arne22

Nei, det er vel selvfølgelig forskjell på prisnivået, Filippinene som er brukt som eksempel over er vel ikke det aller billigste. Det er vel ikke alle billige land som egentlig er u-land heller. Det kommer litt an på hva man legger idet. Det som kan være et typisk kjennetegn på et u-land det er jo at eksporten består hovedsaklig av råvarer, som for eksempel olje og sjømat. Ut i fra en slik definisjon så er jo Norge et ganske dyrt u-land. Flytter man til Norge, så har man jo flyttet til et ganske dyrt u-land, for å si det slik. Hvis man flytter til et "land med rimelig prisnivå", så kommer det jo litt an på hva man gjør ut av det. Sier man til seg selv at "jeg er norsk, jeg må jo leve og te meg som en nordmann", så kan det bli dyrt hvis man skal endre sine omgivelser, importere brunost og fenalår, og leve i et lite lokalt norsk miljø. Kan man tilpasse seg lokal levemåte der man er, og hvis lokalbefolkningen lever på 3.000 pr mnd, så kan man også det, og man kan leve enda bedre for 20.000. Det er ikke "antallet kroner" som er det avgjørende, men hva man faktisk får kjøpt for de pengene man har. Hvilke andre u-land er det som er spesielt dyre, med unntak av Norge?

Ja, det ble litt off-topic med ungeflokker og slikt. Den minste ytelsen man kan få det blir jo ca 2.28*118.620=ca 270.000 pr år. Det er vel ca der som skatten starter, slik at man får dette tilnærmet skattefritt, så lenge man kan skatte til Norge. Omregnet til "lokal kjøpekraft i billig land", så kan det tilsvare ca 1-1.3 millioner kroner pr år med forbruk i Norge. Enkelte ting vil ofte ikke være billigere, for eksempel reiser hjem til Norge, PC utstyr, mobiltelefoner og ting som handles internasjonalt. Med litt vett og forstand, så kan man være rimelig godt stilt, ut i fra den vekslingskurs som gjelder nå, his man sørger for å unngå noen av de "fellene" som er listet opp over. Eksempler: Bussbillett: 2-4 kr, Hårklipp: 20 Kr, Måltid på cafe: 20 Kr, husleie 1.000 pr mnd osv. Da strekker jo pengene litt lenger.

Det spørs da hvilken felle denne bamsen gikk i da, det vet man jo ikke helt. En variant som finnes der nede, det er at "utlendinger" klumper seg sammen i områder der det bor mange andre utlendinger, og så kjøper man importert mat og andre produkter, slik at man kan treffe flest mulig likesinnede opprettholde et levesett som ligner mest mulig på det man hadde hjemme. Da behøver man også high speed Internett slik at man kan bruke dagene på å følge med på NRK, VG, Dagbladet og diskusjon.no I disse områdene så er husleien etter lokale forhold ganske høy, ca en tredjedel av tilsvarende i Norge, og prisen på en del matvarer og andre produkter kan faktisk bli høyere enn i Norge. Poteter er for eksempel en eksotisk grønnsak som man må betale litt ekstra for. Så er det den andre varianten. Man har blitt kjent med en dame på Internett eller på annen måte, og så reiser man ned for å bli kjent og å gifte seg i løpet av en uke eller to. Da flytter man inn i et forholdsvis fattig område der damen og hennes familie bor. Så blir den norske uføretrygden fordelt ut til storfamilien, til damens foreldre, søsken, besteforeldre, osv, slik at det er et lite kvartal i landsbyen som lever av den norske uføretrygden. Hvis man kommer ned med en kjøpekraft tilsvarende for eksempel 200.000 kr pr mnd, så kan man nok bli til en liten nedtur om trygden reduseres slik at man bare har en lokal kjøpekraft tilsvarende 80.000 kr pr mnd. Det vil nok kunne merkes hos de som bor for eksempel 3 hus borte i gata, og man får generelt en dalende stjerne, slik at man har behov for noen millioner i nødhjelp for å kunne komme seg hjem, til nye trygdetillegg i Norge. Også er det da varianten med å kjøpe seg bolig og fast eiendom. Siden utlendinger ikke kan være formell eier av eiendom, så er man så heldig at man kjenner noen lokale som er så snille og behjelpelige at de lar eiendommen stå i sitt navn. Da tar det i en del tilfeller ikke så lang tid før de pengene har fordampet. Tilsynelatende et godt kjøp, kun med den lille ulempe at alle pengene gikk tapt. I "rimelig område" så ligger husleien ellers på ca 10% av i Norge, slik at dette kan være et noe bedre valg. Synes ikke NRK og Tore på sporet gjorde så veldig mye research i forhold til vekslingskurs og forskjeller i kjøpekraft, og andre forhold knyttet opp mot dette. Tidligere så var det slik at man kunne flytte ned med uføretrygd og ha eller å etablere seg med en stor ungeflokk, og så ha mangedobbel kjøpekraft i forhold til en som har et ordinær jobb i Norge. Nå har dette blitt redusert til at man bare kan leve ganske bra, og man er kanskje ikke i like stor grad som før i stand til å forsørge "storfamilien" i form av besteforeldre, onkler, tanter, osv. Det spørs om ikke også NRK og "Tore på sporet" også gikk i en liten felle, i hvert fall i forhold til det å undersøke litt nærmere omkring vekslingskurser, div lokale forhold, osv. En variant som har dukket opp i den senere tid, det er at "love scam" har blitt industrialisert og satt i system, ved at det er hundrevis av personer som har det som sin heldags jobb, å ligge inne med kontoer på dating sider, og å gi seg ut for å være "på jakt etter den rette partner" og så sørge for å hente pengene ut i fra ofrene når de "henger på". Det finnes nok også en "virkelig verden" utenfor "Tore på Sporet" sine tåredryppende og sentimentale historier.

Det er jo også andre ytelser som faller vekk ved utflytting, for eksempel barnetillegg. Det har jo være skrevet ganske mye om Bamsemann og andre som plutselig mistet diverse tillegg, og som måtte ha noen millioner i nødhjelp for å komme seg hjem til Norge, da han bare tjente 4-5 ganger så mye som en vanlig lokal familie. Selv om man mister tillegg, så kan det være at den kjøpekraften man sitter tilbake med er noe større enn den man hadde i Norge, med tilleggene. I "billige land" så er det ofte slik at hvis man kjøper de varene som er produsert lokalt i landet, så kan man også 4-5 doble kjøpekraften, på det man har utbetalt, i forhold når man bor og handler i Norge. Når trygd eller pensjon synker så blir også skatten svært lav, så lenge man skatter til Norge. Har du en utbetaling på for eksempel 20.000 Kr pr mnd, så betaler man ingen skatt, men kjøpekraften lokalt for varer produsert i "billig land" kan være for eksempel tilsvarende 80.000, i forhold til bosatt og utbetalt Norge. (Tror skatten starter opp ved 22.000,- pr mnd. Sjekket for pensjon, men går ut fra at det samme må gjelde for andre trygdeutbetalinger.) De som tidligere kunne ta med seg uføretrygd og barnetillegg kunne før i tiden ha en kjøpekraft tilsvarende for eksempel 200.000 kroner utbetalt pr mnd. I enkelte land så var det nærmest blitt etablert som en næringsgren at man kunne ha en norsk trygdemottaker boende i landsbyen, slik at man kunne få forsørget storfamilien og nærmeste omgangskrets. For fysiske produkter og varer så kan kjøpekraften være for eksempel 4-5 doblet. For tjenester så kan forskjellen være anda større for eksempel en 10 dobling i kjøpekraft for slike ting som bussbillett, hårklipp, kinobillett, osv. Det er vel kanskje ikke så merkelig at en del tillegg til utføretrygden har blitt tatt vekk for de som flytter ut. Eller så er vel kronekursen nå kanskje tydelig på vei nedover, slik at denne "valutafordelen" etter hvert blir forholdvis mindre.

Hvis skal drive litt stort og være offentlige personer innenfor forretningområdet scamming så er er det nok selvfølgelig nødvendig med avtaler om taushetsplikt. Det jo i sakens natur at det er viktig nok at de sanne fakta ikke kommer ut. Prinsippet bak all scamming, det er jo å fortelle en historie som ikke er sann og så klare å skaffe seg inntekter fra noe som egentlig bare er tull og tøys. Om den gode Durek ikke blir konge i Norge, så må han vel med rimelighet kunne titulere seg som "King of Scam". Prinsessen er vel ikke helt borte hun heller, enten man nå kaller det scam eller healing eller engleskole, som selger oppskriften på en lykke, som som stikker så dyp at man kanskje må gå til psykolog for å komme ut av sin egen lykkefølese.

Antallet år å betale ned på vil bli færre, men dette vil i noen grad bli kompenser med at typisk 20-30% av lånet er "spist opp" av inflasjon i de 8 årene man ikke betalte avdrag, "verdien av det man skal betale tilbake" har blitt mindre. Selv om man ikke har betalt avdrag, så har man allikevel oppnådd en "reduksjon i lån". For å si det slik: Kronebeløpet for det som skal betales om 8 år vil gå opp, men lønn, pensjon og trygd vil også ha gått opp, slik at "prosentvis", så er det ikke sikkert at man må betale så veldig mye mer. Hvis man bor i et område med stigende boligpris, så vil man jo også kunne sitte igjen med en fortjeneste, selv om man aldri har betalt avdrag.

Hvis man bare betaler renter, og hvis inflasjonen er 5%, så vil det si at "verdien av det man skylder" reduseres med 5% pr år. Det vil igjen si at etter 8 år uten betaling av avdrag og bare betaling av renter, så er ca 1/3 av lånet "borte" og det man skylder etter 8 år, det er bare 2/3 av det man lånte, selv om man ikke har betalt en krone i avdrag. Hvor mye man "tjener" på å bare betale avdrag vil jo avhenge av inflasjonen. Hvis inflasjonen er bare er 3% så vil man etter 8 år ha oppnådd en reduksjon i "verdien av det man skal betale tilbake" på ca 20%, dvs at da vil bare ca 1/5 del av lånet "være borte". Hvis man skal komme positivt ut av dette så forutsetter jo det at de inntektene som man har øker likt med inflasjonen. Hvis man kan betrakte de rentene man betaler som "husleie" så vil man jo tjene på dette, og normalt "opparbeide seg kapital", selv om man ikke betaler avdrag. Skal man "opparbeide seg kapital" så må jo prisutviklingen på boligen også holde tritt med inflasjonen.

Slik pleier det å være. Nå er dette en ganske gammel maskin som er laget for Windows 7 og Windows 8, men drivere for Windows 8 har jo pleid å fungere for Windows 10. Det står jo ikke opplyst om det er Windows 10 som nå er installert, eller hva det er. https://www.asus.com/my/supportonly/ux32vd/helpdesk_download/ Eller så er det også andre metoder som kan fungere. Fortløpende oppdateringer av Windows kan medføre at drivere kommer på plass av seg selv. Ellers så er det å bruke "komponent ID" (fra enhetsbehandling) og så søke etter drivere på Internett. Min erfaring det er at hvis man for eksempel skal "gi støtte" til et nyere operativsystem som egentlig ikke er støttet, så kan det også fungere å laste ned drivere for samme "produkt ID" for et annet PC merke, for eksempel HP, eller Lenovo. Det enkleste er nok å starte opp med de Windows 8 driverne som leveres fra Asus og så se hvordan det kjører. Har aldri brukt Windows 11 på gamle maskiner, så det har jeg ikke noen erfaring med. Windows 10 har alltid pleid å fungere OK på maskiner av samme årgang, selv om det noen ganger har tatt litt tid å få alle driverne på plass.

Hvor i EØS avtalen står det at man EØS landene har forpliktet seg til en felles energipolitikk? https://energifaktanorge.no/regulering-av-energisektoren/eos-avtalen-og-norsk-energipolitikk/ Her framgår det vel at man skal ha et samarbeid med EU i forhold til energipolitikk. "Samarbeid" betyr vel et samarbeid mellom to frie, selvsendige og likeverdige parter? Er det slik at Energidepartementet feilinformerer om energisamarbeidet emd EU?

Nå er det jo akkurat det jeg har gjort. Kan ikke ut i fra det sånn umiddelbart finne noe som tilsier at norge skulle være forpliktet til å etterisolere boliger som følge av EØS avtalen. Det er jo den som hevder at dette framgår av EØS avtalen, som må kunne opplyse hvor dette står i avtalen. Det ligger i sakens natur at det kan være vanskelig å bevise at noe ikke eksisterer. Da vil det være kanskje være mer nærliggende at den som hevder at noe eksisterer faktisk viser at det man hevder er sant. Hvordan kan man utlede av EØS avtalen, med relevante tillegg, at Norge er forpliktet til å etterisolere boliger ut i fra EU sitt direktiv? Det var jo nettop dette som ble argumentert med for litt siden "man må skjønne juss". Det består jo i å kunne forstå og anvende juridisk metode og å kunne begrunne et standpunkt.

Hvis det ikke ut i fra alminnelig anerkjent juridisk kan utledes at EØS avtalen også omfatter etterisolering av norske bygninger, så er det jo ikke EU men en gruppe norske politikere som dikterer norsk politikk.

Det er akkurat det som etterlyses. Alminnelig anerkjent juridisk metode. Det er jo det som glimrer med sitt fravær. Eksempel: Med utgamhspunkt i EØS avtalen, hvordan utleder man av denne, ad alminnelig anerkjent juridisk metode, at et direktiv om etterisolasjon av boliger omfattes eller faller inn under EØS avtalen? Det er vel akkurat dette som denne tråden handler om?! Hvis man benytter seg av det man kaller "de lege feranda" så er vel ikke akkurat det eksempel på god eller anerkjent juridisk metode, er det det?

Når det hevdes at EØS avtalen er noe mer enn en handelsavtale, så må man jo begrunne ut i fra avtaleteksten eller andre rettskilder hvorfor det er noe mer enn en handelsavatale. Ellers så gir jo en slik uttallelse ingen mening. Hvis man mener at lovteksten hos lovdata baserer seg på falsk markedsføring, så bør jo det begrunnes: https://lovdata.no/register/eosAvtalen

Det stemmer nok på en prikk. For direktiver som faller direkte inn under EØS avtalen, så gjennomfører man dem forholdvis hurtig ved å sette ikk ordrette kopier av direktivet i norsk lov. For direktiver som ut i fra en snever tolkning kanskje ikke er en del av eller som strengt talt ikke omfattes av EØS avtalen, så "lar man seg inspirere" til å utarbeide et norsk regelverk som bærer i seg noen av de samme prinsippene som EØS direktivet. Noen EU direktiver er jo også utformet slik at forutsetningen og kravet er at gjennomføringen skal skje på denne måten. Den enkelte nasjon skal lage sine egne regler som oppfyller kravene. En del politikere som man kanskje kan betegne som "EØS teateret" har lett for i praksis å hevde at ethvert direktiv innenfor EU gjelder for Norge, slik at Grunnlovens prinsipper om selvstendighet reelt sett er satt til side og Norge har sluttet å eksistere som selvstandig nasjon. Det kunne jo være interessant om man fra politisk hold kunne utarbeide en juridisk faglig begrunnelse for hvorfor etterisolering av norske boliger, faller inn under en handelsavtale med EU, som jo EØS avtalen faktisk er. Det kan jo nærmest se ut som at det skjer en stille redefinering av avtalens innhold slik at "handelsavtale" gradvis går over til å være "politisk union". Ut i fra avtalens faktiske innhold så er det vel fortsatt en handelsavtale?

Det er nok litt forskjellig syn på saken: Og: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-nytt-direktiv-for-bygningers-energiytelse-ebpd/id2892900/Download/?vedleggId=ddf81cf6-ecec-4544-a185-90c4fdd60760 Man kan jo også legge litt merke til argumentasjonen. Man sier faktisk at disse direktivene ikke går inn som del av EØS avtalen, men at man bør arbeide for at dette skjer: