Enkelte ganger kommer det filmer som av forskjellige grunner er så bemerkelsesverdig at jeg tar meg tid til å skrive om dem. Kanskje det kan bli en trend i bloggen min? Om det blir det eller ikke så er det uansett Rambo som skyter startskuddet. Han passer jo ganske bra til akkurat det.

Pensjonist som actionhelt?

Filmen kom i starten av året, den ble slaktet av enkelte norske anmeldere og det var da heller ikke særlig overraskende i forkant. Ideen om en 60-år gammel Sylvester Stallone skulle gjøre comeback som Rambo var jo dømt til å mislykkes. Jeg koste meg selv med forhåndsdømming av prosjektet. Det var helt til jeg så Rocky Balboa, Sly's andre filmprosjekt, i 2007. Det var en film som var overraskende bra dramafilm, faktisk en av årets beste for 2006 (som var året den kom ut).

Rambo er det samme, den er en fenomenal actionfilm. Norske anmeldere har rett og slett ikke peiling til tider og jeg mistenker at et par av dem var snurt fordi det i filmen var noen fredselskende sosialisttyper som ble ganske godt avkledd av hardhausen Rambo, som minner litt vel mye som en personifisering av krigshissige USA. Heldigvis var Kulturo litt mer nær sannheten, selv om også de slengte seg på bølgen om å kritisere filmen for å være for voldelig.

Nei huff, denne krigen var for grov til å se på

Det er jo ganske utrolig. Her har man en film om krig, som da er for voldelig? Jeg må jo le av absurditeten og paradokset. I den politiske korrekte tiden vi lever i hvor filmer helst ikke skal ha mer enn 13-års aldersgrense, så viser Sylvester Stallone Hollywood (og de fleste andre) fingeren og lager en actionfilm uten tøyler. Det finnes jo ingen som er mann nok til å fortelle Rambo hva han skal gjøre, så det er jo greit nok. I en tid hvor selv John McClane blir politisk korrekt i en PG13 film. Kan du tenke deg, her har man en film som heter Die Hard, som gjøres barnevennlig?

"This piece of equipment illustrates the size of my killer-balls."

Så det jeg prøver å si....

Denne filmen anbefaler jeg fordi Rambo gir en god faen i det politisk korrekte. Rambo lar seg ikke diktere av forståsegpåere eller de som er livende redd for at grusomheter blir filmatisert, gjerne i slow-motion. Han viser at han er mer mann enn John McClane og har større baller enn Chuck Norris. Det er også herlig forfriskende at de slemme er slemme i denne filmen. Det er ingen lange utgreiinger om at «mamma og pappa var slem og Per mobbet meg på skolen. Buhu, noen brakk blomsten min» som forklaring på hvorfor man er så jævla ondskapsfull. Det har seg sikkert en grunn, men den bryr jeg meg ikke om. Og Rambo er der for å stoppe dem, i aller siste sekund. Noe som er deilig å se igjen fra film, øyeblikk hvor alt ser ut til å gå til helvete for så å i siste liten oppleve at helten kommer til unnsetning ved å kverke noen stereotypiske slemminger.

Rambo gir faen i alt og alle som vil forsøple kunst med reguleringer. Denne filmperlen gikk anmelderne hus forbi, spesielt hvor viktig den er i en tid gjennomsyret av såpass filmregulering at selv McClane ikke lenger får lov å si "Fuck", fordi man ønsker å selge flere billetter. Ta av deg tøflene og se en film for menn og ikke kjerringer.

Det eneste som kan kritiseres med denne filmen er at den er for kort. Mini-anmeldelse skrev jeg forresten her: Linkylinky

When you're pushed killing's as easy as breathing.