Hvem drepte egentlig?

[Tenklitt]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/lyst-til-aa-drepe/artikkel.php?artid=10044828

 

For litt over ett år siden drepte den 23 år gamle småbarnsfaren en tilfeldig forbipasserende med bajonett. Han vet fortsatt ikke hvorfor.

 

....

 

Den stille småbarnsfaren er født i Norge, men bodde i Sverige fra han var fem år. Både moren og faren slet med alkoholproblemer, og familien flyttet ofte.

 

- Jeg vet at det ikke har vært en normal oppvekst, selv om det har vært helt vanlig for meg. Jeg vokste opp med å bli mobbet, og folk har sagt og gjort ting. Alt inni meg, følelser, har vært avslått, Men det har samlet seg opp etter hvert, og jeg måtte gi utslipp for det. Plutselig skjedde det. Desverre, sier han rolig.

 

I slike tragiske tilfeller, hvem er det egentlig som dreper? Selvsagt er personen med hånden på kniven den fysiske drapsmannen. Men ville denne personen drept, hvis oppveksten hans hadde vært roligere? Edru foreldre han kunne stole på, som han visste hvor han hadde. Flytte ofte medfører også at man hele tiden må finne nye venner, og det kan være vanskelig å komme inn i etablerte miljøer i skoleklasser som allerede har sine vennegjenger.

 

Ingenting forsvarer hva han har gjort her, jeg vil påstå at vi ville sett langt færre slike hendelser, dersom foreldrene hadde gjort jobben sin.

 

Vi har to ødelagte liv, den drepte, og morderen. For å ikke snakke om familiene til begge.

Endret 9. september 2010 av Tenklitt

[Gumpen]

Det er da ikke noe hemmelighet at slike hendelser ville blitt redusert om visse foreldre skjerpet oppdragelsen, og folk sluttet å mobbe. Men det er heller ikke noe å diskutere, for det funker ikke å bare si "gjør ditt - gjør datt" så forbedrer vi verden.

[Uderzo]

Vel, nå er det slik at motivene bak disse drapene er helt ukjente. Det er alltid et motiv, uansett hvor skrudde de måtte være og noe inne i hodene til de tiltalte gjorde dem til mordere. Foreldre er ikke tankelesere, ingen visste om de tiltaltes mørke tanker. Det er ikke mulig å beskytte samfunnet mot slike mennesker. Det er ingen måte å avsløre slike mennesker. Slike drapssaker sjokkerer ofte foreldre, venner og familie og samfunnet generelt. Å rette pekefingere mot foreldrene er litt for lettvint. Jeg tror ikke det finnes en måte å unngå at slike tragiske ting skjer.

Selv om de hadde hatt tilgang på utmerket psykiatrisk hjelp, hadde de tatt det i bruk? Visste de at de var syke? Visste noen det? De tiltalte var tilsynelatende normale gutter, de gjorde de samme tingene som de fleste andre norske gutter gjør på fritiden. Ingenting i deres atferd tilsier at de er potensielle drapsmenn. Vi er alle potensielle drapsmenn. Hva som fikk disse guttene til å drepe vil vi antagelig aldri få vite.

Endret 11. september 2010 av Uderzo

[TheWankership]

Veldig bra skrevet Uderzo, støtter innlegget ditt!

[Mokko]

Alle handlinger vi mennesker gjør er bygget på tidligere erfaringer og opplevelser. Ekstreme opplevelser i fortiden kan føre til ekstreme handlinger i nåtiden, og alle handlinger man gjør kan spores bakover. Hvorfor ga foreldrene ham en dårlig, alkoholpreget, oppvekst, tro? Kan denne oppdragelsen og alkoholproblemene stamme fra deres foreldre, som ga dem en dårlig oppvekst? Og så er vi igang..

[Gumpen]

Noen er syke i hodet. Noe som kan ha kommet over tid. For eksempel om en person bor alene, og innerst inne er syk. Ensomheten kan ha brygget frem en tilstand som vedkommende ikke takler.

 

For eksempel hendelsen som skjedde i USA (ofc) hvor en philipinsk mann skjærte av hodet til offeret på bussen og spiste deler av det mens han gikk frem og tilbake.

 

Trenger ikke ha noe med foreldrene og gjøre.

Endret 15. september 2010 av AnonymousSuit

[citronen]

Jeg fikk en ølflaske i bakhodet, for lenge siden. Min anmeldelse ble ikke stående alene i retten, men var en del av en samledom mot tiltalte. Han ble felt for 19 ulike ugjerninger, men slapp med ubetinget i 18 måneder, fordi han hadde vært i fosterhjem da han var yngre.

 

Livet baserer seg på valg. Å ta en annen manns liv, er et valg som alt annet. Det hjelper ikke å gråte over at pappa slo deg med belte da du var ung.

 

 

Citronen