Gå til innhold

Dugnad: 101 grunner for å velge linux


Anbefalte innlegg

Listen har kommet opp i 101 argumenter. Det gjenstår å sortere den slik at de viktigste argumentene kommer først. Den trenger også omfattende kvalitetssikring. Hvis du mener noe er formulert dårlig eller er feil, eller har lyst til å komme med kritikk av listen. Post gjerne i tråden, men husk en kildehenvisning hvis du vil påstå at et argument er feil.

 

Dess flere argumenter, dess bedre. Hvis du kommer på en grunn til å bruke GNU/Linux, så er det interessant. Post i tråden.

 

ubuntu-logo-transparent48.png Ubuntu CD%20Drive%2048%20n%20g%20with%20Arrow.gif <- Last ned GNU/Linux & Brenneprogram -> cdrtfe.gif

 

tux_small.pngNoen definisjoner tux_tutor.png

 

 

GNU/Linux - GNU er et sett med programmer fra The GNU Project av The Free Software Foundation. Linux er kjernen i operativsystemet, dvs det programmet som gjør at alle andre programmer kan kommunisere med maskinen eller fungere på maskinen. Tradisjonelt mener man et system som består av Linux-kjernen og programmene fra "The GNU Project" når man sier GNU/Linux. I dag blir GNU/Linux vanligvis brukt om en Linux-distribusjon som inneholder kun fri programvare.

 

Fri programvare - Defineres av The Free Software Foundation som programvare som må oppfylle alle fire av følgende krav: Alle må ha friheten til å bruke programmet, friheten til å studere kildekoden og tilpasse den til sine behov, friheten til å distribuere kopier og friheten til å gi ut offentlige forbedringer til programmet. Hvis én av disse mangler, er friheten undergravet og da er det snakk om proprietær programvare.

 

Proprietær programvare - Programvare som mangler en eller alle fire friheter som definert av FSF. Proprietær programvare er den vanligste typen programvare. Det meste hvor utvikleren tar seg betalt for selve programvaren og ikke bare for kundesupport til programvaren er proprietær programvare. All slags programvare som forsøker å finansiere seg selv ved hjelp av reklameinntekter eller verktøylinjer til nettlesere o.l. er også proprietær programvare - og ofte også skadelig programvare - derfor er det viktig å forstå forskjellen på fri programvare og gratis programvare. Gratis proprietær programvare er derfor noe man burde være veldig var med å installere.

 

 

faller4.pngHer kommer listen pingus.png

 

 

Fordel nr 1 : "The General Public License (GPL)" er den mest fordelaktige programvarelisensen for deg som bruker som finnes i bransjen. Den sikrer deg at det alltid vil finnes en fri, tilgjengelig, oppdatert og konkurransedyktig versjon av de programmene du bruker i framtiden.

 

Fordel nr 2 : Ondsinnede tradisjonelle exe-fil-virus, dvs. virus som infiserer andre programmers kjørebare binærfiler, har aldri eksistert for GNU/Linux. I dag brukes ordet virus om en rekke forskjellige typer ondsinnet programvare og man må skille på de forskjellige typene.

 

Det finnes ingen effektive ormer til GNU/Linux pr dags dato og det er langt vanskeligere å skrive droppers, som er den delen av ormen som infiserer systemet ditt og som vanligvis er tradisjonelle exe-fil-virus.

 

Selv om det er mulig å skrive trojaner, er det få Trojaner som også er langt vanskeligere å spre på GNU/Linux. Wikipedias virus-statistikk for forskjellige operativsystemer.

 

Du har kanskje hørt argumentet om at GNU/Linux ikke er like utbredt som andre operativsystemer og derfor ikke har like mange virusplager. Det er feil. GNU/Linux vil aldri vil få tilsvarende virusplager som man kan oppleve i visse proprietære operativsystemer. Du kan lese hvorfor her eller en teoretisk forklaring her.

 

GNU/Linux baserer seg blant annet på sikkerhet gjennom Linus' lov i motsetning til proprietære systemer som baserer seg på en tro om at ukjente sikkerhetshull ikke vil bli utnyttet.

 

De eneste exe-fil-virusene som noen gang har eksistert for GNU/Linux har vært laboratorievirus. Det er helt utenkelig at noen slike virus noen gang kunne få en grobunn i GNU/Linux, særlig på grunn av måten programmer installeres og kjøres. Noe som også fjerner motivasjonen for å skrive slike virus fullstendig. Samtidig er det å skrive den typen virus for GNU/Linux vanvittig avansert, på linje med å skrive sin egen exefil-kompilator, i motsetning til andre proprietære operativsystemer.

 

Fordel nr 3 : Spyware, Adware eller annen slags Malware sniker seg ikke inn på GNU/Linux. Dersom du benytter GNU/Linux, dvs. utelukkende fri programvare, er det helt utenkelig at du vil oppleve noe spyware eller adware overhode, noen gang, uansett hvor mange brukere plattformen GNU/Linux får. For hvordan skal noen kunne klare å lure deg til å installere slikt da?

 

Fordel nr 4 : GNU/Linux er et profesjonelt operativsystem som egner seg både til skrivebordsmaskiner og til servere. Det kan brukes til alle slags oppgaver. - Til og med spill. Hvis du ikke bruker GNU/Linux kan du lese den siste saken om DNB Nor's problemer, usikre nettlesere eller mot-tiltakene virker ikke og hvordan DNB Nor fortsatt ikke har løst problemene sine etter nesten to uker med innleid hjelp fra de fremste ekspertene i verden. Med GNU/Linux ville dette aldri skjedd. Det finnes dessuten fri programvare til praktisk talt hvilke oppgaver som helst og som duger både i profesjonell og amatørmessig sammenheng. I tillegg finnes det mye profesjonell proprietær programvare du kan kjøpe, hvis du ikke finner fri programvare som gjør jobben.

.

 

Fordel nr 5 : I GNU/Linux slipper man at et stort konsern som står bak operativsystemet plutselig fjerner støtten for et tidligere støttet program eller en komponent. Faren for Vendor-lockin eksisterer ikke for GNU/Linux, ettersom det verken kan gå konkurs eller bli kjøpt opp. Fri og åpen kildekode som GNU/Linux utviklerne er forkjempere for, medfører veldokumenterte filformater som også kan brukes i fremtiden, og som andre programutviklere vederlagsfritt kan ta i bruk. ODF formatet er den siste store seier som nå er blitt en verdensstandard. Flere GNU/Linux utviklere tar steget videre ved at de gjør sitt ytterste for at programmene deres også skal kunne kjøre på andre plattformer, slik at du kan få velge fritt blant programmer og operativsystemer.

 

Fordel nr 6 : Ubestridt best ut-av-boksen-støtte for maskinvare minker behovet for å lete etter og installere ekstra drivere og programvare rett etter installasjonen. Er det ikke mye enklere når ting bare virker, ut av boksen?

 

GNU/Linux er også blant de operativsystemene som i dag støtter flest forskjellige komponenter. Riktignok så virker ikke alt som har et klistremerke som sier at enheten er laget for et annet operativsystem, men det meste virker. - Overraskende nok, på tross av at mange maskinvareprodusenter selv ikke lager drivere. Det fører rett og slett bare til at GNU/Linuxbrukere favoriserer de bedriftene som lager frie drivere til produktene sine og kun kjøper støttet maskinvare. Har man kun maskinvare som det eksisterer frie drivere til, vil alle komponentene i systemet virke i det sekundet du har installert en moderne distribusjon. Hvis du ikke har tid til å google fram maskinvare som er støttet med frie drivere av GNU/Linux, kan du se på denne linken.

 

Drivere basert på fri, åpen kildekode for nærmest all slags eldre maskinvare betyr at GNU/Linux kan benytte mer eldre maskinvare enn noe annet operativsystem når overgangen til 64-bit er over. Det betyr at du kan bruke scannerne, skriverne og de andre gadgetsene du bruker i dag uten å være bekymret over at bakoverkompatibiliteten skal bli brutt i framtiden.

 

Fordel nr 7 : Effektiv minnehåndtering og effektiv bruk av cpu. SuperPI tester viser at GNU/Linux er inntil 30% raskere til å beregne 1 million desimaler. Og du slipper å bruke minnepinnene dine til slike ting som å øke responsiviteten til systemet ditt. Bruk minnepinnene heller på noe mer fornuftig.

 

Fordel nr 8 : GNU/Linux benytter seg av de beste filsystemene som er tilgjengelig. Liste over noen filsystemer til GNU/Linux. xfs, jfs/jfs2, gpfs, gfs, zfs, reiserFS og ext3 er noen av de vanligste filsystemene til GNU/Linux.

 

Fordel nr 9 : Filsystemet ext3 gir deg fleksible muligheter til avansert lagring. F.eks er det ikke noe problem å opprette partisjoner på over 2TB. Faktisk helt opp til 4TB. Støtter filstørrelser opp til 1TB. Forskjellige software-Raid-konfigurasjoner er også greie å sette opp. Ext3 gir deg god sikkerhet, ytelse og enkel konvertering på en gang. Ext3 er et åpent format og har god støtte i et vidt spekter av OS. Ext4 med ennå flere fordeler ble nylig implementert i Linuxkjernen versjon 2.6.19 med f.eks støtte for partisjoner på opp til 1 ExaByte (litt over 1 milliard GigaByte) og er bakoverkompatibelt med ext3. Kjekt for de som kjører enorm lagring på superdatamaskiner. F.eks NRKs videodatabase, Googles database osv. wikipedias sammenligning av filsystemer.

 

Fordel nr 10 : Ekte brukervennlighet. GNU/Linux er utviklet av brukerne, og virker slik brukerne vil at det skal virke og det finnes absolutt ingen funksjoner som forsøker å beskytte brukerne fra "sin egen dumhet". GNU/Linux gjør det du vil at det skal gjøre i alle sammenhenger, verken mer eller mindre. Dette gjør at systemet vil føles langt mer logisk sammensatt enn kommersielle alternativer. Så fort man får litt erfaring med systemet vil det derfor også oppleves som langt lettere å bruke.

 

Fordel nr 11 : I GNU/Linux slipper man fragmenterte harddisker/partisjoner. Her kan du lese hvordan dette virker i GNU/Linux.

 

Fordel nr 12 : GNU/Linux er et stabilt operativsystem som fungerer like godt og reagerer like raskt om maskinen akkurat er slått på eller har stått på i noen måneder. Den eneste gangen du blir nødt til å starte maskinen på nytt er dersom du har installert en ny kjerne - og ønsker å ta i bruk den nye kjernen, eller dersom du får et strømbrudd. GNU/Linux vil aldri mase om at du skal starte maskinen på nytt på grunn av en oppdatering. Når eller om du vil slå av eller starte maskinen er helt opp til deg selv.

 

Fordel nr 13 : God språklig integrasjon som gjør at du kan få distribusjonene på alle mulige språk, inkludert bokmål og nynorsk. Det spiller ingen rolle hvilket språk du installerte med. Du kan bytte språk etter installasjonen, og hver enkelt bruker kan logge inn med sitt eget språk.

 

Fordel nr 14 : Hvis man bruker GNU/Linux slipper man å kjøpe operativsystemet på nytt igjen dersom man kjøper en ny maskin.

 

Fordel nr 15 : Man slipper å gå i en spesialbutikk for å kjøpe GNU/Linux. Man kan enten laste det ned gratis (mange av distroene) eller skrive inn navn og adresse og få en orginal CD tilsendt i posten helt gratis. Veldig kjekt om man trenger et OS i full fart, butikkene er stengt, man er bevegelseshemmet, værfast i en fangsthytte på Svalbard, eller bare ikke gidder å ta turen til byen for å kjøpe en boks med et annet OS.

 

Fordel nr 16 : Store fremtidige besparelser. Når man skal regne ut hva man vil spare på å ta i bruk GNU/Linux isteden for å benytte (eller oppgradere) et proprietært alternativ, glemmer mange at ved å bruke GNU/Linux vil man aldri måtte betale ett ekstra øre for fremtidige oppgraderinger. De fremtidige besparelsene vil derfor være svært betydelige! For å få det mest riktige resultatet bør en legge et litt større perspektiv til grunn og inkludere også fremtidige utgifter som en ville hatt med oppgraderinger og lisenskjøp til nye versjoner av programmer. Da vil en straks se hvilken betydelig fordel GNU/Linux har på kostnadssiden. George Osbournes mener for eksempel at den britiske staten kunne spart over 600 millioner pund årlig med å bruke mer GNU/Linux. Kilde1, kilde2, kilde3 og kilde4.

 

Fordel nr 17 : GNU/Linux gjør maskinen grønn. I en tid hvor man frykter global oppvarming, skader det ikke å vite at GNU/Linux er et miljøvennlig operativsystem sammenlignet med andre.

 

Fordel nr 18 : Muligheten for egen /home-partisjon gjør det mulig å beholde personlige programinnstillinger o.l. også etter en evt. reinstallasjon av operativsystemet.

 

Fordel nr 19 : Mange GNU/Linux distroer kommer med en stor programpakke. Man trenger ikke å bruke tid og penger eller å klø seg i hodet for å installere nytteprogrammer som kontorpakke, bildebehandler, musikkspiller, ++

 

Fordel nr 20 : I tillegg til å basere seg på å støtte ISO- og frie/åpne standarder fullt ut, har GNU/Linux i tillegg støtte for de fleste proprietære standarder. Slik som SMB, Flash, .doc, .xls, CAD og .psd og de fleste andre defacto standarder.

 

Fordel nr 21 : Muligheten til å installere proprietær programvare på samme måte og like enkelt som fri programvare. Med systemer som CNR "Click'n'Run" kan de programmene du behøver installeres på en sikker måte, bare ved ett enkelt museklikk. CNR oppdager når du forsøker å gjøre noe du ikke har et program installert for og kommer med et programforslag eller et codec-forslag dersom du mangler en codec for å spille av musikk eller video. Alt du trenger å gjøre er å trykke på "Ja"-knappen for å installere programmet. CNR er et system utviklet av Linspire, men implementeres også i neste versjon av Ubuntu, "feisty fawn", som kommer med en endelig utgave i April 2007. Med CNR kan man dessuten se hva andre mener om programmet man er i ferd med å installere. Med CNR kan du lese anbefalninger og sjekke popularitet for du installerer programmet, slik slipper du å teste alle programmene (som kommer i et nærmest overveldende antall) før du velger ett. Youtube-video.

 

Fordel nr 22 : GNU/Linux inneholder mye programvare som kanskje kan være kjent fra ditt nåværende system. For eksempel disse eller disse. Noe som gjør at det blir lettere for deg å lære deg å bruke GNU/Linux. Hvis du ikke har blitt overbevist nok av å lese denne listen over fordeler med GNU/Linux til å bytte ut ditt nåværende system, kan du i alle fall bytte ut noen av de programmene du bruker i dag med frie alternativer, og nyte noen av fordelene som fri-programvaremiljøet kan tilby. Men, merk deg at de fleste argumentene på denne listen gjelder kun hvis du benytter GNU/Linux.

 

Fordel nr 23 : Er du en programvareutvikler og lager programmer på GNU/Linux med de verktøyene som følger med GNU/Linux, kreves det vanligvis veldig lite eller ingen innsats for å få programmene dine til å virke også på andre operativsystemer. Om du representerer en bedrift, kan dere utvide kundegrunnlaget for programmet deres betydelig på en kostnadseffektiv måte ved å benytte GNU/Linux med verktøy som wxWidgets, OpenGL, OpenAL eller Ogre3D som utviklingsplattform. Dette er blant de mange tingene som gjør GNU/Linux til en foretrukket plattform for programvareutviklere.

 

Fordel nr 24 : GNU/Linux kan tilby høy driftstabilitet sammenlignet med andre operativsystemer. Det betyr færre avbrudd i driften på grunn av systemfeil, maskinvare- eller programvare-oppgraderinger. GNU/Linux holder dessuten maskinen din moderne omtrent dobbelt så lenge som alternativene.

 

Fordel nr 25 : GNU/Linux er utviklet for å være et ekte flerbrukersystem. Du kan la mange brukere benytte den samme maskinen. Alle innstillingene og endringene som hver enkelt bruker gjør, lagres i brukerens eget hjemmeområde. Forskjellige brukere kan logge inn til hvert sitt språk, skrivebordsmiljø og innstillinger, slik som utseende, bokmerker o.l. uten at brukerne har tilgang til de andre brukerne sine filer, innstillinger eller bokmerker. GNU/Linux kan også enkelt settes opp som tjener i en tynnklientløsning. Det er dessuten mulig at flere enn en person kan bruke en og samme maskin som kjører GNU/Linux samtidig gjennom egne tastatur og skjermer. Dette kan kan gi store besparelser og redusere vedlikeholdsarbeid betydelig. Med moderne multikjerne systemer vil man heller ikke merke mye ytelsesforskjell i forhold til om man satt på en egen maskin.

 

Fordel nr 26 : Rask og enkel installasjon. Man slipper å låse opp eller aktivere operativsystemet innen 14 dager, som om man installerte en demoutgave. GNU/Linux er fullstendig og ferdig installert med en gang installasjonsprogrammet har gjort seg ferdig. Man kan dessuten teste GNU/Linux uten at man behøver å installere det på harddisken. Installasjonscd'n kommer ofte i et format som gjør at du starter opp og får kjøre og se hvordan GNU/Linux er å bruke. Disse liveCD'ne komme ofte med mye programvare, som bildebehandling og kontorpakker. Hvis du vil, kan du starte installasjonsprogrammet, som et vanlig program (med snarvei på skrivebordet), inne fra live-miljøet. Derfor kan du også spille kabal eller surfe på nettet mens du installerer. GNU/Linux kan altså kjøres fra CD/DVD-plater og minnepinner.

 

Fordel nr 27 : GNU/Linux kan installeres som script og dermed uten brukerinteraksjon. F.eks på en server uten skjerm, en router eller annet uten skjerm eller en maskin med defekt skjerm/skjermkort.

 

Fordel nr 28 : GNU/Linux har meget bra støtte for OpenGL og OpenAL, uten fare for at støtten forsvinner, reduseres eller kun gis i f.eks bedriftsversjoner i kommende OS.

 

Fordel nr 29 : GNU/Linux støtter virtualisering rett ut av boksen.

 

Fordel nr 30 : GNU/Linux kan kjøres på alt fra de nyeste Core 2 Duo maskinene, Pentium, AMD, powerpc, sparc og cell til de eldste 286-maksinene, m.m. Forskjellige distribusjoner har forskjellige maskinvarekrav. Du kan alltid finne en distribusjon som lar deg bruke maskinen til det du har tenkt å bruke den til. Hva du kan benytte maskinen til er selvsagt også begrenset av den fysiske maskinvaren, og du kan ikke benytte en 486 til å spille av musikk/film, uansett hvilket operativsystem du bruker. Men du kan alltids få et relativt moderne system som du kan bruke til mange oppgaver uansett hvor gammel maskinen din er eller hvilken arkitektur. Men dersom du har tenkt å teste GNU/Linux, burde du bruke en ny distribusjon og relativt ny maskinvare. GNU/Linux kan ikke gjøre en PentiumPRO om til en Core2Duo.

 

GNU/Linux er også det eneste operativsystemet som gjør seg like godt i alle slags oppsett, enten det er skrivebordsmaskiner, bærbare, servere, mediapc'er eller håndholdte enheter.

 

Fordel nr 31 : Dine kjente og kjære proprietære programmer, har som regel frie, åpne og gratis alternativer/erstatninger, som enten er bedre enn de proprietære eller fullt ut i stand til å erstatte dem for vanlige brukere. Her har du en nyttig liste. Mange alternativer finnes også til andre plattformer, men det finnes langt flere frie programmer som kun finnes til GNU/Linux.

 

Fordel nr 32 : De fleste GNU/Linux distribusjonene har mer enn 20.000 forskjellige frie programmer lett tilgjengelig via pakkesystemet og kan vanligvis installeres gjennom et brukervennlig grafisk grensesnitt eller gjennom én enkelt rask kommando i kommandolinjen.

 

Fordel nr 33 : Hvis du akkurat nå ikke finner et fritt alternativ som kan løse et programvarebehov, så kan kanskje wine, CrossOver eller Cedega hjelpe deg å kjøre det programmet du allerede er vant med, men på GNU/Linux.

 

Fordel nr 34 : Enkelte distribusjoner tilbyr gratis support fra offisielle supportfolk. F.eks Ubuntus LTS-utgaver (Long Time Support).

 

Fordel nr 35 : Markedsanalytikere er enige om at fri programvare er framtiden. I følge Wikipedia har interessen for Linux økt med omlag 77% i gjennomsnitt pr år i perioden 2002-2006.

 

Fordel nr 36 : Digital Restrictions Management (DRM) er så innbygget i andre operativsystemer at det ofte blir til hinder for brukeren. Begrepet DRM referer ikke bare til kopieringssperrer for musikk og film, men all slags digital brukerrestriksjon. Har du noen gang opplevd at maskinen ikke har latt deg gjøre det du bad den om å gjøre, slette en fil, løse ut en ekstern harddisk, installere oppdateringer når du bad den om å slå seg av, eller lignende? Det er ikke ønskelig og du slipper slike problemer som DRM skaper i GNU/Linux, selv om du kan spille av filmer/musikk med restriksjoner.

av Richard Stallman og en tekst om hva DRM gjør for deg og en litt mer humoristisk video.
Og hvordan kan din protest bli hørt?

 

Fordel nr 37 : "Trusted" computing (group) er en multi-milliard-dollar organisasjon som består av flere store aktører innen maskinvare, programvare og underholdningsbransjen som har gått sammen for å danne en organisasjon som fronter det de kaller "Trusted" computing. Det de er i ferd med å skape er dessverre datamaskiner som "Trusted" Computing Group tror at de selv kan stole på, men som pr. definisjon skaper et system som brukeren kan stole på at ikke virker slik han/hun ønsker. En viktig video, alle må se og lære mer her.

 

Fordel nr 38 : Programvare som er verdig din tillit. Når det kommer til programvare, er tillit det at du som bruker vet at du kan stole på at programvaren gjør det du vil at den om å gjøre, - at programvaren ikke "legger kjepper i hjulene" for deg eller gjør alt mulig annet i tillegg til det du ville at den skulle gjøre. GNU/Linux er ekstremt mye sikrere enn mange av alternativene. Men poenget med dette argumentet var å framheve tillitsbegrepet fra punktet om "trusted" computing". Det ser ikke ut som det kom klart nok fram av det forrige punktet. Her er en viktig video, alle må se, som forklarer begrepet tillit.

 

Fordel nr 39 : GNU/Linux gjør det enkelt å installere et dual-bootsystem, (et system med to eller flere operativsystemer på samme maskin), og fjerner ikke muligheten til å starte andre operativsystemer uten at du fjerner det selv. Med et slikt oppsett får du spørsmål i oppstarten om hvilket operativsystem du vil starte.

 

Fordel nr 40 : Programmet GParted er genialt til å partisjonere med. Kan kjøres rett fra en LiveCD slik at man f.eks kan endre størrelsen på samtlige partisjoner på harddisken, inkludert OS-partisjonene. GParted finnes også som en egen distro.

 

Fordel nr 41 : Nettlesere som eksempelvis Mozilla Firefox, som er standard nettleser for de fleste GNU/Linux distribusjoner, retter seg mot å støtte internasjonalt aksepterte webstandarder fra W3C. Noe som gjør at nettsidene vises slik de er ment å vises. Både SVN/Nightly versjonen av Firefox og Konqueror er blant de nettleserne som passerer Acid2-testen. Her kan du teste hvor godt den nettleseren du bruker i dag støtter gjeldende standarder.

 

Fordel nr 42 : Gnome's E-postklient, Evolution er av mange regnet som den beste epost og kalender applikasjonen som er å oppdrive. Den har et utallig antall egenskaper og støtter alt som er av epost-tjenere samtidig som den er vident akseptert som en av de absolutt mest brukervennlige E-post og kalender programmene som eksisterer.

 

Fordel nr 43 : GNU/Linux kan brukes som mediesenter og det finnes mange løsninger for dette. For eksempel en egen distro eller MythTV. Fordelene med denne løsningen framfor de proprietære ekstremt mange. Én fordel er at opptak fra TV eller radio kan spilles av på andre maskiner og/eller dvd-spillere. Dette er i sterk kontrast til andre operativsystemer som krypterer filene dine med DRM, som medfører at de bare kan spilles av på den maskinen du brukte til opptaket. Du skal få en link til en demonstrasjonsvideo, men glem at denne mannen som presenterer dette har sterke motfølelser mot det andre mediesenteralternativet han presenterer, men se hvordan MythTV fungerer. Her kan du se demonstrasjonsvideoen.

 

Fordel nr 44 : Edutainment-pakkene tilbyr mange frie lærerike lekeprogrammer og små spill myntet på læring for små barn.

 

Fordel nr 45 : Mange frie spill som kan installeres gjennom det vanlige pakkesystemet. Alt fra kabaler, minerydding, sjakk og sudoku, flysimulatorer, SuperTux, Wormux, FreeOrion, FreeCiv, FreeCol, Neverball til MMORPG og mange fler. Man kan dessuten kjøpe spill over nettet eller laste ned både frie og ufrie gratis spill.

 

Fordel nr 46 : Alle de søte maskottene (pingviner, frosker osv). OK, dette er et skikkelig småjenteargument, men like fullt et positivt argument. :D Hvem kan vel motstå disse?

 

Fordel nr 47 : Memtest86+ er ofte et oppstartsvalg på mange distroer. Dette gjør at man bare trenger Linux-CDen for å teste rambrikker for feil eller ustabilitet ved overklokking.

 

Fordel nr 48 : Gratis. Det koster ikke mer enn nedlastingskostnadene å skaffe seg GNU/Linux eller andre frie programmer. Slik vil det alltid fortsette å være, så lenge Internet eksisterer. Man slipper også ubehagelige og unyttige utgifter til oppdatering.

 

Fordel nr 49 : Du har muligheten til å selv være med å videreutvikle, forbedre eller komme med innspill til utviklerne av de programmene du er vant med å bruke til daglig.

 

Fordel nr 50 : Du kan være sikker på at det ikke finnes kode skrevet av statlige etterretningstjenester i systemet ditt dersom du bruker GNU/Linux. Om man politisk sett er for eller mot overvåking og avlytting av befolkningen så er det kanskje ikke så behagelig å tenke på at en selv kanskje blir det? Kilde, kilde2, kilde3 og kilde4

 

Fordel nr 51 : Linux kan regne riktig også når det kommer til kilobyte, megabyte osv. Menes det nøyaktig en million Byte så står det også Megabyte (MB). Menes det 2^20 Byte så står det også MebiByte (MiB). Linux følger altså ISO-standarden. :)

 

Fordel nr 52 : Anti-Virus er store ressursspisende uønskede programmer man slipper i GNU/Linux.

 

Fordel nr 53 : Anti-Adware/Anti-Spyware har man ikke bruk for i GNU/Linux fordi man har ikke de problemene som den slags programmer prøver å løse. Hva som kan skje med i noen andre operativsystemer.

 

Fordel nr 54 : Mange programmer som kommer under andre frie lisenser som for eksempel BSD og MiT.

 

Fordel nr 55 : På GNU/Linux kan man være helt sikker på å slippe å se uventede blå skjermbilder som forteller deg at du må slå av og på maskinen og kontakte leverandør hvis du fortsetter å se den blå skjermen etter en omstart. Hvis du allikevel savner disse blå skjermene kan du installere de som en skjermsparer som du kan kose deg med, mens du mimrer og savner den gode gamle tiden.

 

Fordel nr 56 : DOSemu tilbyr full DOS støtte på GNU/Linux. Med xDOSemu kan du også kjøre alle eldre DOS-programmer i et vindu på et moderne skrivebord. For eksempel BlueBytes klassiker Settlers II :

65707.jpeg

 

Fordel nr 57 : Muligheten til å slutte å piratkopiere programvare. Du kan få all den programvaren du vanligvis trenger til ditt hjemmebruk og det meste eller alt du trenger i profesjonell sammenheng, enkelt og gratis. I tillegg kan du få kildekoden til programmene, noe som gjør at du kan føle deg trygg på at de programmene du kjører bare gjør det de skal gjøre.

 

Fordel nr 58 : Dersom du ikke er fornøyd med selskapet eller organisasjonen som står bak utgivelsen av din distro, så kan du enkelt skifte til en annen. Her er du ikke låst til ett selskap for evig tid.

 

Fordel nr 59 : Et av de operativsystemene som kan kjøres på flest forskjellige arkitekturer. Du kan altså velge den versjonen som passer den datamaskinen du har, enten det er en vanlig pc eller Macintosh, 32-bit eller 64-bit. Selvsagt er alle versjonene fullversjoner uten noen urimelige begrensninger. GNU/Linux kan også brukes som operativsystem til servere. Faktisk kjører 45% av verdens servere i dag en eller annen form for Linux. Hvilket operativsystem tror du Google bruker? Den stabilitet og sikkerhet som GNU/Linux kan tilby er viktig for servere. Siste Linux kjerne har til og med støtte for Playstation3 – noe som gjør at du kan bruke GNU/Linux på den. Dette er enda svært nytt, men allerede nå kan man lese om gode tilbakemeldinger fra brukere som setter pris på å kunne skrive, lese mail, surfe på Internet direkte fra spillkonsollen. Ingen andre OS er så fleksibel som GNU/Linux.

 

Fordel nr 60 : Gleden av å bruke frie programmer som fungerer slik de er ment å gjøre, uten reklame.

 

Fordel nr 61 : Du har muligheten til å prøve ut helt oppdaterte utviklingsutgaver av alle programmene, mens de er i utvikling, sekunder etter at utvikleren gjorde siste endring.

 

Fordel nr 62 : Det finnes flere skrivebordsmiljø for enhver smak eller behov, og det er enkelt å skifte mellom dem. Du kan til og med installere flere skrivebordsmiljø på samme system. Eksempelvis Gnome, KDE og Xfce. Men det finnes fler. Både skrivebordsmiljøene og GNU/Linux kan skreddersys akkurat slik du vil. Bilder fra google: Gnome, KDE og Xfce.

 

Fordel nr 63 : Mange forskjellige utgaver/distribusjoner som dekker forskjellige ønsker eller særbehov. Noen slike særbehov eller ønsker kan bare dekkes gjennom å slippe en egen distribusjon eller utgave. Siden alle distribusjonene bygger på samme fundament, linux-kjernen og gnu-verktøyene, er det enkelt å bytte distribusjon uten at man må lære alt på nytt igjen. Om man er usikker på hvilken distribusjon man burde velge, kan man ta en titt på distrowatch eller Linux Distribution Chooser. Den mest populære "allround"-distroen for tiden er Ubuntu, som kan være et godt utgangspunkt for nybegynnere som søker en oppdatert distro de kan bruke til alt.

 

Fordel nr 64 : Den beste tekniske støtten fra brukermassen noe operativsystem kan vise til. I tilfelle du skulle trenge hjelp med noe. Du finner brukerforum (som dette) både på norsk, engelsk og mange andre språk. Hvis man ønsker live-support, finnes det aktive irc-kanaler for både GNU/Linux og andre frie programmer.

 

Fordel nr 65 : Entusiastiske og interesserte brukere som har meninger om det de driver med og som det er lett å knytte kontakt med og diskutere med gjennom forskjellige kanaler på Internet.

 

Fordel nr 66 : Du kan velge å bruke GNU/Linux det fordi du selv ønsker å bruke det.

 

Fordel nr 67 : Bygger på prinsipper som frihet og det å vise menneskelighet overfor andre, som er betydningen av ordet Ubuntu. Free Software Foundations definisjon på fri programvare er et program som du står fritt til å bruke, studere, redistribuere og forbedre som du selv vil.

 

Fordel nr 68 : Man lærer mye man ellers ikke ville gjort. Å kunne GNU/Linux kan hjelpe deg i jobbsammenheng og man kan ikke se bort fra at det kan være et helt essensielt krav dersom man jobber i IT-bransjen. Så er det jo gøy å lære nye ting.

 

Fordel nr 69 : Det operativsystemet som gir deg mest eyecandy (om du vil). Eksempelvideoer, fra youtube:

, 2, 3. Her trenger du ikke det aller siste high-end skjermkortet for at skrivebordseffektene skal gå glatt, på tross av at ingen andre operativsystemer kan måle seg med den estetiske faktoren som Beryl eller Compiz kan gi.

 

Fordel nr 70 : Du har selv muligheten til å endre på absolutt alt du vil, både det estetiske og det du ikke ser. I GNU/Linux sitt GUI/brukergrensesnitt kan du enkelt fjerne og legge til de knapper du vil, endre tema, installere eller fjerne 3D effekter som utnytter GPU/grafikk-kort. Man kan forandre og flytte på absolutt alt selv, hvis man vil. Her bestemmer du. Måten GNU/Linux og fri programvare utvikles gjør at du slipper risikable tredjepartsprogrammer for å optimalisere eller endre skrivebordet eller systemet ditt.

 

Fordel nr 71 : Du kan skifte alt av hurtigtaster eller hvordan ting skal virke selv.

 

Fordel nr 72 : GNU/Linux opererer ikke med en felles database hvor brukerinnstillinger, programinnstillinger, systeminnstillinger o.l. skal registreres og som på sikt vil føre til systemtreghet, øker faren for systemkrasj og i tide og utide må renses for ting som ikke skal være der. Programmene lagrer innstillingene sine i filer isteden, noe som blir langt mer stabilt og lettere å håndtere.

 

Fordel nr 73 : Medieenheter som harddisker og cdrom monteres i et virtuelt katalogsystem. Dette fører til at man kan montere så mange enheter man vil på systemet. Det spiller ingen rolle om du har mer enn A-Z = 26 enheter eller partisjoner. Du kan montere de som hvilken som helst katalog i filsystemet. Dessuten kan du montere mye mer enn bare fysiske enheter som er fysisk tilkoblet systemet. Du kan montere FTP-adresser, Nettverksdelinger, virtuelle cd-bilder (iso-filer) og mye mer, for eksempel som kataloger på skrivebordet.

 

Fordel nr 74 : GNU/Linux har god hjelpedokumentasjon og støtter de aller fleste hjelpefil-formater, og støtten forsvinner ikke, i motsetning til i andre operativsystem. Til og med i terminalen kan du få hjelp. Du kan til og med bruke andre operativsystemers hjelpefiler eller konvertere dem til GNU/Linux format.

 

Fordel nr 75 : Deler av operativsystemet kan plasseres på ulike partisjoner, herunder /, /boot, /home, /tmp, /usr, /var, /opt og swap, og ikke på en stor felles partisjon som andre operativsystem. Dette har mange fordeler for deg, bla vil større harddisker med få partisjoner jobbe tregere enn en harddisk som har flere partisjoner. Med andre ord vil det generelt øke ytelsen til harddisken. Faren for datatap reduseres også, ettersom en korrupt partisjon ikke vil påvirke de øvrige. Sikkerheten kan også økes siden du kan bestemme hvilke som skal bare være lesbare, og hvilke som også skal være skrivbare. kilde.

 

Fordel nr 76 : GNU/Linux har bedre trådstyring, dvs. skalerer bedre på parallelle jobber enn proprietære alternativer, noe som gjør at det fungerer bedre i multicore og multiprosessorsystemer.

 

Fordel nr 77 : Hele systemet kan oppdateres ved hjelp av et enkelt, brukervennlig og tidsparende program. Du trenger bare å skrive inn passordet ditt for å oppdatere hele operativsystemet og alle programmene dine med de siste sikkerhetsoppdateringene. Det samme gjelder dersom du vil oppgradere hele operativsystemet og alle programmene til neste utgave.

 

Fordel nr 78 : GNU/Linux opptar relativt liten plass på harddisken.

 

Fordel nr 79 : Feil rettes generelt raskere i fri og åpen kildekode. Et eksempel er Mozilla. I GNU/Linux mottar man sikkerhetsoppdateringene raskt og varsles automatisk, vanligvis ikke mange minuttene etter at feilen er rettet. Man kan laste de ned og installere de enkelt via det vanlige pakkesystemet.

 

Fordel nr 80 : GNU/Linux har langt bedre støtte for fjernvising av skrivebordsbildet enn andre proprietære operativsystemer. I GNU/Linux har du muligheten for å kjøre et grafisk X grensesnitt over en kryptert SSH forbindelse eller gjennom Telnet. Dette kalles for X11 tunneling og har store fordeler over metoder som VNC, fordi du slipper å sende store skjermbilder over nettverket siden disse genereres på lokalmaskinen.

 

Fordel nr 81 : Det er ikke mulig å ha en piratkopiert versjon av GNU/Linux. Du kan derfor bruke GNU/Linux med god samvittighet uansett hvilke kanaler du skaffet deg det gjennom. Selv om kopien din er lastet ned fra piratsider er det lovlig å både legge det ut på piratsidene og å laste det ned derfra. Faktisk oppfordres du til å gi bort all GPL lisensiert programvare så mye du ønsker eller vil.

 

Fordel nr 82 : Utgiverne av GNU/Linux har heller ikke behov for å kjøre unødvendige programmer som overvåker systemet ditt og sjekker om du kjører en genuin (ikke-piratkopiert) utgave eller maskere dette som et nytteprogram ved å slenge ordet fordel/advantage på navnet.

 

Fordel nr 83 : I GNU/Linux kan du selv ha full innsikt i all nettverkskommunikasjon til og fra systemet ditt uten at du trenger eksterne enheter for å være helt sikker på at du vet hva som sendes eller mottas av systemet ditt over nettverket.

 

Fordel nr 84 : Lave driftkostnader (GNU/Linux kan overleve det meste av stemoderlig drifting, mye takket være at brukerne kan få til så mye på egenhånd, uten å ha rot-tilgang). GNU/Linux er den server-plattformen med de laveste anskaffelses- og de laveste driftskostnadene.

 

Fordel nr 85 : Med GNU/Linux slipper man at produsenten av operativsystemet lanserer en ny versjon av operativsystemet, for deretter å lage nye programmer og støttebiblioteker kun til den nye versjonen. Noe som gjør at nye programmer fra tredjeparter kun kan kjøre på den nye versjonen av operativsystemet, som igjen fører til at du må kjøpe den nye versjonen av operativsystemet for å få til å bruke nye programmer eller spill. Bruker du GNU/Linux kan du være helt sikker på at du alltid har tilgang til både siste versjon av operativsystemet og at du kan kjøre siste utgave av programmer og spill uten å måtte kjøpe en ny utgave av operativsystemet.

 

Fordel nr 86 : Noen Linux-distroer, blant annet Skolelinux er oversatt til Samisk. Dette er en stor fordel for både unger og voksne som ikke er like stødige i Norsk eller andre språk som de er i Samisk. Fordelen gjelder selvfølgelig ikke hele verdens befolkning, men det er like fullt en fordel.

 

Fordel nr 87 : Kan kjøres på PCer uten harddisk. Dette kalles Liveboot. Det kan være veldig kjekt om man vil bruke det på en PC uten å klusse til operativsystemet, redde ut data ved krasj, dersom maskinen rett og slett ikke har en harddisk eller slik at du kan bruke ditt favoritt OS på andres maskiner, selv om de bruker noe annet som du ikke vet hvordan du skal bruke.

 

Fordel nr 88 : GNU/Linux har støtte for alt av HPC hardware (høytytende node-interconnect osv.) som gjør at det passer ypperlig for bedrifter med behov for superdatamaskiner.

 

Fordel nr 89 : Det finnes Linux-distribusjoner som kan installeres fra, eller kjøres fra mini CD'er eller mini DVDer. Dette er mest for skrytefaktoren og kuriositeten sin del, men det finnes også praktiske bruksområder: F.eks kan man gi ut versjoner av programvaren sin, presentasjoner, infomateriell eller andre ting på små og pene CD-er eller DVDer i kredittkortstørrelse. Da kan man sikre at materiellet kan vises frem i et forutbestemt miljø og slippe f.eks problemer med manglende codecer eller lignende. Kan også kjøres på bedrifts PCer som ikke tillater folk å kjøre noe som helst fra OSet som er på kontormaskinen.

 

Fordel nr 90 : Med GNU/Linux har du en valgfri balanse mellom bruk av grafisk grensesnitt og kommandolinjebasert grensesnitt. Her kan du velge det du foretrekker.

 

Fordel nr 91 : Med GNU/Linux har du fri adgang til ledende kompilatorer for AMD CPU'er (Pathscale, Absoft).

 

Fordel nr 92 : GNU/Linux gir spillutviklere muligheten til å lage egne LiveCDer med spillet sitt på. Da kjører spillet i kjente OS-omgivelser og gir redusert fare for problemer og inkompatibilitet med annen programvare, språkversjoner, OS-innstillinger, ytelsestap til antivirus-programmer osv. Gir utviklerne en enklere oppgave med å feilsøke og lage korte produktsykluser. Dette gir deg fordeler som mer stabile spill til lavere priser og som utviklerne har kunnet bruke mer tid på å lage pent, yte bra, med flere brett og kortere tid til det kommer oppfølgere.

 

Fordel nr 93 : Det finnes gratis og åpen kildekode CFD-løsere (1, 2, 3, 4) til Linux. Dette er profesjonelle programmer som beregner fluidmekanikk på ganske høyt nivå. De billigste tilsvarende programmene for proprietære operativsystemer koster en formue. (fra ca 30.000 kr i årlige lisenser) Disse CFD-løserne er også mye mer fleksible med tanke på optimalisering for enkelte problemer, for multiprosessering eller andre spesielle ønsker, enn det CFD-løsere med lukket kildekode er.

 

Fordel nr 94 : Utviklerne er vanligvis veldig åpne for forslag fra brukerne. Og mye mer åpne for innspill enn lukket-kildekode, kommersielle programvareutviklere. Og brukerne kan selv sende inn kodeflikker/patcher. Kilde: Linux til filmproduksjon, Mozillas Bugzilla.

 

Fordel nr 95 : Mange forskjellige frie programmer for like oppgaver gjør at du kan velge selv hvilket program du liker best.

 

Fordel nr 96 : GNU/Linux er blitt veldig brukervennlig, men er samtidig svært avansert og har kraftige verktøy. Avanserte brukere setter stor pris på de kraftige skall emulatorne, terminal og konsole, som gir deg full kontroll over hele systemet. Det er også positivt for nybegynnere. Trenger du hjelp med noe kan du stort sett bare kopiere og lime inn de kommandoene som du får fra mer avanserte brukere via forum eller chat på Internet. Alternativet er lange og knotete forklaringer på hvordan du skal gå frem i grafiske menyer, som kan være forvirrende og tidkrevende. GNU/Linux er derfor noe du kan vokse med, ettersom det passer for alle - både nybegynnere og de mer avanserte.

 

Fordel nr 97 : Linuxkjernen er ikke avhengig av dynamiske bibliotek (DLL filer). Det betyr at programmene ikke lider av dårlig dokumenterte eller buggete kjerne-bibliotek. En statisk kompilert monolitisk kjerne betyr også høyere system ytelse.

 

Fordel nr 98 : Friprogramvaremiljøet er den største samlingen av utviklere som arbeider mot samme mål. Interessen for GNU/Linux er eksplosiv, og har økt i gjennomsnitt med 77% årlig de siste 5 årene. Man kan regne med at både antall brukere og utviklere vil fortsette å øke voldsomt de kommende årene. GNU/Linux er derfor i dag den plattformen med høyest utviklingstempo og denne utviklingen vil bare akselerere etterhvert som den får flere brukere. Hvorfor er dette et argument for å bytte til GNU/Linux i dag? Hvorfor vente til alle andre bruker GNU/Linux og det når sitt ultimate utviklingstempo? GNU/Linux er allerede i dag det beste operativsystemet som er tilgjengelig for de fleste formål. GNU/Linux utvikles heller ikke i noen bestemt retning. Det utvikles i alle retninger og alle slags egenskaper blir lagt til.

 

Fordel nr 99 : Musikkspilleren Amarok for GNU/Linux er kanskje det aller beste musikk avspillingsprogrammet som er skapt. Det kan dessuten benyttes til å kjøpe DRM fri mp3 musikk. Hvis du har vært uheldig nok til å kjøpe musikk med digital håndtering av restriksjoner over nettet, og ikke vet hvordan du kan fjerne disse restriksjonene, kan du for eksempel benytte musikkavspilleren Songbird til å spille de av.

 

Fordel nr 100 : Det finnes programmer som lar deg laste ned og forhåndsvise tema og bakgrunnsbilder uten å måtte besøke noen webside og lete de opp selv.

 

Fordel nr 101 : Du bidrar i kampen om frihet. I den store sammenhengen om demokrati og frihet i verden blir det kanskje bare en liten brikke, men likefullt er det et lite steg på veien.

 

 

tux-48.pngArgumenter som ikke kom med galeon_logo.png

 

 

Fordel nr 102 : Å bruke GNU/Linux innebærer å støtte Europa på sikt i stedet for et amerikansk firma som tar mer betalt fra europere enn amerikanere

 

Fordel nr 103 : Med dagens priser på alternativ proprietær programvare, kunne du kjøpt en Playstation 3 + 10-12 spill for det du sparer ved isteden å bruke GNU/Linux.

 

Fordel nr 104 : I GNU/Linux står valgfrihet i høysetet. Liker du ikke startmenyen som følger med kan du enkelt velge en annen. Du kan videre endre på startmenyens innhold slik du ønsker det. Her er det ikke noe som er integrert og derved fastlåst som i andre OS.

 

Fordel nr 105 : Rask fil-kopiering/flytting (prøv å flytte en haug filer i proprietære OS, og så i linux :cool: )

 

Fordel nr 106 : GNU/Linux har bedre Numa-støtte enn alternativene.

 

Fordel nr 107 : Er veldig kjekt for de som har musesyke. Man kan faktisk bruke tastaturet til alt mulig i Linux og i langt høyere grad enn i mange andre operativsystemer. Tastaturbruk gir hendene mer varierte bevegelser og gir ikke så stor fare for belastningsskader som et veldig museorientert grensesnitt. Man får også programmer som sier fra når du bør ta pause fra maskinen og strekke litt.

 

Fordel nr 108 : Eneste klyngeløsning inntil nylig.

 

Fordel nr 109 : Eneste operativsystem som kan brukes til alle slags oppgaver. Hvilket gir store bedrifter en reell mulighet til å bruke kun ett operativsystem.

 

Fordel nr 110 : Lavere kostnader til kundestøtte ved programvareutvikling for GNU/Linux (skyldes trolig at brukerne er på et høyere nivå).

 

Fordel nr 111 : Ingen ActiveX øker nettsikkerheten for folk flest.

 

Fordel nr 112 : Det blir stadig mer populært og hensiktsmessig å ha sine egne servere i dag(«Home server»). Dette kan være slitsomt og tidkrevende for mange, siden de ofte må lære seg et annet system enn det de bruker som til skrivebordmaskinen. Med GNU/Linux trenger du bare å lære deg ett system da operativsystemet både kan brukes både som server og dekstop os.

 

Fordel nr 113 : GNU/Linux har ikke noen swap fil liggende i filtreet, men lar den ligge på sin en egen partisjon. Dette er plassbesparende for de som kjører et multiboot system med flere distroer, ettersom disse kan dele swapområde. På grunn av måten GNU/Linux håndterer diskfragmentering vil man kunne endre størrelsen på swap-partisjonen like enkelt som om man endret størrelsen på en fil, dersom behovet skulle endre seg. kilde.

 

Fordel nr 114 : Økt bruk av GNU/Linux kan spare samfunnet for store ressurser. Tenk over de store innsparingene det offentlige kunne spart på unødige programvareoppdateringer og arbeidskraften som i dag bare brukes til å skrive programmer som allerede eksisterer, men kunne blitt brukt til å lage nye løsninger. Den danske staten ville for eksempel spart 110 millioner årlig ved å benytte OpenOffice.

 

Fordel nr 115 : Du kan velge å installere GNU/Linux både med og uten en stor programvarepakke. Det kan være kjekt for de som ønsker å bestemme helt selv hvilke programmer som skal kjøre på maskinen.

 

Fordel nr 116 : Ubuntu kommer med en rask og enkel installasjon som bare stiller spørsmål bare på begynnelsen og slutten, slik at du kan gjøre andre ting mens den holder på. Med "Migration Tool" som kommer med Ubuntu 7.04, April 2007 utgaven, Feisty Fawn, kan du enktelt overføre dine filer og instillinger fra ditt forrige OS under installasjonen.

 

Fordel nr 117 : NetworkManager gjør nettverk enklere enn det er på noe annet operativsystem. NetworkManager integrerer trådløse og kablede nettverk automatisk og sømløst. Dersom du trekker ut eller setter i nettverkskabelen, merker du ikke noe stopp i nettverksaktiviteten mens NetworkManager bytter mellom trådsløst og kablet nett. Du kan dessuten koble til trådløse nettverk eller VPN nettverk med et enkelt museklikk. Neste gang du kommer innen rekkevidde til det trådløse nettet vil NetworkManager automatisk koble seg til.

 

Fordel nr 118 : GNU/Linux distribusjonene kommer med forrutsigbare og hyppige utgivelser, du slipper altå å vente seks år på neste utgave med nye og spennede egenskaper. Du har dessuten en ubetinget valgfrihet mellom stabile og utprøvde versjoner eller siste skrik.

 

Fordel nr 119 : Med GNU/Linux verktøy for installasjon og avinstallasjon av programmer fjerner hele programmet og alle spor etter programmet dersom du ber det om å gjøre det. Det blir aldri liggende igjen ubenyttede systemfiler eller lignende. GNU/Linux er derfor langt lettere å holde optimalisert.

 

Fordel nr 120 : GNU/Linux kan installeres fra én oppstartsdiskett/cd/minnepenn, via Internet. Fordelene med dette er at det er veldig fleksibelt i forhold til hvilke maskiner du kan installere det på og at du slipper å oppdatere maskinen med sikkerhetsoppdateringer, drivere eller programvareoppdateringer rett etter installasjonen er ferdig.

 

Fordel nr 121 : Hvis familien din bruker GNU/Linux isteden for proprietære operativsystemer så slipper du å assistere med opprydding av malware, virus, defragmentering osv hver gang du besøker familien. "To mess up a Linux box, you need to work at it; to mess up your Windows box, you just need to work on it." - SecurityFocus columnist Scott Granneman

 

Fordel nr 122 : Enkelt kopier og lim inn ved å markere enn tekst for så å trykke på midtknappen(scroll hjulet), i alle program. Kjekt for dem som ikke liker å bla i meny ev. CTRL + V og C.

 

Fordel nr 123 : Hele operativsystemet samt de nødvendige programmer for å kunne ta i bruk maskinen straks etter installasjon, får plass på kun en cdplate.

 

Fordel nr 124 : Takket være at programmene samt OS selv er basert på åpen kilde kan programmene være langt mer integrert i hverandre, som kan gi mange hensiktsmessige løsninger.

 

Fordel nr 125 : Du kan åpne eller endre filer som ligger i papirkurven uten først måtte gjenopprette dem.

 

Fordel nr 126 : Du er ikke avhengig av GUI siden alt kan gjøres via terminalen.

 

Fordel nr 127 : Å indeksere dataene på maskinen kan være svært hensiktsmessig ettersom du senere betydelig raskere kan finne det du leter etter via søk. Dette har vært mulig lenge på Linux plattformen. Mange liker ikke at lukket programvare fra f.eks. Google, Microsoft og lignende gjør dette, ettersom man aldri kan være 100% sikker på hvilke informasjon disse videresender. Programmene som gjør dette på Linux har fri kildekode, som f.eks. Tracker, og man kan derfor være helt sikker på at de kun gjør det de skal.

 

Fordel nr 128 : Linux skiller ikke mellom hvilken USB- eller PCI-brønn et utvidelseskort blir satt inn i og kortet vil virke uten at du må installere driveren på nytt dersom du flytter det til en annen brønn.

 

Fordel nr 129 : Verdens avhengighet av ett homogent operativsystem blir av noen sett på som en trussel mot nasjonal og internasjonal sikkerhet.TechWeb.com

Endret av HavarN
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Oppdatert. Det har aldri funtes virus i ordets rette forstand, dvs exe-fil-virus for linux. Disse baserer seg på et hull i exe-fil-formatet som har eksistert helt siden MS-DOS uten at det har blitt gjort noe med det.

 

Det som har vært er ca. et tredvetalls ormer som har utnyttet div. sikkerhetshull. Dette har vært selvstendige skripts, dvs, egne programmer som kjører. Men disse har alltid blitt gjort inneffektive umiddelbart etter at de har blitt kjent ved hjelp av sikkerhetsoppdateringer. Linux anno 2007, dvs 2.6 kjernen finnes det ikke ormer for.

Lenke til kommentar

Vanlige brukere vet ikke hva GPL er, det gir dem heller ingen direkte fordeler. Hvis man først skal nevne lisenser kommer man heller ikke utennom BSD.

 

2. 140.000 Windows Virus + 0 til GNU/Linux versjoner anno 2007.

3. Trojaner

4. Droppers

5. Ormer

6. Adware

7. Spyware

8. Malware

9. Badware

10. Anti-Virus

11. Anti-Adware

12. Anti-Spyware

Med litt sunn fornuft unngår man det meste. Linux er ikke 100% imun , dumme brukere finnes overalt.

 

"Trusted" computing er vel mer eller mindre noe som bare eksisterer på papiret. Ser ikke på dette som noen grunn til å velge Linux.

 

15. DirectX10

Hvordan er dette en grunn til å velge Linux? Heller en grunn til å ikke velge Linux mener nå jeg.

 

16. Windows er blitt et lite profesjonelt operativsystem som kun egner seg til spilling. - Og det er bare på grunn av markedsandeler.

Dette er da bare FUD.

 

Kjører ikke Windows selv, men jeg har aldri sett noen av Windows-maskinene her på jobb med BSOD.

 

19. Bedre hardwarekompatibilitet enn Vista (mars anno 2007).

20. Bedre hardwarekompatibilitet out-of-the-box enn XP.

Out-of-the-box ja, men det er ikke det som teller. Ola Nordman kan fremdeles ikke kjøpe hva som helst på Elkjøp og det fungerer i Linux.

 

21. Slutt på piratkopiering

Nope. Det finnes kommersiell programvare til Linux, og gjett hva. De blir piratkopiert.

 

28. Det operativsystemet som kan kjøres på flest forskjellige arkitekturer

NetBSD kjører på flest arkitekturer.

Lenke til kommentar
2. 140.000 Windows Virus + 0 til GNU/Linux versjoner anno 2007.

3. Trojaner

4. Droppers

5. Ormer

6. Adware

7. Spyware

8. Malware

9. Badware

10. Anti-Virus

11. Anti-Adware

12. Anti-Spyware

Med litt sunn fornuft unngår man det meste. Linux er ikke 100% imun , dumme brukere finnes overalt.

8134771[/snapback]

Alt kan argumenteres for/imot , men man skal være rimelig sta for å diskutere seg rundt at virus er et problem i windows. Ja, dumme brukere finnes, men sjansen for at en dum bruker får virus er betraktelig mye mindre i linux enn windows. Endret av ibrotha
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vær så snill da olear. Hva er poenget i å pirke sånn? Du skriver vanligvis veldig gode innlegg. Men småpirk er ganske unødvendig, eller?

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Vanlige brukere vet ikke hva GPL er, det gir dem heller ingen direkte fordeler. Hvis man først skal nevne lisenser kommer man heller ikke utennom BSD.

8134771[/snapback]

GNU/Linux er vel tuftet på GPL og ikke BSD. Men det er jo noen programmer som kommer under BSD, så hvorfor ikke? - Slenger den på listen.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
2. 140.000 Windows Virus + 0 til GNU/Linux versjoner anno 2007.

3. Trojaner

4. Droppers

5. Ormer

6. Adware

7. Spyware

8. Malware

9. Badware

10. Anti-Virus

11. Anti-Adware

12. Anti-Spyware

Med litt sunn fornuft unngår man det meste. Linux er ikke 100% imun , dumme brukere finnes overalt

8134771[/snapback]

Hvis du virkelig mener dette så må du nesten fortelle meg hva slags sunn fornuft det skal være. Bruker du Windows har du ikke nubbesjans til å fullstendig unngå disse problemene med mindre du isolerer pc'n fullstendig fra alt som heter nettverk og andre brukere og samtidig aldri bruker en cd med noe annet enn kildekode på. Er det kompilerte exe-filer så setter du maskinen i fare ved å kjøre de. Og ja, anti-virus og alle disse mot-tiltakene ødelegger faktisk for maskinen de også.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
"Trusted" computing er vel mer eller mindre noe som bare eksisterer på papiret. Ser ikke på dette som noen grunn til å velge Linux.

8134771[/snapback]

Trusted computing (group) eksisterer absolutt ikke bare på papiret. Det er en multi-milliard-dollar organisasjon drevet av visse aktører som driver omfattende lobbyvirksomhet for å gjøre datamaskiner mer "trustworthy" for disse aktørene, men det er noe som fører til det motsatte for brukerne. De samme driver også omfattende lobbyvirksomhet for proprietære standarder og programvarepatenter. Hvis politikk og prinsipper ikke er viktige grunner til å ta standpunkt, så vet ikke jeg hva som er det.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
15. DirectX10
Hvordan er dette en grunn til å velge Linux? Heller en grunn til å ikke velge Linux mener nå jeg.

8134771[/snapback]

Tja, det kan vel være begge deler, kommer an på hvor prinsippfast man er. Tar den bort fra listen jeg.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
16. Windows er blitt et lite profesjonelt operativsystem som kun egner seg til spilling. - Og det er bare på grunn av markedsandeler.
Dette er da bare FUD.

8134771[/snapback]

Hvordan er dette FUD? Windows egner seg ikke i profesjonelle miljøer som vil ha et stabilt system uten særlig fare for å få driften påvirket av systemkrasj eller systemfeil. Se bare på den siste saken om DNB Nor's problemer, Usikre nettlesere (gjør noe med OS'et) eller mot-tiltakene virker ikke.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Kjører ikke Windows selv, men jeg har aldri sett noen av Windows-maskinene her på jobb med BSOD.

8134771[/snapback]

At akkurat du ikke opplever det betyr ikke at andre ikke opplever det stadig. Men det er kanskje vanligere på hjemmemaskiner hvor man benytter bleeding edge drivere og hw? - Men det blir bare en gjetning fra min side.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
19. Bedre hardwarekompatibilitet enn Vista (mars anno 2007).

20. Bedre hardwarekompatibilitet out-of-the-box enn XP.

Out-of-the-box ja, men det er ikke det som teller. Ola Nordman kan fremdeles ikke kjøpe hva som helst på Elkjøp og det fungerer i Linux.

8134771[/snapback]

Nei, Linux har bedre hardwarestøtte enn Vista. Ta deg en liten googlerunde å les om det selv hvis du ikke tror meg. Selv om Ola ikke kan handle en hvilken som helst AMD-maskin med VIA/SiS chipset og forvente at den fungerer smertefritt i Linux, så kan vel Per som er litt mer bevisst på hva han kjøper gjøre så mye research at han enten spør i et forum om maskinen han vil kjøpe fungerer med Linux eller googler maskinen han tenker på og finner det ut selv. De fleste maskinene fungerer til en viss grad såpass at problemene kan løses ved å kjøpe et billig PCI-nettkort, lyd-kort, e.l. for å få de oppe å kjøre. Men nødvendigheten av slike tiltak har blitt forsvinnende liten og blir bare mindre og mindre.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
21. Slutt på piratkopiering
Nope. Det finnes kommersiell programvare til Linux, og gjett hva. De blir piratkopiert.

8134954[/snapback]

Å så?! Hva om noen faktisk piratkopierer. Det var ikke poenget. Poenget var at man mye lettere kan slippe å piratkopiere programmer for å få til de vanlige oppgavene man gjør på en PC. Piratkopiering er dessuten en kilde til problemer både for deg selv, de du piratkopierer programvaren til og de som prøver å konkurrere med disse. Men dette er ikke tråden for å ta et standpunkt om piratkopiering.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
28. Det operativsystemet som kan kjøres på flest forskjellige arkitekturer

NetBSD kjører på flest arkitekturer.

8134771[/snapback]

I følge makethemove.net så er GNU/Linux det. Men det spiller liten rolle hvilket som faktisk kjører på flest. Uansett om det er NetBSD eller linux så er det en grunn til å velge ett.

 

Den tapte du så det sang HavarN :)

8134954[/snapback]

Hadde jeg noe jeg skulle vinne?
Lenke til kommentar

Takk for et positivt innspill og tilskudd av argumenter Govassa. Ser jeg måtte reformulere litt :)

 

Hva tenker du på med: "lisenssjekker som du ikke vet hva gjør/sender" ? Windows-update? Genuine advantage?

 

 

Når det gjelder om det utspillet om windows burde brukes i profesjonell sammenheng eller ikke så kan det jo ikke være FUD fordi det kommer jo ikke fra min frykt for å tape penger på tapt salg av Linux. Jeg selger ikke Linux og har ingen økonomiske engasjement i det... Men det er min mening og den står jeg ved.

Lenke til kommentar

Mitt innlegg var selvfølgelig veldig usaklig og det beklager jeg, men hvertfall humorøst ment.

 

Så om saken;

Jeg er helt for fronting av Linux, men jeg syns slike lister som rakker ned på windows og lignende lett kan bli barnslig for ikke å snakke om flaimbait. Kan være at jeg føler slik pga hvordan jeg er av natur. Veldig bra at du prøver å gjøre noe for linux samfunnet, HavarN. Du skriver bra og har gode innlegg som jeg har sett på dette forumet, så jeg vil bare anbefale deg å fronte linux så mye som mulig uten å nevne windows.

Lenke til kommentar

Takk, Vasp.

 

Det er overhode ikke meningen å rakke ned på Windows med listen. Så hvis du kan hjelpe til med å få identifisert de argumenene du tenker på slik at jeg kan få formulert de anderledes eller fjernet de, hadde det vært fint. :)

Lenke til kommentar
Takk, Vasp.

 

Det er overhode ikke meningen å rakke ned på Windows med listen. Så hvis du kan hjelpe til med å få identifisert de argumenene du tenker på slik at jeg kan få formulert de anderledes eller fjernet de, hadde det vært fint. :)

8137072[/snapback]

 

Tja, alle som i det hele tatt nevner windows eller microsoft burde bare forklare hva linux gjør/ikke gjør istedet. uten å nevne navn.

 

Et punkt som jeg ikke så der, som er det viktigste for meg, er at man har kontroll over absolutt _alle_ deler av systemet sitt. Kanskje det står der, jeg bare skumleste, men gud for en deilig del av linux det er.

Lenke til kommentar

Flott påfunn det her, HavarN. Var vel denne som sparket deg igang. ;) Tråden bør definitivt bli en sticky etterhvert, men først må vi diskutere dette ordentlig og perfeksjonere lista, slik at Windows-brukere faktisk får tiltro til den. Det vi bør ha i bakhodet er en Windows-brukers reaksjon på hvert punkt. Vi bør ikke sette opp ting som kan oppfattes tvilsomt, med mindre argumentet er godt begrunnet eller har en god kilde.

 

Av den grunn mener jeg punktene 15, 16 og 33 bør endres:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
15. Windows er blitt et lite profesjonelt operativsystem som kun egner seg til spilling. - Og det er bare på grunn av markedsandeler.

 

16. Hvem ønsker å oppleve en Blue Screen Of Death mens man skriver en viktig oppgave?

 

33. Ekte brukervennlighet.

 

 

Punkt 15 og 33 bør utdypes. Hvorfor er Windows et lite profesjonelt operativsystem? Hva menes med ekte brukervennlighet?

 

Punkt 16 bør enten fjernes eller redefineres. BSOD er langt mindre vanlig idag enn den var med Windows 95/98, og Windows-brukerne vil med en gang miste tiltro til lista di når de ser denne. Iallefall bør "mens man skriver en viktig oppgave" fjernes eller byttes med noe annet. Jeg syns det er viktig at Windows-brukere skal kunne kjenne seg igjen, og det gjør de ikke med dette argumentet lenger.

 

Egen erfaring: Eneste jeg kan huske av BSOD'er i Windows XP er gjennom spilling.

 

En ting jeg pleier å legge merke til i slike "101 gode grunner"-lister, er at forfatteren gjør alt han/hun kan for å nå 101. Derfor er det vanlig å legge noe som kategorisk er det samme under forskjellige punkter. Punktene 2-5 syns jeg derfor bør samles under ett punkt, og 6-8 og 10-11 bør samles under to andre (kanskje 23-24 og 34-35 også):

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
2. 140.000 Windows Virus + 0 til GNU/Linux versjoner anno 2007.

 

3. Få Trojaner, selv om det er mulig å skrive slikt, så er de langt vanskeligere å spre til GNU/Linux.

 

4. Ingen effektive Ormer pr. dags dato.

 

5. Droppers er langt vanskeligere å skrive til GNU/Linux.

 

6. Adware er rett og slett helt fraværende i GNU/Linux.

 

7. Spyware sniker seg ikke inn på GNU/Linux.

 

8. Malware er ikke noe vanlige brukere støter på i GNU/Linux.

 

9. Anti-Virus er store ressurspisende uønskede programmer man slipper i GNU/Linux.

 

10. Anti-Adware slipper man fordi man stort sett bare støter på reklame på Internet-sider hvis du bruker GNU/Linux.

 

11. Anti-Spyware har man heller ikke bruk for. Og hvorfor skulle man ønske å ha bruk for det?

 

23. Effektiv minnehåndtering.

 

24. Effektiv bruk av cpu.

 

34. En enormt god teknisk støtte fra brukermassen.

 

35. Entusiastiske brukere.

 

 

Så til noen forslag:

 

1. Putt en link på punkt 40 til en (bra) presentasjonsfilm av Beryl/Compiz fra f.eks. YouTube. Dette pleier å få tilskueren av skaftet.

 

2. Legg til et punkt om ssh, altså hvor enkelt det er å logge seg på andre maskiner, både lokalt og eksternt. Putt på en -X som argument, og du kan bruke GUI-programmer som ligger på den andre maskinen. På Windows er det såvidt meg bekjent ikke mulig, annet enn å logge på en Unix-maskin med Putty e.l.

 

3. Kanskje vi skulle kalle tråden "101 gode grunner for å velge Linux" istedet, som er en litt mer vanlig tittel på slike lister. ;)

Lenke til kommentar
2. Legg til et punkt om ssh, altså hvor enkelt det er å logge seg på andre maskiner, både lokalt og eksternt. Putt på en -X som argument, og du kan bruke GUI-programmer som ligger på den andre maskinen. På Windows er det såvidt meg bekjent ikke mulig, annet enn å logge på en Unix-maskin med Putty e.l.

Og få for all del med at dette er kryptert informasjonsveksling.

 

3. Kanskje vi skulle kalle tråden "101 gode grunner for å velge Linux" istedet, som er en litt mer vanlig tittel på slike lister. ;)

Ja, dette ville vore ein betre tittel.

 

__

 

Ellers så syns eg du har fått med deg mykje bra HavarN.

Kunna godt hatt med eit punkt om at det er bra internasjonalisert. Altså, at du kan få distribusjonen installert på norsk.

 

Eit anna punkt kan vere at du sjølv som person enkelt kan vere med på utviklinga for å gjere det produktet som du har erfaring med å bruke, betre.

Lenke til kommentar
"Altså, at du kan få distribusjonen installert på norsk."

 

Finnes det på nynorsk så bør det også nevnes.

 

Edit; og hvordan står det til med samisk? noen som vet det?

8137647[/snapback]

 

Skolelinux har vel omtrent "totalstøtte" for spåk. Samisk inkludert, såvidt eg veit.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...