arne22

Men er det ikke slik at oljefondet øker i verdi pr år med et beløp som tilsvarer omtrent summen av all personskatt i Norge? Behøves det da enda mer skatt for å invistere i og bygge opp enda mer industri, og enda mer produksjon, i utlandet? Vil det ellers være en ide å bruke noen av midlene til støttekjøp av norske kroner, eller bår man gjøre motsatt, å selge norske kroner forløpende, slik at vi oppnår en stadig lavere kronekurs?

Nei, problemstillingen vil først og fremst være aktuell, hvis du først selv har lagt i fra deg IPv6 adressen ett eller annet sted. Hvis det da ikke finnes en brannmur, så har du ha åpnet for angrep. Ett av angrepene mot Ukraina, i sin tid skjedde jo for eksempel via et lokalt webcam, så det er ikke alt i denne verden som bar brannmur. Noen ganger så er det også mulig å angripe gjennom en åpen port som skal være åpen for å få produktet til å fungere.

Dette var bare en test. Server var vel Windows 10 Home og siste router før server var vel en mobiltelefon. Ville bare gjøre en kjapp test og se om det var helt åpent fra internett og inn til PC, og det så vel ut som det var tilfellet. Webserver og TCP 80/443 var med en gang tilgjengelig fra Internett til IPv6 adressen. Hvis Altibox filtrerer inngående trefikk, så behøver vel ikke det nødvendigvis å skje i siste router før kunde/bruker? Hvis det ikke er mulig å rekonfigurere og åpen for trafikk, er ikke det en liten indikasjon på at filtreringen sker et annet sted?

Hadde vi ikke en konklusjon om at EØS avtalen ikke åpner for en slik mulighet? Norge er gjennom EØS avtalen forpliktet til å implementere de direktivene som faller innenfor rammen av EØS avtalen, inn i norsk lovgivning, men ikke de som faller utenfor avtalen. Rett ?

Det er nok profitten som er drivkraften, og overskuddet kommer vel neppe fra dem som betaler hele regningen til tiden. Det reelle i saken det er nok at inntjeningen sannsynligvis kommer fra de man kaller for "de dårlige betalerne", slik at rollene egentlgi byttes litt om. Det er de dårlige betalerne med midler nok til at man klarer å drive pengene inn, som er "de gode kundene". Når et kortselskap tjener 350 millinner i året, så skydes jo ikke det at de det antallet kunder som de tjenes ingenting på. Ett sted må jo inntektene komme fra.

Testet ut IPv6 via 4G hos Ice, altså nå samme firma som Altibox. Satte opp en webserver bare for testen. Det viste seg at den var tigjengelig og synlig ut til Internett umiddelbart. Ingen brannmur der. Men det er jo et lite stykke tid siden, og de kan jo ha satt opp tingene litt annerledes siden den gang. En windows PC har jo det, men det er vel ikke alltid sjåføren av doningen har den helt store oversikten. Det er vel også en del saker og ting som ikke har brannmur.

Står dette i dokumentasjonen til Altibox? I så fall interessant, for IPv6 er jo ellers "ganske farlig", etter mitt syn, hvis det ikke er satt opp en brannmur. Har lurt litt på hvordan internettleverandørene ville forholde seg til denne problemstillingen. Noe av problemtillingen er jo da også være at man oppnår sikkerhet samtidig som man taper funksjonalitet. En IPv6 brannmur er nok ellers etter all sansynlighet konfigurert slik at den i praksis fungerer noenlunde likt med en NAT router, dvs at det er full åpning for all utgpående trafikk, mens det er sperret for all trafikk som initieres fra utsiden. (Man kan jo da ikke kjøre noen serverfunksjoner. En åpning i IPv6 firewall vil virke noenlunde likt som en port forwarding for IPv4)

Ja, tråstarter sier at forbruket har gått ned og så lurer trådstarter på om det er andre som har gjort de samme eller motsatte erfaringer. Jeg må si at jeg har gjort motsatte erfaringer. Det beløpet som jeg handler for er upåvirket, men kostnadene blir mindre, og da har forbruket gått ned, som følge av overgangen fra debitkort til kreditkort. Jeg brukte bare debitkort i mange år, før jeg oppdaget hvor mye jeg egentlig tapte på det. Oppvåkningen startet da DNB begynte å ta betalt for kontantuttak, og jeg oppfaget at jeg kunne gjøre gratis og rentefritt uttak vha kredittkort. Det var også kjempeirriterende at DNB begynte å sende meg oppsummeringer og oversikter over hva jeg hadde brukt pengene mine til. Det var også en grunn til å flytte forbruket vekk i fra DNB sine bankkort, slik at jeg kunne slippe å motta disse uønskede sammenstillingene av forbruk. Har et par debitkort i reserve, men bruker nå for det kreditkort til det aller meste. På grunn av det så blir kostandene mindre og forbruket har, som følge av det, gått ned. Andre vil nok også gjøre motsatt erfaring. Hvis man har 50 eller 100 tusen tilgjengelig i lommen hele tiden, så vil nok forbruket lett kunne komme til å gå opp. I dag så bruker jeg litt forskjellige kredittkort til hver sin spesialiserte oppgave, slik at man oppnår flest mulig fordeler. Kredittkort passer vel egentlig best hvis man er litt "gjerrigknark" av natur, slik at man har mer "spareglede" enn "kjøpsglede".

Hvorfor er det viktigere å sørge for milliardoverskudd hos Statskraft og å bygge opp et omfattende oljefond i utlandet enn å gi brukbare rammevilkår for norsk industri og norske innbyggere? Litt om Statskraft. Vil det være helt nødvendig å skattelegge, slik at man kan invistere midlene i utlandet, på samme nivå som før? Hvorfor ? Hvorfor er det ufornuftig å selge den strømmen som Statskraft produserer til kostpris til det norske markedet, slik at den norkske vannkrafen kan komme norsk industri og norske inbyggere til gode?

Ikke helt. Dette står jo forholdvis utdypende forklart i skrivet fra NKOM: (Fra side 5 og 6) Men det står jo ingen plass at tildelingen av offentlig ipv4 adresse må være gratis? Hvis man for eksempel kan få tildelt en fast offentlig IPv4 adresse mot et pristillegg, da skulle man vel tro at kravet er oppfylt? Faktisk også litt uklart.

Samfunnets, Industrien og næringslivets rammevilkår bør kanskje ikke være en handelsvare. Det som produseres kan være det.

Tilgangen på billig energi fra naturen sin side, har nok vært noe av forutsetningen for den industrielle utviklingen og bosettingen i landet. Da kan det vel tenkes at kommunikasjonsproblemet har et navn: Jonas Gahr Støre. Når man på partiets landsmøte velger å sette fokus på gratis skolefrokost i stedet for økte elpriser, fall i valutakurs, økte priser, inflasjon og økt kriminalitet i samfunnet, da har man vel et lite kommunikasjonsproblem, både i forhold til samfunnet og velgerne, og kanskje også i forhold til den kommunikasjon man burde ha med seg selv. Det kan nok se ut som at dagens akademikerne i Arbeiderparti er av den oppfatning at norske arbeidere lett lar seg lure trill rundt av litt markedsføring. At man må etterisolere husene med et Eu direktiv som den direkte grunn, det er vel kanskje ikke helt sant, men at norske politikikere har latt strømprisene gå til himmels, og at man kanskje oppnår en reduksjon i forbruket på den måten. Så er det jo det store spørtsmålet: Skyldes dette en polititisk villet handling, eller skyldes det en alminnelig inkompetanse, slik at en del politikere ikke helt forstår hva som blir den praktiske og faktiske konsekvensen av egne handlinger? Kan det finnes noe slikt som faglig inkompetente politikere. Man kan ha sine politiske mål og verdier, men når man kommer til den praktiske gjennomføringen, så oppnår man det stikk motsatte av det som man hadde som mål. Er det for eksempel slik i dag, at når man skal ta taxi fra Gardemoen så blir man møtt med svært lave priser og et høyt servicenivå, som følge av "liberalisering og økt konkurranse"? Når politkerne oppdager feil ved egne beslutninger, vil dette da være "hellige kyr" som det ikke er mulig å rette opp på?

Da er det nok forskjell både på kredittkortene og bruksmønstrene. Mener at bunuser og rabatter er det som teller minst for min del. Tar disse faktorene ikke med i betraktning noen særlig grad. Det som teller mest er heller fravær av gebyr, rentefrie lån, gratis forsikring og økt grad av sikkerhet. Om man taper 10.000 kr eller ikke taper dem pga at man brukte kredittkort i stedet for debitkort, det kan jo utgjøre en forskjell. For en del brukere så handler jo bruken av kredittkort om svært dyre forbrukerlån. Da brukes kredittkort på grunn av at dette er en måte å få tak i kreditt på. Når kredittkortene brukes på denne måten, så er de jo kostbare i bruk. Når man har OK økonomi, så kan man jo tjene penger på å bruke kredittkort. Hvis man for eksempel har 5 kredittkort a kr 50.000 så har man jo 250.000 i lommen til enhver tid. For noen så kan nok det være en fristelse som lett leder til "kredittkortgjeld", og da løper kostnadene. Da kan man jo heller ikke avslutte bruken før man har betalt tilbake. Noen fikser også tilbakebetalingen ved å flytte penger mellom forskjellige kredittkort. Tilsynelatende så betaller man tilbake, men i virkeligheten øker gjelden og kostnadene. Når man bruker kredittkort, så bør man ha god kontroll på bruken, hvis det skal være lønnsomt.

Mange takk for meget god info. Skal nok helt sikkert teste ut noe utstyr fra EcoFlow, for dette høres veldig interessant og spennende ut. Har litt dårlig samvittighet for å ha spurt om ting som tradstarter kanskje ikke er så interessert i. Trodde nok jeg var innenfor temaet.

I følge informasjon på diverse steder på internett, så har et Litiumbatteri ca 3 ganger så stor ladestrøm som et tilsvarende AGM batteri. Så vidt vites kan en dynamo i VW Caravelle levere 90-120A peak, men ikke kontinuelrilg.