelse. Det at jeg valgte å kalle denne eventuelle skaperen for gud ligger baree i definisjonen gud. Noe mektigere enn mennesket, noe overnaturlig; i den forstand har mer kunnskap og makt om naturen enn det vi har. Altså det som ligger hinsides naturen i vår forstand. Om det er mulig vi ble skapt av ingenting, vil vår skapelse være overnaturlig, uansett om vi har en skaper eller ikke.

Jeg snakker ikke om at en gud skapte jordkloden å deretter puttet mennesket på planeten, dette er ikke starten på enda en bevegelse som skal motbevise evolusjonsteorien med teologi. Men heller ett spørsmål om det kanskje kan finnes en upersonelig gud., noe som startet prossessen som skapte universet, som etter det skapte oss etter gud vet (see what i did there?) hvor lang tid etter prossesens start.

Jeg er helt enig i det siste avsnittet ditt.

det perfekte "oppbygde" systemet vi lever i, den uforklarlige "bug" frie verden jeg befinner meg i [...]

 

Vi lever i det perfekte konstruerte spill, det mest perfekte kodede program.

 

Og en annen ting, verden er ikke så perfekt som du vil ha det til.

 

Se her:

http://en.wikipedia....design#Examples

 

jeg snakker ikke om at mennesker eller andre dyrs utvikling er på det perfekte, at vi er ferdigutviklet... Er ditt bilde av ett perfekt system at dyr har perfekte indre organer? Har du i det hele tatt tenkt selv rundt det perfekte bilde jeg prøver å fremstille, eller bare søkt litt på google med ett formål; kritisere.

 

Det du kommer med er bare propaganda for intelligent design, så da begynte jeg å tenke på blindtarmen. Ikke verre enn det.

Men hvis en gud stod bak, skulle ikke kroppene vår ha vært satt opp bedre? Hvorfor har forresten hvalen føtter skjult inne i spekket sitt?

 

 

Jeg snakker om verdensrommet, sammenhengen, tyngdekraften, planetenes perfekte bane rundt stjerner,

 

Ja også asteroider som dundrer inn i planetene med jevne mellomrom.

 

alle stoffers perfekte "harmoni".

 

F.eks. hvordan jern og vann blir til rust.

Det at vi er i en evolusjonsprosses er ett resultat av skapelsen, vi trenger ikke være perfekte i den forstand da vi konstant utvikler oss. For å bli perfekte, må man i utgangspunkte ikke ha vært perfekt.

I den forstand har kanskje verden alltid eksistert, noe som også er en rar tanke, da den da alltid har vært "perfekt".

Grunnen til at jeg valgte å skrive "perfekt":

Det med at astroider kræsjer inn i planeter var ett godt påeng, hadde ikke tenkt på det. Kanskje det er noen bugs i universet alikevell isåfall lever vi i en ikke harmonisk tilværelse, som gjør hele tankegodset om ett samensatt puslospill feil.

Tidsbegrepet vi har er ekstremt forsterket i forhold til universets levealder.

Jeg vil tilbake til diskusjonen om menneskets perfekte design.

Der om man ser på enkeltmennesket, ser man en skapning med ekstremt få sterke sider, med mange svake sider. Men om man ser på hele menneskeheten som en organisme, ser man en "perfekt" organisme. Alle styrkene til enkeltmenneskene fyller hullene til de svake sidene i menneskeheten, vi har forskere, krigere, sympatikere, kyniske, librale, sosialistiske, demokratiske, nasjonalistiske; vi har rett å slett alt.

Det eneste problemet med mennesketheten som et enkelt organism er at vi ikke klar å samarbeide, å utvikle oss i en direkte possitiv rettning. dvi har konstante indre konflikter, fremfor å sloss for overlevelse for helheten.

Vi har jo likestilling i Norge, og da synes jeg ikke det passer seg med slik kontroll som muslimske menn skal ha på kvinnene sine gjennom plagg som niqab.

Selv om det da går utover religionsfriheten så synes jeg likestilling så absolutt bør stå høyere enn å respektere en religion.

Dette er en ganske stor diskusjon, der det er noen som blir tvunget og noen som går med klesplaggene etter fri vilje. Så å forby klesplagget vil være en direkte motsettning til den friheten vi har her i landet.

Linken er til en debatt som er svært konstruktiv. Der to muslimske kvinner diskuterer om forbyelsen i frankrike og om dette er greit eller ikke.

Ambefales på det sterkeste.

Det var en av brukerne her som sa til meg at hijab ikke var pålagt i religionen. Som hadde kommentert det med hijab, men jeg har tenkt å svare med at kvinner i Islam er faktisk pålagt hijab. Koranen sier på kapittel 24, vers 31 at kvinner skal bruke "khumare" som betyr hijab eller skjerf på norsk.

 

De skal dekke sin "khumare" over sin bryst. Men det står ikke på hodet fordi alle kvinner pleide å dekke hodet sitt med hijab og Koranen vil ikke si at de skal dekke hodet sitt med hijab når de allerede gjør det. Koranen sier at det er bra at dere dekker hodet, men dere må nå dekke brystet deres også. Alle historikere både fra Vesten og muslimer er enige om at kvinner pleide å dekke hodet med hijab. Koranen trengte derfor ikke si dekk hodet deres med hijab, fordi de allerede har gjort det

Men niqab og burka nevnes ikke i koranen, så det kan vi vel forby?

 

 

Nei, det kan vi ikke.

Å forby klesplagg er første steg mot å ødelegge den frieheten vi har. Hvis de klesplaggene skal forbys, kan flere klesplagg forbys, som ogjen kan medføre at dlere ting forbys.

Ingen form for sosiale klesplagg, meninger eller ytringer burde forbys.

 

Jeg er helt enig

 

Vi trenger ikke forby spesifikke klesplagg, det holder å forby å skjule ansiktet sitt utenom når du f.eks. bruker hjelm.

Det er regler som tilsier du ikke kan dekke til ansiktet i banker, på politistasjoner og noen flere offentlige steder. Disse reglene er for vår egen sikkerhet, noe jeg støtter.

Så det er vell direkte idiotisk om religiøse lover skal gå over loven i vårt samfunn. Men å forby det offentlig mener jeg blir for drøyt, la dem gå med hva enn de vil.

Så hvorfor er det ikke liv på mars og månen?

Det er andre stoffer og fysikk lover, men ikke noe liv

 

Fysikklovene er da de samme på Mars og månen som her. Når det er sagt så kan det godt hende at det har vært liv på Mars.

Jeg sa jo heller ikke at liv må oppstå uansett hvilke forutsetninger som finnes, men at dersom liv oppstår et sted så vil det stedet være perfekt for det livet som oppstår der. Så om det har vært liv på Mars så var Mars perfekt for de organismene, siden de levde der. Alt er relativt.

Godt påeng. Liv cil i den grad alltid leve i en perfekt verden innenfor dyrenes forståelse.

Men liv er ikke grunnen til det perfekte systemet jeg snakker om, men heller helheten av alt rundt oss. Alle de kjemisle reaksjonene, planetenes baner rundt stjernene, De ekstreme kreftene som skjer i universet som gjør oss til atomer i størelse, Der en liten reaksjon for solen kan resultere i vår utslettelse.

Jeg påstår ikke vi som mennesker har noen personlig gud, jeg vil tørre å påstå at universet rundt oss kan være laget. Rett å slett ett sammensatt puslespill. Hvordan kan ett slikt system rundt oss være tilfeldighet? Hvordan kan alle de fysiske reglene være ett resultat av ingenting. De fleste jeg har diskutert med om big bang har ikke noen bevis utenom at det er en teori.

Mennesker prøver, å har klart å gjenskape hogs partikkelet, hva om noen skapte hogs partikkelet som resulterte i det vi kaller the big bang. Skapelsen.

er dette en mer abstrakt tanke enn å tenke at det skjedde av ingenting?

det perfekte "oppbygde" systemet vi lever i, den uforklarlige "bug" frie verden jeg befinner meg i [...]

 

Vi lever i det perfekte konstruerte spill, det mest perfekte kodede program.

 

Og en annen ting, verden er ikke så perfekt som du vil ha det til.

 

Se her:

http://en.wikipedia.org/wiki/Argument_from_poor_design#Examples

jeg snakker ikke om at mennesker eller andre dyrs utvikling er på det perfekte, at vi er ferdigutviklet... Er ditt bilde av ett perfekt system at dyr har perfekte indre organer? Har du i det hele tatt tenkt selv rundt det perfekte bilde jeg prøver å fremstille, eller bare søkt litt på google med ett formål; kritisere.

Hvis man ser på mennesker som en organisme på lik linje med alle andre oeganismer er ikke vi så veldig viktig. Jeg snakker om verdensrommet, sammenhengen, tyngdekraften, planetenes perfekte bane rundt stjerner, alle stoffers perfekte "harmoni". Der alt ser ut å være ett puslespill. Som er skapt av noe eller noen. Jeg indikerer det /kan være lagd av noen.

Ser nå at formuleringen av tråden burde vært "det KAN være noen som skapte vår verden" fremfor at det må. Der man kommer med en påstand blir det av noen tatt veldig feil, dette var i bunn å grunn en tanke som har grodd over lengere tid.

Det var først einstein som fikk meg på tanken, da jeg leste "the world as i see it". Der han "velger" å tro på religion til ett visst nivå, på den samme måten jeg har formulert det i første post.

"A knowledge of the existence of something we cannot penetrate, our perceptions of the profoundest reason and the most radiant beauty, which only in their most primitive forms are accessible to our minds: it is this knowledge and this emotion that constitute true religiosity. In this sense, and only this sense, I am a deeply religious man."

"What is the meaning of human life, or of organic life altogether? To answer this question at all implies a religion. Is there any sense then, you ask, in putting it? I answer, the man who regards his own life and that of his fellow creatures as meaningless is not merely unfortunate but almost disqualified for life. "

Har du da svar på det tradisjonelle spørsmålet som stilles til folk som påstår at det MÅ ha vært noen som skapte universet? Spørsmålet er som følger: hvis det var en guddom som skapte universet, hva var det som skapte guddommen?

 

Hva har det med saken å gjøre?

Diskusjonen dreier seg om at vi kan være skapt, ikke hvem som skapte skaperen.

 

Dersom du virkelig har brukt flere år på å studere dette, foreslår jeg at du setter deg på skolebenken igjen.

Hvorfor skal jeg studere videre i bibler og tekster når konklusjonen min er at alt bare er tull? Er du en troende?

Look what that guy obove said

Noe jeg har tenkt på en del tidligere, er om stjernene og planetene egentlig er atomene i en mye større "verden" og motsatt, sånn at atomene i vår "verden" egentlig er stjerner og planeter.

 

Noe jeg kom til å tenke på nå, hva om vi oppdager en planet etter at vi kan ferdes fritt rundt i rommet. Og på denne planeten bor det mennesker tilsvarende oss selv for noen 10 000 år siden. Vi får jo egentlig ikke gjort så mye med disse folka, annet enn å vente til de har utviklet seg mer pga de ikke vil skjønne noen ting av det vi driver med, og vil ikke være i stand til å kunne samarbeide med oss før evolusjonen har gått noen runder. Til de har kommet nærmere oss med tanke på språk, teknologi, immunforsvar , intelligens(?) osv.

Har hatt samme tanke selv.

En tilsvarende tanke er at vi kan ses på som et virus som infiserer jordekloden, vi bruker opp alle ressursene her, å starter nå å prøve å infisere nye planeter. Vi kan rett å slett ses på som en organisme som utvider og ekspanderer seg selv ved modenhet, noe som virker å ha kommet nå.

Til de tidligere påstandene i tråden om at universet er perfekt:

Herregud, selvsagt er universet perfekt for de som lever i det (oss). Det er jo derfor vi finnes, nettopp på grunn av at universet er perfekt for oss. Vi et produkt av universet. Universet er ikke perfekt på noen annen måte enn at det tilfeldigvis passer oss mennesker veldig bra. Hadde matematikken og fysikklovene vært annerledes ville de lovene også vært perfekt for de vesenene som eventuelt ble skapt i det universet.

Så hvorfor er det ikke liv på mars og månen?

Det er andre stoffer og fysikk lover, men ikke noe liv

For det første, de som skapte det sims, spiller antageligvis ikke det sims.

For det andre, når har jeg skrevet jeg tror på en personelig gud?

Eller på noen måte inndikert at vi må tilbe de som lagde dette universet?

Svarer på spørsmålene dine punktvis:

1) Skrev en som spiller, ikke lagde. Saken var at spillerer (guden) kontrollerte figurenes skjebne.

2) Greit, dette var et ledene spørsmål.

3) Nei du har aldri hevdet at folk skal tilbe noe som helst, jeg har aldri hevdet at du har hevdet det heller.

Jeg har alltid fått for meg at guden ikke er spilleren, men skaperen. Kan godt hende jeg tar feil; eller kanskje ikke

Hva har det med saken å gjøre?

Diskusjonen dreier seg om at vi kan være skapt, ikke hvem som skapte skaperen.

 

Observasjoner og logikk danner grunnlag for teoriene, men etterhvert blir det slik at vi oppfatter at ting skjer/eksisterer fordi de må ut fra teoriene som nå betraktes som sannhet. De observasjoner eller den logikk som ikke passer med teoriene (saken) blir da avfeid som irrelevante, ikke fordi de uviktige, men fordi de ikke passer med teorien.

 

Skal vi kunne diskutere en teori som du har fremsatt kan vi dessverre ikke diskutere den innenfor de grenser som settes av teorien. Teorien kan bare angripes med det den ikke kan forklare, eller med mulige logiske brister som kan ligge innad i (i forutsetningene) for teorien.

 

Det er akkurat en slik brist som brukerne her påpeker, når du velger å avfeie denne bristen viser det at du egentlig ikke er opptatt av å diskutere teori, men å forfekte at ditt syn er det rette.

Så du mener at fordi jeg påpeker at verden kan være skapt av noen, så må jeg kunne svare på hva som skapte skaperen?

Hvordan i huleste skal jeg vite hvordan eventuelt det som skapte oss ble skapt. Den logiske bristen jeg ser i det spørsmålet er at spørsmålet i det hele tatt blir stilt. Jeg er ikke en altvitende guru innenfor en religion, som de fleste bastante kristne kler seg som. Så fordi jeg fremstiller en teori som gir åpenhet for en skaper så påstår jeg at jeg er altvitende?

Gi meg et grundig svar på hvor logikken i denne diskusjonen ligger når folk spør meg om hvem som skapte "min gud".

Når jeg diskuter med likesinede om teorier veier vi argumentene innenfor rimelighetens grenser. Vi spørr ikke spørsmål som direkte setter teoretikeren i en umulig stilling, vi viderefører diskusjonen for å få en helhetsforståelse av teorien. Spørsmål som legger inn ignpranse hos teoretikeren setter en stopper for fremgangi diskusjonen., der man kunne diskutert videre hva som faktisk er uforklarelig, hvordan egentlig big bang oppstår, hvordan vi som mennesker ikke er universets midtpunkt, hva opphavet av teoriens grunnleggende synspunkter er, hvordan det er uforklarelig mye vakker i verden som lages av tilfeldighet, om dette er tilfeldighet, om vi er tilfeldig o.s.v.

Hva er meningen med å diskutere når det eneste man prøver på er å vinne?

Hva med å diskuter for å få mer innsikt, ta til seg andres synspunkt.

De eneste svarene som har kommet er spørsmål, ingen tanker, innblikk eller meninger utenfor det som tildligere jeg har sett de samme brukerne har brukt mot religiøse. Er folk virkelig så innestengt i tankefeller?

Kan dere ikke bare spørre meg om hvem som kom først: hønen eller egget?

Jeg har jo tydeligvis skapt en egen religion ifølge utviklingen av denne tråden

Jepp, jeg er den som er vrang og ignorant :nei2:

Mitt paradoks er identisk med ditt paradoks, bare at troen er mer definert.

Du fremstiller deg selv som en person som ikke tror på noen form for gud(ateist), men tror på en form for gud.

 

Men, du kan jo starte med å svare på det jeg faktisk spør om

Kan jo se at du har svart at din gud skapte verden(sånn jeg tolker det, ihvertfall delvis), det store spørsmålet da er jo, hvem skapte din gud?

Igjen, dette er ett spørsmål som er umulig å svare på, da vi ikke vet hvem, hva eller hvordan dette universet ble skapt i første omgang ( har du ikke lest svarene mine?)

Da det for det første, guden ikke er min gud, som du ett eller annet tidspunkt i tråden har klart å "resonere" deg frem til jeg har påstått.

Og for det andre, ikke har noe med ideologien jeg fremskaper i tråden. Hvor langt har vi kommr i diskusjonen med dine svar på mine poster. Jeg prøver forbrilsk å forklare at du har missforstått mitt synspunkt. Men det ender alltid med det samme resultatet. Spørsmål, som du tydeligvis stiller alle troende.

Jeg prøver ikke å forsvare en gudsfigur i noen som helst forstand, jeg prøver å diskutere de realitetene vi står ovenfor. Mens du stiller det samme spørsmålet du gjør til alle de som "tror". Veldig konstruktivt av deg.

Jeg er ganske overasket.

Jeg har diskutert endel i denne delen av forumet med ett fullkommet ateistisk syn.

Men så fort jeg nevner ordet gud, så kommer de kverulerende brukerne som tidligere var på "min side" løpende for å skape userriøse diskusjoner.

Der de istedet for å diskutere produktivt, diskuterer off-topic på ett slikt nivå att deres syn blir i mine øyne ignorant.

Det som er problemet med denne delen av forumet er at de brukerne som er mest aktive på ateist fronten rett å slett ikke klarer å diskutre på konstruktivt. Denne tråden er vell ganske meningsløs når argumentene ikke omhandler det jeg skriver om i første tråd, men heller sidestilte spørsmål for å få meningen med diskusjonen ut av lyset.

Jeg mener ikke å heve meg over majoriteten av folket på religion og filosofi delen av dette forumet, men jo mer jeg diskuterer her, jo flere diskusjoner, tråder og problemstillingr ser jeg bli knust av de mindre inteleltuelle brukerne. Det er synd, man kunne fått kunnskap, innsikt og utvikling av diskusjoner; men man sitter heller igjen med "ingenting" ( om noen i det hele tatt klarer å se ironien)

Hvem lagde din ateistiske gud, eller hvor kom han fra?

Har han laget universet?

 

Hilsen en ateistisk kristen(ettersom man tydeligvis kan kalle seg hva man vil)

Jeg mener ikke å kalle deg dum, men en kristen ateist er desverre ett paradoks; da kriste har en personelig god de dyrker gjennom etikk.

Så hvordan vil du fortsette diskusjonen? Gjennom å være vrang å ignorant for definisjoner eller diskutere selve oppningstemaet?