Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store kjemiassistansetråden


Anbefalte innlegg

Driver med beregning av pH i sterke baser, og kom over et poeng som ikke står i læreboken: Stemmer det at man i metalloksider må benytte seg av en totalligning for å finne pH, mens man med hydroksider(salter som inneholder OH^-) kun bruker løselighetslikning?

 

Eks totalligning: K2O+H2O --> 2K+ + 2OH-
En løselighetslikning er da ekskludert vann.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg er kanskje litt usikker på hva du egentlig mener her. I begge tilfeller viser reaksjonsligningen at det produseres OH--ioner, som gir basisk løsning. For metalloksider må man egentlig bare være klar over at O2--ionet reagerer med vann og danner OH-, slik reaksjonsligningen du skrev opp, viser, ellers er det jo ikke så stor forskjell.

Lenke til kommentar

Jobber med hvordan K(likevektskonstanten) endres av temperaturendringer. K=[høyre for likevektstegnet]/[venstre for likevektstegnet]. Kan selvfølgelig være flere konsentrasjoner på begge sider, men det er ikke så farlig her. Er det slik at K vil øke de gangene likevekten forskyves mot høyre for likevektstegnet og minke de gangene K forskyves mot venstre for likevektstegnet?

Lenke til kommentar

Jobber med hvordan K(likevektskonstanten) endres av temperaturendringer. K=[høyre for likevektstegnet]/[venstre for likevektstegnet]. Kan selvfølgelig være flere konsentrasjoner på begge sider, men det er ikke så farlig her. Er det slik at K vil øke de gangene likevekten forskyves mot høyre for likevektstegnet og minke de gangene K forskyves mot venstre for likevektstegnet?

Dersom temperatur holdes konstant, vil også K være konstant. Og det er den som bestemmer hvilken vei likevekten går. Vi snakket aldri om hvordan K endres med temperatur (på skolen), men når jeg tenker nå kan det jo virke logisk at temperaturendringer som forårsaker likevekten til å danne mer produkt også gir systemet en høyere likevektskonstant. Det betyr i praksis at likevekten vil innstilles med større andel som produkt enn ved lavere K. For eksempel likevekten mellom vann og vanndamp. Tilsvarende skulle jeg tro at å nedkjøle samme system førte til det motsatte.

Endret av -sebastian-
Lenke til kommentar

Dette er riktig, det er entalpien for reaksjonen som bestemmer hvordan K endres med temperatur. Hvis entalpien er positiv, dvs. at reaksjonen er endoterm, vil K øke med økende T. Omvendt hvis entalpien er negativ, dvs. at reaksjonen er eksoterm. Dette uttrykker man vanligvis som en del av Le Châteliers prinsipp, hvor man tenker på temperaturøkning som varme tilført på reaktantsiden, og omvendt. Grunnen er vel at det fort blir forvirrende å snakke om en «konstant» som tross alt ikke er konstant (kun dersom temperaturen er det).

Lenke til kommentar

Et lite spørsmål angående trans-isomeri: Ved trans-isomeri skal gruppene på samme side være ulike, men blir det trans-isomeri om eksempelvis alle fire ulike gruppene er ulike?

Eller er det bare trans-isomeri når to og to grupper er like på kryss eller ovenfor hverandre:

(CH3)(H)C=C(CH3)(H)

Endret av hoyre
Lenke til kommentar

Et lite spørsmål angående trans-isomeri: Ved trans-isomeri skal gruppene på samme side være ulike, men blir det trans-isomeri om eksempelvis alle fire ulike gruppene er ulike?

Eller er det bare trans-isomeri når to og to grupper er like på kryss eller ovenfor hverandre:

(CH3)(H)C=C(CH3)(H)

Det blir ikke trans-isomeri om alle fire gruppene er ulike. Du må ha to like, diagonalt overfor hverandre. Jeg har aldri vært borti strukturer hvor for eksempel tre av fire grupper er like, og i så tilfelle kunne man på en måte argumentert både for at det var cis- så vel som trans-isomeri. Heller ikke om vi for eksempel har to metyl-grupper diagonalt overfor hverandre, og to andre grupper som ikke er like ellers. Kanskje noen andre kan fylle inn her. Jeg ville iallfall ikke våget meg å kalle det hverken det ene eller det andre.

Lenke til kommentar

Har muntlig-praktisk eksamen i kjemi i morgen og læreren min gav utrykk for at det var lurt å ha en powerpoint ettersom det bler mer "ryddig". Er veldig usikker på hvordan denne bør se ut og hva den bør/bør ikke inneholde, noen som kan dele sine tips/erfaringer? På forhånd takk :)

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Gjenvinning av gull (Au) har historisk sett involvert bruk av kaliumcyanid (KCN)
etter reaksjonslikningen:
4Au(s)+8KCN(aq)+O2(g)+2H2O (l) -> 4KAu(CN)2(aq)+4KOH(aq) "håper den blir forståelig"

a) Produktet KAu(CN)2 inneholder cyanidionet, CN-. Hvilket oksidasjonstrinn har
Au i dette stoffet? Vis utregning eller resonnement.

Hvordan løser jeg en slik når en skal finne et oksidasjonstrinn?

Lenke til kommentar

Gjenvinning av gull (Au) har historisk sett involvert bruk av kaliumcyanid (KCN)

etter reaksjonslikningen:

4Au(s)+8KCN(aq)+O2(g)+2H2O (l) -> 4KAu(CN)2(aq)+4KOH(aq) "håper den blir forståelig"

 

a) Produktet KAu(CN)2 inneholder cyanidionet, CN-. Hvilket oksidasjonstrinn har

Au i dette stoffet? Vis utregning eller resonnement.

 

Hvordan løser jeg en slik når en skal finne et oksidasjonstrinn?

CN^- har minus 1

K^+ (alkalimetall I hovedgr 1) har pluss 1

Au + 1 + 2*(-1) = 0

Au = 2-1 = +1

Lenke til kommentar

 

Gjenvinning av gull (Au) har historisk sett involvert bruk av kaliumcyanid (KCN)

etter reaksjonslikningen:

4Au(s)+8KCN(aq)+O2(g)+2H2O (l) -> 4KAu(CN)2(aq)+4KOH(aq) "håper den blir forståelig"

 

a) Produktet KAu(CN)2 inneholder cyanidionet, CN-. Hvilket oksidasjonstrinn har

Au i dette stoffet? Vis utregning eller resonnement.

 

Hvordan løser jeg en slik når en skal finne et oksidasjonstrinn?

CN^- har minus 1

K^+ (alkalimetall I hovedgr 1) har pluss 1

Au + 1 + 2*(-1) = 0

Au = 2-1 = +1

 

Så her ganger du med to siden CN er sammensatt av to forskjellige stoffer?

Og er det fast regel på hvordan tall som skal settes først? Her har du satt K, så CN?

Og i hovedsak så skal man bruke + på ei slik likning?

Lenke til kommentar

 

 

Gjenvinning av gull (Au) har historisk sett involvert bruk av kaliumcyanid (KCN)

etter reaksjonslikningen:

4Au(s)+8KCN(aq)+O2(g)+2H2O (l) -> 4KAu(CN)2(aq)+4KOH(aq) "håper den blir forståelig"

 

a) Produktet KAu(CN)2 inneholder cyanidionet, CN-. Hvilket oksidasjonstrinn har

Au i dette stoffet? Vis utregning eller resonnement.

 

Hvordan løser jeg en slik når en skal finne et oksidasjonstrinn?

CN^- har minus 1

K^+ (alkalimetall I hovedgr 1) har pluss 1

Au + 1 + 2*(-1) = 0

Au = 2-1 = +1

 

Så her ganger du med to siden CN er sammensatt av to forskjellige stoffer?

Og er det fast regel på hvordan tall som skal settes først? Her har du satt K, så CN?

Og i hovedsak så skal man bruke + på ei slik likning?

 

 

Det er fordi det er to "CN'er" i stoffet, hver av dem -1. Mulig det var det du mente, men skitt :)

 

Det greieste er å slenge på de man VET 100% sikkert fra før, som her alkalimetaller og ioner (ioner har alltid oksidasjonstall lik ioneladningen). Derfra og inn faller ting stort sett på plass av seg selv, hvertfall på mitt nivå. Du har jo også den kjekke regelen om at et molekyl skal ha totalt oksidasjonstall lik ladningen, dermed er oksidasjonstallet til produktet her null.

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Se oppgaven under:

 

 

9CDJaIc.png

 

 

 

Fasiten sier følgende:

 

 

2ndSxzF.png

 

 

 

Spørsmål jeg har til fasiten:

- Er det virkelig mer Steric hindrance i Benzene enn chlorobutane? Molekylet benzene er jo veldig "ordered", alt er knyttet tett opp. Forklar nærmere gjerne

 

- Hvordan binder pi-båndet seg i C-Cl atomet. Kan noen tegne en sketch til meg?

Endret av Error
Lenke til kommentar

Er begrepene elementer og atom det samme. HAr forstått at,atomer er partikler i grupper som holdes av tiltrekningskrefter. Og at element er et stoff, som ikke kan brytes ned i to eller flere nye stoffer ved kjemisk ei fysisk forandring. Fasiten sier ja, men jeg forstår ikke hvordan. noen som kunne ha forklart?

Lenke til kommentar

Er begrepene elementer og atom det samme. HAr forstått at,atomer er partikler i grupper som holdes av tiltrekningskrefter. Og at element er et stoff, som ikke kan brytes ned i to eller flere nye stoffer ved kjemisk ei fysisk forandring. Fasiten sier ja, men jeg forstår ikke hvordan. noen som kunne ha forklart?

 

Element er vel ikke et ord man bruker så ofte i denne sammenhengen på norsk. Det er den engelske oversettelsen av ordet "stoff" eller "grunnstoff". Det du trenger å forstå er at atomer er de minste byggesteinene som finnes, og at sammen danner de nye stoffer.

Lenke til kommentar

 

Er begrepene elementer og atom det samme. HAr forstått at,atomer er partikler i grupper som holdes av tiltrekningskrefter. Og at element er et stoff, som ikke kan brytes ned i to eller flere nye stoffer ved kjemisk ei fysisk forandring. Fasiten sier ja, men jeg forstår ikke hvordan. noen som kunne ha forklart?

 

Element er vel ikke et ord man bruker så ofte i denne sammenhengen på norsk. Det er den engelske oversettelsen av ordet "stoff" eller "grunnstoff". Det du trenger å forstå er at atomer er de minste byggesteinene som finnes, og at sammen danner de nye stoffer.

 

 

åjaa :p. Med andre ord, grunnstoff består av atomer, dermed må element og atom være det samme?

Lenke til kommentar

 

 

åjaa :p. Med andre ord, grunnstoff består av atomer, dermed må element og atom være det samme?

 

 

Nei, jeg vil ikke si at grunnstoff består av atomer.

 

Karbon er et eksempel på et grunnstoff. Dette finner du i periodesystemet. Hvis du bryter ned en klump med karbon til så små deler som mulig, så sitter du igjen med ett karbonatom. Karbonatomer kan sammen med andre grunnstoffer danne nye stoffer. Hvis du for eksempel blander 12 karbonatomer med 22 hydrogenatomer og 11 oksygenatomer, får du sukker.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...