Fortsatt usikkert om 4G-dekning

[EinarEriksen]

Samferdselsdepartetmentet har ikke tatt en avgjørelse om det blir auksjon av 800 MHz-båndet. Netcom og Telenor ønsker å bruke de til å bygge ut 4G.

 

Les mer

[mdek]

Frekvensområdet 790MHx til 862Mhz egner seg svært godt til LTE. Det gir 2 x 30MHz FDD, ideelt for to aktører om en virkelig skal ha full fart. Jeg tror, og håper, Telenor og Netcom/TeliaSonera vinner auksjonen. Med Mobile Norway som en outsider. Jeg tror Telenor får 15 til 20Mhz. Netcom må ha minst 10Mhz, så kan hende får Mobile Norway 5Mhz. Men det kan jo også bli 10Mhz til hver. En siste mulighet er ett samarbeid mellom Mobile-Norway og Netcom i distriktene. Det ville skapt en stor motvekt til Telenor!

 

Det beste hadde jo også hvert om en kunne ha samarbeidet LITT. Dvs at en i distriktene kunne ha fått brukt all ledig frekvensressurs i området. F.eks. om bare Telenor gidder å bygge til en bygd i "huttiheita", forstyrrer det ingen om de bruker hele 2x30Mhz. Netcom har også vist at det gjerne bygger der telenor ikke finner grunnlag, så da kunne dem brukt ressursene (dette må selvsagt koordineres noe, og mitt forslag er bare steder som ikke forstyrrer konkurrenten nett - dem er det mange av!). Til flere MHz en har, til lavere S/N kan en klare, ved å "spre" signalet, til glede for alle. I det hele er jeg veldig for kognetiv-radio, fordel ressursene som ikke er i bruk dynamisk. Frekvenser er til for å brukes, ikke for å ha i en skuff. Her må Post- og Teletilsynet følge nøye med. (f.eks. er mange blokker i 3,5Ghz helt uvirksomme, kjøpt som "kjekt å ha" av både Telenor og Nextgentel).

 

Det er ett viktig signal internasjonalt at Norge, med Telenor og TeliaSonera, satser fullt på 790-862, så håper den snart auksjoneres.

 

Mobile Norway AS (Network Norway og Tele2) har signalisert en utbygging til 2mrd NOK, og skulle nok gjerne ha hatt 10Mhz ekstra. Dette også fordi de bare har 2x5Mhz i 900-båndet, for lite om du både skal ha GSM og HSPA/LTE. Telenor og Netcom har ca 2x15MHz. Imidlertid tviler jeg på ambisjonene til Mobile Norway om å bygge noe særlig ut over tett befolkede strøk. De satser på roaming med delvis Telenor og delvis Netcom utenfor tettsteder med 600innbyggere eller mindre. Der kan de gjerne bruke både HSPA og LTE i de 2x15Mhx de har i 2100-båndet ("3G"). Markedsmessig er det imidlertid viktig med en tredje operatør, så supert at de bygger. Ice er også med på å presse fram en større utbygging fra Telenors side, heldigvis.

 

I Sverige skal Telenor utstyre alle sine GSM basestasjoner med LTE900 eller LTE800 i løpet av ca 4 år (ilag med Tele2). Det blir altså ikke en enste ren GSM stasjon igjen i Sverige for telenors del, imponerende (selv om det føreløpig er en plan).

 

Distriktene

790-862 egner seg eksta godt langs veistrekk og i grisgrente strøk i Norge, ja i distriktene. Dette fordi frekvenser på rundt 1Ghz brer seg betraktelig lengre enn dagens "3G" frekvenser på 2,1Ghz. Siden Telenor og Netcom må bruke betydelige frekvensressurser på GSM i enda 10-15 år, klarer man ikke å frigi mer enn 5Mhz fra 900-båndet hverover hele landet, i distriktene kansje 10Mhz. Imidlertid er dette noe begrenset for å ta unna trafikken på sikt. Men med 10-15MHz ekstra i 790-862MHz snakker vi om virkelig kapasitet og initiativ til å forsyne basene med 50-100Mbit++ ethernet (fiber/radio). Det er ikke først og fremst topp-hastigheten som er viktig, men å ha kapasitet til å gi alle en god brukeropplevelse (1Mbit/s stabilt f.eks.). Selv ett svært dårlig signal på HSPA, kan levere idag rundt 300 kbit/s. LTE kan trolig levere rundt 1Mbit/s på svært marginale S/N. Når jeg snakker om "dårlig signal" er det f.eks. i de områder det hakker veldig, eller samtaler brytes på dagens GSM. HSPA/LTE leverer gjerne "alt eller ingenting". Såkalte "smarte antenner" kan også forbedre S/N, så det er ett betydelig potensiale for høye datahastigheter, også om du kjører bil i Norges langstrakte land.

 

Linjer

Der man før klarte seg med kobber-baserte 192Kbit/s linjer, og med EN trafikk-kanal (8 tids-luker), forventes det etter hvert flere megabit per sekund. Linjene til stajonene er problemet, idag er det mye kobber-basert i distriktene. Imidlertid; Prisen på samband og utstyr går nedover, og å få minst 10-30Mbit/s til de aller fleste stasjoner er i alle fall ingen umulighet økonomisk sett. Svært mange stasjoner kan enkelt sette opp en rimelig radio-link til neste stasjon på 100-300 Mbit/s, og så samler man sammen dette ett sted man har fiber. Siden det er pakkebasert, og det er lite sannsynlig med stor trafikk på alle sendere i ett område, kan man jo aggregere båndbreden. Dvs en trenger ikke nødvendigvis en dedikert 100Mbit/s til hver stasjon, man kan f.eks. dele en 100Mbit/s på 5 til 10 stasjoner. Idag er (nesten) alle linjene til stasjonene dedikerte helt fram til "sentralen" (RNC el BSC, ofte lokalisert til MSC) og det er klart det koster...Hvorfor telebransjen ikke tidligere har gått for ethernet (eller andre pakke-baserte varianter), er for meg en gåte. Med så stor forsinkelse det er allerede på GSM, spiller noen tapte ethernet-rammer liten rolle. De siste 10 årene har en jo også kjørt GSM over ustabile satelitt-linker, med kompresjon så det holder, og det funger fin-fint. Det er bare små modifikasjoner som skal til for å få dette stabilt også på mer normalt ethernet. Og nå har vi jo Syncro-ethernet også.