Gjennom landetover gamle svillerVi duver fremsom en bakfullmåke, glemtEndeløse landskapstrekker seg uthvite traktoreggsom froskeegg i damutspredt i okerhavBebyggelseny og gammelskyter oppsom falloseri lysthusEnden er nærdommedag, stasjonsnart sluttsom Metusalempå livets rand