mrkorsnes

Dette angår generell grunnleggende teori som kan bidra med å klargjøre hvorfor

det er økonomiske svingninger i verdens-økonomien.

Når rotter etablerer seg i et nytt område så gjøres dette gjerne av

individer som søker nye muligheter. Det er da gjerne fred og fordragelighet

en periode i den nye populasjonen før den endrer seg (også genetisk)

og blir dominert av individer som opptrer destruktivt og "smart" overfor

sine med-rotter. Denne usosiale adferden har sterke relasjoner til fysiske

hjerne-funksjoner og hvordan hjerne-celler/-forbindelser utvikler seg/vokser.

Det har også sterke relasjoner til kroppskjemi/hormoner.

Denne rotte-historien har analogier til menneskesamfunnet - inkludert det norske

samfunnet. Etter krigen bygde man opp samfunnet og folk prøvde ikke så mye

å ta innersvingen på hverandre. Folk som kunne mestre en overaskende oppgave

dominerte. Nå er det "luringene" som har tatt seg frem i samfunnet i ly av stabilitet.

De viser gjerne total udugelige dersom det dukker opp en "sort svane" (overraskelse).

Disse luringene befinner seg på motsatt side av "autisme-spekteret" sammenlignet

med de typisk sosialt mariginale med asperger og andre mindre sosialt flinke.

Luringene er "kameloner" og dette er i følge vanlige diagnose-metoder en sykdom.

Kamelonene er sosialt flinke og eksremt gode til å følge moter og immitere.

De er "følgedyr" som gjerne følger flokken og udemokratiske ledere utafor stupet.

De fungerer som "ekkoer" av kreative folk som de utnytter og stjeler fra -

og de har helst ingen selvstengige meninger eller uavhengig forståelse som

er nyttig for omgivelsene. Deres "forståelse" går ut på å kunne utnytte

andre og bedrive korrupsjon. Her er de langt frempå i en konkurranse

om dominans over hverandre.

Kameloner har gjerne ingen tro på hva en gjør i en bedrift eller institusjon.

Poenget er å ta seg fram og hevde seg overfor andre. De knuser gjerne

store kreative talenter.

Kameloner tar seg fram under stabile forhold og undergraver denne stabiliteten.

F.eks. Sovjet-samveldet var på mange måter stabilt (i 20-50 år?). Det var sikkert

et godt grosted for sosiale kameloner. Økonomiene i Vesten har også vært stabil

lenge nå. En teknologisk utvikling i Vesten har kanskje holdt mange kameloner der

nede. Imidlertid, så mener jeg at "kamelon-faktoren" i det norske samfunnet er

blitt mye større de siste 20 årene. En snakker om hvordan en skal spille

"skuespill" og lyve under jobb-interjuer, hvor viktig "sosiale nettverk" er

for å gjøre karriere, hvor viktig det er å følge "ledere"/"team" etc.

Jobbannonser understreker hvor viktig "sosial tilpasning" er og at en i praksis

helst ikke bør ha egne meninger for å få jobb. Til og med forskere blir

møtt med krav om "store prosjekter" og "nettverk" dersom de vil fremme

sine ideer. De er nødt til å være gode venner med "etablerte" innen sitt område.

Vises tegn til selvstendighet på tvers av motene - så er det over og ut!

Dette indikerer en høy "kamelon-faktor" og det fungerer som

en slags rasisme og "etnisk rensing" overfor selvstendig tenkende mennesker.

Det virker som f.eks. at NAV snart er rede til å holde egne kurs i hvoran man

skal opptre som et falskt menneske for å få jobb. I bakgrunnen ligger mye

"biologi" - hvordan mennesket/hjernen skal fungere fysiologisk og hormonelt.

Et annet tegn på fremvekst av "kamelonisme" er at kvinner/jenter ser ut til

å vinne fram ihvertfall innen utdannings-systemet. Kvinner er kanskje sosialt

flinkere enn menn og er både biologisk og tradisjonelt rettet inn på å tilpasse seg.

Dette er kanskje dog ikke helt sant - kvinner spiser mere nervepiller som 40-åringer

enn det menn gjør - så det å være så "flink" til følge "strømmen" kan sikkert koste.

Kanskje er vi ikke så frigjort fra dyreverdenen som vi mon liker å tro?

Kanskje kan svingninger i økonimien forklares med fremvekst av sykdom

("kamelonisme") under stabile forhold?

Forresten:

Kanskje kan en håpe at økonomisk/teknologisk overkjøring fra f.eks. Kina

kan hjelpe mot at kamelonene får dominere i samfunnet og slik hindre enda større

forfall?

Store forandringer og tap av kultur/identitet fremmer terrorsime.

Eksempler:

Den norrøne kultur tapte når kristendommen kom. Vikingene oppførte seg ofte som

datidens terrorister. De ranet ikke klostre og kirker bare for å få tak i gull

og sølv. De drepte geistlige, ødela klostre og angrep gudstjenester. Imidlertid,

disse vikingene var bare noen få i forhold til den norrøne befolkningen.

Store deler av den muslimske verden trues av tap av kultur. Moderne samfunn

går ikke i hop med maskulin dominans, undertrykkelse og diktatur/korrupsjon.

Dette sannsynliggjør terrorisme (selv om bare noen få deltar aktivt - men det

kan være mange sympatisører).

I store deler av verden er det endringer på gang og en kan være sikker på at dette

vil føre til terrorisme på grunn av opplevd trusler mot kultur og identitet.

Det "hvite" Europa er i ferd med å forsvinne. En snakker allerede om "det nye

Norge". Dette kan oppleves for mange som dramatisk og truende. Og en må forvente

terrorisme i denne sammenheng. De aktive kan være noen få - men mange kan

sympatisere på sine vis. Sannsynligvis kan en ikke gjøre noe aktivt for å unngå

slike store endringer og ressursterke mennesker kan utmerket leve internasjonalt

uten et "hvitt" Europa. Hele verden går mot en "enhetlig" kultur og det vil oppstå

friksjon i denne prosessen. Andre deler av verden vil forandre seg mer enn Europa.

En mulig følge av internasjonalisering er orientering mot et individ-orientert liv

der en søker å klare seg selv som best en kan - og mange vil kunne klare seg godt.

Ellers rotløse unge menn kan søke lykken og spenning i hele verden i stedet for

å tenke på å gjøre noe destruktivt i nabolaget. Hvorfor ikke emigrere til Asia

eller (Sør-)Amerika? Russland?

Det kan være uheldig at mange opplever at det er en "elite" som har skylda for

store endringer og at mange føler seg mariginale i forhold til denne eliten.

Slik følelse av mariginalisering kan være urealistisk men den subjektive

opplevelsen kan være virkelig nok. Når unge politikere har sammenkomster der

de får ekstre trening i å diskutere med hverandre og med sentrale politikere,

så kan andre oppleve dette som mariginalisering og utestengelse. Den mariginale

kan føle at disse "elitene" urettmessig får kontakter og blir del av et

kontakt-nevverk med definisjons-makt. I gamle dager måtte man begynne som ung

"å gå skolen" innen Arbeiderpartiet for å få topp-jobb i monopoler som NRK etc.

Slik er det ikke lenger. Imidlertid så finnes det sikkert mekanismer for

utestengelse og definisjons-makt og som kan fremme terrorisme.

Som etterpåklok så ville jeg være svært engstelig for å sende mitt barn på

en politisk leir der en får eksklusiv tilgang til sentrale politikere, kan

mingle med deres barn og synkronisere opp meninger/uttrykks-former og moter

i slike sammenhenger. En bør bli mer bevisst at slike nettverk for utenforståede

kan oppleves som udemokratiske og fungere mariginaliserende for andre. Går man

vitenskapelig til verks, så kan man finne at slik "sosialisering" og trening

til og med har varige fysiologiske effekter på forbindelser i hjernen og

kropps-kjemi. Taxi-sjåfører i stor-byer har gjerne etter lang trening spesielt

utviklet deler av hjernen som har med orientering å gjøre. Og sjefer/ledere

får gjerne utviklet hjerneforbindelser som andre ikke får på grunn av deres

trening og kontakter som de må forholde seg til. I politikken kan det samme

skje. Enkelte blir "nav" som får ekstra trening og dominans. Deres "synsing"

kan fort bli mye mer viktig enn hva andre synes og føler. Er det samtidig store

endring på gang i samfunnet, så kan dette føre til terrorisme. "Eliten" får

skylda - selv om deres betydnig egentlig ikke er så viktig (objektivt sett

og på lengre sikt). Latteliggjøring av uttrykksform eller fortielse kan

forsterke følelsen av utestengning.

Makansimer for utestengelse kan hindres ved bevissthet om dette hos "eliten"

slik at de blir flinkere il å ta opp i seg ideer utenifra. Imidlertid så

kan bedre demokratiske spilleregler også være viktig. Jeg tror at f.eks.

sms-bastert avstemninger under europeiske sang-konkurranser fører til

at mange "vanlige folk" får trening på temaet og ikke føler seg så mariginale.

Tilsvarende vil kanskje slik sms-baserte løsning, lodd-trekninger etc fremme

bevissthet og demokrati. "Also you can be a millionaire" er en holdning i USA

og som får mange til å godta de store sosiale ulikhetene der. Kanskje kan en

få til systemer der en i dette samfunnet kan føle at "also you can be heard"?

Og hva ville responstiden være dersom Utøya var et sted på Sørlandet, ved Stavanger eller på Hitra?

Mer presist regnet de etter hvem som var konge. Altså, av typen "Jeg ble født når Kong Olav V hadde vært konge i 24 år." Det krevde selvsagt at den jeg pratet til visste hvem Olav V var og omtrent når han ble konge, men i en tidsperiode hvor mesteparten av nordmenn aldri forlot området de ble født i var det nok til at folk klarte seg

 

Og folk visste hva et år var, dette med antall vintre osv. har jeg aldri truffet borti i faktisk historie, bare i kvasihistorie av type Margit Sandemo.

Hmm, her tar du vel feil.

Jeg tipper at det var vanlig rundt om å telle sommre.

På f.eks. russisk er flertall/genetiv for år og somre det samme.

Og man har vel hørt uttrykk som at "Hun var 18 somre" etc ?

Egentlig er det såpass spesielt for at det eine huset står direkte på (og delvis over) nabogrensa medan nabohuset står lengre unna.

 

Vanligvis er det to alternativ som gjelder når ein bygger på to tomter. Enten vanlig minimumsavstand på 4 meter fra bolig til nabogrense (gjelder for begge sider slik at avstanden er minimum 8 meter) eller at begge boligane blir byggd på grensa med ein brannskillande seksjoneringsvegg langs grensa.

 

Etter som eg forstår så vil her nabohuset i utganspunktet stå for nært nabogrensa, så her må det nødvendigvis være snakk om ei særavtale som er gjort ein gong i tida. Denne avtalen burde det være mulig å finne fram til.

Riktig: det *var* to "sammenbygde" hus - men ikke nå lenger.

Historien er at tomta til min kamerat er "regulert" og var i sin tid

en del av en større tomt hvor husene var bygd sammen. Huset på min kamerats tomt

(og som inkluderte garasje) ble revet slik at det nå bare står igjen en murvegg tilbake

fra det gamle huset (og som utgjør en vegg til nabohuset). Nå står det et flunkende

nytt hus på min kamerats tomt - 4 m fra grensa mot naboen hvor denne aktuelle

murveggen står - med skade.

Selv om veggen står på kammeratens tomt og tilhører han, så kan han vel bestemme selv om han er intressert i å fikse den eller ikke?

Et argument for (mulige) forpliktelser til å fikse kunne være at dette

er et slags "felles-prosjekt" med naboen? Dersom jeg delte en vegg med deg

på tomtegrensa, og veggen ble skadet, ville ikke du da være forpliktet

til å bidra med å reparere skaden?

Ved dette høvet har ikke muren (lenger) noen funksjon for min kamerats

tomt/eiendom, og dette vedrører saken for han?

Hvilken tomt står muren på?

Murveggen står midt på grensen. Dette kan virke merkelig, men det

er historiske grunner for dette. Veggen var i sin tid (også) en sidevegg

til en garasje på min kamerats tomt. Dvs det var en delt vegg (delt mellom

to eiere/tomter - på en side en garasje og på den andre siden bolighus på

nabotomta). Denne garasjen ble så revet for ca 8 år siden - og der hvor denne

garasjen sto er det nå plen.

Jeg tipper at naboen har "hevd" på å ha denne veggen ca 15 cm inn

på min kamerats tomt. Denne veggen har jo stått der "alltid".

En kamerat av meg har en tomt der det står en 4 m høy og 10 m lang murvegg

midt på grensen mot naboen. Denne murveggen er en del av huset til naboen.

Tidligere var veggen også en vegg til en garasje som sto på min kamerats

tomt (denne garasjen ble revet 8 år siden - før kameraten min kjøpte den

aktuelle eiendommen).

I vinter oppsto det en stor sprekk i denne aktuelle muren.

Da oppstår spørsmålet:

Er min kamerat forpliktet til å bli med på å reparere denne muren?

Min kamerat kan gjøre enkle kosmetiske grep for å kamuflere skaden,

men dette er sikkert ikke nok for den aktuelle naboen som har

muren som vegg i huset sitt.

Det står ikke noe om denne muren i det aktuelle sjøtet for tomten.

Tenk dere livet på Påskeøya før europeerne kom:

Hele verden var en liten øy med hav rundt. Her levde man

og var opptatt av menneskene rundt seg og skapte sine gale

forestillinger om liv og død.

Tilsvarende lever dagens mennesker i en "boble" som vi kaller Jorda.

Vår sol er bare en av et par hundre milliarder soler i vår galakse og

en tipper nå at det er 200 milliarder tilsvarende gallakser i kosmos.

Og så skal man her på jorda henge seg opp i konfliktive religioner

som går på at man har mer "rett" enn andre i spørsmål som noen

stilte for 1000-2000 år siden.

Er ikke dette helt tullete?

Hvor er bevisstheten om vår plass i kosmos?

Jeg lekte Lulus folkens og forsøkte å være morsjom.. Men takk for svarene.De tiltredes for øvrig i det vesentlige.

 

God lørdag <3

Litt morro må man ha.

Imidlertid så mener jeg at en ihvertfall *burde* ha visse formelle

krav til hva som kan sies å være juridisk "bindende" og hva som ikke er det -

også når det gjelder medier og måter å kommunisere på. I visse

kulturer er muntlig "snakk" aldri bindende i praksis. I andre

kulturer kan muntlige avtaler i praksis være mer bindende enn skriftlige -

ihvertfall dersom dette følges opp av restaurantbesøk og andre sosiale ritualer.

Det sies at øst og sør for alpene så er det ingen som stoler på en telefax

eller e-post :-))

Derfor:

En som i siste listen sender en aksept via sms, burde ihvertfall forsikre seg

mot at aksepen virkelig kom fram. Gjorde han/hun ikke det, så burde

vedkommende ligge tynnt ann i en eventuell juridisk sak i ettertid.

De som farer med dårlige intensjoner kan lett spille på usikre medier/kanaler

i en sak mot noen for å oppnå fordeler. Da jeg i sin tid hadde en kverrulant

til leieboer og som satte seg i hodet at han skulle bo gratis hos meg

og "vinne" enhver diskusjon, så sluttet jeg helt å ta telefon fra han.

All kommunikasjon måtte være sporbar. Tok jeg telefonen eller svarte

på e-post, og en prøvde å svare høflig beholde en positiv tone, så ble

dette systematisk brukt mot meg av han og hans advokat. Her er det en

svakhet i rettsystemet som tillater slike muliheter.

Og så har jeg flere ganger mottatt krav fra journaler (for eksempel

blandet Donald Duck) der de påstår at jeg bar bestilt abonnement

fra dem og at jeg må betale dem. Dagens rettsystem gjør meg usikker i slike

situasjoner. Hadde en formkrav til bestillinger så burde en lettere kunne

kaste slike krav rett i søpla uten mye styr.

Nå sauser du sammen snørr og bart.

Og hva med selgeren som "solgte" masse lodder via telefonen til en som

nesten ikke kunne snakke norsk -og så sendte en feit regning etterpå :-)

Jeg måtte hjelpe en (utenlandsk) kollega i en slik situasjon.

Svindleren klarte nesten å vinne...

Det er mye lettere å forfalske e-post enn brev.

 

Virkelig?

Jeg kan sende deg en e-post fra din døde tippoldemor og

du vil kanskje ikke oppdage bedrageriet før etter mye arbeid :-)

Forresten: jeg ble selv for en tid siden utsatt for forsøk på å sette til side

en skriftlig kontrakt/avtale ved forsøk på henvisning til upresise e-poster.

Og vedkommende (leietaker) begynte å forandre på huset mitt med den begrunnelse

at jeg kanskje en gang smilte til en kommentar fra han og sa noe tull.

Han sa også at han muntlig hadde fått tillatelse fra kommunen :-))

Jeg mener at å kunne henvise til usikre medier åpner store

muligheter for forståsegpåere, vriom-peiser og kverrulanter

som kanskje bare er ute etter å "vinne" konflikter.

Er det ikke ledere for krigs-forbrytelser etc som aldri etterlater

seg skriftlige spor ?

Se virkeområdet til finansavtaleloven:

 

§ 1. Virkeområde

 

(1) Denne loven gjelder for avtaler og oppdrag om finansielle tjenester med finansinstitusjoner eller lignende institusjoner hvis ikke annet er fastsatt i eller i medhold av lov.

 

At finansavtaleloven ikke gjelder generelt for alle avtaler bør fremgå ganske klart. Vi har en lov om elektronisk signatur, med følgende bestemmelse:

 

§ 6. Rettsvirkninger av elektronisk signatur

 

Dersom det i lov, forskrift eller på annen måte er oppstilt krav om underskrift for å få en bestemt rettsvirkning og disposisjonen kan gjennomføres elektronisk, oppfyller en kvalifisert elektronisk signatur alltid et slikt krav. En elektronisk signatur som ikke er kvalifisert, kan oppfylle et slikt krav.

 

Avtaler krever på generelt grunnlag ikke underskrift for å være bindende (med mindre det er fastsatt i avtalen selv, jfr. "på annen måte").

 

I herværende sak er det snakk om å fremsette aksept på et allerede gitt tilbud. Jeg ser ikke helt at de store motforestillingene dine er relevante for den situasjonen. At du har datakunnskaper på nivå med den jevne femtenåring er heller ikke særlig imponerende.

 

En e-post er bindende på bakgrunn av hvem den kommer fra - ikke hvem den ser ut som om den kommer fra. Hvis du fremsetter et tilbud og later som om du er meg så binder du selvfølgelig ikke meg. Om du gjør det per brev eller per e-post er ravende irrelevant i så måte.

Det er mye lettere å forfalske e-post enn brev.

Selvfølgelig ikke. Det må komme frem av aksepten at det er et svar på tilbudet, jfr ordlyden i § 2 "[...] svar, som antar tilbudet (akcept)". § 6 annet ledd forutsetter det samme. Gir du meg et tilbud og jeg svarer med "" er ikke det en aksept.

 

Hvor tydelig det må være avhenger av den konkrete situasjonen. Sender du meg eksempelvis en SMS med "Vil du kjøpe bilen min for 15 000?" og jeg svarer "Ja" så blir ikke det en uforbindtlig aksept bare fordi jeg ikke skrev "Ja, jeg vil kjøpe bilen din for 15 000".

 

Jeg mener at jeg en gang har hørt at e-post ikke er juridisk bindende.

Er dette riktig? Og i så fall ville vel sms heller ikke være juridisk bindene?

 

Nei. Dette er ikke riktig.

 

 

Og hva med finansavtaleloven:

http://www.lovdata.no/all/hl-19990625-046.html

den krever jo en viss autentisering og setter krav til hvordan kommunikasjon

foregår ved avtaler?

Ikke bare å dure i vei med kommunikasjon som en kan jukse med og hacke?

Nei jeg vil aldri godta "avtaler" via sms. I prinsippet vet man

ikke hvem avsenderen er. En annen sak er at en kan avtale via

telefon - f.eks. å møtes for å ta en pils - men det har vel ikke

noe med juss å gjøre :-)) Jeg kan lett sende deg en e-post som

kanskje du (og de fleste dommere) tror er sendt av Kongen eller

Marta Luise :-)) Så er e-post "bindene" i streng juridisk betydning -

så er det bare å kjøre i vei for mange kriminelle :-))

Selvfølgelig ikke. Det må komme frem av aksepten at det er et svar på tilbudet, jfr ordlyden i § 2 "[...] svar, som antar tilbudet (akcept)". § 6 annet ledd forutsetter det samme. Gir du meg et tilbud og jeg svarer med "" er ikke det en aksept.

 

Hvor tydelig det må være avhenger av den konkrete situasjonen. Sender du meg eksempelvis en SMS med "Vil du kjøpe bilen min for 15 000?" og jeg svarer "Ja" så blir ikke det en uforbindtlig aksept bare fordi jeg ikke skrev "Ja, jeg vil kjøpe bilen din for 15 000".

Jeg mener at jeg en gang har hørt at e-post ikke er juridisk bindende.

Er dette riktig? Og i så fall ville vel sms heller ikke være juridisk bindene?

En kan jo lett forandre og jukse med en løs/ikke-signert elektronisk tekst.

Sender du meg en e-post med tilbud om å selge meg bilen for

150.000 kroner - så kunne jeg forandre dette til 100.000 kroner

og påstå at du tilbød dette. Hva da?

Jeg ville selv anta at sms ikke er juridisk bindene og at slike

meldinger bare kan sees på som "løst snakk" som jeg automatisk

sletter uten tanke på innhold.

Og har det ikke nylig kommet en regel om at en i forretningsmessig

sammenheng bare kan avtale skriftlig? Dvs muntlige forretningsmessige

"avtaler" med usikkert innhold er ikke gyldige lenger i mange sammenhenger?

Og er det ikke slik at i f.eks. amerikansk rett (USA) så er dette enda mer

presisert enn i Norge? Dvs det skal der være nesten håpløst å "hevde" at en

har avtalt noe muntlig dersom motparten bestrider dette. Dvs en er der

mer formell og muntlighet er ikke å betrakte som annet en "høflighets-snakk"

på linje med "God Jul" ?

Men ville det ikke være rimelig at den som sendte sms måtte måtta bekreftelse "melding mottatt" før en slik sms kan oppfattes som en aksept?

 

Jeg ville ihvertfall aldri bare sende en sms og så anta at jeg dermed hadde leidd

en hytte for helga :-)

 

Personlig sjekker jeg ikke sms på telefonen - en "aksept" av avtale i form av et røyksignal ville fungere bedre for meg :-))

 

Som krikkert sier vil man da kunne lure seg unna akseptens rettslige virkninger. Dessuten har den som gir tilbudet full rådighet over en eventuell akseptfrist. I den grad man kan snakke om en risiko ved å utstede tilbud synes det rart å si at risikoen er at folk kommer til å akseptere det når det presumtivt er hele formålet med å gi et tilbud.

 

Krikkert har gitt en god oppskrift på løsningen av oppgaven (start med ordlyden og sammenlikne med "kommet til kunnskap".

 

Så kan det nevnes (som også Krikkert sier) hvorvidt aksepten har kommet frem i tide. Men om oppgaven er gjengitt presist ville jeg bare nevnt dette kort ettersom den ikke legger opp til en slik drøftelse etter min mening.

Og hva blir konklusjonen?

At det bare er å sende en kryptisk sms eller et lurt smil - og så er det bare å anta at en kan disponere en hytte for helgen?

Men ville det ikke være rimelig at den som sendte sms måtte måtta bekreftelse "melding mottatt" før en slik sms kan oppfattes som en aksept?

Jeg ville ihvertfall aldri bare sende en sms og så anta at jeg dermed hadde leidd

en hytte for helga :-)

Personlig sjekker jeg ikke sms på telefonen - en "aksept" av avtale i form av et røyksignal ville fungere bedre for meg :-))

For en tid siden ble jeg ferdig med en (rent skriftlig) småkravsprosess i Tingretten.

Ja min motpart måtte betale :-) Imidlertid så lurer jeg på om Tingretten

gjorde en del formelle feil som i prinsippet kunne ramme meg. Så nå lurer

jeg på om folka i Tingretten kan være ganske så sløve og at en "logiker"

som f.eks. meg lett kan gå i den fellen å tro at de alltid mener at 2 + 2 = 4

og at en ikke trenger å "hype" slikt.

For det første unnlot de i premissene å nevne mitt krav om forsinkelsesrente

(for 2 år). Det ser for meg ut som at de glemte dette. Er ikke dette

å gjør en feil?

I den aktuelle husleieavtalen (dette var en husleietvist) så sier

domspremissene at husleieavtalen sier at husleien skulle (pris-)indeks

reguleres hvert 5-te år. Dette tolker de som at husleien *bare* kunne

reguleres hvert 5-ta år (selv om Husleieloven sier at ihvertfall leietaker

har rett til å kreve indeks-regulering mye oftere). I sin tid mente jeg

at avtalen om å regulere husleien hvert femte år måte bety "ihvertfall

hvert 5-te år" (ikke *bare* hvert femte år). Denne logikken er på linje

med å avtale å treffes på en bar 17 mai hvert år - dette utelukker vel

ikke å treffes oftere? Hva slags sprøy-logikk farer Tingretten med her?

Tre timer før "rettsmøtet" (da dommerne skulle komme sammen å behandle

saken) mottok jeg fra min motparts advokat en masse løyner om det aktuelle

leieforholdet. Falske - men upresise - "fantasi-takster" etc ble levert inn.

Jeg mottok dette før "rettsmøtet" bare fordi jeg tilfeldigvis traff

postmannen som ga meg posten så tidlig. Jeg skyndte meg å prøve å sende

motbevis (bl.a. fotobevis som svært enkelt motbeviste). Dette ville

ikke Tingretten godta fordi jeg leverte for sent. Min motpart

spekulerte tydelig i at jeg ikke skulle få komme med motbevis.

Disse aktuelle løynene fikk tidfeldigvis ikke noe å si for dommen

(ihvertfall sier domspremissene at disse "bevisene" var for "upresise").

Men gjorde ikke disse aktuelle dommerne tjeneste-forsømelse når

de godtok en slik lempfeldig prosess?

Når jeg leste dommen så kløp jeg meg i armen og lurte på

om jeg var i Kongo :-)

Kapittel 8 i domstolsloven, ikke tvisteloven.

Takk, jeg oversåg dette i svar ovenfor.

Nuh er alt klart ! :-)

Kapittel 8.

Jeg fant §29-5, men det står ikke der hva som menes med en måned.

Kopi derfra:

§ 29-5. Ankefrister

(1) Fristen for å anke er én måned når ikke annet er bestemt ved lov.

Når det står i tvisteloven at ankefristen for en dom er en måned etter

dets forkynnelse, betyr dette 4 uker etter forkynnelse eller samme

dagnummer måneden etter?

Altså:

Dersom en dom var forkynt 28 oktober - er da ankefristen 28 november?

Og hva om dato for forkynnelse var 31 oktober - er da ankefristen 1 desember?

Jeg er altså ikke jurist, men jeg vil foreslå at du skriver ut Husleieloven

og leser den grundig. Dette burde kanskje avklare det meste.

Er det på noen måte avtalt at utleier skal betale "takst" (inkludert

arbeidspenger) for dette gulv-belegget? Skulle leietaker liksom

få "leieinntekter" ved å arbeide på leiligheten?

Dersom et ikke er gitt tillatelse til at leier legger gulv,

så har han vel (iflg Husleieloven) ikke rett på noen ting.

Kan leier bevise at han har hatt tillatelse til å legge gulv?

Har han (leier) hatt tillatelse til å legge gulv, så har leier rett på

vederlag i henhold til utleiers *nytte* av arbeidet. Dersom

utleier lett kunne gjøre jobben selv og skaffe billig belegg selv,

så ville prisen bli lav. Liker ikke utleier belegget/parketten

så er vel nytten null og utleier skal ikke betale noe vederlag til leier?

Jeg nytter høvet til å argumenter for å få slutt på dette uvesenet med

Forliksråd. De fungerer dårlig. Det ville være bedre å ha profesjonelle

til å avgjøre slike tvister - fortest mulig. Nå har disse stakkars havnet i en

årelang konflikt pga dette uvesenet med Forliksråd :-))

Og ute på bygdene er det mange forståsegpåere og skrullinger

som tror at loven ikke gjelder for dem - fordi de vet bedre selv.

Har man slike leietakere og eneste "våpenet" er det lokale

Forliksrådet - så stakkars utleier :-))

Det virker på meg uklart hva man ved dette høvet muntlig egentlig har

avtalt og hva man ikke har avtalt. Da faller vel bevisbyrden

på den som mener å kunne kreve noe?

Eller er det slik at den må bevise den som kan sies å ha tatt

seg til rette? Her kan man henvise til denne nyhetsaken der

naboen sendte naboens bil til opphugging. Hvem har bevis-byrden

ved slike høve? Er det slik at en bare han sende naboens bil

til opphugging og så "sannsynliggjøre" at dette var avtalt?

Er det slik så er det vel bare å stjele bilder også og ta seg

til rette i boliger som en leier?

Mitt tips: før en går i gang med en rettslig prosess, så bør en vurdere

hva det vil kunne koste. Kanskje best å tape litt og innrømme at man

har vært dum og godtroende?

Behandlingen i forliksrådet følger reglene i tvisteloven, med noen særregler i kapittel 6.

 

Først er du forpliktet til å varsle motparten om at du vurderer å reise sak for forliksrådet, jfr. tvisteloven § 5-2. Du må da i varselet avklare hva det er du krever (f.eks. at du krever prisavslag eller oppfyllelse i henhold til avtalen), og grunnlaget for kravet (hvorfor du mener at leverandøren ikke oppfyller avtalen, hva du mener avtalen går ut på, o.l.).

 

Poenget med varsel er å finne ut om det er grunnlag for å løse problemet uten å ta saken inn for domstolene. Motparten skal inngi tilsvar.

 

Er dette en ny regel? Tidligere kunne ikke Forliksrådet avvise en sak med

den begrunnelse at krav ikke først ble sendt motparten - men da kunne en vel

ikke kreve å få dekket egne saksomkostninger (så langt jeg forstår).

Det er jo rimelig at en ikke kan kreve å få dekket saksomkostninger

i rettsystemet dersom motparten bare har glemt en regning :-)

For å presisere: jeg er ikke jurist.

Men kunne du avklare:

1. Er leieforholdet avsluttet - eller pågår det fortsatt?

2. Hvem er det som tenker å stevne inn hvem overfor Tingretten? Utleier vil stevne inn leietaker eller omvendt?

3. Hvor mye penger strides det om?