mrkorsnes

Det er en velkjent sak at mange offentlige stillinger blir besatt via bekjentskaper.

Ved for eksempel Universitetet i Oslo blir vel over 70 prosent av stillingene besatt via

bekjentskaper. Faktisk blir mange utlysinger ved UiO delvis skrevet av den interne

søkeren som får jobben. Neste steg er vel at søkeren intervjuer og ansetter seg selv :-))

Det er en illusjon å tro at de som foretar intervjuer ved ansettelser tenker på andre enn seg selv. Arbeids-intervju og krav om "sosial egnethet" er en enkel måte å få gitt jobber til bekjentskaper. Sentralisering av ansettelses-prosessen kan motvirke dette og bidra til å hindre at viktig talent går tapt og at nye folk kommer til. Former for "standarder" (generelle minimums-krav) for offentlige ansatte kan bidra til å gjøre arbeids-intervjuer overflødige og lette sentralisering av ansettelses-prosessen. Jeg kom med noen forslag til hvordan slike standarder kunne utformes. Dette kan sikkert gjøres bedre slik at ingen forstår det slik at prest-kjolen blir forbudt :-))

Det er dukket opp en debatt om at de "introverte" gjerne ekskluderes fra arbeidslivet

av ekstroverte ledere. Begrepene intro-/ekstrovert er vel ikke så "vitenskapelige".

Imidlertid, så er dette en påminnelse om at forskjellige personlighets-typer og oppførsel

kan forklares med biologi (inkludert genetikk). "Utadvendte" ledere har lenge hatt

definisjons-makt der de "introverte" blir definert som vanskelige og kanskje late - og at de har seg selv å takke for at de ikke er inkludert i de utadvendte sine sammenhenger. Som "gammel-kommunister" ville en så gjerne "omskolere" eller straffe/marginalisere de "introverte" til å få de rette holdningene - tilsvarende som en i sin tid ville "omskolere" homo-seksuelle som altså hadde seg selv å takke for sine problemer i samfunnet. Følgen blir at talent går tapt. I sin tid ble jo også kvinner ekskludert fordi de ble ansett som "annerledes" og dermed ikke "passet inn" på mange aktuelle jobber :-))

Samfunnet taper mye på at a4-mennesker og "etter-følgere" har for store fordeler. Dyr i flokk kan også være farlige og lage kostbare "psykologiske bobler". En statlig arbeidsplass som for eksempel effektivt filtrerer vekk mulige "varslere" ved ansettelser, kan bli spesielt kostbar. Slikt kan det gro fram mye korrupsjon slik som for eksempel ved Romerike Vassverk hvor sjefen tusket til seg millioner rett foran øynene på noen sauer til ansatte. Toppen av et isfjell - eller bare et unntak?

Og hva er ditt forslag til at samfunnet blir "meir åpne for personer som ikkje passer heilt inn

i eit A4 system" ? Ikke noe konkret forslag som er mulig å gjennomføre - bare prat?

Uten å ha presise tall så er det opplagt at en stor del av de offentlige stillingene blir besatt via bekjentskaper/sosiale nettverk (kansje 70 prosent?). Det er da ikke kvalifikasjoner som teller.

Dersom du f.eks. er over 40 år og har bodd i Moss hele ditt liv - så stiller du svakt for

å få jobb i Bergen. Dette er virkeligheten. Og det koster samfunnet mye.

Det gjør f.eks. at du som familie-menneske ikke lett kan flytte fra Moss til Bergen

for å gjøre en produktiv jobb der.

Krav om å dusje hver dag er småtterier mot å bli utestengt fra arbeidslivet i årevis

og å bli trakasert av NAV som begynner å etterleve popitikere sine utsangn om å straffe

arbeidsledige. I japanske fangeleire under krigen var slagordet "no work - no food".

Fangene skulle sultes til å arbeide. Dette er ikke veien å gå for å få folk i arbeid.

Og husk at arbeidsløse også er medeiere i våre firske-ressurser, olje-ressurser,

fosse-fall etc. Dette er vel ikke bare eiendom for de som er i jobb?

Offentlige arbeidsplasser er ofte "varmestuer" for de som er innafor - og

dette passer de godt på de som er innafor. Offentlige arbeidsplasser går

ikke konkurs. Skal en angripe noen for å få folk i arbeid - så er det mer

effektivt å "angripe" offentlige arbeidsplasser sammenlignet med

å angripe de arbeidsløse. Her kan politikerne gjøre noe. Det er

sikkert vanskelige å gjøre noe direkte overfor det private næringslivet.

De fleste må godta sine medarbediere på sin arbeidsplass - hvorfor kan

ikke dette også gjelde de mest dominerende på offentlige arbeidsplasser?

Må folk "passe inn" overfor sjefene som har sine egne ambisjoner?

Og det er forøvrig bare tull at de "sosiale kundevennlige" blir foretrukket

i kundebehandling i det offentlige. Du kunne knapt ta mer feil :-)

Angående forbud mot religiøse symboler (eller finlandshette for den saks skyld) tror jeg vil bli veldig velkomment i de fleste innvandrermiljøer dersom dette er en del av en "pakke" der en rettferdig kan konkurrere om jobber. Her blir spørsmålet om å gi og å ta og å vise gjensidig respekt. Det ikke å lukte svette på jobben og å snakke høyt og lenge privat i telefonen er også et spørsmål om respekt for kollegaer. Viser en ikke respekt så får men ikke respekt. Det å slippe jobb-interjuer og få annonym/sentral behandling av jobbsøknad må jo være "himmelen" for mange innvandrere. Poenget mitt er ikke å holde dem utafor men å gi dem håp om jobb. Slike håp blir ødelagt når jobbene går til bekjentskaper av de som allerede er "inne".

Det er et økende problem at mesteparten av jobbene i det offentlige blir gitt via bekjentskaper og etter subjektiv "synsing" hos sjefer som lever i "sosiale bobler" hvor fagkunnskap og teknisk dyktighet blir mer og mer nedvurdert til fordel for folk med de "rette" sosiale egenskapene og bekjentskapene. Dette har mye med biologi å gjøre. Folk som har spesielle forbindelser/funksjoner i hjernen tar over og mariginaliserer de som for eksempel har mer "maskuline"/visuelle egenskaper i hodet sitt.

Dersom en fikk mer objentivitet i ansettelse i bl.a. det offentlige, så ville dette bety mye økonomisk for landet. Dersom du fikk jobb i Bergen og som du var best kvalifisert for i landet - så kan du sannsynligvis ikke flytte dit (til Bergen) fordi din ektefelle har sine jobb-bekjentskaper/-nettverk i Oslo. Dette betyr at i dagens samfunn får hun ikke jobb i Bergen dersom hun er over 40 år ! Slik er det når lokale sosiale mafia-folk får bestemme hvem de skal jobbe sammen med. Da har ikke din ektefelle over 40 år noen sjanse å komme inn i en jobb i Bergen - byen hvor karrieren stopper :-))

Overraskende mange ressurs-sterke ender opp som langtids arbeidsløse

selv om de "objektivt sett" ikke behøvde dette. Dette er for mange

"uforståelig" og en kommer gjerne med lettvinte forklaringer og forslag

til å gjøre noe med problemet.

"Latskap" er gjerne en "standard" forklaring på at mange "NAV-er".

Dette er ofte feil. En virkelig lat men ressurs-sterk person ville

finne seg en rimelig bra betalt jobb hvor latskapen likevel kunne dyrkes.

Mange gjør jo dette.

Politikere og ledere i NAV (samt "forskere" som studerer arbeids-ledighet)

er selv mennesker som via sine sosiale ferdigheter

og bekjentskaper har kommet seg lett ut i arbeidslivet.

Slike mennesker befinner seg i autisme-spektret godt på motsatt side

i forholde til de med for eksempel asperger.

Denne "rasen" av sosialt "flinke" med mange bekjentskaper

beveger seg gjerne i en "sosial boble" som mange ikke mestrer

å være innafor. Disse får da gjerne marginaliserende diagnoser.

Hvem som får "diagnoser" er dog ikke konstant i tid.

Homoseksualitet, for eksempel, ble i sin tid definert som "sykdom"

som førte til sosial utestengelse. Nå blir det gjerne definert som

en slags "variant".

Folk med former for "asperger" blir nå også etterhvert

definert som en "variasjon" og ikke som en sykdom. Former for

"asperger" er så vanlig at det sikkert har en evolusjonær

forklaring/fordel. I steinalderen bidro "aspergere" til

stammenes overlevelse ved uavhengighet, originalitet og

genialitet. I moderne tid har "aspergere" gitt viktige

bidrag innen for eksempel teknologi og vitenskap

(eksempel: Einstein). Folk med høy visuell/ikke-språklig

intelligens (dominans av venstre hjerne-halvdel) kan også

oppleves som "annerledes" og kan lett havne utafor

"sosiale bobler" og arbeidslivet som krever "sosial kompetanse".

Det finnes mange slags psykologiske "bobler". Det er ikke bare

aspergere og autister som befinner seg i "bobler" og har

liten evne til å forstå andre som er "annerledes".

Arbeidslivet er nå blitt mer og med dominert av "sosialt liv"

der de som er "annerledes" ofte havner utafor. Dette kan

samfunnet tape mye på. På gamle dagers arbeidsplasser

var det rom for de som var "annerledes". De som er "annerledes"

blir nå lettere marginalisert. Einstein ville i dagens Norge

lett havne på NAV fordi han ville tape i jobb-intervjuer og

opparbeide seg en "profil" der ingen ville ha han. Og NAV ville ikke

kunne "trene" han opp til å bli "sosial" på rette måten.

Ønsker vi et slikt samfunn der mange intelligente og

ressurs-sterke slik risikerer å have utafor? Et samfunn med

bl.a. tusenvis av intelligente men ensomme og marginale ulver

som sammenligner seg med sine vellykkede skole-kamerater

som lett fikk gode jobber? Assosiasjon: Anders Behring Breivik?

Forbedring av offentlige ansettelser kan bidra til å få mange

ressurs-sterke inn i arbeidslivet. Nå blir slike ansettelser

overlatt til de som allerede er nært de aktuelle stillingene.

Dette fører ofte til sosial utestengelse av folk som er "annerledes".

Her er et forslag til å rette på dette:

Det lages en standard for hva som kreves av folk

som ansettes i det offentlige. Intensjonen er

å fremme et mer inkluderende arbeidsliv og gi

håp og energi angående jobb for de som er langtids

arbeidsledige.

Denne "standarden" skal gi objektiv konkurranse og

bl.a. overflødig-gjøre lokale arbeids-intervjuer

der mulige fremtidige kollegaer møter arbeids-søkere.

Denne "standarden" skal også fungere som et slags

verktøy for å skape bevissthet til å justere adferd

til folk som ikke vil rette seg etter denne standarden.

Det kan også i siste instans brukes som verktøy/begrunnelse

til å bli kvitt folk for slik å skape trygghet i ansettelse-prosessen.

Her er en skisse for en slik "standard" ved ansettelser i det offentlige

(faglige krav kommer i tillegg):

1. Ikke snakke mye og høyt på jobben (heller ikke i telefonen).

2. Ikke lukte kroppslig. Dusj hver dag.

3. Ikke bruke religiøse plagg og symboler.

4. Snakke-/skrive norsk.

Som en del av en "standard" for ansettelse i det offentlige,

så bør det formuleres krav om at det ikke bør kreves faglige

kvalifikasjoner som kan læres/tilegnes på kort tid (2 uker?).

Ansettelsene bør foregå mest mulig anonymt og sentralisert.

Dersom en slik standard innføres, så er jeg sikker på at

mange innvandrere vil lære norsk mange ganger fortere enn ellers :-)

Selv om Audun Lysbakken er valgt SV-leder så tror jeg at han snart/omsider

er ute fordi:

Grunnen til at han gikk av som statsråd er mye alvorligere enn mange vil ha det til.

Her er det ikke snakk om å gjøre "feilsteg" som man må kunne tilgi. Her er det snakk

om "instinkter" relatert til makt. Lysbakken prøvde å manøvrere seg i en posisjon

der han kunne dele ut penger på subjektivt og ikke-kontrollerbart grunnlag. Dette

er en "klassisk" måte å skaffe seg "venner" på. Slike mekanismer kan en vitenskapelig

modellere og analysere.

Jeg kom en gang plutselig i en posisjon der jeg som offentlig ansatt kunne påvirke

ansettelser og bevilgninger samt sette "dagsorden" i et noe større arbeide.

Da la jeg merke til at jeg plutselig fikk mange nye "venner" og henvendelser.

Man ble med ett mer "betydningsfull". Dette fikk meg til å forstå bedre at vårt

samfunn er mye mer råttent enn det de fleste kanskje tror. Det at offentlige

ansatte kan sitte i lang tid som et "nav" i et nettverk og gi ut fordeler

til "venner" fører rett til råttne systemer som koster samfunnet milliarder

på milliarder. Det fører til at talenter går til grunne og ressurser generelt

går til spille.

Audun Lysbakken prøvde altså å komme seg i en slik "nav-posisjon" ved

å kontrollere penger. Da ville han altså få flere "venner" som opphøyde

han til et større politisk talent enn det han virkelig er. Slike billige

metoder tror jeg snart blir avslørt. Det har nå blant enkle mennesker

vært på moten å fremheve som positivt at folk er flinke til å skaffe seg

"bekjentskaper" og "nettverk". Denne moten kan lett opphøre. Det at

folk i det offentlige skaffer seg fordeler via bekjentskaper kan sees

på som ren kriminalitet. Dette vil bli mer tydelig dersom folk fra

andre (ikke-vestlige) kulturer kommer i ledende posisjoner. Dersom

ledere i det offentlige brukte bekjentskaper fra moskeen til å skaffe

seg fordeler og å påvirke ansettelser - så vil dette sikkert bli

karakterisert som kriminalitet og som ikke verdifulle evner til å skaffe

seg "nettverk". Slik tror jeg innvandrerne vil bidra til fremme

holdninger mot korrupsjon i Norge. Og da er Audun Lysbakken sine

billige metoder ute :-)

1. Hvordan kan en lettest selge (sin del av) boligen som en har sammen med exen

- der exen setter seg på bakbeina og ikke vil signere noe som helst?

2. Hvordan kan en lettest få utbetalt barnebidrag når exen prøver

å unngå å betale?

Nei da, dette gjelder ikke meg :-))

Så konklusjonen blir at det juridisk sett er fritt fram ved ansettelser i det

offentlige å oppfordre "overkvalifiserte" til ikke å søke - men det er ikke

"lovlig" å luke ut "overkvalifiserte" i søknadsprossessen ?

Eksempel: en professor i matematikk kan / kan ikke ignoreres ved

søknad om å undervise i matematikk på folkeskolen - forutsatt

at han har godt dokumenterte padagogiske evner?

Jeg hørte om en kjemiker med doktorgrad som søkte på jobb

i Folkehelseinstituttet - og fikk ikke jobben med den begrunnelse

at han var "overkvalifisert". Dette er vel stikk i strid med

regelen om at den mest kvalifiserte skal komme først?

Og lovverket kan ikke brukes i denne sammenheng?

Jeg tror at mange som er innblandet i søknads-prosesser for

jobber i det offentlige, tror at en bare kan filtrere vekk

de som blir sett på som "overkvalifiserte". Her har kanskje dere

jurister en pedagogisk oppgave :-) Så langt er vel konklusjonen

til dere ovenfor at en ikke kan bruke lovverket for å få vekk småkongene

i det offentlige? Kongene kan bare fortsette å ansette folkene som

de "liker" ?

Stillingsannonsen er ikke ulovlig. I det offentlige gjelder kvalifikasjonsprinsippet, som fastslår at man har plikt til å tilsette den (helhetlig vurdert) best kvalifiserte søkeren. Dette er imidlertid i tilsettingsprosessen. At man i en utlysning skriver at søkere ikke bør være overkvalifisert er et annet spørsmål, dette kan f.eks. være et signal om at dette ikke er en inngangsstilling for videre karriere i OUS (altså en "dead end"-jobb).

 

Du synes å være svært opptatt av å henge folk for tjenesteforsømmelser i det offentlige. Har du vurdert å snakke med noen om dette?

I følge denne siden (fra sivilombudsmannen) så antydes det en *rettspraksis* der det er

ulovlig i det offentlige å utøve yrkesforbud mot "overkvalifiserte":

http://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/tilsettingssak-alderssammensetning-og-overkvalifisering-article2103-114.html

Dette blir ytterligere presisert her:

http://www.sph.dep.no/Statens-Personalhandbok/2Tilsetting-og-opphor-av-tjeneste/24Tilsettingsprosessen/242Sarlige-krav-til-stilling/

I det offentlige er det viktig at en "tjenestemann" følger intensjonen til regler og lover.

En "tjenestemann" representerer ikke seg selv eller sine nærmeste på jobben.

Han/hun representerer samfunnet. Imidlertid så finner en at mange "tjenstemenn"

med store fullmakter over lang tid driver sin virksomhet som sin egen "butikk"

- uten risiko for å gå konkurs :-)) De blir gjerne "konger" som over tid bestemmer

hvem de skal jobbe sammen med etc. Noen ser på denne kontrollen som et "dypere forsvar"

mot "anderledeshet"/utlendinger etc. For eksempel slipper en gjerne inn utlendinger - men

en holder dem ofte effektivt utenfor arbeidslivet :-)) Jeg mener at godtar man at

innvandrere kommer inn - så må en også godta dem som medarbeidere og sosiale

medmennesker/naboer :-)

Lovverket - og det å "ta" noen ved hjelp av lovverket - kan kanskje hjelpe på for å få slutt

på den ukulturen at noen i det offentlige kan ansette bare de som de selv har lyst på å være

sammen med :-)) Kan man ikke "ta" noen for tjenesteforsømmelse - hvordan kan kan da bruke

lovverket? Kom gjerne med forslag.

Forresten: kan det være lovlig å skrive i en annonse at en i ansettelses-prosessen vil

gjøre noe ulovlig? Kan en i en annonse (lovlig) annonsere yrkesforbud mot tryllekunstnere,

prester, kristne, muslimer, skiløpere? Sto det fritt opp til meg så ville jeg kanskje ikke

ansette slike i min nærhet :-)) Men ville det være ulovlig å annonsere dette? :-))

Hei, jeg "forsker" litt på ansettelser i det offentlige.

I følgende "stilling ledig" annonse:

https://www.webcruiter.no/WcMain2/advertviewpublic.aspx?oppdragsnr=1327441352&company_id=606502889&culture_id=NB-NO

står at "Søkeren bør ikke være overkvalifisert."

Jeg forstår det slik at det ikke er lov innen den offenlige forvaltningen

å bruke "overkvalifisert" som argument mot en jobbsøker. Referanse:

http://www.sph.dep.no/Statens-Personalhandbok/2Tilsetting-og-opphor-av-tjeneste/24Tilsettingsprosessen/242Sarlige-krav-til-stilling/

Så er dette en ulovlig stillingsannonse?

Og eventuelt hvem kan/bør "henges" for slik eventuell tjenesteforsømmelse? :-)

Kan hvem som helst "tjenestemann" i det offentlige nekte jobb for folk med hovedfag og dr-grad

og kalle dem "overkvalifisert" ?

Denne linken mener jeg signaliserer hva en burde kunne forvente

av UiO angående postdoktor-stillinger:

http://www.admin.uio.no/admhb/reglhb/personal/tilsettingvitenskapelig/retningslinjerpostdokogstip.xml

Under Pkt 9.3 står det her:

"Søkere som ber om det får innsyn iht. forskrift til forvaltningsloven kap. 5 om partsinnsyn i saker om tilsetting i den offentlige forvaltning. Det er viktig å gi god informasjon om saksgang og innsynsrett for å ivareta søkerne i tilsettingsprosessen."

Dersom det viser seg at de i praksis bryter grovt med dette, er ikke det da en form

for "tjenesteforsømmelse" som også kan ha arbeidsrettslige følger?

Det er selvsagt "moralsk tjeneste-forsømmelse" - og det bryr de seg vel ikke om -

men kan dette ha noen slags rettslig side som en kunne bruke for å "ta"

tjenestemenn-/kvinner ved UiO? Jeg tenker meg å få laget falske søknader dit

for så å publisere dette - jeg er selv ingen aktuell søker, men jeg kan

forske på temaet :-))

De fleste som søker postdok stilling ved UiO får svar om at søknaden er

mottatt - og gjerne med en hilsen om at dersom søker var aktuell så

får en høre fra UiO. Og så kommer det ikke mer informasjon. Dette er

som å søke på jobb i en liten privat bedrift.

De fleste postdok-stillingene som blir lyst ut er "ren pro forma" - der

den som skal ha stillingen allerede jobber på stedet - ofte i en annen

postdoktor stilling (og det å ha flere postdok-stillinger er også brudd

på regler). Dette viser at en ikke bryr seg om reglene, og en etablerer en

egen "sub-kultur" på slike ting. Og dette kan man utrede og skrive bok om.

Så takk for alle mulige bidrag :-))

Det kan være det hvis informasjonen er kvalifisert feil. Du har ikke gitt noe eksempel på feilaktig informasjon, så det er vanskelig å si.

Eksempel på feilaktig/villedende info:

"Du har ikke rett på å få tilsendt utvidet søkerliste eller vite hvem som ble innstilt til stillingen"

(når man er søker på stilling i det offentlige).

Sier/skriver aktuell tjenestemann/-kvinne dette til en søker - er dette da "tjenesteforsømmelse"

i juridisk forstand? Det er selvfølgelig tjenesteforsømmelse i moralsk forstand - men hvem

bryr seg om moral :-))

En søker på en stilling i etat omfattet av forvaltningsloven har rett til partsinnsyn i saken i samsvar med reglene i forvaltningslovforskriften kapittel 5.

 

Forskriften pålegger ikke opplysningsplikt om retten til dokumentinnsyn. Det gjør heller ikke forvaltningsloven for øvrig, som fastslår at opplysninger om innsynsretten ikke trengs gis før i vedtaket (ansettelsesvedtaket), jfr. forvaltningsloven § 27 tredje ledd.

 

Dersom det av ulike grunner fremstår som klart at en part har behov for veiledning om reglene om partsinnsyn vil forvaltningsorganet etter god forvaltningsskikk ha plikt til å opplyse om muligheten og gi nærmere henvisning til aktuelt regelverk.

 

Men det er altså ikke en tjenesteforsømmelse ikke å informere søkerne om muligheten for partsinnsyn.

Takk for fyldig svar. Men er det tjenesteforsømmelse å feilinformere om

innsynsretten?

Jeg forstår det slik at man har rett på innsyn i søknads-prosessen

for stillinger som man søker på i det offentlige. Har man det?

Jeg forstår det slik at når f.eks. universitetet utlyser stillinger,

og har plikt til å annonsere ledige stillinger, så må den videre

ansettelses-prosessen være transparent. Den som lyser ut stillinger

må da også opplyse søkere om rett til "partsinnsyn". Intensjonen er

å hindre "mafia-tilstander" ved ansettelse i stillinger ved universitetet

og andre offentlige etater med stor konkurranse om stillinger.

Ved bl.a. Universitetet i Oslo opplyser man ikke om retten til innsyn

når man søker stilling der. Det eneste "opplysende" en fikk ved et

høve var dette i en e-post (etter å ha purret på søkerlister etc):

"Når det gjelder bedømmelseskommiteens arbeid/innstilling har ikke søkere

til postdok.stillinger rett til å se denne i sin helhet. Men du kan få

vite hva som blir sagt/skrevet om deg selv."

Er dette riktig? Eller bedriver man her tjenesteforsømmelse i form

av å holde tilbake informasjon som man burde gå ut med til søkerne?

Under "lovdata" finner jeg forskrifter for ansettelse av

postdoktor ved universiteter i høgskoler i Norge:

http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060131-0102.html

Når enkelte institutter glatt bryter disse forskriftene,

er det noe for eksempel søkere på slike stillinger kan gjøre?

Har det ingen følger for ledelsen av slike institutter -

og Forskningsrådet - at de ignorere slike forskrifter?

Vi har ingen generell etterforskningsplikt i Norge - politiet avgjør om det er en sak de har ressurser til etter de prioriteringer som er gitt for politietaten.

 

Dersom offeret ville fått stillingen hvis søknaden ikke var tatt ut vil offeret kunne ha et økonomisk tap som kunne søkes erstattet. Eventuell oppreisning (erstatning for tort og svie) tror jeg ikke det er grunnlag for.

Dette betyr altså at det fattige offeret i praksis ikke kan gjøre noe?

En tjenestemann/-kvinne kan egentlig trygt ta vekk en "truende" søknad

i søknads-bunken - men klanskje er det lurt å sikre seg et par unnskyldninger :-))

Betyr dette at politiet har plikt til å undersøke saken etter

et anonymt tips? Og hva kunne offeret vente seg av dette?

Bare en følelse av å ha fått hevn?

En søker til en utlyst stilling ved universitetet her et internet bekjentskap

ved det aktuelle instituttet (som behandler søknaden). Han får denne vennen sin

til å fjerne en konkurrerende søknad - og denne konkurrenten får ikke mulighet

til å oppdage dette før lenge etter at stillingen er besatt.

Er dette kriminelt? Dvs kommer denne saken under straffeloven og har

politiet plikt til å undersøke saken og straffe de skyldige? Eller er

dette en privatrettslig sak som egentlig er umulig for det aktuelle fattige

offeret?

Og hva med de som vet om at denne konkurrerende søknaden er fjærnet?

Er de strafferettslig ansvarlige? Kriminelle? I den aktuelle saken

er det ganske mange som vet om at denne aktuelle søknaden er fjærnet

(kanskje 3-4 stykker).

Det hører med i denne saken at en underskrift i papirene fra

vurderingskomiteen er identisk med (kopi) av en tidligere

tilsvarende underskrift fra samme person :-) Slik kopi-signering

trenger vel ikke bety noe - men det virker misstenkelig :-)

Kunne det være en ide å opprette et forum under diskusjon.no

der en kunne publisere sensitivt materiale angående korrupsjon

i stat og kommune?

Det er mange offentlig ansatte som har store fullmakter som de missbruker

til gangs. De bryter glatt regler om offentlighet i forvaltningen etc.

Jeg vet om korrupsjon både i kommune og stat - men det virker håpløst

å finne noen å tipse og som kan ta tak i denne korrupsjonen og gjøre noe med det.

Et norsk "wikileaks" for å bekjempe korrupsjon ville i seg selv kunne

motvirke korrupsjon - et godt tiltak som samfunnet kunne tjene milliarder på.

Jeg savner også forum der en fritt kunne "slenge dritt" om det interne livet

i større organisasjoner :-)) Et forum som maktmennesker virkelig hater

og frykter :-))

Det er en kjent sak at dominante personer på universitetene ansetter "sine" folk

på arbeidsplassen sin (bl.a. ved Universitetet i Oslo og i Bergen). De ødelegger

bl.a. for rekrutteringer innen forskning ved at de missbruker postdok-ordningene

ved å ansette postdok-kandidater som er lojale mot dem og inkluderer dem på sine

publikasjoner. Disse dominante personene bryter gjerne både straffeloven

(korrupsjon/"mafialov") og universitetene sine regler ved å ansette samme person

flere ganger i postdok-stillinger. De samme dominante personene har gjerne også

stor inflytelse innen Forskningsrådet og kan slik ødelegge for mange nye

forskere.

Spørsmålet er så hvordan en stopper denne korrupsjnen.

For det første bør departementet straffe Forskningsrådet for å se igjennom

fingrene angående korrupsjon og sabotering av rekruttering. Politikerne

bør forstå at Norge taper stort på at unge forskere må oppføre seg

som sauer og følge etter de gamle for å slippe til innen forskningen.

Her er andre forslag:

Ansettelser på postdok-stillinger må foregå sentrelt (og ikke ved at professorer

lokalt ansetter "sine" folk).

En må få mindre av "store prosjekter" som gir rom for "nettverks-folk" som

kan missbruke sin innflytelse.

En må ha noe tilsvarende "økokrim" som kan få tvangs-grunnlag til å ransake

kontorer der det er skellig grunn til misstanke om regelbrudd ved ansettelser

ved universitetene. Helst bør alle ansettelser i høyere stillinger ved universitetene

gjøres sentralt og langt utafor universitetene selv.

En har i dag en "mafiakultur" ved universitetene der en ansetter "sine" folk

fra sin egen "stamme". Dette ødelegger for prestasjonene. En kunne tenke seg

hvordan det ville bli dersom Egil (Drillo) Olsen begynte å ta ut ("ansette")

fra sin famile og venner når han tar ut folk til landslaget i fotball. Dette

ville ende opp med bare et "pyntelag". Da ville det bli ramaskrik. Tilsvarende

bør det bli et ramaskrik når forskere må være i familie og i vennekretsen til

edderkopper ved universitetene for å få bruke sine tallenter.

Forskjellen her er at denne stillingen har mer offentlig interesse siden det er en utdanningsinstitusjon.

Og så må en da kunne skille mellom hva en mener med korrupsjon i henhold til

"gjeldende norsk rett" og hva som er rimelig definisjon i dagligtale.

Norsk lovverk (eller en "sharialov" for den del) har jo ingen "definisjonsmakt"

angående hva en kan/bør kalle korrupsjon. Tillegger man automatisk gjeldene norsk

rett definisjonsmakt på rett og galt - og ikke kan oppfatte poenger i diskusjoner -

så blir dette liksom litt for "aspergersk" :-)

Det å bryte universitetets regelverk ved å ansette kona i en offentlig betalt

stilling (på bekostning av andre som er berettiget) er i følge normal tale

korrupsjon. En bruker offentlige midler for å profittere på dette selv -

og til direkte skade for andre.

Kona er ikke berettiget i det hele tatt etter å ha hatt post-dok tidligere

samme sted innen samme fagområde.

En offentlig tjenestemann sin oppførsel kan ikke sammenlignes med private

som forvalter egne penger. En offentlig tjenestemann kan ikke gå konk

på samme måte som en rørlegger med eget firma.

I følge vanlig folketale er "nepotisme" korrupsjon.

Du sporer av denne diskusjonen ved å gjøre denns diskusjonen

til en diskusjon om det nåværende norske lovverket.

Jeg la ikke opp til et slikt perspektiv.

Imidlertid så tror jeg at det er imot straffeloven f.eks. å hjelpe

venner og familie slik at de får urettmessige (økonomiske) fordeler.

Er det ikke noe som populært kalles "mafialoven" ?

Det å ansette kona flere ganger i en postdok-stilling

skader andre som er berettiget. De kan få ødelagt mye

av sin karriere etc. Dette angår kanskje ikke straffeloven -

men det angår privatrettslige forhold i høyeste grad.

Korruptiv adferd (også nepotisme) kan reguleres av straffeloven.

Imidlertid så er det også andre måter å regulere dette på -

og som kanskje er viktigere å diskutere. F.eks. det at

en professor ansetter kona flere ganger i en postdok-stilling

(dette er brudd på mange regler og moral) kunne avstedkomme klager

og "karantene" samt sosial mariginalisering. Universitetet

kunne utøve disiplinær-tiltak, og forskningsrådet kunne sette

vedkommende i "karantene" og få han ut av betrodde verv.

Et VG-oppslag kunne også gjøre susen :-)

Mange "liksom-advokater" prøver å vri over diskusjoner til

en meningsløs diskusjon om hva som er hjemlet i det nåværende

norske lovverket - som om en bare skulle la drittsekker få holde

på bare de ikke bryter straffeloven :-))

Og iflg vikipedia så er nepotiske nå i det norske folkespråket

en form for korrupsjon - og ikke noe rart noe "lovlig".

Prøver du å påstå at dersom noe kan kalles nepotisme, så er det plutselig ikke

noe kriminelt og korrupt i det? :-))

Siden nepotisme ikke er korrupsjon og det som er beskrevet her ikke er korrupsjon i følge straffeloven sin definisjon så er det ikke kriminelt. Hvorvidt det burde være kriminelt har jeg ikke stilt spørsmål ved.

Angående denne professoren som ansetter sin kone mange ganger som postdok -

så bryter han en regel/intensjon om at ingen skal ha postdok flere ganger

på samme sted. Postdok er for rekruttering og at nye kandidater kan

vise hva de er gode for. Professoren disponerer offentlige midler (pengene er ikke hans)

og det å ansette kona tjener han på personlig (familie-inntekten øker) -

og i tillegg er det noen som TAPER på handlingen - dvs de som er mer

kvalifisert/berettiget. Ferske kandidater må konkurrere med han

om postdok-penger som forskningrådet betror han å ansette folk på !

Ansetter han da kona så er dette klar korrupsjon - selv om det også

kan kalles andre ting.

Dette vil være brudd på forvaltningsloven når det kommer til forvaltning av offentlige midler, vil det ikke? Det er fortsatt ikke korrupsjon. Ett av hovedmomentene i korrupsjonsuttrykket er at personen med makt tjener direkte på det. En indirekte fortjeneste som at familieinntekten øker er ikke nok til å gjøre dette til en korrupsjonssak. Igjen så stiller jeg ikke spørsmål om dette bør være straffbart eller ikke, jeg bare poengterer at det ikke er korrupsjon.

Det hører også med i denne professor-historien at han og kona nå fungerer

som et "to-spann" der de i kraft av sin makt-posisjon (ansettelse/pengekontroll)

blir med som gratis-passasjerer på publiksjoner. Dette kan også sees på

som økonomisk svindel siden dette påvirker både lønn og arbeids-muligheter.

Får du urettmessig æren for en Nobelpris-resultat - så kan dette også sees

på som økonomisk svindel i tillegg til å være forskning-svindel. Ved å stjele

et nobelpris-resultat har du (også) tusket til deg millioner. Forsknings-svindel

er ofte også klar økonomisk svindel.

Svindel er heller ikke korrupsjon. Svindel er svindel.

Det er forøvrig en klar sammenheng på universitetet mellom antall publikasjoner

og det å være i en posisjon der du kan ansette/forlenge engasjementer til

folk som kan ta deg med som medforfatter. Og dette uttrykker ikke at de

som kontrollerer penger/ansettekser/engasjementer er så flinke forskere -

det uttrykker bare maktmissbruk. Noen driver seksuell trakassering av "sine"

ansatte - andre blir falske medforfattere og dette tjener de også penger på :-))

 

Jeg husker forresten en direktør i et institutt som flytta til en nordlig by for

ikke så lenge siden. Han sa at "prosjekt-ledere" alltid burde være medforfattere :-)

Dette er å sette (også økonomisk) korrupsjon i system :-))

...og dette er heller ikke korrupsjon. Hvis du ikke kan vise til etterprøvbare kilder som sier at dette faktisk er korrupsjon så ser jeg ikke noe poeng i å legge ut i disse lange innleggene. Jeg har ikke påstått at det som er beskrevet ikke bør være kriminelt, men det er ikke kriminell korrupsjon i lovens forstand.

 

Igjen så viser jeg til Hanne Beate Janitz' spesialoppgave som redegjør for hva en utilbørlig fordel er for noe. Igjen så vil jeg stresse hemmelighetskravet i hennes definisjon.

 

Nå hører det med til historien at denne lovteksten er relativt ny siden den trådte i kraft i 2004 og formålet er å få en mer rammende tekst enn tidligere strl §§112, 113 og 405b. Det ble også uttalt i NOU 2002:22 at ”seksuelle tjenester, opptak av ens barn på privatskole, medlemskap i en eksklusiv klubb, god omtale i media” også kan regnes som fordeler. Men det at en kone har seksuell omgang med sin ektemann kan ikke ansees som en fordel i denne forstanden. Det foreligger meg bekjent ingen gjeldende dommer hvor nepotisme av den typen som har blitt beskrevet had blitt rammet som korrupsjon så inntil gjeldende rettspraksis fastskår at nepotisme er korrupsjon så er det ikke det.

 

_{Edit: jeg vil gjerne trekke frem avsluttningen i Hanne Beate Janitz' spesialoppgave for å poengtere siste setning:}

Selv om vi har fått nye bestemmelser mot korrupsjon, har det ikke vært meninga å gjøre endringer i rettstilstanden. Tanken har vært å lage et regleverk mot korrupsjon som er mer oversiktlig og lettere å anvende i praksis.

Innholdet i den rettslige standarden ”utilbørlig fordel” er ikke avklart. Framtidig domstolspraksis vil bidra til å trekke opp grensene for begrepet. Det som foreløpig kan sies, er at grensa mellom straffrie og straffbare ytelser ikke trekkes ved en innskrenkende fortolking av fordelsbegrepet, men ved å avgjøre om fordelen er utilbørlig eller ikke.76 Når det gjelder hva som er å anse som utilbørlig, kan det ikke oppstilles noen klare grenser. Dette er et spørsmål som må avgjøres på bakgrunn av en konkret helhetsvurdering.

Men dette er kjærnen i denne saken: En person uten kvalifikasjoner får en jobb som personen ikke er kvalifisert til, pga relasjoner og ikke ferdigheter.

Dette er korrupsjon. Ferdig med det. Og mindre sakelig blir det ikke.

Når det gjelder kjernen i saken så har det ikke blitt fastslått at konen til professoren ikke har de kvalifikasjonene som kreves for å få jobben hun har blitt ansatt til.

 

Inntil vi slutter å leve i en verden hvor korrupsjon er definert som noe som gagner personen som sitter med innflytelse og flytter over i en fantasiverden hvor definisjonen på korrupsjon er noe annet så er dette nepotisme og ikke korrupsjon.

 

Hvorfor dere ønsker å debattere forskjellen på nepotisme og korrupsjon forbauser meg når kjernen her er at ansatte i offentlig støttede organ har siste ordet i ansettelser av personer med familiære eller nære sosiale relasjoner. Her er det helt klart en habilitetsproblematikk som burde diskuteres fremfor å påstå at en skje er en gaffel fordi begge kan brukes til å spise gryterett med.

Prøver du å påstå at dersom noe kan kalles nepotisme, så er det plutselig ikke

noe kriminelt og korrupt i det? :-))

Angående denne professoren som ansetter sin kone mange ganger som postdok -

så bryter han en regel/intensjon om at ingen skal ha postdok flere ganger

på samme sted. Postdok er for rekruttering og at nye kandidater kan

vise hva de er gode for. Professoren disponerer offentlige midler (pengene er ikke hans)

og det å ansette kona tjener han på personlig (familie-inntekten øker) -

og i tillegg er det noen som TAPER på handlingen - dvs de som er mer

kvalifisert/berettiget. Ferske kandidater må konkurrere med han

om postdok-penger som forskningrådet betror han å ansette folk på !

Ansetter han da kona så er dette klar korrupsjon - selv om det også

kan kalles andre ting.

Det hører også med i denne professor-historien at han og kona nå fungerer

som et "to-spann" der de i kraft av sin makt-posisjon (ansettelse/pengekontroll)

blir med som gratis-passasjerer på publiksjoner. Dette kan også sees på

som økonomisk svindel siden dette påvirker både lønn og arbeids-muligheter.

Får du urettmessig æren for en Nobelpris-resultat - så kan dette også sees

på som økonomisk svindel i tillegg til å være forskning-svindel. Ved å stjele

et nobelpris-resultat har du (også) tusket til deg millioner. Forsknings-svindel

er ofte også klar økonomisk svindel.

Det er forøvrig en klar sammenheng på universitetet mellom antall publikasjoner

og det å være i en posisjon der du kan ansette/forlenge engasjementer til

folk som kan ta deg med som medforfatter. Og dette uttrykker ikke at de

som kontrollerer penger/ansettekser/engasjementer er så flinke forskere -

det uttrykker bare maktmissbruk. Noen driver seksuell trakassering av "sine"

ansatte - andre blir falske medforfattere og dette tjener de også penger på :-))

Jeg husker forresten en direktør i et institutt som flytta til en nordlig by for

ikke så lenge siden. Han sa at "prosjekt-ledere" alltid burde være medforfattere :-)

Dette er å sette (også økonomisk) korrupsjon i system :-))

Jeg tror du tar feil av korrupsjon og nepotisme

 

Her tar jeg vel ikke feil.

Iflg http://no.wikipedia.org/wiki/Nepotisme er nepotisme

en form for korrupsjon.

 

Så langt som jeg forstår jussen her, så er også denne type korrupsjon

straffbar (dvs hører under straffeloven) - selvfølgelig.

Bare fordi det står i Wikipedia så er det ikke nødvendigvis sant. Spesielt siden påstanden ikke er begrunnet i noen form for kilde. Korrupsjon er å foreta en handling eller et valg for en tredjepart som er påvirket av en personlig motytelse. Nepotisme er å utføre en handling eller et valg for en tredjepart basert på slektsmessige forhold fremfor kompetanse.

 

De likner på den måten at valgene gjøres for tredjepart (organisasjoner, selskap m.v.) basert på personlige interesser men forutsetningene er forskjellige nok til at man ikke kan sette likhetstegn mellom de to. Når det er sagt så bruker straffeloven en annen definisjon enn ordboken hvor omfanget er utvidet til det å gi "en utilbørlig fordel". Når det gjelder omfanget av hva en "utilbørlig fordel" er så anbefaler jeg å lese Hanne Beate Janitz Ihlebys tolkning av begrepet fra 2004. I innledningen trekker hun frem følgende tre definisjonene av korrupsjon:

Europarådet har i Civil Law Convention on Corruption av 4. november 1999 art. 2

beskrevet korrupsjon som :

” requesting, offering, giving or accepting, directly or indirectly, a bribe or any other undue advantage or prospect thereof, which distorts the proper performance of any duty or behavior required of the recipient of the bribe, the undue advantage or the prospect thereof.”

 

I NOU 1991:11 Gransking av Oslo kommune – Rapport nr. 2, s. 207 er følgende

definisjon gitt:

”en handling er korrupt dersom et medlem av en organisasjon – vanligvis et hierarki – benytter seg av sin beslutningsrett, sitt informasjonsmonopol eller andre av organisasjonens ressurser til fordel for et ikke-medlem og derigjennom mottar kontanter eller andre omsettbare økonomiske goder på en måte som enten er ulovlig eller strider mot organisasjonens egne regler og formål”.

 

ØKOKRIMs definisjon av begrepet:

”Korrupsjon kjennetegnes av:

- Misbruk av den makt som posisjonen i en organisasjon gir.

- Den som begår misbruket tilbys uberettigede fordeler (bestikkelser).

- Avtalen mellom de involverte er hemmelig.”

 

Som du ser her så er det økonomiske motivet sentralt i korrupsjonsbegrepet og siden nepotisme ikke har en slik direkte økonomisk fordel så vil det heller ikke bli rammet av disse definisjonene.

 

Hvis du mot formodning fortsatt ønsker å sette et språklig eller juridisk likhetstegn mellom de to så vil jeg be deg bruke litt andre kilder enn Wikipedia. Gjeldende rettspraksis ved bruk av paragrafene etter 2004 som rammer nepotisme er vel stort sett det eneste som vil duge.

Prøver du å si at det f.eks. ikke er (kriminell) korrupsjon å ansette kona 3 ganger

i en postdok-stilling og å organisere det slik at hun kommer med på publikasjoner til

studenter uten å bidra ?

:-))

Og gir jeg deg urettmessig fra stats-kassa - og så hjelper du min venn

som så hjelper meg - blir ikke dette en kriminell handling?

Her snakker vi altså om at mange "ledere" innen det offentlige

oppfører seg som om de eier sin arbeidsplass - de er altså ikke

"tjenestemenn" - de bemektiger seg lokalt på ande sin bekostning og

til stor skade for samfunnet.

Og mitt hovedbudskap er at vi trenger en "riksrevisjon" som kan

komme f.eks. til denne professoren som ansetter kona si, og

ransake hans kontor og datamaskin - og til slutt tar han med

i arresten. Helst bør VG dekke saken :-))

Da bli loven lik for alle.

Kan man fengsle tidligere Stortingsfolk - så kan man også

fengsle gamle edderkopper innen det offentlige :-))

Jeg tror du tar feil av korrupsjon og nepotisme

Her tar jeg vel ikke feil.

Iflg http://no.wikipedia.org/wiki/Nepotisme er nepotisme

en form for korrupsjon.

Så langt som jeg forstår jussen her, så er også denne type korrupsjon

straffbar (dvs hører under straffeloven) - selvfølgelig.

Ansettelser i det offentlige er kanskje noe av det mest korrupsjons-befengte

vi har i det norske samfunnet. Offentlig anstatte ansetter helst sine venner rundt seg.

Veldig lite blir gjort for å bekjempe dette som koster samfunnet mye. Kostnadene er

kanskje aller størst innen universitet-systemet der det er viktig å få inn de beste

tallentene. Det at tilfeldige offentlig ansatte kan dominere ansettelser er også

grunnleggende udemokratisk. De offentlig ansatte eier ikke sine arbeidsplasser -

men ofte oppfører de seg slik.

Eksempel:

en profeswsor ansetter sin kone 3 ganger som "post doktor" ved Universitetet i Oslo.

Hun blir med som medforfatter på de fleste av hans studenter sine publikasjoner.

Nå er hun på vei opp til å bli "leder" på instituttet "hans". Er ikke dette

klar korrupsjon som burde ende opp med fengsel? Burde det ikke være noen slags

"riksrevisjon" som uavhengig kunne ta tak i slike saker? Denne "lederen"

viser seg forøvrig som en som favoriserer sine venner innen instituttet og

slik styrker denne ukulturen. Fredelige ansatte tier gjerne.

Og det er på vei til å bli værre ved Universitetene: nå har det kommet inn

sør-europeere som er spesielt flinke til å bedrive korrupsjon! Det finnes

høyt ansatte ved Universitetene og som kommer fra sør-europa - og de er helt

konsekvente med å ansette sine venner fra sitt hjemland. Husk at dette er

ikke USA der en må "klare seg selv" og blir fort kastet ut av jobben dersom

en ikke publiserer nok. I et slikt (USA-)system kan en ikke ansette

rundt seg sine venner uten videre - dette vil fort bli en alvorlig belastning

og risiko. Der må en prestere og man har ikke råd til å gi for mye fordeler

til andre. Imidlertid, i Norge er man beskyttet mot oppsigelser og der kan

man uten risiko ansette sine venner og bekjente og slik skape seg små

"konge-dømer" innen det offentlige. En kan i denne sammenheng minne om hvordan

vann-sjefen på Romerike skapte seg et "konge-døme" innen kommunen :-))

Min konklusjon er at en ikke kan innføre USA sitt harde "klar deg selv" system

(dette vil uansett ta lang tid å innføre i praksis) - men det burde (i mellomtiden)

finnes en slags uavhengig "riksrevisjon" der en kunne melde ifra

om korrupsjon på alle nivåer. Det å bedrive personlig "varsling" er jo

det samme som å begå karrieremessig selvmord.