Gå til innhold

Foto

Er parlamentarisme i mindre kommuner latterlig?


24 svar i denne tråden

#1 kgun

kgun

    Bruker

  • Medlemmer
  • 9 883 innlegg
  •   1. mai 2006

Skrevet 13. januar 2012 - 00:50

Parlamentariseme

er viktig i vårt demokratiet og ble innført i 1984.


Parlamentarisme er innført i vår hovedstad der det fungerer. Så vidt jeg vet ble parlamentarisme også prøvd innført i Bergen og Trondheim uten at man har lykkes der.

Ved det siste kommunevalget overtok de borgerlige Høyre, Venstre, Krf og Frp makten i Moss. Nå prøver de samme partiene å innføre parlamentarisme i Moss, en by med mindre enn 30 000 innbyggere. Var dette et grelt eksempel på symbolpolitikk da de gikk til kommunevalget med et løfte om å utrede muligheten for å innføre parlamentarisme i Moss. Det må vi da være for, tenker den vanlige kvinne og mann i gaten. Parlamentarise er jo et gode uten at de tenker grundigere over hva det innebærer. Hvor mange stemmer fikk de på grunn av denne symbolpolitikken? Er der mening i å innføre parlammentarisme i en så liten by som Moss eller reduserer de politikk til det latterlige med å utrede noe som bør kreve en viss minstestørrelse på en by for å kunne fungere?

The best argument against democracy is a five-minute conversation with the average voter.

Winston Churchill

Er dette et grelt eksempel på den populisme som vil bli realisert med et for dominerende Høyre i samarbeide med FrP samt Venstre og Krf.

Mitt syn er:
Der må finnes en nedre grense på størrelsen av en by for at det skal komme på tale å innføre parlamentarisme.

Moss må ligge langt under denne grensen.

Høyre, Venstre, Krf og FrP. Skjerp dere. Denne utredningen er et eksempel på sløsing med offentlige midler. Dere gjør dere selv til latter. :whistle:

Dette innlegget har blitt redigert av kgun: 26. mars 2012 - 13:47

  • 0

#2 hvafaen

hvafaen

    Bruker

  • Medlemmer
  • 409 innlegg
  •   3. november 2011

Skrevet 13. januar 2012 - 14:51

Er vel få som bryr seg om politikk på lokalt plan uansett? Mesteparten av stemmene i lokal valgene er vel vunnet av hva partiene på landsbasis har utalt seg om.

Parlametarisme er vel greit så lenge det funker, men blir man sittende med et parlamet som har flertall i både parlametet og den andre gruppen. Så har vel demokratiet mistet litt av konseptet sitt?
Stemmene til de som stemte utenfor vil nermest ikke telle lenger, fordi den andre gruppen har blitt for stor.
Altså: parlametarisme funker bare for de som får mest stemmer.
  • 0

#3 kgun

kgun

    Bruker

  • Medlemmer
  • 9 883 innlegg
  •   1. mai 2006

Skrevet 13. januar 2012 - 18:43

Altså: parlametarisme funker bare for de som får mest stemmer.

Det var da en rar definisjon av folkestyre. Men funker parlamentarisme i små norske bykommuner eller blir det en parodi? Hva med parlamentarisme på Utsira og Røst?

Hvor går en nedre grense for størrelsen på en norsk kommune før det hele blir en latterlig parodi på parlamentarisme?
  • 0

#4 norskgoy

norskgoy

    Bruker

  • Medlemmer
  • 3 636 innlegg
  •   29. juli 2011

Skrevet 13. januar 2012 - 18:47

Hvorfor ikke la den enkelte kommune bestemme? Hva som fungerer på Utsira vet nok de som bor der best. Samt en og annen hallelujamann på Karmøy.
  • 1
E=mc^2 er kvinnediskriminerende, det samme er Newtons Principia Mathematica.
Falske anklager? Aug;1,2,

#5 kgun

kgun

    Bruker

  • Medlemmer
  • 9 883 innlegg
  •   1. mai 2006

Skrevet 13. januar 2012 - 19:46

Hvorfor ikke la den enkelte kommune bestemme? Hva som fungerer på Utsira vet nok de som bor der best. Samt en og annen hallelujamann på Karmøy.


Norges kommunistiske parti anno 2011 = Høyre

Nå henger FrP seg på den bølgen. Jeg trodde de to partiene hadde som mål å avvikle det kommunale vesen, redusere byråkratiet og misbruket av skattebetalernes midler :dribble: .

I nøden spiser fanden som kjent fluer og hensikten helliger middelet. :roll:

Dette innlegget har blitt redigert av kgun: 13. januar 2012 - 19:48

  • 0

#6 Red Frostraven

Red Frostraven

    Bruker

  • Medlemmer
  • 8 378 innlegg
  •   6. oktober 2006

Skrevet 14. januar 2012 - 20:07

De kan ikke privatisere uten å først ha bygget noe på staten sin regning og risiko som kan privatiseres, må vite :roll:

MEN det blir for dumt når bare tre partier er representert, og hvermannsen blir ordfører i en kommune med 1000 innbyggere fordi han er jovial.

Ikke det at det er bedre på større plan, men der er det i det minste grupper med FLERE individer som det velges fra innad i hvert parti, og ikke simpelthen "alle som meldte seg frivillig" til å sitte i kommunestyre.

Dette innlegget har blitt redigert av Red Frostraven: 14. januar 2012 - 20:11

  • 0

#7 sosialliberal

sosialliberal

    Bruker

  • Medlemmer
  • 1 432 innlegg
  •   20. mars 2008

Skrevet 14. januar 2012 - 23:15

Det kommer an på hvordan en hver av oss anser et styresett.

Parlamentarisme i en kommune eller by kan ha både negative og positive konsekvenser. Positive i den format at man vet hvem man kan holde som ansvarlig hvis ting går galt. Under et parlamentarisk styresett er mye av det administrative ansvaret flyttet til det politiske apparatet. Slik sett vet man for eksempel at hvis det har blitt lovet opprustning av kommunale veier og ikke oppfylt, så er det gjerne byråden/kommunalråden for samferdsel som sitter med ansvaret. Under en formannskapsmodell skylder gjerne kommunestyrerepresentanter på administrasjon, mens administrasjonen skylder på politikere. Dvs. under en parlamentarisk modell så er rollene mer klare – ikke bare i forhold til administrasjonen og politikere men også internt i det politiske apparatet.

Negative med den parlamentariske modellen er at utgiftene blir gjerne høyere siden man må heltidsfrikjøpe flere politikere. Man kan gjerne argumentere med at denne utgiften balanseres i form av at man under parlamentarisk modell ikke er avhengig av like stor administrasjon, dvs. byråkrater, som under en formannskapsmodell, dermed utlignes kostnader. Men generelt sett fremstår parlamentarisk modell som dyrere alternativ siden det under en formannskapsmodell er få, eller ingen, heltidspolitikere – dvs. bortsett fra ordfører som er heltidsfrikjøpt (og delvis varaordfører). Resten av kommunestyret under formannskapsmodellen frikjøpes kun når kommunestyret er satt (som regel ikke mer enn 10 ganger i løpet av ett år).

Under formannskapsmodellen er det gjerne et samla kommunestyre som står bak de forskjellige vedtektene, dermed er det veldig få innbyggere som vet hvordan den enkelte kommunestyrerepresentanten har stemt i forhold til en spesifikk sak – mye fordi få bryr seg å lese møteprotokoller (som i de fleste tilfeller ikke spesifiserer hvilken representant har stemt for og hvem har stemt i mot i forhold til en bestemt sak). Dermed fremstår formannskapsmodellen uoversiktlig for en vanlig innbygger.

Dette innlegget har blitt redigert av statsviter: 14. januar 2012 - 23:25

  • 7

#8 kgun

kgun

    Bruker

  • Medlemmer
  • 9 883 innlegg
  •   1. mai 2006

Skrevet 16. januar 2012 - 17:15

Greitt nok svar om man har en by på størrelse med Oslo.

Men hva med en by på størrelse med Moss?

Man kan da spørre:
  • Var det symbolsk valgflesk for å kapre stemmer?
  • Legger de borgerlige partiene nå opp til økt kommunalt byråkrati?

De kommunale utgiftene økes.
Det koster penger å utrede spørsmålet om det er aktuelt med parlamentarisme i Moss.

Arbeiderpartiet som mener dette er å føre parlamentarismen ut i parodien prøver å samle minst 300 underskrifter for å få en folkavstemning om saken.

Folkeaksjon for folkeavstemning krever å bli lyttet til

Aksjon Innbyggerinitiativ krever folkeavstemning om innføring av parlamentarisme i Moss. Nå starter jakten på underskriftene.


http://www.moss-avis...ksEnabled=false

Samtidig går noen av partiene inn for å fjerne eiendomsskatten i Moss. I så fall vil det innebære at Moss går glipp av skjønnsmidler.

De borgerlige politikerne legger opp til et kraftig innhogg i skattebetalernes penger. Varaordføreren vil få mer en dobbelt så mye i lønn etter valget.

Kilde: http://www.moss-avis...-lonn-1.6535074

Går i mot høyere lønninger

SVs varaordfører, Knut Lindelien, reagerer sterkt på forslaget om en kraftig økning i politikernes godtgjøring. Opp mot åtte millioner ligger nå i potten.

Kilde: http://www.moss-avis...inger-1.6309041

Det kan se ut som teori (les opposisjon) og praksis (les posisjon) er to vidt forskjellige ting for borgerlgie partier.

Eksterne lenker:

Moss Kommune:

Utredning om innføring av parlamentarisme i Moss

Det nye styringsflertallet i bystyret ønsker å innføre parlamentarisk styrings-modell for kommunen fra august 2012. Saken ble behandlet bystyremøte 14.11.11 og debatten i saken kan følges i arkiv for bystyre-tv.


http://www.moss.komm...Aid=7412&Back=1

Venstre:

Det er kommet en rekke kommentarer til avtalen mellom H, FrP, V og KrF om å innføre parlamentarisme i Moss. Debatten går både på omfang, kostnad og tidspunkt.


http://www.venstre.n.../artikkel/40051

Moss Avis:

En mengde artikler og innlegg som finnes ved å Google:

parlamentarisme moss site:www.moss-avis.no

Og nå er vi igang:

Det bør innføres parlamentarisme i Sarpsborg!


http://www.sarpeliv....sme-i-sarpsborg

Du som leser denne posten kan jo finne ut om noen er i ferd med å innføre parlamentarisme i din kommune ved å google:

navn på kommune + parlamentarisme

Dette innlegget har blitt redigert av kgun: 16. januar 2012 - 17:30

  • 1

#9 sosialliberal

sosialliberal

    Bruker

  • Medlemmer
  • 1 432 innlegg
  •   20. mars 2008

Skrevet 16. januar 2012 - 19:28

Jeg kan ikke uttale meg om eksemplet fra Moss, og jeg har ikke tid å sette meg i akkurat denne saken. Det jeg refererte til var på generelt grunnlagg. Men jeg vil gjøre deg oppmerksom på et par viktige variabler når det gjelder endring av styringsmodellen.

Ut i fra de fleste kommunale lover og reglement så ligger det til rette for at forslaget for endring av styringsmodellen kan fremmes i den nåværende valgperiode, men kan ikke tre i kraft, dvs. hvis den blir vedtatt, før etter neste valg. Det er ganske likt metoden man bruker i forhold til grunnloven, der grunnloven selv legger føringer for at en grunnlovsendring ikke kan forekomme før til neste valg fra perioden selve endringer ble foreslått, dvs. til tross for at forslaget kan fremmes i den nåværende valgperioden. Dette er gjort med formål for å sikre at velgere skal ha indirekte påvirkning i forhold til grunnlovsendringen.

Er det først vedtatt en endring i styringsmodell, vil dermed kommunen eller fylkeskommunen være bundet til å prøve ut denne i den inneværende valgperioden. Det anses som nødvendig for å hindre at kommune- fylkeskommuneforvaltningen utsettes for uakseptabelt hyppige endringer i organisasjonsform.

Det andre momentet som jeg ønsker å gjøre deg oppmerksom på er at et referendum (folkeavstemning) ikke er bindende. Dvs. bystyret, kommunestyret, fylkestinget eller nasjonalt parlament er ikke pliktig å følge opp resultatet fra avstamningen. Det er dog anbefalt at de gjør det av politiske årsaker, og ikke av juridiske årsaker.

En utredning av styringsformen kan være nyttig så lenge den ikke koster alt for mye. En utredning kan påpeke hvilken styringsform hadde lønnet seg for den vedkommende kommunen. Dermed ville jeg støttet en slik utredning, nettopp fordi en utredning kan utpeke en styrningsmodell som lønnsom over lenger tid, og dermed spare kommunen for mye av utgifter.

Dette innlegget har blitt redigert av statsviter: 17. januar 2012 - 10:49

  • 6

#10 kgun

kgun

    Bruker

  • Medlemmer
  • 9 883 innlegg
  •   1. mai 2006

Skrevet 17. januar 2012 - 19:57

Generelt et bra innlegg, selv om du diskuterer lite hva parlamentarisme vil innebære i en liten by som Moss. Et sentralt element ved innføring av parlamentarisme i Oslo var også oppretting av bydelsutvalg.

5.5 STYRINGSSYSTEMET I OSLO KOMMUNE

5.5.1 Innledning

Oslo kommune har i løpet av det siste tiåret gjennomført betydelige endringer i det politiske og administrative styringssystemet. Den siste halvdelen av 1980-tallet rommet to sentrale reformer. Først sentralisering av innflytelse og handlekraft gjennom kommunal parlamentarisme i 1986, deretter desentralisering av oppgaver, ressurser og beslutningsmyndighet i 1988 gjennom bydelsreformen. Innføring av parlamentarisk styringsform og desentralisering til bydel inngikk som deler av et samlet reformopplegg.

Samtidig med disse endringene i styringssystemet, har det vært arbeidet aktivt med å innføre målstyring, både gjennom nye ledelsesformer og som et ledd i utvikling av mer resultatorienterte planprosesser og plandokumenter. Videre er det satset bevisst på å utvikle kommunens personale, bl.a. gjennom omfattende kommunal opplæringsvirksomhet. Kommunen har i denne perioden også tatt i bruk moderne informasjonsteknologi på en rekke områder, for å løse oppgavene på en mer kostnadseffektiv måte.

Oslo kommune vurderer det som viktig å videreføre denne satsingen gjennom fortsatt utvikling av kommunens organisasjon. Både det parlamentariske styringssystemet og bydelsreformen legger viktige organisatoriske rammer for en slik utvikling.

Kilde: http://www.regjering...997-12/6/5.html

Der kan man også lese om

5.5.2 Innføring av kommunal parlamentarisme i Oslo

Les selv om du vil vite mer.

5.5.3 Bydelsreformen

Innføring av bydelsforvaltningene i 1988 var en direkte videreføring av omleggingen i styringssystemet. Reformen innebar at flere sentrale etater og kontorer ble helt eller delvis nedlagt, og mer enn 20 000 ansatte ble berørt. Den bærende idéen bak desentraliseringen av tjenester til bydelene var at økt frihet til å finne løsninger tilpasset lokale behov ville gi bedre ressursutnytting og bedre publikumsservice.

Bydelsutvalgene er hjemlet i kommunelovens § 12. Bydelsutvalgene har 13 medlemmer og 13 varamedlemmer og velges av bystyret for hele valgperioden. Valget skjer etter forholdstallsprinsippet, som innebærer at den politiske sammensetningen tilnærmet svarer til bystyrets sammensetning. Møter i bydelsutvalgene er åpne for publikum hvis ikke annet er bestemt med hjemmel i lov. Innkalling med sakskart skal offentliggjøres. For valgperioden 1996-99 ble det som en forsøksordning hjemlet i lov om forsøk i offentlig forvaltning, gjennomført direkte valg til fire av bydelsutvalgene. Erfaringene med direkte valg er nå under evaluering.

Det er bystyret som fatter vedtak om bydelenes overordnede mål, ansvarsområder og budsjettrammer. Bydelene får tildelt sine budsjettrammer gjennom et kriteriebasert budsjettfordelingssystem basert på en inndeling av virksomheten i funksjonsområder. Bydelsutvalgene bestemmer hvordan oppgavene skal løses lokalt i henhold til delegert myndighet fra bystyret. Politiske signaler fra bystyret og byrådet legger føringer på bydelenes valg. Bydelsutvalgenes fullmakter på budsjettsiden er i det alt vesentlige knyttet til driftssiden. I henhold til de statlige budsjett- og regnskapsforskriftene er det bystyret som skal fatte budsjettfordelingsvedtak i kapitalbudsjettet.

Hver bydel har også en bydelsadministrasjon som ledes av en administrasjonssjef tilsatt av byrådet. Administrasjonssjefen er på samme måte som kommunens øvrige etatsledere underlagt byrådets og byrådenes instruksjonsmyndighet. I tillegg er administrasjonssjefen underlagt bydelsutvalgenes instruksjonsmyndighet på de områder der bydelsutvalget er delegert avgjørelsemyndighet. Dette gjelder f.eks. i budsjettspørsmål.



Her

Postet bilde

er modellen i Oslo.

Som vi ser er der nær sammenheng mellom innføring av parlamentarisme og bydelsutvalg i Oslo, hver enkelt av disse bydelene har flere innbyggere enn en liten by som Moss.

Relaterte lenker:

http://www.samfunnsf...r/2011/2011-008

Nå er det også krefter som arbeider for innføring av parlamentarisem i Sandnes, en by som er en del større enn Moss.

Les mer om Sandnes her:

http://sandnesposten...et&NyhetID=5432

Parlamentarisme:

– Kan bli dyrt og udemokratisk


Se også:

http://sandnesposten...et&NyhetID=5492

Etter flere forsøk og en lang prosess, har Sandnes FrP endelig lykkes med å komme et viktig skritt videre på veien mot innføring av parlamentarismen i Sandnes. Dette skjedde da Bystyret 22. november enstemmig støttet et forslag om utredning av denne styreformen i Sandnes.

Kommunestyrene kan selv vedta å innføre parlamentarisk styringsform, slik det er beskrevet i Kommunelovens kapittel 3. Slike beslutninger må imidlertid treffes med tilslutning fra minst halvparten av kommunestyrets medlemmer.



Kilde: http://www.frp.no/Sa...d25-TMBbIXU.ips

Det er tydeligvis en fanesak for FrP.

Så kan man stille følgende spørsmål:
  • Går bydelsutvalg hånd i hånd med kommunal parlamentarisme?
  • Hvor små kan slike bydelsutvalg være i byer som for eksempel Moss?
  • Trenger man bydelsutvalg i små byer, eller er dette bare en parodi siden mindre byer er oversiktlige nok.
  • Vil det føre til økt byråkrati med økte kostnader?
  • Hvordan skal dette i så fall finansieres, av kommunen selv eller av staten?
  • Hva om kommunen ikke gjør seg fortjent til skjønnsmidler fra staten?
  • Vil ikke det gjøre det kommunale tilbudet av tjenester til befolkningen mindreverdig, samtidig med økte inntekter til noen byråkrater? Dette har allerede skjedd med det nye styret i Moss.
  • Hva med kompetanse? Forutsetter parlamentarismen lokal kompetanse en liten kommune ikke har?
  • Oppsummert økt byråkrati med tilhørende økte kostnader som kommer et fåtall byråkrater til gode? Er dette populisme i praksis, med andre ord det motsatte av det som hevdes i opposisjon om å redusere byråkrati og offentlige utgifter.

Dette innlegget har blitt redigert av kgun: 17. januar 2012 - 20:09

  • 0

#11 bBax1

bBax1

    Bruker

  • Medlemmer
  • 303 innlegg
  •   27. mars 2007

Skrevet 17. januar 2012 - 22:26

Så kan man stille følgende spørsmål:

  • Går bydelsutvalg hånd i hånd med kommunal parlamentarisme?
  • Hvor små kan slike bydelsutvalg være i byer som for eksempel Moss?
  • Trenger man bydelsutvalg i små byer, eller er dette bare en parodi siden mindre byer er oversiktlige nok.
  • Vil det føre til økt byråkrati med økte kostnader?
  • Hvordan skal dette i så fall finansieres, av kommunen selv eller av staten?
  • Hva om kommunen ikke gjør seg fortjent til skjønnsmidler fra staten?
  • Vil ikke det gjøre det kommunale tilbudet av tjenester til befolkningen mindreverdig, samtidig med økte inntekter til noen byråkrater? Dette har allerede skjedd med det nye styret i Moss.
  • Hva med kompetanse? Forutsetter parlamentarismen lokal kompetanse en liten kommune ikke har?
  • Oppsummert økt byråkrati med tilhørende økte kostnader som kommer et fåtall byråkrater til gode? Er dette populisme i praksis, med andre ord det motsatte av det som hevdes i opposisjon om å redusere byråkrati og offentlige utgifter.


Svar:
1,2,3: Bydelsutvalg vil etter min mening være unødvendig i en mindre by som Moss da kommunestyret vil ha grei kontroll på hva som skjer i kommunen. Det vil etter min mening bare bli et ledd som tar ressurser og tid i de politiske prosseser. I Oslo derimot er det nok lurt på grunn av størrelsen.

4. Noe usikker her, men den politiske ledelsen i kommunen vil øke sin makt på bekostning av administrasjonen og dermed gi større makt til velgerne.

5. Kommunen må alltid dekke sine egne utgifter til administrasjon.

6. Hvis kommunen ikke gjør det regjeringen ønsker de skal, vil de selvfølgeldig ikke få skjønnsmidler. Sier seg selv. Er forsåvidt veldig imot at staten kan bruke dette som et styringsmiddel ovenfor kommunene og straffe dem som ikke følger sentralestyringsmakters ønske.

7.Blir ikke nødvendigvis dårligere tilbud, men er en selvfølge at kommer det mindre penger inn går det mindre penger ut. kommer helt an på hva de prioriterer og hvordan de forvalter pengene.

8.Hva slags kompetanse tenker du på? Vil tro at en by på størrelse med Moss ikke har store problemer med å tiltrekke seg kompetanse i forhold til alle småkommunene i landet.

9.Kjenner ikke hva de har lovet og hva de gjør.
  • 0

#12 kgun

kgun

    Bruker

  • Medlemmer
  • 9 883 innlegg
  •   1. mai 2006

Skrevet 18. januar 2012 - 12:24

6. Hvis kommunen ikke gjør det regjeringen ønsker de skal, vil de selvfølgeldig ikke få skjønnsmidler. Sier seg selv. Er forsåvidt veldig imot at staten kan bruke dette som et styringsmiddel ovenfor kommunene og straffe dem som ikke følger sentralestyringsmakters ønske.

En alternativ måte å se det på er at fellesskapet via staten belønner de kommunene som utnytter sitt inntektspotensiale.

Etter mitt syne er således ordningen med skjønnsmidler et utmerket økonomisk politisk virkemiddel.

Det gir incentiver til ordnet kommuneøkonomi.

Dette innlegget har blitt redigert av kgun: 18. januar 2012 - 12:25

  • 0

#13 bBax1

bBax1

    Bruker

  • Medlemmer
  • 303 innlegg
  •   27. mars 2007

Skrevet 18. januar 2012 - 15:42

6. Hvis kommunen ikke gjør det regjeringen ønsker de skal, vil de selvfølgeldig ikke få skjønnsmidler. Sier seg selv. Er forsåvidt veldig imot at staten kan bruke dette som et styringsmiddel ovenfor kommunene og straffe dem som ikke følger sentralestyringsmakters ønske.

En alternativ måte å se det på er at fellesskapet via staten belønner de kommunene som utnytter sitt inntektspotensiale.

Etter mitt syne er således ordningen med skjønnsmidler et utmerket økonomisk politisk virkemiddel.

Det gir incentiver til ordnet kommuneøkonomi.

Kommer selvfølgelig an på øyet som ser. Er et politisk virkemiddel som fungerer bra for staten, men kjedeligere for kommunene.

En kommune som har god økonomi trenger ikke utnytte sitt fulle inntektspotensiale. Kommunen har derfor ikke noen økonomiske grunner til å innføre en rushtidsavgift og vil dermed miste skjønnsmidlene som følger med. En kommune skal etter min mening ikke ta inn alle pengene som den kan fra sine innbyggere, men kun det den trenger for å drifte kommunen.

Skal en kommune som har god økonomi ha mindre rett på penger fra staten enn en kommune som er tvunget til å innføre rushtidsavgift grunnet dårlig økonomi styring?
  • 0

#14 sosialliberal

sosialliberal

    Bruker

  • Medlemmer
  • 1 432 innlegg
  •   20. mars 2008

Skrevet 18. januar 2012 - 19:02

Etter mitt syne er således ordningen med skjønnsmidler et utmerket økonomisk politisk virkemiddel.


Per i dag fungerer ikke skjønnsmidler på en måte som belønner de flinke kommuner. Dagens system er meget komplisert, der utregningen for hvilken kommune får hvor mye er avhengig av alt for mange variabler. Man beregner et gjennomsnitt, og de kommuner som gjør det bedre enn gjennomsnitte får mindre - dvs. dette overskuddet flyttes til kommunene som gjør det dårligere enn gjennomsnitte. Som sagt, for komplisert for at jeg har tid til å forklare det hele.
  • 0

#15 kgun

kgun

    Bruker

  • Medlemmer
  • 9 883 innlegg
  •   1. mai 2006

Skrevet 18. januar 2012 - 19:38

Et godt skattesystem er ikke nødvendigvis enkelt. Kommuner som har ambisjoner om å innføre parlamentarisme bør ihvertfall kunne beregne hva det koster og hvordan skjønnsmidler tildeles.

Økonomisk velferdsteori er et omfattende tema:

Dere finner ytterligere informasjon ved å google:

kgun velferdsteori site:www.diskusjon.no
  • 0

#16 krikkert

krikkert

    Moderator

  • Moderatorer
  • 14 869 innlegg
  •   8. mars 2009

Skrevet 21. januar 2012 - 13:10

En kommune som har god økonomi trenger ikke utnytte sitt fulle inntektspotensiale. Kommunen har derfor ikke noen økonomiske grunner til å innføre en rushtidsavgift og vil dermed miste skjønnsmidlene som følger med. En kommune skal etter min mening ikke ta inn alle pengene som den kan fra sine innbyggere, men kun det den trenger for å drifte kommunen.

Skal en kommune som har god økonomi ha mindre rett på penger fra staten enn en kommune som er tvunget til å innføre rushtidsavgift grunnet dårlig økonomi styring?


Skal en kommune forventes å først utnytte sine egne potensielle inntekter før staten trer inn?
  • 0

«Aldri vitende at ville vige fra Rett og Retfærdighed, mindre raade nogen til ufornødne Processer

eller i andre Maader med sine Raad befordre nogen uretvis Sag eller Intention»

krikkert er jurist og registrert rettshjelper.


#17 bBax1

bBax1

    Bruker

  • Medlemmer
  • 303 innlegg
  •   27. mars 2007

Skrevet 21. januar 2012 - 13:36

En kommune som har god økonomi trenger ikke utnytte sitt fulle inntektspotensiale. Kommunen har derfor ikke noen økonomiske grunner til å innføre en rushtidsavgift og vil dermed miste skjønnsmidlene som følger med. En kommune skal etter min mening ikke ta inn alle pengene som den kan fra sine innbyggere, men kun det den trenger for å drifte kommunen.

Skal en kommune som har god økonomi ha mindre rett på penger fra staten enn en kommune som er tvunget til å innføre rushtidsavgift grunnet dårlig økonomi styring?


Skal en kommune forventes å først utnytte sine egne potensielle inntekter før staten trer inn?

Tenker du på når kommunen er rævkjørt økonmisk? Da må staten gjennom fylkesmannen komme inn i bildet og få orden på sakene. Først og fremst gjennom de midler som kommunen har tilgjengelig, uten at staten skal trenge å komme med flere tilskudd.

Alle kommuner får deler av sin inntekt fra staten, resten kommer gjennom skatter og avgifter fra kommunen selv. Bruker kommunen mer penger må de selv ordne mer penger i kassa, om det er å innføre eiendomskatt eller heve den eksisterende. Poenget fra mitt forrige innlegg er at en kommune skal ikke få mindre tilskudd fra staten enn andre kommuner fordi den ikke ønsker å føre samme politikk som regjeringen.
  • 0

#18 krikkert

krikkert

    Moderator

  • Moderatorer
  • 14 869 innlegg
  •   8. mars 2009

Skrevet 21. januar 2012 - 14:00

Alle kommuner får deler av sin inntekt fra staten, resten kommer gjennom skatter og avgifter fra kommunen selv. Bruker kommunen mer penger må de selv ordne mer penger i kassa, om det er å innføre eiendomskatt eller heve den eksisterende. Poenget fra mitt forrige innlegg er at en kommune skal ikke få mindre tilskudd fra staten enn andre kommuner fordi den ikke ønsker å føre samme politikk som regjeringen.


Så, en kommune skal altså ikke forventes å forsøke egne muligheter for å skaffe inntekter dersom disse egne mulighetene er den politikken regjeringen ønsker å føre.

Dette innlegget har blitt redigert av krikkert: 21. januar 2012 - 14:00

  • 1

«Aldri vitende at ville vige fra Rett og Retfærdighed, mindre raade nogen til ufornødne Processer

eller i andre Maader med sine Raad befordre nogen uretvis Sag eller Intention»

krikkert er jurist og registrert rettshjelper.


#19 kgun

kgun

    Bruker

  • Medlemmer
  • 9 883 innlegg
  •   1. mai 2006

Skrevet 21. januar 2012 - 14:02

Poenget fra mitt forrige innlegg er at en kommune skal ikke få mindre tilskudd fra staten enn andre kommuner fordi den ikke ønsker å føre samme politikk som regjeringen.

Men alle kommuner møter de samme reglene. Det er ikke kommunene som er øverste myndighet i landet. Kommunene bestemmer ihvertfall ikke hvilken politikk regjeringen skal føre.

Regjeringen er den utøvende makt, stortinget den lovgivende og domstolene den dømmende. Ønsker man å endre spillereglene (les loven(e) om blant annet skjønnsmidler) må man i vårt demokrati oppnå tilstrekkelig makt i den lovgivende forsamling slik at man kan endre spillereglene.

Personlig kaller jeg parlamentarisme i mindre bykommuner populistisk symbolpolitikk av verste sort.

Høyre er jo med på leken. Så får vi se om de får smake steken ved at velgerne oppdager at de gjør det motsatte av det de lover, nemlig å redusere byråkrati og offentlige utgifter. I Moss har dette ihvertfall økt de kommunale utgiftene og bunken av papirer som skal flyttes.

Dette innlegget har blitt redigert av kgun: 21. januar 2012 - 14:05

  • 0

#20 sosialliberal

sosialliberal

    Bruker

  • Medlemmer
  • 1 432 innlegg
  •   20. mars 2008

Skrevet 21. januar 2012 - 14:37

Bruker kommunen mer penger må de selv ordne mer penger i kassa, om det er å innføre eiendomskatt eller heve den eksisterende.


Det er å riktig. Ønsker bare å føye på at kommunen står fritt å innføre eiendomskatt og heve den til maks grensa som er 7,5 promille. Etter det er det stopp. Kommuner kan ikke heve skatt på inntekt, der ca 60% av skatten går til statskassa mens ca. 40% går til kommunen man bor i.


Så, en kommune skal altså ikke forventes å forsøke egne muligheter for å skaffe inntekter dersom disse egne mulighetene er den politikken regjeringen ønsker å føre.


Kommunen står fritt å skaffe seg inntekt med egen kreativitet og selvskapte løsninger, uavhengig av regjeringen sin politikk. Men det er visse rammer som er bestemt fra sentralt hold, og som kommunen må forholde seg til. I tillegg øremerkes en del av penger overført fra staten til kommuner, dvs. kommuner er pliktige å løse statlig pålagte oppgaver først.


Men alle kommuner møter de samme reglene. Det er ikke kommunene som er øverste myndighet i landet. Kommunene bestemmer ihvertfall ikke hvilken politikk regjeringen skal føre.


Det er delvis korrekt. Riktig nok bestemmer ikke kommuner politikken til regjeringen, heller motsatt, men kommunene er autonome i forhold til mange deler av kommunal og regional politikk. Det er plass for manøvrering, riktig nok veldig liten plass.
  • 1


0 bruker(e) leser denne tråden

0 medlemmer, 0 gjester, 0 skjulte brukere