Baranladion

Det er en floskel da mennesker ikke er skrudd slik sammen. Det handler om evolusjon og overlevelse, og da betyr det egentlig ingenting hvordan en som bor 200 mil unna egentlig har det. Tvertimot så er det en eksistensiell trussel mot deg selv hvis du sørger for at andre rundt deg har det samme utgangspunktet.

Det er en ren floskel. Det er et ekstremt lite antall mennesker som ville ofret sin egen og sin egen families velferd for å gi noen andre et bedre liv på bekostning av seg selv. Tanken er god, men gjennomføringskraften er ikke-eksisterende.

Selvfølgelig er det det, og jeg tror de aller fleste av oss gjerne vil hjelpe så mange som mulig, men poenget er at vi samtidig selvfølgelig først sørger for oss selv og våre. Litt av overskuddet klarer også mange av oss å gi bort, og på den måten så klapper vi oss selv på skulderen og sier "bra jobba, du bidro". Når dette kun går over skatteseddelen så blir jeg litt mer i tvil om hvor mye man egentlig ønsker å ofre. Vi kan faktisk enda all fattigdom i verden, men det betyr at vi alle må ofre ekstremt mye, og det kommer vi ikke til å gjøre. Vi kan, via stemmeseddelen sette vårt eget velferdssamfunn helt til side, og hjelpe millioner av mennesker opp på et "levelig" nivå, selvom det betyr at vi selv må leve av havregryn og på statens nåde.

Når du sier penger "vi" bruker, så sikter du egentlig ikke til penger som da går utover din egen velferd for deg og dine? Er litt det poenget jeg prøver å få frem, og som er relevant til tråden. De aller fleste vil gjerne hjelpe, så sant det ikke går vesentlig utover dem selv eller sine nærmeste. Det er på en måte deilig å slå seg på brystet og hevde altruisme, men jeg tror det blir annerledes med en gang det går vesentlig utover en selv, om det så er over skatteseddelen eller almisser.

Hvor mye av dine egne penger i prosent, gir du til organer som hjelper flyktninger/krigsrammede? Og hvor mye er du villig til å gi av din egen inntekt?

Vi har en meget forkvaklet drikkekultur i Norge, jeg tror det har med å gjøre at det er ett stort tabu å innta alkohol. Når jeg sier stort tabu, så er det ikke fordi folk flest syns det er merkelig å drikke, men fordi staten og myndigheten gjør et ekstremt stort nummer ut av det. Dette med meget merkelige regler forbundet til kjøp og salg av alkohol, samt prisen på godsakene. Det er normalisert blant de som bor her, men av myndighetene er det for å regne som en utrolig farlig ting. Sannsynligvis er det ekstremt farlig, fordi myndighetene mener det er det og måten de viser det på. Har man et mer normalisert forhold til alkohol så blir det også mye mindre farlig

Det er jeg heller ikke uenig i, men poenget mitt står fortsatt… finnes det og vil vi egentlig at alle som styrer oss er folk som er helt perfekte? Jeg tror ikke det engang er mulig

Vet ikke om det var helt det jeg sa? Jeg tror det er positivt at de som styrer oss har ulik erfaring og ikke er folk med moralsk overlegenhet og som er helt uten feil.

Det diskvalifiserer han ikke heller, bortsett fra kanskje jobb som politi og toller. Jeg mener at han kanskje heller ikke burde vært diskvalifisert der, da jeg mener at folk kan gjøre dumme ting, særlig i ung alder, som ikke nødvendigvis betyr at man for all tid er diskvalifisert til noen oppgaver i det hele tatt. Å avkriminalisere cannabis til eget bruk, vil fortsatt skade masse mennesker på samme måte som det gjør nå, så sant man ikke samtidig sørger for å produsere og selge stoffene i statens regi. Det er en vei frem dit, men jeg tror ikke det er mange år til vi er der.

Kun hvis man legaliserer alt vel?

Produksjon og distribusjon av illegale stoffer skader ganske mange mennesker. Han har bidratt til å støtte dette ved å kjøpe 100g cannabis.

Jeg syns det blir feil å si at innvandring øker fattigdom. Det som øker fattigdom er feilslått integrering. Når vi ikke evner å få folk i jobb, så blir det flere som skal ha av kaken, og færre og færre som bidrar til å bake den. Hvis ikke det endrer seg, så vil flere på sikt få mindre (ikke bare innvandrere) , fordi staten ikke har så mye kake til overs.

Jeg kjenner jeg grøsser av tanken på at de eneste som skal sitte på tinget er moralsk overlegne og feilfrie mennesker, men vet ikke helt hvorfor.

Jeg tenker at stortinget gjerne kan ha noen mennesker som har trådd feil i sitt liv, så sant de holder seg innenfor reglene når de jobber der.

Mener nyere forskning sier at det er motsatt, at sterkt traumatiske hendelser er ting man husker og som gjerne dukker opp i såkalte "flashbacks". Ikke umulig, men jeg tror det heller handler om å heller opprettholde en løgn slik at ingen kan være helt sikker på om vedkommende har gjort noe eller ikke. JHA har jo ingen verdens ting å tjene på å fortelle sannheten, eller innrømme noe som helst.