Adriano

Satt og telte litt på knappene ang. om dette skulle kjøpes eller ikke, men begynner å bli ganske sikker i min sak. Har vært litt skeptisk til atmosfæren rundt banen, fravær av minispill, samt dårlig fungerende risk-skudd, men det å få en mer avansert tennis-simulasjon er for min del ubetalelig. På Virtua Tennis 3 følte jeg jeg hadde blitt så god som overhodet mulig rent teknisk på i underkant av 8 timer, noe jeg tviler er tilfellet med dette spillet. Kjøpes nok til helga.

Bare et kjapt spørsmål til anmelder: Du sier at dette passer bra sammen med venner også, men det fordrer vel isåfall at de ligger på noenlunde samme nivå som deg, hvis ikke blir det vel ren overkjøring. Eller? På Virtua Tennis 3 kunne mange av kompisene mine som bare hadde spilt det noen timer være med å kjempe om seieren mot de av oss som hadde lagt igjen i overkant av ti timer, er det også tilfelle her?

Ahh, flotte greier! Venter i spenning.

Heisann.

Lurte igrunn bare på om dere har planer om å anmelde Top Spin 3, med tanke på at det releaser nå på fredag. Såvidt jeg kan se, har dere ikke anmeldt et seriøst tennis-spill siden 2005, så regner med sjansen er liten, men krysser fingrene nevertheless.

Super Smash Bros. Brawl, som har slippdato kommende fredag, skal visstnok ha en svært tilfredsstillende single player-del med coop.

Som sagt i artikkelen er det fleire bra ting med spelet. Problemet er at eit solid kampsystem, og spanande mekanikkar for å utvikle ei gruppe, blir meiningslause når spelet blir så kjedeleg som det har blitt. FOEs er kanskje brutalt vanskelege, men det gjer ikkje sjølve spelet vanskeleg. Det gjer spelet dørgandes kjedeleg fram til du er sterk nok til å slå desse beista. Det handlar ikkje om utfordring heller, FOEs kan ta ein krigar med eitt slag i mange situasjonar, og då blir mykje av strategien borte.

Da vet du vel at de aller fleste FOEs i åpent landskap kan passeres uten å ty til kamp? Hvis man spaserer forbi dem, for så å ta dem på et senere tidspunkt, slipper man unna den verste grindingen. Mye mulig du også tenker på "bossene", da blir det fort verre med den strategien.

Uansett, jeg føler som sagt at du har straffet spillet for hardt på de områdene hvor det kommer til kort, og har latt subjektive irritasjonsmomenter skylegge den ellers flotte spillopplevelsen. Skal ikke ta opp den evige diskusjonen subjektivitet vs. objektivitet innen spillanmeldelser i alt for stor grad, men jeg synes det ble litt vel i overkant av førstnevnte. Tviler på at noen spillanmeldere liker den sammenligningen som jeg tar nå, men et kjapt søk på gamerankings.com ga meg et snitt på 74.8% for Etrian Odyssey. Mange av disse anmeldelsene har jeg lest tidligere(Gamespot, IGN, Eurogamer, 1UP, RPGfan), og det slår meg hvordan de kommer med mye av den samme kritikken som du kommer med, uten å totalslakte spillet av den grunn. Jeg respekterer for all del karakteren du har satt, og synes egentlig du rettferdiggjør den bra i form av det du skriver, men kan ikke si meg enig i mange av momentene du drar frem(som nevnt tidligere), og hvordan din oppfatning av disse tydeligvis har påvirket karakteren, da opplevelsen jeg satt igjen med var av en helt annen art.

Haha, at det går an. Skjønte at anmeldelsen kom til å ende dårlig når jeg så overskrifta, men ikke at innholdet skulle være så labert. Første delen er med en sarkastisk undertone som ikke ligner grisen, og jeg synes du henger deg for mye opp i det enkle visuelle utseendet på spillet. Slik jeg ser det, er spillet en hyllest til de tidlige RPG-klassikerne(Wizardy etc.), med ekstremt høyt vanskelighetsnivå, egentegnet kart og liten stimuli i form av belønning.

Det som igjen er negativt, som du ganske riktig påpeker, er at de absurd vanskelige FOE-ene man fra tid til annen møter gjør at man blir fanget i et lite grindehelvete. Synes likevel ikke det er noe å grine så fælt på nesa for. For min del er det bare et herlig avbrekk fra dagens spill, og en påminnelse på hvordan spillene var før mediet ble så til de grader kommersialisert, de dagene hvor alt ikke var rosenrødt og enkelt som fy for å tilfredsstille dagens ADHD-action-barn. Det er igjen drøyt hvor mange timer man må legge igjen i dette spillet(selv tipper jeg det har gått langt over 100, sikkert mersom 140 timer), men i motsetning til deg, føler jeg absolutt ikke at jeg står tomhendt tilbake. Et opplagt spørsmål blir: Har du rundet hele spillet? Må innrømme at jeg tviler når jeg leser anmeldelsen.

Ble litt rotete dette her, men for å oppsummere: Jeg er skuffet over at du kategorisk avviser spillet, fremfor å påpeke at det er et spill som passer glimrende for enkelte(gjerne dedikerte fans av turbasert RPG av den gamle skolen), men som sannsynligvis passer dårlig for den jevne gamer. Jeg er helt enig i at spillet er enkelt i formen og kan komme til kort på enkelte områder, men synes rett og slett du vier disse sidene alt for mye oppmerksomhet. Selv ville jeg nok landet på en 6/10, men vi er jo alle forskjellige.

Det var vel første NFS spillet med kosmetisk skademodell på bilene, eller husker eg feil?

Mener det stemmer bra. Husker i alle fall at jeg tidvis haltet meg igjennom slutten av løpet med en godt smashet Corvette som skjente mot høyre når den ideelt sett skulle rett frem(var på den alderen hvor det ikke var særlig kult å bremse alt for mye før svingene).

Anmeldelsen støttes. Har ikke spilt det nok til å vurdere det på samme måte som anmelder, men har man spilt det over 10min, skjønner man hva det går i. Var litt som å spille en dårligere versjon av Fifa 07 til DS, bare med horrible kontrollere(Nokia N82). Spørsmålet er dog hvor gode kontrollerene til et slikt spill kan bli på en mobil.

Problemet er, som sagt, at jeg synes prislappen blir litt for drøy. Jeg har råd til det, men det blir litt i overkant av hva jeg er villig til å gi for en telefon. Hele spørsmålet mitt blir på en måte også hvilken telefon som gir mest for pengene. Kan ta en liten prisoppsummering(basert på prisguiden):

Nokia N95 8gb: ca. 4800,-

Nokia N82: ca. 3500,-

SE 850i: ca. 3000,-

Nokia N95: ca. 2900,-

Da var det på tide å oppgradere fra nåværende Nokia 6280 til en av de nyere godsakene på markedet. Kriteriene er egentlig en mobil med godt kamera, gode mediamuligheter, gode muligheter til å sitte og "dille" på den(ble litt skuffet over s40 der) samt at den selvsagt skal se rimelig bra ut, og ikke koste skjorta(er jo relativt, men over 4000 i dette tilfellet). Foreløpig holder jeg en knapp på N82, men har en del spørsmål, so here goes:

1) Såvidt jeg har fått med meg, releases N96 i August. Den blir nok litt i overkant rent prismessig for min del, men det jeg lurer på er om de øvrige modellene av samme kaliber(N82, N95 osv.) til Nokia kommer til å falle betraktelig i pris når denne releases. Har råd til å vente over sommeren hvis det f.eks. blir mulig å plukke opp N82 til 2500 eller N95 8GB til 3500.

2) Som nevnt så heller jeg ganske mye mot N82, men vurderer også N95, og har K850i som outsider. Er det noen grunn til å velge N95 foran N82? Ser på prisguiden at DEAL selger den til 2890, som gjør at den ligger ca. 500 under N82 i pris. Har ikke noe imot å betale 500 ekstra for N82, men hvis N95 er bedre, ser jeg ikke noen grunn til å gjøre det.

3) Hadde vært kjekt om noen kunne sagt noe kort om hvorfor man evt. bør velge K850i foran de to andre nevnte. Ser veldig god ut rent knappemessig, designet er klassisk uten å utmerke seg, men samtidig ser den litt kjedeligere ut. Fint hvis noen har noen erfaringer å dele, evt. om den har noen tekniske fordeler.

Takker for alle svar

-Adrian

Såfremt det er snakk om 2x remote og nunchuk, samt at du finner noen som er interessert i alle tre spillene, vil jeg tippe opp imot 3000.

Selv anser jeg meg ikke som fanboy, men på en annen side blir det veldig lett å godte seg litt når de samme personene som utbasunerte hvordan PS3 skulle knuse all motstand og Lair skulle bli det sykeste spillet i historien, plutselig blir tause som graven. Skal man kalle dette lett fanboyisme(eller konsollpartiskhet om du vil), eller er det rett og slett bare litt skadefryd fra min side?

Fyren har et poeng, men overdriver selvsagt til de grader for å få oppmerksomhet i jungelen av uttalelser. Det er slik det fungerer, og jeg orker ikke å bruke energi på å sitte og diskutere et krasst utdrag fra et ellers edruelig intervju.

Aldri hatt noe spesielt forhold til spillserien, før jeg skaffet meg DS med Mario Kart DS på kjøpet. Gudene vet hvor mange timer jeg har lagt ned i det spillet, og dermed ble avgjørelsen om å kjøpe MK:Wii en smal sak. Selv om jeg er litt skeptisk til konseptet med tohjulinger, samt at de har "fordummet" turbo/driftesystemet, mottas et nytt kapittel i serien med åpne armer. Det at spillet "straffer" de beste er vel knapt noen nyhet, og selv hvor kjipt jeg synes det er for min egen del, gjør det at jeg kan spille det med mine kamerater som knapt har spilt spillet før, uten at de går lei av å bli grust etter 5min, som tilfellet ofte ble med f.eks. Mario Strikers: Charged Football.

Hvordan kan ett spill med så lukkede slutter ha en oppfølger?

Ryktene skal ha det til at historien i BioShock 2 utspiller på et tidspunkt før det første spillet.

Slik.

Jack Thompson gjør meg mer sinna og gir meg mer lyst til å drepe noen enn noe som helst dataspill. Jeg har rett og slett ikke nok selvkontroll til å gi blaffen i den fyren.

ikkje bestill på Zailor vertfall, venter på Lost odyssey som skulle ver hos meg i går.

Dem har jo ikkje fått det inn enda, og svarer jo ikkje på mail -.-

Har ikke spilt noen av de tidligere spillene i serien, og demoen ga ikke akkurat mersmak. Blir nok definitivt ikke noe spillkjøp for min del, men artig å lese om det likevel. Fin anmeldelse, som jeg i alle fall mener var objektiv nok. Bommet når jeg skulle gjette karakter(alltid like artig), da jeg hadde trua på 6/10 etter å ha lest igjennom anmeldelsen.

Haha, med tanke på at jeg har et eksemplar av The Witcher liggende på mitt nærmeste postkontor, begynte jeg å bli lettere forbanna, helt til jeg så nederste del av artikkelen

Eneste som er kjedelig nå er at jeg neppe får meg til å spille det før denne oppdateringen kommer.

Men bugsa har de vel neppe gjort noe med? Tenker da f.eks. på den hvor man ikke klarer å skifte spiller etter innlegg/corner som går over hele feltet. Helt sykt irriterende til tider.

Skjønner ikke vitsen med å kjøpe et nytt fotballspill hvert år, er jo melking av de andre spillene med små forskjeller. Grafikken forblir omtrent den samme.

Hadde du prøvd Fifa 08, tror jeg ikke du ville kalt det melking. Spillet har gjennomgått en total overhaling i forhold til tidligere versjoner, og prøver man Fifa 07 etter å ha prøvd dette er det som natt og dag. Problemet FIFA alltid har slitt med, er dog repetivt gameplay, og det synes jeg ikke de har klart å kvitte seg helt med. Til slutt finner man scoringsresepten, og da kommer målene i bøtter og spann.

Fifa 08 er et syvmilssprang fra tidligere versjoner, men det blir som nevnt mye deja vù. Selve fysikkmotoren til PES er fortsatt mange hakk over Fifa i mine øyne, selv om det har jevnet seg ut. Samtidig er det noen bugs som er helt fantastisk irriterende. Alt i alt har jeg de to spillene ganske likestilt, kanskje med en liten knapp på Fifa fordi lisenser bedrer helhetsinntrykket.

Poenget mitt er at At Blizzard er 100% uskyldig i at folk blir avhengige, fordi de tjener penger på det, altså de legger opp til det

Men det at Blizzard er 100% uskyldig og at WoW ikke er laget for å være vanedannende, mener jeg blir feil.

Snek seg kanskje inn en feil der? Hvis ikke blir det ganske selvmotsigende, med mindre jeg leser det feil.

Var solgt etter å ha lest anmeldelsen i Gamareactor. Selv om dette spillet visstnok ikke har mye å fare med singleplayer-messig, er det det sikreste kjøpet siden Gears of War for min del, utelukkende grunnet coop-mulighetene over splitscreen. Håper dette spillet virkelig gjør det bra kommersielt sett, da det kan føre til at bransjen i større grad får øynene opp for coop-spill.

Flott artikkel, er enig med alt du lister opp. Har irritert meg lenge over at folk som har 0 innsikt i spillmediet alltid er de som skal uttale seg mest bombastisk og negativt om det.