Humanen

La meg prøve å oppsummere, og kanskje gi noen nye perspektiv. Siden utgangspunktet er forvaltning av skog fokuserer jeg på hva som skjer i en gjennomsnittlig norsk skogsareal i løpet av et år. I levende trær skjer det en økning/vekst av biomasse. Diskusjonen går på hva som skjer med denne og om, og eventuelt hvordan, vi kan benytte oss av denne ressursen. I et gjennomsnittlig areal vil biomassen/karbonet kunne ta en av følgende veier: treet dør, blir liggende og råtne, eller treet felles og brukes av oss mennesker. Når treet dør og råtner i skogen kan følgende skje: - noe slippes ut som CO2 og metan til atmosfæren. Er det noen som vet hvor stor andel? Vi vet jo at biologisk materiale nede i jorden kan lekke metan til atmosfæren i mange år og fra ganske dype jordlag. - ny biomasse dannes; jord, insekter. Dette beholder karbonet i bakken og faunaen i skogen. - Noe av denne biomassen blir liggende og blir et permanent karbonlager. Noen som vet hvor stor andel? - Resten blir fraktet vekk fra skogen pga erosjon. Mesteparten av dette blir premanent karbonlager på havets bunn, men det slippes ut CO2 og metan på veien. Er dette neglisjerbart i forhold til det som blir liggende igjen i skogen, eller er det noen som har tall på dette? Noe går inn i biologiske prosesser i elver, vann og hav. Men erosjonen, og følgende av den, skjer vel helt uavhengig av hvordan vi forvalter skogen så det er ikke så interessant i denne diskusjonen. Trevirke vi tar ut av skogen fungerer som karbonlager så lenge vi bruker det i varige konstruksjoner/hus, men disse blir på et tidspunkt revet, og ikke alt treverk kan bli bygningsmaterialer, så da blir spørsmålet hva vi skal gjøre med dette treverket til slutt. Er det OK å brenne det, eller bør det graves ned for å bli et permanent karbonlager? Eller noe annet? For å vite om det er forsvarlig å ta ut deler av den naturlige tilveksten av biomasse i skogen må vi etter min mening ha svar på spørsmålene jeg har stilt ovenfor.

Litt rart at artikkelforfatteren ikke tar med at gammel skog som står i fred til slutt råtner som gir utslipp av metan og CO2. Klimaregnskapsmessig kan det derfor muligens være gunstig å ta ut gammel skog og utnytte energien i den for å dekke menneskelige behov, til erstatning for fossilt brensel. Utslippet av klimagasser får vi uansett om treet blir liggende i skogen og råtne eller blir brent som ved. Er det noen som har konkrete tall? Hvor stor er klimapåvirkningen av 1 kg tre som råtner i skogen i forhold til om den brennes som ved?

"Selve testen gjennomføres i laboratorium, på et rulledynamometer." Ut fra bildet ser det ut til at dette er et oppsett der bilen står i ro og at det er sterke vifter som blåser luft over bilen for å etterligne fartsvinn. Det jeg ikke skjønner er hvordan bilens vekt påvirker testresultatene. Når bilen står i ro, på ruller, er det bare hjulene (rotasjonen) som blir akselerert. En tung bil vil derfor ikke bruke mer energi enn en lett bil (bortsett fra litt større vertikal last på hjulene, som kan gi litt større rullemotstand). Energien som skal til for å akselerere massen av selve bilen blir ikke målt, slik jeg skjønner det. Riktignok gjenvinnes mye av den energien i praksis når blien bremser, men ikke alt. Å se helt bort fra dette virker rart for meg. Noen som kan si noe om det?

Nei, jeg kan ikke skjønne at det er sammenfallende prioriteringer. Maks profitt får du når du selger alt du kan på vinteren når prisene er høye og forbruket er stort. Når sommeren kommer og magasinene er tomme, er etterspørselen lav og eventuelle tap små. Fokus kun på maks profitt fungerer ikke sammen med forvaltning av begrensede ressurser. Det så vi med hvalfangsten i Sydishavet, vi ser det med overfisking i Nord-Atlanteren, og vi har innsett det for vilt og har derfor etablert en forvaltning av jaktlisenser. Det må legges langsiktig tenkning til grunn, slik vi ser i den norske bondekulturen. Bonden har ingen egen gevinst av å plante trær i skogen, bare utgifter. Men 90 år senere kan barnebarna ta ut gevinsten. Det bygger på en annen prioritering enn maks profitt på kort sikt.

Nei, jeg tenkte ikke på pris akkurat her. Det er riktig at kablene kan gi oss LITT bedre forsyningssikkerhet, men kan ikke redde oss hvis det virkelig blir et tørr-år. Poenget mitt er at når Statskrafts primære målsetning er størst mulig overskudd, så må det gå ut over vurdering av risikoen for å gå tom for vann. De kan ikke ha begge deler som første prioritet. HVIS Statkraft alt har det som et av vilkårene sine, virker det ikke som om de bryr seg. Kanskje burde vi innføre bot for direktørene og utbetaling av kompensasjon fra Statskrafts kasse til alle strømabonnenter, hvis vannmagasinene blir tomme?

Eller litt mer optimistisk: Vi må få regulert kapitalismen slik at vår art overlever - og lever bra! Kan ikke gi opp håpet. Da har vi tapt.

Hvorfor er ikke Statskraft og andre kraftprodusenter i Norge pålagt å forvalte vannet i magasinene slike at vi har så sikker forsyning av strøm som mulig? I dag er Statskrafts oppgave å maksimere overskuddet. Da går det lett galt.

Du overser en vesentlig og helt grunnleggende forskjell på grensene for ytringsfrihet i Norge og Kina. I Norge er det vide grenser for ytringsfrihet, og det er presisert at kritikk av myndigheter er lov. I Kina er det IKKE lov å kritisere myndighetene. Det er derfor ikke mulig å vite med sikkerhet at "stort sett alle" i Kina er enige i de grensene for ytringer som er der. Så det er gode grunner for å kritisere ytringsfriheten i Kina, og være rimelig fornøyd med tingenes tilstand i Norge. Uten dermed å si at alt er perfekt hos oss.

Det går selvfølgelig ikke an å si i dag hvilke teknologiske gjennombrudd som vil materialisere seg i framtiden, men det har jo vært mye buss om faststoffbatterier i det siste, og det forskes iherdig på ulike materialer og hvordan de kan utnyttes. Det er fremdeles mye upløyd mark innen material-forskning.

Jeg er helt enig i kritikken fra Ketill Jacobsen. Artikkelen er er unyansert og svartmalende. Historien forteller oss at når det blir for stor etterspørsel etter en (rå)vare så finner man fram til alternativer som kan dekke behovet, eventuelt på en annen måte, kanskje til og med bedre enn før. Dagens batteriteknologi er i sin spede barndom. Det pågår en rivende utvikling innen materialbruk. Det er nær 100% sikkert av vi om 10 år ikke produserer samme type batterier som i dag. Hvilken løsning som vil vinne fram vil være en kombinasjon av pris (tilgang på ressurser) og effektivitet/ytelse.

Verden er dessverre ikke så sort-hvit som du påstår/ønsker. Det vil alltid være grenser for ytringsfrihet. Jeg kan f.eks ikke si at du, eller en annen navngitt person, er konemishandler, pyroman eller korrupt, uten at det er sant. Det er også lover mot spredning av hat og rasisme. Det er bra. Det kan også stilles store spørsmålstegn ved om det skal være lov å spre masse falske påstander f.eks. med den hensikt å påvirke et valgresultat eller skape opptøyer. I praksis må vi avveie nytten av å ha frie ytringer opp mot den skaden ytringer kan medføre. Ytringer kan ødelegge folks live og drive dem til selvmord eller andre desperate handlinger, og det kan være svært vanskelig å forsvare seg mot dem. Falske ytringer kan også føre til alvorlige, negative politiske endringer som ikke hadde skjedd hvis usannhetene ikke hadde blitt spredd. I gamle dager ble dette håndtert gjennom redaktøransvaret. Det fungerte tålelig bra. Hvordan vi skal få til noe tilsvarende i dag er mindre klart for meg, men AT det må være grenser for hva som er lov å ytre, er jeg ikke i tvil om -- tiltross for at jeg er helt enig i at ytringsfrihet er helt nødvendig for at vi skal ha et demokrati og at takhøyden ska være stor.

Nok en gang presenterer TU en artikkel som demonstrerer at journalisten ikke skjønner energi. "Disse tre byggene, som ligger vegg i vegg, produserer også overskuddsstrøm gjennom varmepumpesystemer." Det er ikke mulig å produsere strøm med varmepumper. Varmepumper bruker strøm, og produserer varme. Varmepumper SPARER strøm i forhold til elektrisk oppvarming. Såpass presist språk bør man kunne forvente i et teknisk tidsskrift.

Skal du først være pirkete så er vel solenergi også resultat av kjernereaksjoner. Så da står vi igjen med atomenergi og bevegelsesenergien fra månen som gir tidevann.😃

Jaget mot å få til landbaserte oppdrettsanlegg vil, hvis det lykkes, uunngåelig føre til at disse opprettes der markedene er, dvs Kina, Japan, sentral-Europa, USA. Det vil bety slutten på norsk oppdrettsnæring.

Det at politikere faller for "fristelsen" til å regulere markedet på en dårlig måte er tilstede uansett om markedet er "fritt" eller regulert i utgangspunktet. Det er en risiko knyttet til politikerne, ikke markedet. I Norge syns jeg vi stort sett har politikere som klarer å finne fram til gode måter å regulere markedet på. Det er frigivelse av markeder som har skapt mest problemer den siste tiden. Høye el-priser er bare ett eksempel. Fritt marked er helt greit så lenge det er reell konkurranse og det ikke oppstår uheldige bivirkninger. Men vi har de frie markedene for at de skal være til nytte for menneskene her i landet. Hvis ulempene blir for store er det bedre å finne en god måte å regulere markedet. Og da er det bra med en debatt mellom høyre- og venstreside om HVORDAN vi skal regulere markedet.