mrkorsnes

Hoho, noen som har hjemmelekser på 1. avd?

 

Når man skal tolke en avtale er det en hel rekke ting som skal inn i bildet. I utgangspunktet skal det mest sannsynlige legges til grunn, og A trenger ikke noen sterkere bevis enn B selv om As tolkning gir et objektivt sett mer fordelaktig utfall for A.

 

Men i avtaleforhold på områder der det finnes en lov (som i tillegg legger såpass sterke føringer som husleieloven) må det fremgå ganske klart av avtalen at man frasier seg rettigheter (og avtalen må ses bort fra dersom man frasier seg rettigheter man ikke kan frasi seg).

 

Så nei, du kan ikke argumentere med at han trenger spesielt sterke argumenter. Det han derimot trenger er klar tekst i avtalen. Muntlige forhandlinger over avtalen kommer selvfølgelig også i tillegg, og er like bindende, men er mye vanskeligere å bevise. Derfor har man også krav i husleieloven om at leieavtalen skal være (fullstendig) nedskrevet hvis en av partene krever det. Effekten av at slikt krav fremsettes vil være at muntlige "tillegg" som ikke blir nedskrevet må anses å ha bortfalt med bakgrunn i hensynene til bestemmelsen.

Men har ikke følgene av en tolkning noe å si for vurderingen av sannsynligheten

av en tolkning. Dersom jeg sier til deg at dersom du gir meg en is, så kan du

ta bilen min. "Her er nøklene".

Du kunne etterpå hevde eierskap til bilen min (altså at du fikk bilen min

mot at jeg fikk en is av deg), mens jeg kan hevde at du bare kunne låne bilen

min for å kjøre til kiosken og så kjøpe meg en is til meg med det samme.

Begge tolkningene er vel like sannsynlige dersom en ser burt fra hvem som

har mest nytte av tolkningene?

Anta at en uklar avtale mellom A og B skal tolkes.

Tolkning T1 betyr at A tjener stort på det og at B nermest har gitt en gave til A.

Tolkning T2 betyr at det er en viss balanse mellom A og B sine rettigheter og plikter.

A vil ha tolkning T1.

B vil ha tolkning T2.

Må da A ha sterkere bevis/argumenter enn B for tolkning ?

Dette kunne for eksempel gjelde en amatørmessig kontrakt om håndverkarbeide der

A mener at B skulle gjøre jobben nesten gratis mens B mener at han skulle

ha normal betaling. Begge har like sterke bevis/argumenter.

En kan finne på mange andre tilsvarende eksempler.

Jeg skrev en gang under på en dum husleie-leiekontrakt der leier

fikk leie til "kameratpris" (halvparten av gjengs leie). Jeg trodde at

han var kamerat :-))

Han argumenterte med at jeg da hadde gitt han store rettigheter ut over

Husleieloven sine normer og krav (ut fra uklar "tekst-tolkning"). Kunne jeg

da ha argumentert med at siden det er han som tjente mest på dette

leieforholdet (ubalanset avtale), så må han ha spesielt sterke argumenter for

å kreve noe utenfor Husleieloven sine normer. Han mente f.eks. at jeg

implisitt/underforstått hadde frasagt meg retten til å justere etter gjengs leie

og at han hadde rett til å holde tilbake den generøse husleien av forskjellige grunner.

Han påsto også at jeg hadde sagt ting (gitt tillatelse til) å endre på boligen og at

dette måtte jeg betale for etterpå i dyre dommer - her hadde han meget svake bevis :-)

Møter i forliksrådet er dønn ufarlig. Medlemmene av forliksrådet er stort sett vanlige folk uten snøring på jus. Min erfaring fra forliksrådene er at de forsøker å finne et eller annet tilfeldig tenkt beløp dersom tvisten handler om penger, stort sett uavhengig av hva som er juridisk riktig.

 

Du trenger bare tenke på en ting før du skal dit: Bestem deg på forhånd for hva du kan akseptere, og ikke la deg pushe til noe du ikke vil. Fordelen med en forlikssituasjon er at DU kontrollerer utfallet - ingen kan gjøre noe med endelig virkning mot din vilje. Forliksrådet kan avsi dom dersom kravet er under 125 000, men du kan ta saken til tingretten hvis det mot formodning skulle gå galt.

Kan en motpart nekte dom dersom kravet er under kr 125 000 ?

Anta at man skal leie ut bolig i et område hvor det ikke er husleietvistutvalg.

Kan en da lage husleiekontrakt som sikrer rask og korrekt behandling av eventuell husleietvist?

Forliksråd behøver ikke fungere som husleietvist-løser. Det er det mange utleiere

som ikke forstår. En leietaker kan bare stikke av - så dette er i hovedsak et problem

for utleiere.

Er leietaker vanskelig nok så kan han/hun ta f.eks. en rotete telefon og spørre

om noe upresist og så "missforstå" dette - og så nekte å betale husleie ved

å henvise til at en har "avtalt" at han/hun kan trekke fra på husleien mange rare ting

(f.eks. svart arbeid). Dette er nok til å holde namsmannen unna saken og

som regel er det da bare forliksrådet som en kan henvende seg til.

Her kan saken stoppe opp. De kan enten avvise saken og slik utsette den

eller det kan henvise til Tingretten. Dette kan fort bli vanskelig.

Så er det mulig å sikre seg at en kan unngå forliksråd angående husleietvist

og så få rask og korrekt behandling av sin sak? Jeg vil ikke mer leie ut dersom

jeg skal basere meg på forliksråd bestående av amatører og venner av leietaker.

Men altså: la oss se burt fra forurensing nå men fokusere på risikoen ved det

å gå fra en bil med motoren i gang (f.eks. på et sted der det vrimler av

5-7 åringer).

Er det ikke noen bestemmelser angående forsvarlig parkering som

kommer til anvendelse her? Dvs det behøver vel ikke skje en

ulykke før den ansvarlige får svi - på linje med at det er ulovlig

å kjøre i fylla?

Er vel kanksje en fare for å bli dømmt for uakstomt drap om en unge tar bilen å kjører over noen andre unger i skolegården.

Tilsvarende som at en satte fra seg et ladd skytevåpen i skolegården :-)

Er det ikke generelt straffeansvar for å utsette andre for unødig fare?

Det er jo ulovlig å kjøre i fylla - ikke for å beskytte medpassasjerer

mot dårlig spritlukt og svinske kommentarer - men fordi det er livsfarlig

(for medtrafikkanter).

Men det må da være en direkte bilrelatert lovregel som sier at en ikke kan

sette fra seg bilen med nøklene i på offentlig sted (med motoren i gang)?

Noe tilsvarende som forbund mot å kjøre i fylla?

Er det ikke noen aktuelle regler angående forsvarlig parkering ?

Når jeg ser at foreldre parkerer i skolegården og forlater bilen med motoren i gang,

så blir jeg fristet til å ta ut nøklene, låse bilen og sende dem via treg b-post til politiet

(inkludert foto-dokumentasjon).

Jeg har flere ganger obsertvert at enkelte foreldre ved en barneskole

parkerer (og forlater) bilen med motoren i gang.

Dette er vel strengt ulovlig? Hva kunne boten bli dersom

de ble hekta av politiet?

Kjekt å ha oversit over lovverket når en skal klage til de rette vedkommende :-)

Hva med å si/gjøre noe slik at huseier ønsker å bli kvitt deg?

Si at du har en smittsom sykdom? Multiressistent tuberkolose?

Uvanlig seksuell legning? Gå med religiøst hodeplagg?

:-)

Ethvert noe lengre leieforhold avhenger av gjensidig tillit og respekt.

Uten dette så hjeler ingen leiekontrakt. Tusen muligheter

for å avslutte leiekontrakter uansett :-))

Blir et vilt skudd i blinde, men kanskje inkassoloven §11 kan være relevant.

Jeg googlet litt rundt om og fant:

http://www.domstol.no/DAtemplates/Article....;epslanguage=NO

Kopi derfra:

"Selv om noen av partenes plikter før saksanlegg ikke er overholdt, betyr ikke det at domstolene kan avvise saken. Men manglende oppfyllelse av pliktene før saksanlegg kan få konsekvenser for retten til å få tilkjent og plikt til å betale saksomkostninger."

Som rimelig kan være så bør den innklagede få sjansen til å betale uten å må

betale (unødvendige) saksomkostninger. Dvs dersom jeg skylder deg penger,

og du bare durer i vei og klager meg inn overfor Forliksrådet, så er du ansvarlig

for saksomkostninger - men Forliksrådet kan ikke avvise saken pga at du ikke

ga meg sjansen til å betale (jeg vil jo uansett ha god tid til å betale før en sak kommer

opp i Forliksrådet).

Her er en annen link som gir samme inntrykket:

http://www.domstol.no/DAtemplates/Article_...?epslanguage=NO

Så denne "plikten" til å varsle angår bare rettsgebyr og saksomkostninger?

Jeg studerer nå den nye/oppdaterte Tvisteloven og har problemer:

Skal den som klager inn et pengekrav overfor Forliksrådet, alltid først

sende et direkte varsel/krav til innklagede? I så fall, hvor finner en

dette i Tvisteloven:

http://www.lovdata.no/all/hl-20050617-090.html#map011

?

Noen steder finner jeg at en bør sende varsel/krav før en sender inn klage

til Forliksrådet - men hvor finner en dette i selve Tvisteloven ?

Hvordan kan jeg enklest få tak i mobilt bredbånd med god

dekning rundt om i Norge og som fungerer under linux ?

Har hørt at Telenor mobilt bredbånd ikke fungerer under linux. Riktig?

§ 9-3. Adgangen til å inngå tidsbestemt leieavtale for bolig

 

Det er ikke adgang til å inngå tidsbestemt leieavtale for bolig for kortere tid enn tre år. Minstetiden kan likevel settes til ett år hvis avtalen gjelder lofts- eller sokkelbolig i enebolig eller bolig i tomannsbolig, og utleieren bor i samme hus.

 

Han bor ikke i samme hus, er dette rett nok til å kalle kontrakten ugyldig og kreve 3 mnd oppsigelsestid?

Hmm, dette er vel ikke helt sannt. Dersom man har en god grunn til å leie

ut bare ett år og trenger boligen selv, så kan en vel leie ut for bare ett år?

Ellers ville det være vanskelig å leie ut boligen i Norge mens man er

på (bare) ett års opphold i Frankrige :-)

Kjøpsloven kapittel 5: http://www.lovdata.no/all/hl-19880513-027.html#map005

 

Hvordan du rent praktisk fremtvinger oppfyllelse vet jeg ikke.

Hva? Har men ikke angrerett ? Kjøpslova?

Vi har leid eller festet eller hva det heter nederste delen av tomten vår med en 100års avtale. Vi har råderett over området i 100 år uavhengig av hvem som eier den. Vi kan ikke sies opp og vi har krav på å få den fornyet etter 100 år.

 

Ser ikke noe problemer med at dere kan gjøre det samme.

 

Måtte det ikke til en "delings-tillatelse" før en gikk inn i en slik avtale?

I urbane områder er det gjerne strenge reguleringer på fra-deling av tomter.

 

Er det ikke litt merkelig at det er forbudt å selge/fradele - men fritt fram

å feste burt for 100 år?

 

Vi er helt sikre på at dama ikke får lov til å selge garasjen sin sånn uten videre.

 

Ingen som vet om det kreves "delings-tillatelse" for å leie/bygsle en garaje

i X år i et regulert boligområde?

OK da, jeg tror jeg fant svaret i Plan og Bygningslova:

§ 93. Tiltak som krever søknad og tillatelse

...

h) Deling av eiendom eller opprettelse av enhet som kan festes bort i mer enn 10 år. Slik tillatelse er ikke nødvendig for deling som skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan.

En kan ikke (tror jeg) sikre seg tilgang til (leie) naboens garasje over 10 år sånn

uten videre bare ved å skrive en privat leieavtale.

Noen argumenter imot ?

Vi har leid eller festet eller hva det heter nederste delen av tomten vår med en 100års avtale. Vi har råderett over området i 100 år uavhengig av hvem som eier den. Vi kan ikke sies opp og vi har krav på å få den fornyet etter 100 år.

 

Ser ikke noe problemer med at dere kan gjøre det samme.

 

Måtte det ikke til en "delings-tillatelse" før en gikk inn i en slik avtale?

I urbane områder er det gjerne strenge reguleringer på fra-deling av tomter.

 

Er det ikke litt merkelig at det er forbudt å selge/fradele - men fritt fram

å feste burt for 100 år?

 

Vi er helt sikre på at dama ikke får lov til å selge garasjen sin sånn uten videre.

Ingen som vet om det kreves "delings-tillatelse" for å leie/bygsle en garaje

i X år i et regulert boligområde?

Kan han bevise at bildet ble tatt dagen etter?

 

Spørsmålet blir vel heller "kan trådstarter bevise at bildet IKKE ble tatt dagen etter?"

Så langt jeg forstår, så vil partene her være enige om en rimelig beskrivelse

av hendelses-forløpet. Så da er det jo opp til forsikringselskapet å fordele

skyld/kostnader?

Bilister skal vel ikke "dømme" om skyld og uskyld - men komme med mest mulig

korrekte/relevante beskrivelser ifm uhell ? Det er vel et poeng å unngå slik

diskusjon med "motpart" angående skyld/uskyld.

Jeg hadde et uhell en gang der "motparten" hisset seg opp og

kom med sine vurderinger av skyld og uskyld. Jeg klarte å unngå

hele diskusjonen ved å fokusere på beskrivelse av hendelses-forløpet.

Og motparten fikk hele skylda :-)

Veldig godt svar på dette får du helt sikkert ved å ringe skatteetaten!

Og overformynderiet ?

Vi har leid eller festet eller hva det heter nederste delen av tomten vår med en 100års avtale. Vi har råderett over området i 100 år uavhengig av hvem som eier den. Vi kan ikke sies opp og vi har krav på å få den fornyet etter 100 år.

 

Ser ikke noe problemer med at dere kan gjøre det samme.

Måtte det ikke til en "delings-tillatelse" før en gikk inn i en slik avtale?

I urbane områder er det gjerne strenge reguleringer på fra-deling av tomter.

Er det ikke litt merkelig at det er forbudt å selge/fradele - men fritt fram

å feste burt for 100 år?

Vi er helt sikre på at dama ikke får lov til å selge garasjen sin sånn uten videre.

Dette spør jeg om bare for å lære av det:

vi har en 90 år gammel nabo som har et nedbetalt hus med garasje

som hun ikke bruker. Denne garasjen kunne vi tenkt oss å bruke over

lengre tid. Så da lurer vi på grensene for våre muligheter.

Det er opplagt at vi ikke kan kjøpe garasjen separat (uten å kjøpe

hele eiendommen hennes).

Vi antar at vi lett (uten juridiske problemer) kan skrive en leiekontrakt

for ett år og eventuelt betale på forhånd. Men hvor lenge kan vi (juridisk

gyldig) leie garasjen uten å risikere å bli sagt opp? 2 år? 10 år? 100 år?

100 (10?) års uoppsigelig leie ligner mye på avdeling/kjøp som det er forbud mot.

Så dersom dette ikke er mulig - hvilken lover forbyr dette? Dama på 90 år kunne

kanskje tenkt seg 100.000 kroner betalt ut mot at vi fikk disponere garasjen

hennes - men å betale henne dette ville lett kunne bli risikabelt for oss?

Så spørsmålet her er altså hvilken lover er det som begrenser våre

muligheter? Dama har altså ikke lån og ingen banker kan stoppe

henne i å lage heftelser på eiendommen sin.

Jeg tror ikke dette forumet er ment å være et advokat-surrogat, lulus (eller var det rkorsnes?). Men ok. Send ham skriftlig påkrav. Skriv at han skal betale sporenstreks. Informer om at det løper forsinkelsesrenter på kravet og skriv at kravet vil sendes namsmannen for tvangsinndrivelse hvis han ikke betaler frivillig. Forhåpentlig vil dette være egnet til å sette ham under press. Så får du se hvor villig han er til å betale. Hvis han ikke gidder å betale eller hvis han rett og slett ikke har pengene, blir det verre, men du får ta det derfra.

Surrogat-advokat ?

Du skulle ha prøvd å være lege.

Nå bruker enkelte passienter Internet som "surrogat-lege" :-))

Noen ganger til frustrasjon for leger.

Er det naboen din du tenker å saksøke fordi han ikke vil måke snø? Jeg forstår deg dit hen at du har fått rettens medhold i at noen plikter å betale deg en sum. Det er sikkert mange finurlige måter å unnlate å gjøre opp på, men siden du kan kreve morarenter (jf. den loven du nevner), er det ikke spesielt lurt å utsette betalingen. Dommen kan for øvrig tvangsfullbyrdes.

Nei da, her har du nok blandet sammen tråder :-)

Dette pengekravet har med en husleiesak å gjøre der leietaker plyndra og herpa huset

mitt rett før han flyta ut - fordi han visstnok mente at jeg skyldte han penger.

Imidlertid så skylder jeg han ikke penger - og dersom jeg gjorde det,

så må han vel gå rettens vei for å hevde sine krav og ikke ta seg til rette.

Leieboeren tapte i Tingretten.

Så nå lurer jeg på hvor fort jeg kan få inn pengene på konto - og om det

er noe en kan gjøre for å få fortgang i dette uten å lage for mye

støy og styr. Dette foregår i ei lita sladre-bygd.

Hei, jeg prøver å forstå min sak bedre:

 

Anta at jeg fikk medhold i en tvistesak (småkrav i Tingretten).

La oss si 120.000 kroner.

 

Hvor mye kan det koste min motpart å trenere betaling av dette til meg?

 

Dette har jeg ikke enda helt klart for meg. Er det noen som har en

passende referanse ?

Forresten, er det "Lov om renter ved forsinket betaling m.m" som gjelder:

http://www.lovdata.no/all/tl-19761217-100-0.html#1

?

Hei, jeg prøver å forstå min sak bedre:

Anta at jeg fikk medhold i en tvistesak (småkrav i Tingretten).

La oss si 120.000 kroner.

Hvor mye kan det koste min motpart å trenere betaling av dette til meg?

Dette har jeg ikke enda helt klart for meg. Er det noen som har en

passende referanse ?

I utaganspunktet tar ikke inkaso private saker, men dersom en eller annen inkasoselskap vil hjelpe deg med det, må du ut med ca 90 % av de pengene. Snakker av personlig erfaring.

 

Dvs inkasso-selskapet tok 90 prosent av beløpet av *deg* - ikke av han/hun som

kravet var retta mot ?

 

Jeg tror han prøvde å si at inkassobyrået-/selskapet krevde inn pengene for ham, men men at de krevde ca 90 % av beløpet i honorar evt til deknings av utgifter ifm innrekvingen. Nå vil vel et slikt beløp variere - dersom du ber dem kreve enn 5000 kroner, vil de nok fort ta 90 % i honorar, men dersom de skal kreve inn 500 000 000 kroner kan jeg vanskelig se for meg at de kan kreve å få en så stor andel av beløpet selv.

Inkasso-byrå er kanskje ikke tingen for meg.

Må man nødvendigvis bruke advokat for å fremme en begjæring til namsmannen om utlegg ?

Forresten: har noen hørt om at forsikringselskap bistår med å drive inn rettessige krav

relatert til bolig-utleie ?

I utaganspunktet tar ikke inkaso private saker, men dersom en eller annen inkasoselskap vil hjelpe deg med det, må du ut med ca 90 % av de pengene. Snakker av personlig erfaring.

Dvs inkasso-selskapet tok 90 prosent av beløpet av *deg* - ikke av han/hun som

kravet var retta mot ?