La meg prøve å oppsummere, og kanskje gi noen nye perspektiv. Siden utgangspunktet er forvaltning av skog fokuserer jeg på hva som skjer i en gjennomsnittlig norsk skogsareal i løpet av et år.
I levende trær skjer det en økning/vekst av biomasse. Diskusjonen går på hva som skjer med denne og om, og eventuelt hvordan, vi kan benytte oss av denne ressursen. I et gjennomsnittlig areal vil biomassen/karbonet kunne ta en av følgende veier: treet dør, blir liggende og råtne, eller treet felles og brukes av oss mennesker.
Når treet dør og råtner i skogen kan følgende skje:
- noe slippes ut som CO2 og metan til atmosfæren. Er det noen som vet hvor stor andel? Vi vet jo at biologisk materiale nede i jorden kan lekke metan til atmosfæren i mange år og fra ganske dype jordlag.
- ny biomasse dannes; jord, insekter. Dette beholder karbonet i bakken og faunaen i skogen.
- Noe av denne biomassen blir liggende og blir et permanent karbonlager. Noen som vet hvor stor andel?
- Resten blir fraktet vekk fra skogen pga erosjon. Mesteparten av dette blir premanent karbonlager på havets bunn, men det slippes ut CO2 og metan på veien. Er dette neglisjerbart i forhold til det som blir liggende igjen i skogen, eller er det noen som har tall på dette? Noe går inn i biologiske prosesser i elver, vann og hav. Men erosjonen, og følgende av den, skjer vel helt uavhengig av hvordan vi forvalter skogen så det er ikke så interessant i denne diskusjonen.
Trevirke vi tar ut av skogen fungerer som karbonlager så lenge vi bruker det i varige konstruksjoner/hus, men disse blir på et tidspunkt revet, og ikke alt treverk kan bli bygningsmaterialer, så da blir spørsmålet hva vi skal gjøre med dette treverket til slutt. Er det OK å brenne det, eller bør det graves ned for å bli et permanent karbonlager? Eller noe annet?
For å vite om det er forsvarlig å ta ut deler av den naturlige tilveksten av biomasse i skogen må vi etter min mening ha svar på spørsmålene jeg har stilt ovenfor.