Kan Anarkisme og Kommunismen fungere?

[Tjorven #138]

Det er mange her i verden som ønsker seg både Anarkisme og Kommunisme.

Men er det realistisk å forvente at menneskelig samfund kan fungere under slike forhold?

 

Hva får folk til å tro at det i et anarki ikke vil danne seg et naturlig heirarki?

 

Og hvordan kan "arbeiderne" i et kommunist stat være trygge på at styret faktisk gjør rettferdige handlinger?

Mennesker vil alltid søke oppover i et heirarki på den ene eller andre måten, men et kommunistisk samfunn skal ikke gjøre forkjell på en lege og en arbeids ledig eller en som ikke gidder å jobbe.

Hva skal belønne de med ekstra pågangsmot?

 

Jeg mener at kommunismen på flere måter en fin ideologi, men at den i praksis aldrig virke.

Noen som vil overbevise meg om det motsatte?

[Astralnoise]

Det er like sannsynlig som troen på verdensfred.

Ganske naivt, egentlig.

 

Det funker bare ikke i praksis.

[Bursvik]

For at et anarki skulle fungere måtte alle (eller de fleste, i allefall) personene involvert være i mot hierarkier, som er noe naivt å tro.

[Decline]

Først og fremst: Anarkisme og kommunisme har mye til felles! Et kommunistisk samfunn er et klasseløst samfunn, altså er det ingen partiledelse eller diktator eller lignende. Den største uenigheten mellom anarkister og kommunister er hvordan man kommer seg til dette samfunnet. Anarkistene er mer... anarkistisk, de vil ha et folkelig opprør hvor "staten skal knuses", gjerne en internasjonal revolusjon. Kommunister derimot mener en revolusjon ikke kan være uten autoriteter, nå er det store forskjeller blant kommunister da, men en form for ledelse vil jeg tro de fleste er for. Noe Sovjet vil ingen av oss ha.

 

Selv er jeg kommunist, og mener målet skal være et klasseløst samfunn. Akkurat hvordan det vil se ut vet vi faktisk ikke, fordi det avhenger av veien dit, det avhenger av hva folk vil ha, hva som er en naturlig utvikling osv. Det var ingen som satte seg ned og skisserte opp hvordan kapitalismen skulle se ut, den ble utviklet mens den ble utviklet. Veien ble til mens man gikk. Men i motsetning til kapitalismen er det ikke de rike kapitalistene som skal bestemme hvordan dette samfunnet skal se ut, under en overgang til et nytt kommunistisk samfunn vil det være arbeiderklassen, folket, som bestemmer hvordan samfunnet skal se ut videre.

 

Kommunisme handler heller ikke bare om idealisme, om hva som er moralsk riktig osv (jeg vil f.eks påstå det er urettferdig at en kapitalist tjener seg rik kun på arbeiderens verdiskapning). Det handler mest av alt om nødvendighet. Hele utgangspunktet for marxismen er Marx og Engels sin analyse av kapitalismen, dens innebygde motsetninger - og klassesamfunnets fremvekst. Kommunismen er bare et begrep på "det som kommer etter kapitalismen", og gjennom sine analyser kom Marx og Engels fram til noen hovedtrekk i hvordan utviklingen videre måtte bli. Mye har de fått rett i, noe tok de feil i. Kapitalismen har så langt overlevd seg selv, samtidig har det ikke blitt færre kriser, færre kriger, mindre imperialisme, mindre sult og nød, - vi har jo også fått stadig nye krisebegrep: matkrise, klimakrise, drivstoffkrise, finanskrise osv). Marxismens mål er å løse krisene, løse konfliktene og de økonomiske motsetningene.

[Ritualz1]

veldig bra svart Decline.

[Decline]

Glemte også å nevne at en viktig forskjell på anarkister og kommunister, er at anarkister vil ha en rask og spontan revolusjon som endrer samfunnet på null komma niks, mens kommunister vil ha en revolusjon, men med gradvise endringer og reformer over mange år for å utvikle det nye samfunnet. Kommunister mener anarkister er naive, anarkister mener kommunister er autoritære

[Tjorven #138]

Man skal ikke plage andre,

man skal være grei og snill,

og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

[hartvedten]

Selffølgelig er det mulig, hvis vi nå hadde levd i et fredlig jordbrukssamfunn uten klasser, ville vi ikke tenkt på kapitalisme som en mulighet, fordi da ville folk sagt: men hvorfor skal en ha så mye mer !

 

 

Det er mulig å gå fra der vi er i dag til et annet samfunn, det kreves da at vi setter oss mål som for eksempel:

 

1. Felles nedrusting og stans i produksjon av militær materiell

2. Felles plan for redusering av befolkning.

3. Felles mål om at slaveri, enten psykisk, fysisk eller økonomisk skal bort

 

Viktigste av alt, handle etter moral eller egene tanker, ikke hva en dyktig retoriker har fortalt deg.

[SindreKA]

Arbeiderklassen kan selv være med på å bestemme med dagens forfatning, vi trenger ikke rive ned hele det bestående samfunn for å få det til. Alle redskapene er i grunn på plass, så hvis folket virkelig ville ha et kommunistisk samfunn så hadde det vært reflektert i valgresultater.

[Decline]

3. Felles mål om at slaveri, enten psykisk, fysisk eller økonomisk skal bort

 

Inklusiv lønnsslaveri?

[Decline]

Arbeiderklassen kan selv være med på å bestemme med dagens forfatning, vi trenger ikke rive ned hele det bestående samfunn for å få det til. Alle redskapene er i grunn på plass, så hvis folket virkelig ville ha et kommunistisk samfunn så hadde det vært reflektert i valgresultater.

 

"The oppressed are allowed once every few years to decide which particular representatives of the oppressing class shall represent and repress them in parliament."

- Lenin, 1917.

 

BTW, ser det ut som 70-tallets velferdsstat vil vare for evig? Neida, nyliberalismen er en økonomisk nødvendighet, derfor har vi helt siden 70-tallet sett en stadig nedbygging av velferdsstaten, sakte men sikkert. Og slik vil det fortsette, for å øke profittraten.

[Decline]

For de det måtte interessere, her er en wikipedia-artikkel om "Council Communism", en anti-autoritær og direkte-demokratisk kommunistisk retning: http://en.wikipedia.org/wiki/Council_Communism

[Tjorven #138]

Jeg er åpen for at det over tid kan danne seg en ny samfundsordning som virker bedre en den vi har idag.

Men det er naivt å tro at mennesker skal leve fredlig i et enkelt landbruks samfund.

Det er tydelig en bygutts dagdrøm å se på et landbruks samfund som en lettere hverdag,

et landbruks samfund er avhengig av industri, teknologi og helsevesen på lik linje med det samfundet vi har idag.

Det vil også være veldig banalt at en som ikke gidder å gjøre jobben sin skal ha like rettigheter og annerkjennelse som en med veldig stor arbeidsmoral, pågangsmot og innovativitet.

[Lightningwolf]

Tror kommunisme kan fungere i noen få år fram til noen blir uenig og man får folk som vil ha endring, da ender det opp med at staten som har blitt vant til å ha makt ikke vil gi den fra seg og man ender med et samfunn med undertrykkelse. Anarki vil heller ikke fungere i det lange løp da folk er for forskjellige til at det skal funke. Selv om jeg selv liker tanken på Anarki og "alle er sin egen lykkes smed" bedre enn jeg liker tanken på kommunisme syns jeg vi er på et bra sted nå og syns ikke Norge burde begynne å bevege seg mer mot ytterkantene og bli mer ekstreme enn vi er nå.

[T_T]

"Communism doesn't work because people like to own stuff."

 

Frank Zappa (1940 - 1993)

[Isbilen]

Det er mange eksempler på velfungerende anarkier i verden. Det vil si, samfunn hvor det ikke er nedlagt noen offentlig lov. Det betyr ikke at det ikke finnes normer, slike samfunn har nødvendigvis ganske definerte rammer for akseptert atferd. Anarki er altså fullt mulig, men ikke i noe som ligner på vår moderne nasjonalstat. De fleste godene vi tar for gitt ville forsvunnet i et anarki.

[Dikky]

Det er mange her i verden som ønsker seg både Anarkisme og Kommunisme.

Men er det realistisk å forvente at menneskelig samfund kan fungere under slike forhold?

 

Ja, det er bare å lese i historiebøkene. Både Anarkisme og Kommunisme fungerer i praksis.

 

Hva får folk til å tro at det i et anarki ikke vil danne seg et naturlig heirarki?

 

Du har vel ikke blitt fortalt av media at et anarki er et samfunn uten autoriteter og regler?

Det er jo selvfølgelig helt riktig..

 

Og hvordan kan "arbeiderne" i et kommunist stat være trygge på at styret faktisk gjør rettferdige handlinger?

Mennesker vil alltid søke oppover i et heirarki på den ene eller andre måten, men et kommunistisk samfunn skal ikke gjøre forkjell på en lege og en arbeids ledig eller en som ikke gidder å jobbe.

Hva skal belønne de med ekstra pågangsmot?

 

Nå er vel ideen noe slikt at når man ikke trenger å jobbe for penger kan man jobbe med det man virkelig vil.

Personlig mener jeg en fri markedsøkonomi uten særlig mye offentlig regulering fint kan forenes med et anarkistisk samfunn så lenge arbeiderne eier produksjonsmidlene selvfølgelig.

Kommunisme synes jeg ikke noe om.

 

Jeg mener at kommunismen på flere måter en fin ideologi, men at den i praksis aldrig virke.

Noen som vil overbevise meg om det motsatte?

 

Nei, men vil gjerne fortelle deg hvor bra vi kan ha det når vi får fjernet overflødige autoriteter og rettet all politisk makt til folket uten dyre og svært ødeleggende mellomledd som prakkes på oss i et representativt demokrati.

[Molotovcocktail]

Personlig tviler jeg sterkt på at anarkisme vil fungere i parksis. Kommunisme i form av ett-parti styre fungerer heller ikke så greit (stort sett "statskontrollert kapitalisme"). Problemet er at systemet vi har den dag i dag, rett og slett ikke er bærekraftig. Det er basert på "uendelig" økonomisk vekst, mens ressursene vi sitter på er begrensede. Så en gang i framtida, blir vi kanskje nødt til å sette vår lit til en eller annen form for kommunisme, grunnet at vårt kapitalistiske system kommer til å bukke under.

[Isbilen]

Anarki er et velprøvd system som har fungert i praksis i hele verden fra mennesket først så dagens lys. Kommunisme er det verre med.

[Decline]

Jeg skulle bare ønske folk leste svaret mitt FØR de skrev meningen sin om kommunisme, så hadde jeg ikke trengt å gjenta meg 14 ganger.

 

Nei, kommunisme har ingenting med jordbrukssamfunn å gjøre. Kommunismen forutsetter industrialisering, og faktisk er det nettopp derfor de sosialistiske forsøkene i Sovjet og Kina var hyppe på å industrialisere landene.

 

Nei, kommunisme handler ikke om at staten skal styre alt.

 

Nei, Norge kan ikke bli kommunistisk her og nå, kommunismen vil bli aktuell når den blir en nødvendighet. Det vil si, når kapitalismen har gjort seg ubeboelig pga alle de forskjellige krisene, imperialismen, krigene, sult og nød. Kapitalismen har indre motsigelser som gjør at den stadig må forandre seg for å takle problemene. F.eks "profittratens fallende tendens".