Vel, da er den store skrekken virkelig skjedd. Jeg overlevde den gangen ungene kom og spurte om hvordan barn ble laget og hvordan barn kom seg ut av magen til mor ved å henvise dem videre til moren (mens jeg i mellomtiden distraherte dem ved å sette på Supermannfilm). Men foreldreskrekken ga seg desverre ikke. Her hjemme er jeg veldig påpasselig med å sikre datamaskinen fra ungenes vaktsomme og nysgjerrige vesen. De får rett og slett ikke bruke pc'en av den kjedelige pappaen sin. Det sikrer dem
I går kveld ble fruen dårlig, og vi tok en taxi til legevakten. Vi kom inn rundt 23.00 og stilte oss i køen (som bestod av to andre mennesker) før det snåleste legevaktbesøket i manns minne startet.
Etter et par minutter ble vi obs på en eldre dame (type catlady, og ikke den snertne utgaven som bekjemper kriminelle) som satt henslengt i en dør og stirret på køen med olme øyne, før hun ubrøt "ONDSKAP!". Et par minutter senere kjørte en taxi opp til døren, og et eksemplar av det svake kjønn l
Igår var en dum dag. Hører du, onsdag? Du er dum du. Du er så dum at jeg finner ikke ord, onsdag. Jeg hater det når min egen kropp prøver å drepe meg. Det må ligge i genene, tenker jeg. Pokkers gener. Kan ikke forandre en dritt av dem, uten å dra på ferie til Tsjernobyl, heller.
Gener er litt som gud. Ops, unnskyld, Gud. Med STOR bokstav. Merkelig navn på en gud forresten. Blir som om jeg heter Menneske. Navnet er Menneske, Mann Menneske. Og jeg er absolutt ikke allmektig, men jeg skulle gje
Kakemenn og julebrus
Jeg liker egentlig ikke kakemenn. I det hele tatt. Men jeg spiser dem alltid i desember. Sånn for å markere at det snart er jul. Julebrus drikker jeg helst ikke før desember, men i år gjorde jeg et unntak (jeg skylder på lillebroren min). Ikke nok med det, jeg dro til og med med meg Unni i fortapelsen, ved å kjøpe julebrus da jeg var hos henne, og dermed få henne til å kjøpe en sekspakning til seg selv. Jeg klager ikke, hun klagde helt tl vi åpnet første flasken.
Det so
I går leste jeg på nettet at Grethe Kausland, vår alles Lille Grethe, var død. 60 år gammel av kreft.
Trist og satt ut, begynte jeg å snakke med venna mine om det, og flere av dem reagerte med "Hæ? Hvem?".
Det overrasket meg at så få hadde hørt om henne, og de som hadde det, forbandt henne med tåpelige roller i NRKs Jul i Blåfjell, reklamefilmer og som vaskedame i Karl & co, ca ingen kjente til henne som den kjære personen hun var, eller hadde hørt henne synge om teddybjørner og Einar - he
"Fy faen, det kjennes ut som om jeg er blitt skampult."
-Ja, hvor ble det egentlig av deg under konserten?
...Vi snakket om en moshpit, men det virket ikke som at folka rundt oss trodde det, gitt.
Skulle i minibanken for å sjekke saldoen der ei dame fra Romania med gulltann kom bort til meg, gav meg en rose og en lapp hvor det sto at jeg måtte hjelpe henne fordi hu kom hit til Norge for å få penger til sine to fattige barn hjemme i Romania.
Så sa hu "fifty kroner". Jeg svarte "I'm broke, sorry." og prøvde å gå, men hu ville ikke gi seg og pekte på minibanken og sa "You can withdraw cash there." hvorav jeg - som ble lettere irritert av damen - svarte med "I'm a poor student, I don't have
Jeg sliter litt med begynnelsen på en blogg, så vi hopper rett i det, uten noen fjonge fraser.
Siden sist har følgende skjedd:
Jeg har trukket 4 visdomstenner.
Dette skjedde i to omganger. Venstre underkjeve fikk gjennomgå på sensommeren, og de resterende tre ble fjernet for en uke siden. Overraskende nok var den første tannen den verste å ta. Prosedyren tok rundt en time, og jeg gnaflet meg kjapt gjennom den lille haugen med Paralgin Forte jeg fikk resept for (10 stykker). Siste gang t
Han satt med mobilen i handa.
Nummeret var allerede bladd frem
Men hva skulle han si?
Hva skulle han skrive?
Ingenting av det han prøvde å skrive føltes å dekke det han ville si
Han prøvde igjen og igjen
Hver gang endte det opp med å trykke "clear"
Ingenting syntes å beskrive det han ville si
Kanskje han kunne ringe?
Men hva skulle han si?
Det var over.
Han visste det
men det var så mye mer han ønsket å si
men ordene ville ikke sammarbeide
Han ringte
Den familiær
Da jeg var veldig liten, hørte jeg vitsen om tomatene. Den åpnet en helt ny
verden for meg. Det var slik en fantastisk historie - morsom, absurd og fæl på
en gang.
To tomater gikk langs en vei. Bare det er jo morsomt, å forestille seg to
tomater som tusler avsted på små, tynne ben.
Jeg så også for meg at tomatene hadde øyne, nese og munn, og kanskje
en liten hatt på hodet. Og så kom bilen, veiiaavr, alltid en liten lastebil, og jeg
husker at den var hvit.
Lastebilen moste den
Da er den første teaserplakaten til Conan, den heftigste barbaren på denne siden av månen, ankommet.
Det er naturligvis ingen Governator som er ute og skal svinge sverdbladet sitt denne gang. Så hvem skal det bli? Jeg er i hvert fall ikke tilbudt rollen enda, men stiller meg til rådighet. Trenger parykk go 30 kg med muskler, men det lar seg vel ordne med litt CGI. Skuespillerpresjatsjon forventer man vel ikke når det kommer til en nordmann.
Conanbladene hadde jeg vistnok ikke godt
Er det vel noen som har spurt seg, denne siden her vil kansje svare på det:
(husk å vær innlogget når du tester)
http://www.diskusjon.no/?autocom=stats
Lørdag skulle jeg og noen venner fra ungdomsskolen møtes og dra til Sverige, men de valgte å dra til Røros for å banke en fyr i stedet, og siden slossing ikke er det jeg liker best her i verden, så gikk den dagen i dass.På kvelden satt jeg og smådrakk rødvin og koste meg med indréfilet og godsaker og trøsta meg selv, da nevnte venner ringte og sa de var på Levanger og på vei oppover og lurte på om det var noe liv, og etter hvert kom de og vi dro ut.De klarte selvfølgelig å yppe på seg en bråken
Without you my life has become a hangover without end.A movie made for TV:bad dialogue, bad acting, no interest.Too long with no story and no sex.Is it a kind of weakness to miss someone so much?To wish the day would go away?Like you did yesterday.Just like you did yesterday.And I can't think of a way to get through this pain.To be happy again to make it all alrightand I know it must be bad cos sitting here right now,all I know is I can't even think,I can't even think of anything clever to say.S
Nasse nøff: Jeg har ikke noe jeg vil si idag.Ole Brumm: Ikke jeg heller.Nasse Nøff: Ikke vil jeg tegne heller.Ole Brumm: Ikke jeg heller....Ole Brumm: Vi kan jo spise noe?
The art of suicideNightgowns and hairCurls flying every which whereThe pain too pure to hideBridges of SighsMeant to conceal lover's liesUnder the archesOf moonlight and skySuddenly easyTo contemplate whyWhy...Why live a lifeThat's painted with pityAnd sadness and strifeWhy dream a dreamThat's tainted with troubleAnd less than it seemsWhy bother botheringJust for a poemOr another sad song to singWhy live a lifeWhy live a lifeThe art of suicidePretty and cleanConveys a theatrical scene"Alas, I'm
[17:54] *** Mr_Rosenpenis is now known as Eplefe [17:54] *** Fru_Rosenpenis is now known as Nie [17:54] *** Mamma is now known as Kitty_Cat [17:54] *** lommemannen_ is now known as L4r5 [17:54] *** Rosenpenis_jr is now known as Nyhus Også er det katta vår Pusur, og bikkja vår b-real. (:
I will be free from these chains that are clinging on to me, refusing to let me go, holding on so tight that I sometimes find it hard to breathe. I will not give up, one day the chains will fall off, and the visible darkness that surrounds me will be light. And I shall walk in to the light, for my happy ever after. I long for it, I need to feel it. Every time I can taste the light outside the dark clouds in front of mye eyes I get the urge to break free from the chains. The chains will not let m
Vindenraser og riversom en illsint okse,stukket av vepspruster og pesersom ulven,utenfor grisehusethyler og skrikersom en negersublide møte med klanenVillere fins ei,men óg så stilleVarm fra fønlandKald fra nordBysser barn i søvnog knekker trær i toIngen oppgave for liteningen er for storLager liv i seiletog tørker klær for mor
La meg 22:30.Våknet 00:00 (12:00) og trodde det var neste dag, noe det viste seg å ikke være.Sovnet igjen.Våknet 08:18, så at det var lyst ute og var fast overbevist over at jeg hadde sovet bort HELE dagen og at klokken var 20:18.
Gjennom landetover gamle svillerVi duver fremsom en bakfullmåke, glemtEndeløse landskapstrekker seg uthvite traktoreggsom froskeegg i damutspredt i okerhavBebyggelseny og gammelskyter oppsom falloseri lysthusEnden er nærdommedag, stasjonsnart sluttsom Metusalempå livets rand
