Gå til innhold

Transistoren fyller 60 år


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
I dag har prosessorer flere hundre millioner transistorer, i enkelte tilfeller over en milliard.
Dagens største er Itanium 9000 serien med 1,72 milliarder transistorer. Neste gang denne blir overgått er (med all sannsynlighet) neste generasjon Itanium (Tukwila) med ganske nøyaktig 2 milliarder transistorer. De ekstra 280 millioner transistorer som legges til kommer i form av 2 ekstra kjerner med tilhørende L1 og L2 cache samt de ekstra kretsene som kommer i forbindelse med integrering av minnekontrolleren og Quickpath. Det er naturlig nok de 24MB med L3 cache som domminerer transistorbudsjettet i både dagens og neste gen Itanium. Dette er nesten en nødvendighet på så store brikker pga. lavere effektforbruk i cache enn logikk kretser og bedre mulighet for redundans i cache som øker yield. Endret av Anders Jensen
Lenke til kommentar

Gordon Moore spesifiserte ikke mer nøye hvilke brikker han mente enn "integrerte kretser". Det behøver altså ikke begrense seg til prosessorer. Derfor vil jeg trekke frem den brikketypen som har kommet lengst på antall transistorer per brikke. Det er flashminne. De brikkene kan per i dag inneholde over 32 milliarder transistorer. Det er grovt regnet 100 ganger mer enn det moderne firekjerneprosessorer i hjemme-PCer har. De selges til alt overmål til grovt regnet en tidel av prisen også. Ved å kjøpe flashminne får man altså grovt regnet 1000 ganger flere transistorer per kronestykke enn om man kjøper prosessorer.

Lenke til kommentar

Pirk:

I 1965 skrev Gordon Moore - en av Intels grunnleggere - en artikkel til magasinet Electronics, der han forutså at tettheten av transistorer i integrerte kretser ville doble seg hvert år år.
Det skal vel være hvert andre år. Han sa hvert år først, men så ombestemte han seg :p.
Verdens første kommersielle prosessor, Intel 4004, ble lansert i 1971. Denne inneholdt rundt 2300 transistorer, som hver hadde en strørrelse på 10 μm (10 000 nm).
Var det ikke den første kommersielle mikroprosessoren?
Lenke til kommentar
Pirk:
I 1965 skrev Gordon Moore - en av Intels grunnleggere - en artikkel til magasinet Electronics, der han forutså at tettheten av transistorer i integrerte kretser ville doble seg hvert år år.
Det skal vel være hvert andre år. Han sa hvert år først, men så ombestemte han seg :p.

Det stemmer at han ombestemte seg, men hvis du leser neste setning i samme avsnitt ser du at det står der. Jeg endret imidlertid "år år" til "år".

 

Verdens første kommersielle prosessor, Intel 4004, ble lansert i 1971. Denne inneholdt rundt 2300 transistorer, som hver hadde en strørrelse på 10 μm (10 000 nm).
Var det ikke den første kommersielle mikroprosessoren?

Jo, det stemmer. Har rettet det opp nå.

 

God lesing, bra André! :D

Hyggelig å høre! :)

Endret av Dahl
Lenke til kommentar
Det stemmer at han ombestemte seg, men hvis du leser neste setning i samme avsnitt ser du at det står der. Jeg endret imidlertid "år år" til "år".
Oops, det var visst lettere å pirke på ting tatt helt ut av kontekst :p.

God artikkel, forresten.

 

--

Egentlig ganske sinnsykt at Intel Tulsa har 1,3 milliarder transistorer. Tallet er egentlig langt utover min fatteevne.

Lenke til kommentar
En av de største oppfinnelsene innen elektronikk fyller 60 år.

 

Dette er vel en underdrivelse av dimensjoner... Transistoren er ikke bare den utvilsomt største oppfinnelsen innen elektronikk, uten transistoren hadde vi i praksis ikke hatt elektronikk! Tror ikke folk flest er klare over hvor viktig oppfinnelsen av transistoren var og hvilken betydning den har hatt for hvordan verden ser ut i dag...

 

Jeg vil påstå at dersom transistoren aldri hadde blitt oppfunnet, hverken i 1947 eller senere, hadde den teknologiske utviklingen stanset i 1947, og det å skulle klare å forestille seg hvordan verden hadde sett ut i dag uten transistoren, ville vært like lett som å skulle spådd hvordan verden ville sett ut om 60 år for 60 år siden, rett og slett utenfor menneskets fatteevne... 10 øre til den som kan motbevise denne teorien :)

Endret av ventle
Lenke til kommentar

det fantes jo datamaskiner før transistorene, basert på mekanikk, releer og etter hvert elektronrør. Med transistorene ble de mindre, raskere og mye mere driftsikre.

 

Hadde ikke transistorerne eksistert, hadde kanskje en av årets nyheter (for de svært spesielt interesserte) vært at "Intel" hadde begynt produksjonen av 45mm rør... LOL!

 

 

M.

Endret av mysjkin
Lenke til kommentar

det er korrekt. Men dersom man skulle fortsatt å utvikle prosessorer ved hjelp av elektronrør, mekanikk eller releer, ville man raskt stanget i taket med tanke på effekt/varmeutvikling, klokkehastighet og ikke minst plass...

 

hvor tett kan du plassere X antall releer uten at magnetfeltet fra hver enkelt rele hadde påvirket funksjonen til en eller flere andre? Hvor små kan du lage pålitelige releer uten produksjonsutstyr som styres av prosessorkraften fra transistorbaserte prosessorer?

 

Hvordan hadde man effektivt kunnet laget oscillatorer/klokkeenheter til å styre frekvensen i en prosessor, og dermed alle utregningene, uten transistoren? Kvartskrystaller?

Lenke til kommentar

En verden uten transistorer hadde nok sett veldig annerledes ut:

- Analoge telefonlinjer med dårligere lydkvalitet jo lengre avstand man skal ringe

- Ingen mobiltelefoner

- Lynmeldinger og SMS hadde vært beskrivende ord for postit-lapper

- Regninger måtte blitt betalt i en skranke i banken

- Analoge fotoapparat

- Etterfølgeren til 8mm filmrullkamera hadde vært mer kompakt, men filmrullene måtte fortsatt bli levert til en fotolab for fremkalling

- Ordet "spill" ville fått folk til å tenke på brett, terninger, spillebrikker og kort

- En god TV til stua hadde veid over 50 kg og tatt en kvadratmeter gulvareal

- Fjernkontrollen hadde ikke vært trådløs

- Man ville hatt klippekort i papir til bussen

- Mini-LP-spillere hadde vært populært

- Regnestaven hadde vært et obligatorisk verktøy til matematikkeksamen på videregående og høyere studier

- Navigeringssystem for biler hadde vært basert på kompassnål

- Folk hadde diskutert det nyeste innen kulehoder og rettetaster i lunsjen

- Filmeffekter hadde vært så realistiske som tegnere, malere og fotografer på mørkerommene får til

- Technomusikk hadde ikke eksistert men strenginstrumenter, trommer, vokal og blåseinstrumenter hadde dominert på radioen

- Astronauter/kosmonauter hadde brukt blyant og papir for navigasjon av romferger

- Teknisk interesserte hadde digget å lese om det nyeste innen mikromekanikk

- En minnepenn hadde vært en penn med plass til postit-lapper

- En hver arbeidsplass med respekt for seg selv hadde hatt et arkivrom med god lagringsplass og backup på et lager i et annet bygg

- Minst 20% av Norges arbeidsstyrke hadde vært sekretærer, skjema-tolkere, søknadslesere, jobbet på likningskontor, kontrollregnere for revisorer og regnskapsfolk og all posten hadde alltid blitt sortert manuelt

- Langtisværmeldingen hadde gjeldt for inntil tre dager.

 

* Fikset det med manuell sortering til alltid manuell sortering.

Lenke til kommentar
- Minst 20% av Norges arbeidsstyrke hadde vært sekretærer, skjema-tolkere, søknadslesere, jobbet på likningskontor, kontrollregnere for revisorer og regnskapsfolk og posten hadde vært sortert manuelt

 

Posten blir sortert manuelt ;D

 

I allefall i stor grad, MRK (maskinell ruteklargjøring) tar jo unna en del brevpost, men ellers er det mennesker som sorterer alt sammen - både på postnummer og på rutene.

 

Ellers var innlegget ditt underholdende lesning =)

 

hilsen en postmann ;P

Lenke til kommentar
- Minst 20% av Norges arbeidsstyrke hadde vært sekretærer, skjema-tolkere, søknadslesere, jobbet på likningskontor, kontrollregnere for revisorer og regnskapsfolk og all posten hadde alltid blitt sortert manuelt

 

Veldig god oppsummering som kan sette transistorens betydning i perspektiv. Spesielt dette punktet angående yrker som ene og alene på grunn av transistorkretser er gjort overflødige eller kan gjøres av langt færre personer er viktig å tenke over.

 

Transistoren har eksistert i 60 år - de neste 45 årene (minst) skal jeg leve av transistorer og det de kan gjøre (Elektronikk-ingeniør ;) ). Antar jeg har litt å takke Shockley og de andre som oppdaget Silisiumet's fantastiske egenskaper når det blandes med elektrisk potensiale for :) Gratulerer med dagen!

 

PS:

- Man ville hatt klippekort i papir til bussen

I "Teknologihovedstaden" Trondheim brukes fortsatt klippekort i papir...

Endret av ventle
Lenke til kommentar
det er korrekt. Men dersom man skulle fortsatt å utvikle prosessorer ved hjelp av elektronrør, mekanikk eller releer, ville man raskt stanget i taket med tanke på effekt/varmeutvikling, klokkehastighet og ikke minst plass...

 

hvor tett kan du plassere X antall releer uten at magnetfeltet fra hver enkelt rele hadde påvirket funksjonen til en eller flere andre? Hvor små kan du lage pålitelige releer uten produksjonsutstyr som styres av prosessorkraften fra transistorbaserte prosessorer?

 

Hvordan hadde man effektivt kunnet laget oscillatorer/klokkeenheter til å styre frekvensen i en prosessor, og dermed alle utregningene, uten transistoren? Kvartskrystaller?

Hvis det var et svar til meg, så var det mer eller mindre det jeg mente med den siste kommentaren om 45mm elektronrør i stedet for den dagens nyhet om 45 nm transistorer fra Intel :) (og ja, jeg vet at intel er basert på mikroprossessorer og ikke hadde eksistert om det ikke var transistorerer...

 

M.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...