Gå til innhold

jonlem

Medlemmer
  • Innlegg

    3 359
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av jonlem

  1. Jeg ler oppgitt inni meg av folk som så til de grader underkaster seg reguleringer uten å gjøre noen som helst vurdering på egenhånd.

     

    Det handler ikke om å underkaste seg, men om å skjønne - og velge - hvilke kamper man faktisk kan vinne, og hvordan vinne dem. 

     

    Hint; det er ikke politiet som setter fartsgrensene, de bare håndhever dem. Det er dumt å tro at du kan argumentere for at "jeg mener den burde vært høyere her" når du blir tatt, og så slippe unna med det - eller at politiet tenker "shit, han har kanskje rett, la oss endre skiltinga". 

    Hvis det er kommunal vei - kontakt kommunen, eller en lokalpolitiker. Er det fylkesveg, riksveg osv, kontakt vegvesenet. DET er måten å gjøre det på ;) 

    • Liker 2
  2. Svært mange veier som har feil fartsgrense, både de som har for høy og de som har for lav

     

    Hva er egeentlig forskjellen på Okstadbakken og den nye veien fra Sandmoen til Melhus? Bortsett fra at Okstad har 80 og nye veien har 110

     

    Aner ikke. Umulig for meg å mene noe om hva som er riktig fartsgrense på veier jeg ikke kjenner. Men er det du eller veimyndighetene som avgjør hva som er riktig fartsgrense? Har du kunnskapen som kreves, vet du hvilke vurderinger som må gjøres? 

     

    Det er litt som når jeg forbanner meg over saltinga langs veien her jeg bor. Noen ganger virker det helt merkelig hvordan de prioriterer, men jeg er også nødt til å innse at dette ikke er mitt fagområde, det er ikke der min ekspertise er - jeg er altså nødt til å overlate de vurderingene til de som faktisk kan noe om sånt. 

  3. Ja, altså til sammen er det oppført drøyt 300 000 kroner i disse to utleggene, så det er lite aktuelt for meg å betale ut det. Noen tusenlapper i dokumentavgift og slikt er greit, men jeg er ikke så gira på dette at jeg gidder å betale gjelda til naboen ;) 

     

    Salget eller overdragelsen av eiendommen ble nok aldri fullført i sin tid. Det ble laget et målebrev, men jeg har ikke klart å finne noe skjøte hverken hos Kartverket eller kommunen. Jeg antar derfor at eiendommen er skilt ut fra opprinnelig eiendom, men aldri overført til ny eier, altså tidligere eier av mitt hus. 

     

    Spørsmålet er vel kanskje også om jeg kan hevde at den stripa er "min" på grunnlag av det målebrevet hvor det er skrevet på at stripa er skilt ut som et tillegg til min eiendom, og på grunn av at bruken siden 1983 og kanskje før den tid, har "tilhørt" mitt hus. Det er i grunnen alt som finnes av dokumentasjon, eller i alle fall som jeg har vært kar om å finne. 

     

    Jeg heller nok mot å ende med å bare la ting være som de er, på grunn av de utleggsforretningene. De vanskeliggjør nok dette litt... 

  4. Har ei litt arti problemstilling her.

    Vi kjøpte et hus for et par år siden, der huset står 99% på egen tomt og noen cm inn på en smal stripe med eget gårds- og bruksnr mellom oss og den ene naboen. Denne stripa er ca halvannen meter bred. 

    I prospektet for huset var begge eiendommene nevnt, og vi anser at vi har kjøpt begge. Likevel må det poengteres at det i prospektet var poengtert at den smale stripa fortsatt står registrert på naboen, og at vi kun har signert dokumenter tilhørende "hovedeiendommen". Vi har altså kjøpt begge, men ikke helt egentlig likevel....

    Den smale stripa ble skilt ut i 1983, og jeg har fått tak i målebrev som bekrefter dette - på dette er det presisert at stripa er skilt ut som et tillegg til vår eiendom. Jeg antar derfor at det i 1983 er blitt gjort en avtale mellom de to som da var naboer, om at det skulle deles ut en stripe slik at eier av vårt hus fikk "egen" eiendom rundt hele huset. Jeg antar også at det har vært et oppgjør her, men har ingen bevis hverken for eller mot at penger har skiftet hender. 

     

    I terrenget er det både gjerder og hekk og bruk og praksis tilsier at denne stripa tilhører vår eiendom, og har gjort det i mange år. 

     

    Jeg tenkte nå at det kan være greit å få rydda opp i dette. Vi kommer mest sannsynlig til å selge igjen snart, og da kan det nok være en fordel at eiendomsforholdene er på stell. Jeg ønsker derfor å få formalisert eierskapet til den stripa, for så å kunne slå den sammen med hovedeiendommen slik at vi sitter igjen med en tomt med "riktig" størrelse, og ikke to. 

    Jeg snakka med Kartverket, som mente at ting sannsynligvis ikke ble gjort helt ferdig i 1983. Her forsto jeg det slik at eneste måten å få ordnet dette nå er å få naboen med på laget og få overført stripa til meg (skjøte). Dette er kostbart, men det ble nevnt noe om inkurie for å komme litt billigere unna. Det er greit nok, det finner jeg nok ut av.

    I utgangspunktet skulle nok dette være en kurant sak å få ordnet, men det er alltids ei hake :)

    For moro skyld gikk jeg inn og sjekket grunnboken her om dagen. Den viser at det er registrert to heftelser, typ utleggsforrretning, en i 2016 og en i januar 2019, på denne stripa som altså har eget gårds- og bruksnummer. Det står "gjelder denne registerenheten med flere" og jeg antar derfor at dette er "hengt på" denne stripa fordi naboen strengt tatt står som eier (hjemmelshaver) av denne i tillegg til egen eiendom. 

     

    En av de tingene jeg virkelig trenger input på her er da, vil disse utleggsforretningene nødvendigvis skape trøbbel for å få eiendommen overført til meg slik den burde vært? Hvis så, hvordan bør jeg og evt naboen gå frem for å ordne det?

     

    For ordens skyld, jeg har ikke snakket med naboen om disse tingene enda. Vi har ikke veldig mye kontakt, og jeg mistenker at disse ikke nødvendigvis har helt kontroll på livene sine. Jeg ønsker derfor å gjøre dette så enkelt som mulig for dem, og ta kontakt først når jeg har en god plan på hvordan dette kan gjennomføres smidig og enkelt - og jeg tar gjerne hele jobben (og evt kostnader) selv, så lenge det ender med at jeg kan få ordnet så ting blir slik de skal være. 

     

    Eller skal jeg bare drite i det og overlate problemet til neste eier? Det har jo vært slik i mange år og vårt hus har skiftet eier flere ganger uten at dette tydeligvis har vært noen sak. Risikerer jeg egentlig bare å sette i gang noe som ender med en tvist, for så å måtte selge huset med en pågående eiendomstvist, med det det måtte medføre av prisreduksjon? Vi håper å få solgt i løpet av 2019. 

     

    Innspill? :)

  5.  ta de som kjører forsvarlig over fartsgrensen?

     

     

    Hahahahahahahahahaha!

     

     

    Ja, jeg ler alltid litt inni meg når jeg hører folk mener de kan kjøre "forsvarlig" over fartsgrensen og samtidig mene at de ikke burde vært tatt for det. 

    • Liker 1
  6. Det er stort sett aldri noe problem å kjøre 10 over i 70+ soner

    Enormt mange veier som har "feil" sone i Norge, både de som er satt for lavt og de som er satt for høyt

     

    Kjører i 80 og 60 soner hvor det ikke er forsvarlig å kjøre fortere enn 40-50 og i 50 soner hvor en glatt kan kjøre i 60

    Mange veier som har 60 kun for at en da har vikeplikt for bussen

     

    Det er bare å fortsette å tro du kan vurdere dette selv, så skal du se du blir en av de som etter hvert slipper å bekymre seg for å måtte kjøre bil ;)

     

    https://www.nrk.no/nordland/aldri-for-har-flere-kjort-for-fort-enn-i-2018-1.14366107 

     

    – I Nasjonal tiltaksplanen for trafikksikkerhet på veg 2018–2021 er det satt som mål at flere sjåfører skal overholde fartsgrensene. På bakgrunn av dette vil UP derfor opprettholde, og øke, antall fartskontroller i 2019.

  7. Dubious, jeg redigerte innlegget ditt litt;

     

    Jo, du burde bli sur fordi politiet kaster bort tiden på å gi bøter til de som kjører litt over, men "aldri" tar de som irriterer meg i trafikken, f.eks de som ikke blinker og feil lysbruk

     

    Forøvrig mener jeg det er ravende galskap å tro det er opp til den enkelte sjåfør å vurdere om det er "innafor" å kjøre "litt over" fartsgrensa. 

    Bor selv langs en vei med femtisone, som nok for enkelte dimlinger tydeligvis vurderes som såpass oversiktlig og bred at de kan holde både 70 og 80 forbi huset vårt her. Resultatet er at beboere med barn, bikkjer og parkerte biler utsettes for livsfare. 

    Heldigvis er det 40-skilt og fartsdumper på vei :) 

    • Liker 1
  8. Jeg stopper med en gang - kjører godt inn på veiskulder. Blinker de med blålys er det akkurat det de vil at jeg skal, ellers venter de til et egnet sted før de setter på lysa. Jeg tenker slik fordi jeg ikke føler at jeg burde overstyre hva politiet vil at jeg skal.

     

    Nå har jeg ikke noen gang blitt forsøkt stoppa av politiet på motorvei enda, men jeg tenker litt i disse baner også. Det er gjerne en grunn til at de vil du skal stoppe. Jeg ville eventuelt vurdert å stoppe og - avhengig av hva det er de vil - bedt pent om å få kjøre videre til et tryggere sted og ta saken videre der. 

    Men klart, det er bare mennesker i politibilen også. Kjennes det som at de gjør en katastrofalt dårlig vurdering på hvor de stopper deg, må det da være innafor å la bilen rulle noen hundre meter hvis man gir tydelig tegn til at man har intensjoner om å stoppe. 

     

    Når det gjelder saken som Darkbill linket til, så får jeg ikke lest den (pluss-sak) men tenker nå i mitt stille sinn at vedkommende kanskje glemte å vise at han hadde planer om å stoppe, slik at politiet noen øyeblikk faktisk trodde han kom til å prøve å kjøre fra dem. I såfall er det en anelse forståelig med en reaksjon tenker nå jeg.. 

  9. Hm, nå har jeg lite erfaring med adaptiv cruise control, men ... 3 billengder? Er det det man stiller den inn på, avstand altså? Tenker nå at 3 sekunder er en god regel uansett fart. Da minsker avstanden når farta går ned, naturlig nok. 

    • Liker 4
  10. Har kjørelys på biler blitt mye lysere bare siste året? Den siste måneden har jeg vært nødt til å bruke solskjerming både foran og bak for å ikke bli blendet ned over alt. Noen kjørelys er så skarpe at man sliter med å se om de blinker da blinklyset drukner i strålekasterne.

     

    På tide at folk skjønner at det ikke blir bedre sikt med mer lys, men helt omvendt, mindre lys på bilene? Mer lys fører bare til at alle blender hverandre mer og ingen ser en dritt.

     

    Opplever det samme, synes det blir stadig vanskeligere å kjøre i mørket. Men, jeg skylder på alderen og øynene... ;) 

    • Liker 3
  11. Den siste strekningen fra Vinterbro til Retvet har tatt laaaang tid å få på plass, og det er såvidt jeg har skjønt nesten ene og alene fordi kommunene Ski og Ås har fomla og somla og krangla og tulla om traseer og brukt lang tid på saksbehandling. Sånn kjapt fra hukommelsen, er sikkert nyanser i dette også, men jeg mener bestemt å ha fått inntrykk av at dette handler først og fremst om kommunal saksbehandling. 

    Fulgte litt med på dette inntil for noen år siden, men ga opp til slutt. 

     

    Forøvrig støtter jeg utsaget til Vox_populi over her ;) 

    • Liker 1
  12.  

    Fartsgrensene burde derfor gjenspeile moderne biler i større grad. Skal vi ha en nullvisjon må mennesker uansett fartsgrense slutte å kontrollere bilene totalt da det er våre menneskelige feilvurderinger og mangel på oversikt/erfaring som forårsaker ulykkene.

     

     

    Prinsipielt relativt enig med deg her, men nei - ikke nå. Ikke så lenge det fortsatt ruller biler fra 60- og 70- og 80-tallet på veiene, kan vi satse på dette. 3-sekunders regelen for eksempel, bør og må og skal fortsatt gjelde i lang tid framover. 

  13. Så lenge du ikke blir med på råkjøringen så burde det vel ikke være noe problem? De kjører vel fra deg på strekningene mellom tunnelene og så tar du noe innpå i tunnellene.

     

    Dette svaret; 

     

    Skulle tro du ikke har kjørt bil før :p

     

    Samme greia mellom Kristiansand og Oslo. Folk dvs køen ligger alltid 5/10 under, er vel pga en sving eller en regndråpe eller sol. Med en gang det er dobbelt felt med forbikjøringsmuligheter legger første, andre og tredje bil seg i køen rett opp i minimun 110. Skal man forbi her og blir tatt i måling er man garantert og miste lappen.

  14. Fotoboks-strekningsmåling, tunnel og biler foran = 60-70 km/t i 80 sonen

    Målinger på åpen vei går i det minste i 70-75 i 80 sonen

    Ja! Hva er greia?? Kjørte nordover fra Trondheim igår, der er noe slike tunneller på ei strekning.. 90-sone mellom tunnellene og 80 inni, med strekningsmåling. De samme bilene som holder 110 i 90-sona og blir umulig å kjøre forbi, ramler ned i 70 i tunnellene....

    Jeg legger cruisekontrollen på 85 i disse, null problem.

  15. Har vært ute for noe som ligner dette hos NAV ja, opptil flere ganger. Og ja, det kan virke som at slike søknader til tider blir behandlet av datamaskiner eller mennesker som opererer som datamaskiner. 

    Løsningen hver gang for min/vår del er å klage. Det kan virke som at klagene behandles av mennesker, og stort sett får du en bedre og mer riktig behandling av en klage enn en søknad. 

     

    Det er min erfaring i alle fall. Burde det vært sånn? Nei, overhodet ikke.

    • Liker 1
  16. Har kjørt denne turen mange ganger, og du har som flere sier, flere alternativer her.

     

    Hvis poenget er å komme seg til Oslo raskest og billigst mulig er det nok kurant å ta turen over Bjørnfjell til Gällivare og ta E45 nedover de dype, svenske skoger. Bare ikke regn med å finne noe overnattingssted på veien der ... :p

    Den ruta er fantastisk, rungende og ravende kjedelig, men det går veldig greit å kjøre. 

     

    Personlig foretrekker jeg å kjøre gjennom Norge, E6 sørover til Trondheim og Rv3 gjennom Østerdalen. Det er per definisjon kortere, men vil nok både ta litt lengre tid (men ikke mye) og er dyrere bl.a. pga bompenger (men lavere drivstoffutgifter pga færre km?), men du har også langt flere muligheter for pauser, overnatting osv. 

     

    (Skal faktisk motsatt vei selv ca samtidig. Regner med å kjøre E6 og rv3.) 

  17. Er det ikke mer nærliggende å anta at jeg er den av oss som faktisk har fått god opplæring i personlig hygiene, ettersom jeg evner å forstå at en vaskeklut ikke er et fullgodt alternativ til en dusj?

     

    Uansett, hva dere driver med ute i samfunnets alternative avkroker er ikke særlig relevant for en kontraktsrettslig tvist, hvor rettskildene blir retningsførende for konklusjonen. Takk og lov for at svette hippier ikke får sette standarden for hva som regnes som hygienisk i år 2018.

     

    I sak 2014/917 for Husleietvistutvalget gjaldt et lignende tilfelle av hva denne tråden handler om, hvor leilighetens to bad ble pusset opp samtidig. Både toalett og servant kunne brukes, men man kunne ikke dusje der. Utvalget gir her leietakerne medhold i 50% reduksjon av husleia. 

     

    Nei, helt uenig selvfølgelig. Men du er back on track ser jeg, det er bra. Avsporingen gikk på om man er en uhygienisk gris om man vasker seg med klut og vann. Det er man ikke, og den påstanden har heller ikke særlig relevans for en kontraktsrettslig tvist som du så fint kaller det. Denne saken vil neppe komme til å handle om hva partene mener er hygienisk, men om hvorvidt TS får det han eller hun betaler for gjennom husleia si. 

     

    Jeg presiserte også at min mening om personlig hygiene ikke har betydning for hva jeg mener om saken til TS. Der har du mest sannsynlig helt rett i at husleia bør reduseres inntil badet er fikset. 

    • Liker 1
×
×
  • Opprett ny...