jonlem

Så har vi en nabo som syter og bærer seg over hvordan vi parkerer bilene her.. 

Nå kjefter hun så mye at jeg et øyeblikk ble usikker på om jeg har mitt på det tørre. Hun har en hel masse mer eller mindre dårlige argumenter for hvorfor vi ikke kan sette bilen her, men stort sett lyser det av hele ho at problemet egentlig bare er at bilen(e) står inntil hennes hekk. 

Jeg kjenner meg rimelig trygg på at bilen står lovlig parkert og ikke er til unødig hinder for noen. Dette er i ei lita sidegate med svært begrenset trafikk, og i en sving med GOD plass. Men hva mener forumet?
(Blant annet ble jeg akutt usikker på om man med litt fantasi kan påstå at jeg står parkert for nærme et kryss...) 

Vi snakker altså om å parkere langs den hekken som markert på bildet under. Ikke bare oss med altså flere av naboene gjør også det. 

Hei, meld deg inn i gruppa "Stopp boligsvindel" på Facebook. Mye folk med erfaring med boligsalgstvister der, kan nok være mye å hente

Men sånn generelt så gjelder vel regelen at man stort sett aldri skal godta første avslag fra disse forsikringsselskapene. De avviser det aller meste, kanskje utenom de aller mest åpenbare sakene - men står man på og jobber for egen sak kan man komme langt. Det har jeg erfart selv også .. bare ikke regn med at det blir smertefritt. 

Sheldon C skrev (14 timer siden):

Havnet i lang kø bak saltebil idag. Saltejævelen kjørte i 25-35 kmt og ignorerte alt av trafikk bak, passerte utallige busslommer. Så flere forbikjøringer helt på kanten av det forsvarlige.

Jeg har forståelse for at veien skal saltes og forberedes til lavere temperaturer, men gradestokken viste 5 blå grader.  Da bør det være rom for noen korte stopp av og til på busslommer og slippe forbi den verste køen!

Blir veien saltet skikkelig hvis saltebilen driver og svinger ut på en masse busslommer da? 

Enig i at det er irriterende, men farlige forbikjøringer må KUN skyldes på den som foretar den farlige forbikjøringen. 

Ja, hva skal en si .. har ikke så mye vettugt å komme med, annet enn at jeg forstår frustrasjonen. Arbeidstakere har et ekstremt godt vern i Norge, og stort sett mener jeg det burde være sånn - men i enkelte tilfeller, som dette, spørs det nok om dette vernet ikke har gått litt i overkant langt. 

Håper dere får noen gode innspill.

Men ha i bakhodet også, at dette KAN være et menneske som sliter med et eller annet på hjemmebane, for eksempel. Sykdom eller liknende, slikt kan jo fort gå ut over prestasjonene på arbeid, men det er jo innmari synd om den ansatte ikke skjønner at man kommer lengre med en ordentlig dialog med arbeidsgiver, enn å bare late som ingenting .. 

Ja, kjære vene .. politiet er rette instans for dette nå. 

har neppe noe med flyttingen å gjøre. han var komfortable etter en uke og ble seg selv helt etter 2.5.

blir å ta han til dyrlegen den 15 neste måned når det er lønning. må uansett sjekke tenner og sånt. 

Ja, det er nok en god start. Anbefaler virkelig å utelukke evt fysiske problemer/sykdom før man starter på atferd/psyke. 

Først, legg vekk alle tanker om territorielt og dominans og sånt. Jeg tør å garantere 99,8% sikkert at det ikke handler om det.

Deretter tar du med bikkja til veterinær, hvis dette fortsetter (ett uhell eller to trenger ikke være et problem), og får en ordentlig sjekk.

Om veterinæren ikke finner noe galt, må du tilskrive dette stress og forvirring ifm flytting. Det beste du kan gjøre er å ignorere det og se om det går seg til av seg selv. Vurder evt slikt DAP-halsbånd med beroligende, evt atferdskonsulent. En dyktig en altså, ikke en som har bare sett mye på Cesar Milan og laget seg fin Facebookside. 

Kan legge til ar hun ikke er spesialpedagog, men vikar ansatt med 150kr timelønn. Og selv med en pedagogisk utdanning er hun ikke utannet for å jobbe med sånne barn. Hun har jobben kun av behov for inntekt.

Det er vel en klassiker...

Som 19-åring ble jeg ansatt som "ekstrahjelp" i en barnehage for å hjelpe til med innvandrerbarn. Språkproblemer, kulturforskjeller, og så videre ting som resulterer i frustrerte og forvirrede barn som ofte reagerer med å utagere. Jeg hadde ingen forutsetninger for å håndtere dem på best mulig måte, til det beste for barna .. så det er nok dessverre mye sånt rundt om. Har stor respekt for de som tar på seg slike jobber, som helt garantert både mener og ønsker godt, men noen ganger fungerer det bare ikke.

Jeg står på mitt. Fokuser på årsaken til problemene, heller enn hvordan man skal reagere  

Uten å kjenne denne konkrete saken og disse barna i detalj, tenker jeg at det kanskje er her som i så mange andre lignende tilfeller - god opplæring av de ansatte løser problemet, ikke politi og anmeldelser og advokater. 

Hvis det er snakk om faktisk barn med problemer og kanskje utviklingsforstyrrelser, er det HELT andre virkemidler som skal til for å få bukt med slikt. 

Edit;

OG et godt samarbeid med foreldrene til barnet. Jeg ville starta der jeg ... en samtale med foreldrene. Og da ikke en samtale som handler om "ungen din slo meg, nå må du kjefte på han/henne" men "hvordan mener dere vi bør håndtere disse problemene til barnet ditt?" .. 

Jeg mener fokuset på "respekt" og represalier er feil. Et barn som slår en voksen, gjør stort sett alltid det i ren fortvilelse og desperasjon, frustrasjon og så videre. Finn ut hva som forårsaker denne frustrasjonen, så er problemet som oftest løst. 

Betinget av alder og hundre andre omstendigheter, selvfølgelig. Jeg er ikke kategorisk. 

Så ikke ambulansen før de svingte over i motsatt kjørefelt og brukte sirene

Kjørte lastebil på svingete og smale veier og da har jeg andre ting å gjøre enn å se i speilet langt bak

Sorry altså, men denne ber du om ... senk farta litt da, så du har tid til å følge med bakover også. Det skal du faktisk gjøre.. 

Jeg har en god forklaring på hvorfor de kjører så nærme

Holder de god avstand så kommer det biler/idioter og presser seg inn foran

 

Skulle ønske vi hadde mer politi på veiene, for å ta begge (De som kjører for nærme og de som presser seg inn foran vogntog)

Ja, begge deler er jo helt bak mål. Skviser man seg inn fryktelig nærme et vogntog, kanskje med en liten bil, risikerer man faktisk at sjåføren ikke vet at du er der... 

Ring 3 i Oslo igår. Tett trafikk som går i 65-75 km/t i begge kjørefelt. Vogntog tar innpå bakfra, sværing - og synes det er greit å ligge så tett innpå at jeg kan telle fluer og fugler i grillen hans i sladrespeilet. Det er EKSTREMT ubehagelig, og jeg har min egen treåring i baksetet. Kommer av og til i denne situasjonen, og det stresser meg. Det skal bare et nys eller et blunk til, en ørliten bråbrems, så har vi X antall tonn på vei inn bakluka på folkevogna. Hvordan en tungbilsjåfør kan tenke at dette er ok, er langt forbi min fatteevne. Noe så bort i natta korttenkt og ikke minst respektløst. Jeg bryr meg om ungen min jeg, og prøver virkelig hardt å unngå at han skal havne i situasjoner som er farlig for han. Er vi riktig heldig, sitter han med nesa i telefonen og leser kart eller noe for å finne ut hvor han skal. 

HVORDAN kommer man seg ut av en sånn situasjon uten å risikere eget liv?? 

Det er jo ikke bare å kaste seg ut til venstre heller, der kommer bilene tett som hagl i enda litt høyere fart gjerne. Blir fort farlige situasjoner av det også.

Jeg reduserte selvfølgelig (saaaaaakte) på farta for å få litt avstand til bilen foran meg igjen, så om det skulle oppstå en bråbrems foran der så ville jeg hatt mulighet til å bremse opp i alle fall litt roligere enn de foran. 

Hadde UP vært til stede garanterer jeg at han dimlingen hadde mista jobben sin. Eller, håper ihvertfall det.. 

Heldigvis skulle han av på en avkjøring etter kort tid, så det ordna seg selv. Men i løpet av de kilometerne vi kjørte slik, er det KUN flaks som gjorde at ingenting skjedde. 

Har hatt en sak som ble tatt tak i mai 2018 og "for alvor i fjor høst. Klage på noe ved et huskjøp. Er det virkelig rimelig at det skal ta over ett år før ting lir avklart med dette, eller burde jeg bli passe forbanna fordi det er jo slitsomt å aldri få svar på saken eller skjer noe i det hele tatt, bare er på vent liksom.

Litt tynt med info her, men kan referere litt fra egen erfaring;

Klaget til boligkjøperforsikring (Help) etter huskjøp, med krav om prisavslag, kort fortalt sopp- og råteskader. Måtte først bruke 2-3 måneder og en del penger på takstmenn og rapporter for å overbevise Help om å i det hele tatt ta saken. Når de til slutt kom i gang gikk ting saaakte - Help-advokaten brukte stort sett lang tid på å gjøre det han skulle, og motparten (eierskifteforsikringsselskapet til selger) brukte vel omtrent alle triks i boka for å trenere og utsette saken. Mye fram og tilbake, og til slutt endte det i forliksrådet der man heller ikke kom til noen enighet. Det ble forliksdom, og motparten venta helt til omtrent i siste mulige øyeblikk med å respondere på denne. Den ble heldigvis akseptert, ellers hadde vi vel holdt på enda i rettsvesenet. Totalt tok denne prosessen vel ca ett og et halvt år, men vi fikk ting sånn ca slik vi ville ha det til slutt. 

Har en følelse av at vår opplevelse her ikke er unik, at det er i stor grad slik det foregår. Så ja, det tar lang tid, og i noen tilfeller så mye tid og ressurser at man gir opp eller blir smågal på veien. 

Anbefaler deg å oppsøke gruppa "STOPP Boligsvindel" på Facebook, der er det mange med lignende erfaring og gode tips, kan være en del hjelp å hente. Mitt beste tips er å smøre seg med tålmodighet, og ikke forvente gull og grønne skoger. Bolig er noe av det mest risikofylte du kan kjøpe, og det kan føles som at rettsvernet ditt er omtrent ikke-eksisterende. Men jobber man målrettet og tålmodig, kan mye bra skje. 

Lykke til

Har nettopp vært igjennom noe lignende som TS her, og det er null problem

Vi hadde heller ikke noe nevneverdig oppspart egenkapital, men satt på et hus som vi antok hadde økt en del i verdi siden vi kjøpte det.

Fikk en (gratis) meglervurdering på huset vårt, som - forutsatt at den slo til ved salg - ville gitt oss en betydelig egenandel til kjøp av neste hus. Det var null problem, banken (lokal sparebank, del av Eika) garanterte for mellomfinansiering og det var bare å kjøre på.

Nå solgte og kjøpte vi omtrent i løpet av samme uka, og med svært rask overtakelse på "nyhuset" fikk vi god tid til å flytte og satt per def på begge husene i en måneds tid. Den eneste "ulempen" da er at man i en kort periode må sitte med to boliglån og et mellomfinansieringslån, men med avdragsfrihet på begge boliglånene ble ikke det så galt. 

Etter overtakelse og oppgjør på vårt gamle hus ble mellomfinansieringslånet innfridd, selger fikk pengene sine og vi fikk utbetalt en hyggelig sum til slutt. Enkelt, smertefritt, uproblematisk, og aldri behov for å mellom-leie et sted. Bare å signere der banken ber deg signere så ordner de resten

Mellomfinansieringen er altså et lån, det er kanskje verdt å ha i bakhodet. Banken slenger ikke bare penger etter deg, men du låner altså penger til egenkapitalen med "sikkerhet" i salg av egen bolig. Dette er et vanlig lån du må betale renter og avdrag på, men i og med at det som oftest er oppgjort i løpet av en måned eller to blir det ikke så skrekkelig dyrt. 

Til det opprinnelige spørsmålet - hvor lenge du kan bo i eget hus etter salg, er avhengig av hva du avtaler med kjøper. Der står man ganske fritt, men det vanlige er at man avtaler overtakelse 1-3 mnd etter salget. 

Saken er at hvis MDG sine mål skal være i nærheten av å bli gjennomført så må man gjennomføre ekstreme tiltak som vil være svært upopulære. 

...som for eksempel? 

Forskjellen mellom røykeloven og miljøtiltak er at røykeloven er et tiltak mens miljøtiltak kan bli mer og mer ekstremt.

 

Om det fortsetter så vil det komme en motreaksjon i Oslo også. Vi kan mene det er rett eller galt, men det vil komme.

Tja, røykeloven kunne vel fort utvikla seg til noe mer ekstremt - man kunne forbydd røyking generelt, overalt, i hele landet. Men det gjorde man altså ikke, og ikke kommer det til å skje heller.

Vi må prøve å huske på at selv om vi er uenige, så er det fortsatt for det aller meste voksne, utdannede mennesker i de fleste politiske partier av betydning - også i MDG. De er ikke ekstremister, selv om noen prøver hardt å vanne ut det begrepet ved å bruke det om alle de er uenige med. 

Koste meg med valgresultatet igår. Høyre tapte, noe de fortjente med tanke på hvor lite de har fått igjennom. Kaos i Bergen og i Oslo så blir det syk miljøpolitikk. 

 

Dette vil bli god underholdning for meg som ikke bor i Norge.

Jeg tenker dette blir litt som med røykeloven. Fryktelig mange med angst for endringer her i landet, men til slutt viser det seg at det ikke var så dumt likevel  

På MyHeritage kan hvem som helst legge deg til, med fullt navn, fødselsdato osv i sitt eget slektstre. Sikkert at det ikke bare er det som er skjedd her? Trenger ikke være noen som faktisk har laget seg bruker i ditt navn... 

Er ikke det generelt en regel da, at ledsager må ha hatt førerrett i 5 år sammenhengende? Dvs dette gjelder alle, uansett - også (selvfølgelig) om du i en periode har mistet førerretten.. da starter du på ny periode. Fordi, sammenhengende betyr nettopp det, sammenhengende.. 

Uten at jeg i farta får henvist til riktige paragrafer osv, så var jeg gjennom noe slikt for noen år siden og der gikk gangen omtrent sånn at eier av "søppelet" må få dugelig varsel og frist til å fjerne greiene selv før du kan gjøre noe som helst. 

I vårt tilfelle ble det sendt ut brev i to runder med noen ukers mellomrom, der de fikk noen ukers frist på seg til å hente tingene sine. Etter anbefaling fra namsmann og politi ble brevene sendt som vanlige brev, ikke rekommandert - disse kan man la være å hente ut og deretter "bevise" at man ikke har fått varslene. Vanlige brev må du bare sannsynliggjøre at du har sendt, så antar man at de er kommet fram til mottaker. 

Hvis eieren av utstyret/skrotet eller hva det nå er ikke dukker opp innen den ellers romslige fristen, kan du stort sett gjøre som du vil... 

I vårt tilfelle dukka de opp dagen før absolutt siste frist.... 

MEN her må nok noen fylle ut litt mer tenker jeg. 

Jeg passerte en artikar på ring 3 i Oslo som satt med bikkja på fanget og kjørte. Bikkja koste seg med hodet ut av vinduet, og hadde det nok kjempefint, men trafikksikkerhetsmessig er det jo galematias. 

Uten sammenligning forøvrig... har nok sittet bikkjer i passasjersetet foran fra tid til annen her også. Innser jo at det ikke er helt innafor, men jaggu finnes det farligere og skumlere ting å gjøre her i livet. 

Har prøvd å lese gjennom og forstå dette her nå, og merker at denne saken irriterer meg litt. Jeg er ingen jurist, ta meg med ei klype salt, men altså - hør nå her! Greit nok at disse folkene er bekjente/venner og dere ønsker å holde et godt forhold. Men disse prøver jo å overkjøre og utnytte dere på alle mulige punkter - hva slags forhold er det egentlig, er det noe å ta vare på?

Her hadde jeg gjort kort prosess. Oppsigelse er levert i mai, dere bor der og betaler ut august. Hvis utleier surver over dette og truer med hist og her og minner om at dere er "venner", bør svaret være at "ja, ok, det er vi nok men som utleier har du overhodet ikke oppfylt dine plikter. Hvis du virkelig ønsker å stå i en konflikt/tvist om dette leieforholdet så kjør på, men vit at du ligger syltynt an - du kommer IKKE til å komme særlig godt ut av det."

La dem tygge litt på det, legg litt av ansvaret for rotet på dem også, om det virkelig er slik at dette "vennskapet" er viktig for dem så kommer de til å roe seg litt ned selv også. 

Hverken leieforhold eller vennskap er en enveisgreie

Bah. Selvfølgelig er det tullete, dumt, idiotisk og vanvittig irriterende når folk "nekter" å la deg kjøre forbi, men jeg får helt mark av dette tullet med at det er den forankjørende sin "skyld" at den bak gjør noe dumt. 

Med mindre det er snakk om nødverge/unnamanøver el.l. for å eksempelvis forsøke å forhindre en ulykke, så er MINE handlinger MITT ansvar - HELT uavhengig av hvor provoserende andres oppførsel er.