mrkorsnes

Lest hevdsloven?

http://www.lovdata.no/all/hl-19661209-001.html

 

§ 4. Den som veit at han ikkje eig tingen, hevdar ikkje.

 

Det virker som om både eier av naustet og du vet hvem som eier hva..

Men hva med hevdsloven §4:

http://www.lovdata.no/all/tl-19661209-001-002.html#2

Kopi derfra:

"§ 2. Den som har ein ting som sin eigen 20 år i samanheng, hevdar eigedomsrett.

For lausøyre og verdepapir er hevdstida 10 år."

??

Dette lurer jeg på:

anta at jeg har hatt en båt stående i 30 år i naustet på eiendommen der min far vokste opp.

Min far er død og jeg arvet båten. Finnes det da en hevd på å fortsette å lagre båten i dette

naustet? Det er ikke betalt noe leie. Eller er det eieren av naustet som nå eier båten?

Ingen har brukt båten de siste 30 åra.

Dette eksemplet med båt er ikke fra virkeligheten. Imidlertid så har jeg lagret noe

mindre utstyr etter min far i dette naustet Noen påstår nå at det er eieren av

naustet som nå har hevd på dette (som har ligget ubrukt der i over 30 år).

Eller er det jeg som har hevd på å bruke naustet som lager?

Er det størrelsen på tingen som avgjør hvem som har hevd på hva?

Dersom jeg var den eneste som brukte naustet, så var det kanskje

jeg som har hevd på naustet?

Så altså, jeg KAN få politiet på døra og at de konfiskerer maskinen min, bare siden jeg har lagt ut denne filmen? Men juridisk sett kan jeg ikke dømmes for noe siden det er "et dårlig mobilklipp" hvor eieren av det ikke er ute etter å tjene penger? Hvis jeg har forstått det rett..

 

En slik undersøkelse vil nok foreligge før konfiskering av dine eiendeler vil jeg tro.

Bare litt prinsipielt:

Dette spørsmålet angår vel ikke strafferett?

Dersom jeg gjør noe som du taper på (økonomisk eller på annen måte)

så behøver vel ikke dette angå straffeloven?

Er det ikke slik at du her først måtte gå til et forliksråd som så kan

leke formalister og avvise din sak på grunn av at du ikke

formulerte dine "krav" smart nok. Så må du betale en

grisk advokat mange 10-tusinger for at forliksrådet

skal bli fornøyd. Så lager de kanskje en dom som

ikke var riktig formulert og Tingretten avviser dermed

saken fordi dette skapte missforståelser. Så kan

han som la ut videoen anke til månen blir blå og

en ny advokat har tjent 100.000 kroner på han.

Og så finner du ut at du ikke har råd

til mer advokat og du har tapt :-))

Advokaten til han som la ut videoen kan prosedere

på at du en gang i et tidligere liv hadde sagt at

det var OK at du ble filmet slik på do. Kroner kroner...

Ikke tro at politiet hjelper deg dersom noen rundstjeler deg.

Sats heller på blodhevn! :-)

Knus motor-sykkelen til broren hans, f.eks. :-)

Min begrensede erfaring med forliksråd er at de kan gjøre formelle feil som kan forsinke

en sak helt unødvendig. Slik sett er det et poeng å bruke advokat selv om det

burde være unødvendig. En gang avviste forliksrådet min sak fordi jeg manglet kopi

av en giro som ikke eksisterte ! Jeg måtte til slutt bite i det sure eplet og kontaktet

advokat som så avklarte at forliksrådet bare tullet. Hadde han vært tilstede i saken/møtet,

så hadde en kanskje unngått dette tøvet fra forliksrådet.

Ellers vil jeg bekrefte at forliksråd prøver å presse en til håpløse forlik.

Dette er en felle for uforberedte.

Politikk:

Jeg mener at Forliksrådene burde legges ned. Alternativet er spesielle instanser

slik som profesjonelle "Husleietvistutvalg" med høyere kompetanse.

Et par profesjonelle dommere kunne være første instans i en retts-prosess.

Da ville kanskje mer enn 90 prosent av sakene i retts-systemet avsluttes der

på under en måned - i stedet for ofte å holde på i flere år og trekke oppmerksomhet.

Et stort sløseri.

Et effektivt rettssystem ville også bidra til at folk er mer påpasselige med

å holde seg innenfor loven og unngå konflikter. Jeg hadde en veldig langdryg

husleietvist. Med et "Husleietvistutvalg" tilgjengelig ville kanskje leieboeren

bare oppføre seg pent og kanskje lese Husleieloven før han gikk løs på

huset mitt og anta at jeg skulle betale for det samme hva han kunne finne på :-)

Får man skattefradrag for innsetting av (tann-)inplantat (som koster

ca 24 kroner totalt).

Hvor lenge kan du få dagpenger?

Lengden avhenger av hvor høy arbeidsinntekt du har hatt i kalenderåret før, eller i gjennomsnitt i de 3 kalenderårene før du fremmer krav om dagpenger.

 

104 uker ved arbeidsinntekt på minst kr 145 762 (2 ganger folketrygdens grunnbeløp)

52 uker ved arbeidsinntekt lavere enn kr 145 762 (2 ganger folketrygdens grunnbeløp), men høyere enn kr 72 881 (folketrygdens grunnbeløp)

 

http://www.nav.no/Arbeid/Arbeidss%C3%B8ker...kring/Dagpenger

 

 

Nei, nei. Jeg mente ikke å spørre om hvor lenge en får dagpenger.

Anta at en har "brukt opp" denne tiden (la oss si 80 uker eller så).

Poenget er at vedkommende jobber i 7 måneder *etter* å ha brukt opp

disse 80 ukene. Dvs han/hun har opparbeidet nye rettigheter

for dagpenger. Spørsmålet er hvor mye dagpenger blir det da (etter disse

7 månedene). Regnes dagpenger tjent siste år med i beregnings-grunnlaget?

Ja eller nei?

Anta at en person har hatt (NAV) dagpenger i 3 år frem til 1 juni i år (2009).

Så får vedkommende en midlertidig jobb frem til nyttår samme år.

Dvs han/hun hadde arbeidsinntekt i 7 måneder i 2009.

Så blir vedkommende igjen (uforskyldt) arbeidsløs fra 1 januar 2010.

Vil da dagpenger for perioden 1 januar - 31 mai 2009 inngå i dagpenge-grunnlaget

for beregning av dagpenger (for dagpenger i januar 2010) ?

Slik jeg forstår reglene, må du også ha anket for at spørsmålet om du har krav på mer enn 50000 skal kunne behandles.

 

Dette kalles avledet anke. Du har ikke anket innen fristen, men får en ny mulighet når motparten har levert inn anke. Jeg vet ikke om tingretten har oppfattet ditt tilsvar som en avledet anke.

 

Jeg kjenner ikke så godt til ankereglene (som i liten grad er pensum i sivilprosess), men dommeren kan ikke gå utenfor partenes påstander. Dvs.: Hvis dommeren i ankesaken skal kunne idømme mer enn kr 50 000, må det være fordi dette er påstått av ankemotpart lulus. Det lulus burde tenke på, er således om han har nedlagt en annen påstand enn at anken må forkastes. Om dette kalles avledet anke eller motanke, vet jeg ikke.

Jeg måtte lage tilsvar til stevningen ("anken") overfor Tingretten. I denne stevningen

gjentok jeg det opprinnelige kravet. Betyr ikke dette at Tingretten skal behandle saken

på nytt og ikke ta hensyn til hva Forliksrådet sier i sin dom?

Edit: §29-7 gjelder bare anke overfor Lagmannsretten (?) Hvor finner en reglene

angående å stevne inn en dom i FR overfor Tingretten? Dette heter vel ikke

"anke" engang?

Det opprinnelige kravet var 120.000 kroner. Dommen i FR var at min motpart

måtte betale meg kr 50.000. Slik sett kunne en finne mening i å kreve ny

dom (i Tingretten).

 

Spørsmålet her har kanskje prinsipiell/akademisk intresse?

Prosedurale forhold er kanskje typiske fallgruver for amatører?

Mange tenker kanskje ikke på hva som er beste tidspunkt å sende

inn en anke? Hvordan bør en formulere krav? Bør kravene være innbyrdes

uavhengige?

 

Å anke er ikke for amatørerer. Det frarådes på det sterkeste.

 

Har du f eks sendt inn en avledet anke, jf § 29-7? Hvis ikke vil nok ikke spørsmålet om du skal ha mer enn 50000 i erstatning kunne bli behandlet.

Nei, jeg har ikke anket noe. Det var min motpart som anket

en dom mot seg i FR på 50.000 kroner. Mitt krav var altså

kr 120.000 som jeg bare gjentok i tilsvaret på hans stevning

overfor Tingretten.

Ja anke og andre presedurale spørsmål virker ikke akurat

så intuitive :-)

Betyr dette at jeg kan få blod på tann og kreve dom i Tingretten

dersom han i siste liten trekker søksmålet (anken) ?

 

Dvs at min motpart har tatt belastningen med å ta ut søksmål (anke)

og så kan jeg bare gå til dekket bord og kreve dom (dvs på en måte

nekte at han trekker saken) ?

 

Jeg tror du i prinsippet kan kreve dom for at det frafalte krav er oppgitt, men det er ganske meningsløst all den tid det allerede foreligger dom fra FR.

 

Alle slike spørsmål ville du fått klarhet i hvis du hadde skaffet deg advokat.

Det opprinnelige kravet var 120.000 kroner. Dommen i FR var at min motpart

måtte betale meg kr 50.000. Slik sett kunne en finne mening i å kreve ny

dom (i Tingretten).

Spørsmålet her har kanskje prinsipiell/akademisk intresse?

Prosedurale forhold er kanskje typiske fallgruver for amatører?

Mange tenker kanskje ikke på hva som er beste tidspunkt å sende

inn en anke? Hvordan bør en formulere krav? Bør kravene være innbyrdes

uavhengige?

Min motparts advokat prøvde seg med å få FR til å "rette" dommen slik at

motparten ble frifunnet på ett av mine krav slik at en eventuell anke

kunne referere til en slik "frifinnelse" som også lett kunne bety total frifinnelse.

Et rent teknisk spill løsrevet fra alminnelig sans for hva som er riktig :-)

Se tvisteloven § 18-4.

 

Hovedregelen er at man kan trekke et søksmål (dvs. trekke det kravet man går til sak om), og at kravet i så fall anses som oppgitt. Den annen part kan få dom for dette. En kan således si at bordet fanger.

Betyr dette at jeg kan få blod på tann og kreve dom i Tingretten

dersom han i siste liten trekker søksmålet (anken) ?

Dvs at min motpart har tatt belastningen med å ta ut søksmål (anke)

og så kan jeg bare gå til dekket bord og kreve dom (dvs på en måte

nekte at han trekker saken) ?

[

 

 

Dommere kan vel "lekke" om hva de tror dommen blir - og så kan

vedkommende trekke seg dersom det ser ut til at vedkommende

taper ved å anke? Ved dette høvet kunne min motpart kanskje tjene opp

til 70.000 kroner dersom han kunne trekke tilbake saken etter å ha

mottatt lekkasje om hva dommen ville bli.

 

 

Nei, dommere skal ikke "lekke" hva utfallet av saken blir.

 

Jeg forstår heller ikke hvordan motparten kan tjene penger på å trekke saken. Tvert imot vil det jo bli høyere og høyere saksomkostninger jo lengre saksbehandlingen går. Hvis man ønsker å trekke en sak bør det gjøres raskt for å spare kostnader til både sin egen og din advokat.

Motparten fikk i sin tid en dom i forliksrådet på 50.000 kroner.

Han kan i prinsippet få en ny dom mot seg (i Tingretten) på 120.000 kroner

som var mitt opprinnelige krav som jeg fortsatt står ved.

Så da kan det være et poeng for motparten å kunne frafalle saken dersom

det heller mot 120.000 kroner. Det kostet han selvfølgelig å få slike valg-mulighet.

Jeg tror han gambler på at han via tekniske finurligheter skal slippe helt unna.

For eksempel krever han en befaring av et hus i Norge - og jeg er i langt-vekk-i-stan

for tiden. f.eks.

Se tvisteloven § 18-4.

 

Hovedregelen er at man kan trekke et søksmål (dvs. trekke det kravet man går til sak om), og at kravet i så fall anses som oppgitt. Den annen part kan få dom for dette. En kan således si at bordet fanger.

 

Bestemmelsen gir en viss adgang til å trekke kravet uten at det regnes som oppgitt - i så fall kan det reises i ny sak.

Dette gjelder dom i Forliksrådet som nå stevnes inn i Tingretten.

Forstår jeg da riktig at dersom vedkommende trekker saken rett

før avsigelse av dom (f.eks. etter en "lekkasje" om hva dommen blir),

så gjelder den opprinnelige dommen (i forliksrådet)?

Dommere kan vel "lekke" om hva de tror dommen blir - og så kan

vedkommende trekke seg dersom det ser ut til at vedkommende

taper ved å anke? Ved dette høvet kunne min motpart kanskje tjene opp

til 70.000 kroner dersom han kunne trekke tilbake saken etter å ha

mottatt lekkasje om hva dommen ville bli.

Jeg har en sak som skal opp i Tingretten ganske snart.

Saken har vært så merkelig. Nå lurer jeg på om han som

stevnet meg ovenfor Tingretten (egentlig "anke" av dom

i Forliksrådet), i siste liten vil trekke saken. Vedkommende

risikerer å måtte betale meg over 100.000 kroner i stedet

for kr 50.000.

Så spørsmålet er:

Kan han som stevnet meg, se om hvordan saken utvikler

seg (f.eks. få vurdert mine tilsvar/prosess-skrifter og bevis),

og så trekke seg i siste liten dersom han finner dette mest

hensiktsmessig?

Når er siste mulighet til å trekke en sak i Tingretten?

Ikke *etter* dom vel? I så fall kan jo vedkommende bare

vente til ny dom og så velge den "beste" av dommen

i Forliksrådet og den i Tingretten?

OSB: jeg tror at du bør informere om muligheter for å protesetere.

Hvorfor det? Paragraf §4-3 annet ledd oppstiller et formkrav. Ellers kan jeg ikke se at det oppstilles andre krav til varselet enn at det selvsagte; at det må fremgå av varselet at det kreves tilpassing til gjengs leie etter husleielovens §4-3. Plikter man ikke å opplyse sin medkontrahent om vedkommendes rettigheter, bør man heller ikke gjøre det - kontraktsparter har jo i stor grad motstridende interesser.

 

Edit: For øvrig ser jeg ingen grunn til at Infinity skal varsle om beløpet for leien allerede nå. Det avgjørende er hva som er gjengs leie på "iverksettingstidspunktet", i praksis om seks måneder.

Leier må vel få tid til å kunne protestere på/overprøve den nye leien?

Det finnes jo ingen objektiv måte å beregne "gjengs leie" på?

Jeg ville for sikkerhet skyld opplyse om leiers rett til å protestere.

Da er man på den trygge siden og leier kan ikke komme etterpå å hevde

at han ikke forsto i en mulig rettslig prosess senere. Husk på at Husleieloven

antar at utleier er den ressurssterke og leier er en stakkarslig umyndig pusling

som helst trenger beskyttelse mot seg selv :-)

Utleiere må helst ikke leie ut og skape konkurranse i utleiemarkedet.

Utleie er farlige saker :-)

Hva med dette nedafor? Dato og adresse etc må settes korrekt.

*Varsel om husleieøkning/tidsbestemt fra og med 1 mai 2010*

----------------------------------------------------------

Det vises til tidsubestemt leie av boligen adresse fra og med dato (ref vedlagt kopi av leiekontrakt)).

Det vises også til Husleieloven fra 1999, som trådde i kraft 1.\ januar 2000,

og som gir høve for tilpasning til gjengs leie.

Med dette varsles det om husleieøkning fra kr X per måned

til kr Y per måned fra og med 1 mai 2010.

Det gjøres oppmerksom på at dette kravet om husleie-økning

kan påklages og overprøves via Takstnemd oppnemd av Tingretten

(eller Husleietvistutvalget dersom dette gjelder i Oslo/Akershus)

----

OSB: jeg tror at du bør informere om muligheter for å protesetere.

Jeg ville ihvertfall aldri fortelle min lege at han ville få 5 mill dersom jeg dør snart :-)

Har hørt at en kan testametere til katter og hunder også.

Er ikke sikker på hvor langt nede i dyre-rekken man kan

gå i en slik sammenheng. Fluer og mark?

Uansett, hvorfor ikke til fastlegen?

Merk at det siste/nyeste testamentet har høyest prioritet.

Dvs, flytter typen ut, så er det bare å løpe og skrive nytt testamente.

En trenger derfor ikke å lage et "perfekt" testamente som skal gjelde

livet ut og hvor alle eventualiteter er tatt omsyn til.

Jeg er ikke advokat.

Grunnen til denne regelen, antar jeg er at saker som går for småkravsprosess ikke kan fremmes for lagmannsretten uten samtykke fra retten. Det kan tenkes å være saker der lagmannsretten ser feil, men feilen er av en slik art at behandling i lagmannsretten ikke er nødvendig.

 

Du mente vel ".. saker der *tingretten* ser feil, men feilen er av en slik art at behandling i lagmannsretten ikke er nødvendig."

 

?

 

Presisjon: "Saker der lagmannsretten ser at tingretten har gjort en feil, ..."

Så forskjellen mellom småkravs-prosess og "ikke-småkravs-prosess" angående

anking til lagmannsretten er at en for småkravs-prosess ikke ubetinget har rett

til å anke - men det har man for en "ikke-småkravs-prosess" (allmennprosess) ?

Grunnen til denne regelen, antar jeg er at saker som går for småkravsprosess ikke kan fremmes for lagmannsretten uten samtykke fra retten. Det kan tenkes å være saker der lagmannsretten ser feil, men feilen er av en slik art at behandling i lagmannsretten ikke er nødvendig.

Du mente vel ".. saker der *tingretten* ser feil, men feilen er av en slik art at behandling i lagmannsretten ikke er nødvendig."

?

Her:

http://www.domstol.no/DAtemplates/Article_...?epslanguage=NO

leste jeg:

---------------------------------------

I ankesaker etter småkravsprosessen kan lagmannsretten oppheve dommen hvis den mener rettsanvendelsen er feil, eller at det er vesentlige feil ved saksbehandlingen. Dermed kan tingretten behandle saken på nytt.

---------------------------------------

Betyr dette (i en småkravsprosess) at når en dom i Tingretten ankes til lagmannsretten,

så vil lagmannretten aldri organisere en rettsak i lagmannsretten? Lagmannsretten vil

bare kunne nekte anke eller be Tingretten behandle saken på nytt etter eventuell

påpeking av feil?

Angående saksomkostninger ved småkravsprosess:

Også etter en småkravsprosess kan min motpart anke saken videre.

Da blir det jo ikke en småkravsprosess lenger?

Hva med begrensninger i saksomkostninger da?

Kjære vene, lulus, har du ikke hyret advokat?

Dette gjelder en småkravsprosess.

Men kan noen hinte om f.eks. når den opprinnelige dommen er rattskraftig

dersom ikke noe skjer angående saken nå?

Jeg ser ikke burt fra at det blir helt stille fra nå av.

Denne saken er jo litt mystisk og urasjonell - burtsett

fra for en advokat som tjener godt på min motpart :-))

Min motpart bygde forresten nå hus uten å redusere sin formue

iflg skattelistene - og samtidig har han en skattbar inntekt ved sultegrensen.

Dette virker også mystisk :-)

Du skriver ikke på hvilket grunnlag kjennelsen er opphevet, men Tingretten må vurdere anken på nytt i henhold til denne begrunnelsen.

Begrunnelsen for å oppheve kjennelsen var saksbehandlingsfeil i forliksrådet.

En begjæring om tilleggsavgjørelse (angående dom i forliksrådet) ble oversett

av forliksrådet. Forliksrådets formann gjorde en rettelse (som ikke angår

ankefrist), og han glemte å skrive at begjæringen om tilleggsavgjøreløse

ikke ble tatt til følge eller ikke behandlet. Dette stanset ankefristen iflg lagmannsretten.

Men hva nu?

Skal jeg vente på ny stevning overfor Tingretten eller "oppfrisking" ?

Hva slags frister gjelder for slike ting? Kjennelsen i lagmannsretten

(om å oppheve kjennelsen on avisning i Tingretten) har forkynnelses-dato

13 nov 2009. Skjer det ikke noe innen 13 desember, så er den opprinnelige

dommen i forliksrådet rettskraftig likevel?

For å ta stilling til spørsmålet ditt: Jeg kan ikke se at A kan bli personlig straffet for å hindre B i å skaffe seg jobb. Det kan dog bli snakk om erstatningskrav (hvis det har så nær årsakssammenheng med en varslingssituasjon, for eksempel, kan oppreisning etter arbeidsmiljøloven § 2-5 vurderes) for tapt arbeidsinntekt.

Eksempel:

For ca 20 år siden hadde jeg et midlertidig egnasjement i et statlig institutt.

Rett før dette engasjementet publiserte jeg resultater (angående miljørisiko)

og som en høyt ansatt i et oljeselskap ikke likte. Vedkommende var også god

venn av noen som prøvde å stjele resultater fra min dr-avhandling.

For dem ville det passe dårlig at jeg gjorde karriere innen mitt fag

etter slik dårlig oppførsel.

Denne personen i dette oljeselskapet (han er sikkert pensjonert eller død nå),

ringte til min sjef i dette statlige instituttet og sa at dersom de ikke kvittet

seg med meg - så skulle de slutte å betale instituttet for prosjekter.

Var dette kriminelt? Jeg kunne bli svært skadelidene ved dette høvet.

Helt uskyldig. Og jeg mener at skaden ville bli mye større enn f.eks. for

rikinger som mistet noe penger pga at Terje Bogen var litt upresis

med regnskaper :-) Dvs jeg mener at moralsk sett så burde slikt forsøk

på å ødelegge karriere kvalifisere for fengsel i mange år.

Det hører med til historien at jeg gjorde brukbar karriere og at jeg

slapp unne skader.

Jeg har forøvrig hørt om en "veileder" for en dr-student og som stjal

resultatene fra denne studenten - som da ikke oppnådde sin dr-grad.

Da er det et viktig poeng å hindre at vedkommende student

gjør karriere innen sitt fag - han kunne jo bli sjef i Forskningsrådet :-))

Og da er spørsmålet om organiserte forsøk på å ødelegge for denne

personen (studenten) kan karakteriseres som organisert kriminalitet

og kvalifisere for lang tid i fengsel.