Humanen

Er jetmotoren helt utelukket i fremtiden? Jetfly kan jo fly mye fortere. Er det mulig med jetmotor basert på hydrogen, ammoniak eller noe annet miljøvennlig drivstoff?

Jeg er ikke så sikker. I artikkelen står det: "Den nederste rotoren skal rotere sammen med selve tårnet. Begge rotorene blir direkte koblet til generatoren uten å gå via et gir." I tillegg viser tegningen rotorkobling for øvre rotor, men ikke for nedre. Hvis min forståelse er riktig er generatoren (selve huset/statoren) festet til bunnen av tårnet og vil rotere med tårnet og den nedre rotoren, mens den øvre rotoren dreie aksen i generatoren i motsatt retning. Er ikke sikker på om dette er riktig, men det er slik jeg forstår artikkelen.

Ser lovende ut. Mulige motforestillinger ligger i to ting: Når hele tårnet roterer, også de delene som er under vann, vil det oppstå friksjon mot vannet som medfører tap. Rotasjonshastigheten må holdes lav for at ikke tapene skal bli betydelige. Det vil bli en veldig stor masse som settes i rotasjon, med tilhørende massetreghet. Vil ikke det medføre tap når vinden er ustabil (kommer i kast)?

For at "ingenting av det du kommer med her er relevant til påstanden" skal være riktig må det legges en ganske sær definisjon av hva som menes med "det offentlige". Omfordeling er noe man gjør med penger. Man tar penger fra noen som har og gir til noen som har mindre. Når det offentlige eier, utvikler og tar risikoene ved brannvesen, barnevern, skoler, universitet, forskning, mm og er arbeidsgiver for de ansatte, så er det langt mer enn "omfordeling". Det er verdiskaping på akkurat samme måte som om dette hadde vært gjort av private bedrifter. Om det offentlige er et fordyrende mellomledd er nødvendigvis heller ikke riktig. Helsevesenet i USA er det dyreste i verden regnet per innbygger. Det er ineffektiv bl.a. fordi det sitter en haug med kontorfolk både hos legene/sykehusene og hos forsikringsselskapene og sjekker om folk har forsikring som dekker behandlingen. Det offentlig finansierte helsevesenet er langt mindre byråkratisk.

Dette er jo helt på jordet. Hvis du blir alvorlig syk eller skadet, og et offentlig sykehus gjør deg frisk. Skaper de da verdier? Når brannvesenet redder huset ditt fra å brenne ned, skaper de da verdier? Når den offentlige skolen og universitetene gir barn og unge kunnskap som er nyttige i samfunnet, skaper de da verdier? Når barnevernet klarer å bedre oppveksten til et barn slik at det vokser opp til et sundt menneske og kan bidra til samfunnet, i stedet for å bli en NAVer, skaper de da verdier? Jeg kunne fortsatt ganske lenge på eksempler som dette. Det er en illusjon at det bare er privat næringsliv som skaper verdier.

Tror det hadde vært bedre å trinnvis og forsiktig innføre mva på alle elbiler. F.eks. 2,5% det første året, 5% det andre året osv til du har 25% etter 10 år (som er det alle andre biler må betale). Det er forutsigbart, likebehandling og vil motivere folk til å kjøpe ny elbil NÅ i stedet for å vente til den blir enda dyrere.

Dette er begynnelsen på slutten på oppdrettsnæringen i Norge. Vi vil miste nesten alle arbeidsplassene i denne næringen. De eneste som tjener på dette er bedriftseierne.

La meg prøve å oppsummere, og kanskje gi noen nye perspektiv. Siden utgangspunktet er forvaltning av skog fokuserer jeg på hva som skjer i en gjennomsnittlig norsk skogsareal i løpet av et år. I levende trær skjer det en økning/vekst av biomasse. Diskusjonen går på hva som skjer med denne og om, og eventuelt hvordan, vi kan benytte oss av denne ressursen. I et gjennomsnittlig areal vil biomassen/karbonet kunne ta en av følgende veier: treet dør, blir liggende og råtne, eller treet felles og brukes av oss mennesker. Når treet dør og råtner i skogen kan følgende skje: - noe slippes ut som CO2 og metan til atmosfæren. Er det noen som vet hvor stor andel? Vi vet jo at biologisk materiale nede i jorden kan lekke metan til atmosfæren i mange år og fra ganske dype jordlag. - ny biomasse dannes; jord, insekter. Dette beholder karbonet i bakken og faunaen i skogen. - Noe av denne biomassen blir liggende og blir et permanent karbonlager. Noen som vet hvor stor andel? - Resten blir fraktet vekk fra skogen pga erosjon. Mesteparten av dette blir premanent karbonlager på havets bunn, men det slippes ut CO2 og metan på veien. Er dette neglisjerbart i forhold til det som blir liggende igjen i skogen, eller er det noen som har tall på dette? Noe går inn i biologiske prosesser i elver, vann og hav. Men erosjonen, og følgende av den, skjer vel helt uavhengig av hvordan vi forvalter skogen så det er ikke så interessant i denne diskusjonen. Trevirke vi tar ut av skogen fungerer som karbonlager så lenge vi bruker det i varige konstruksjoner/hus, men disse blir på et tidspunkt revet, og ikke alt treverk kan bli bygningsmaterialer, så da blir spørsmålet hva vi skal gjøre med dette treverket til slutt. Er det OK å brenne det, eller bør det graves ned for å bli et permanent karbonlager? Eller noe annet? For å vite om det er forsvarlig å ta ut deler av den naturlige tilveksten av biomasse i skogen må vi etter min mening ha svar på spørsmålene jeg har stilt ovenfor.

Litt rart at artikkelforfatteren ikke tar med at gammel skog som står i fred til slutt råtner som gir utslipp av metan og CO2. Klimaregnskapsmessig kan det derfor muligens være gunstig å ta ut gammel skog og utnytte energien i den for å dekke menneskelige behov, til erstatning for fossilt brensel. Utslippet av klimagasser får vi uansett om treet blir liggende i skogen og råtne eller blir brent som ved. Er det noen som har konkrete tall? Hvor stor er klimapåvirkningen av 1 kg tre som råtner i skogen i forhold til om den brennes som ved?

"Selve testen gjennomføres i laboratorium, på et rulledynamometer." Ut fra bildet ser det ut til at dette er et oppsett der bilen står i ro og at det er sterke vifter som blåser luft over bilen for å etterligne fartsvinn. Det jeg ikke skjønner er hvordan bilens vekt påvirker testresultatene. Når bilen står i ro, på ruller, er det bare hjulene (rotasjonen) som blir akselerert. En tung bil vil derfor ikke bruke mer energi enn en lett bil (bortsett fra litt større vertikal last på hjulene, som kan gi litt større rullemotstand). Energien som skal til for å akselerere massen av selve bilen blir ikke målt, slik jeg skjønner det. Riktignok gjenvinnes mye av den energien i praksis når blien bremser, men ikke alt. Å se helt bort fra dette virker rart for meg. Noen som kan si noe om det?

Nei, jeg kan ikke skjønne at det er sammenfallende prioriteringer. Maks profitt får du når du selger alt du kan på vinteren når prisene er høye og forbruket er stort. Når sommeren kommer og magasinene er tomme, er etterspørselen lav og eventuelle tap små. Fokus kun på maks profitt fungerer ikke sammen med forvaltning av begrensede ressurser. Det så vi med hvalfangsten i Sydishavet, vi ser det med overfisking i Nord-Atlanteren, og vi har innsett det for vilt og har derfor etablert en forvaltning av jaktlisenser. Det må legges langsiktig tenkning til grunn, slik vi ser i den norske bondekulturen. Bonden har ingen egen gevinst av å plante trær i skogen, bare utgifter. Men 90 år senere kan barnebarna ta ut gevinsten. Det bygger på en annen prioritering enn maks profitt på kort sikt.

Nei, jeg tenkte ikke på pris akkurat her. Det er riktig at kablene kan gi oss LITT bedre forsyningssikkerhet, men kan ikke redde oss hvis det virkelig blir et tørr-år. Poenget mitt er at når Statskrafts primære målsetning er størst mulig overskudd, så må det gå ut over vurdering av risikoen for å gå tom for vann. De kan ikke ha begge deler som første prioritet. HVIS Statkraft alt har det som et av vilkårene sine, virker det ikke som om de bryr seg. Kanskje burde vi innføre bot for direktørene og utbetaling av kompensasjon fra Statskrafts kasse til alle strømabonnenter, hvis vannmagasinene blir tomme?

Eller litt mer optimistisk: Vi må få regulert kapitalismen slik at vår art overlever - og lever bra! Kan ikke gi opp håpet. Da har vi tapt.

Hvorfor er ikke Statskraft og andre kraftprodusenter i Norge pålagt å forvalte vannet i magasinene slike at vi har så sikker forsyning av strøm som mulig? I dag er Statskrafts oppgave å maksimere overskuddet. Da går det lett galt.