Gå til innhold

Jeg forstår ikke Big Bang - Skal jeg da tro på det?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Nei. Som jeg allerede skrev. Lys har noen ganger enkelte av egenskapene til bølger og noen ganger enkelte av egenskapene til partikler samtidig som det også noen ganger har egenskaper man hverken har hverken har observert i bølger eller partikler.

 

elektromagnetisk stråling (inkludert lys) er det letteste å observere bølge/partikkel paradokse, det kan skape inteferens mønstre, en bølge egenskap, men det har også kinetisk energi og bevegelsmengde, noe som gjør at solcelle kraftverkene "virker", det er partikkel egenskaper. Ville bare legge til at bølge/partikkel paradokset gjelder ikke bare for lys/fotoner, men også for elektroner og andre partikler, elektronet er jo som alle vet fra klassisk fysikk ett partikkel, men det er påvist inteferens mønstre ved å sende elektroner gjennom et dobbel spalte ekspriment (den enkleste måten å påvise bølge egenskaper).

 

Nøyaktig hva er det trådstarter sliter med å forstå da? Hvordan i huleste det er mulig? :p

 

Selve konsepte bak big bang er jo ganske greit. Og så kom det en masse

faser kort tid etterpå der forskjellige partikkler ble skapt, det er egentlig greit å lese seg til. Hvis det er mattematikken bak big-bang trådstarter ikke forstår, så kjønner jeg det godt, for det er ikke av det lette slaget. Og sånn fysisk sett så kan man ikke helt forstå en fysisk teori før man forstår matematikken bak det, da det er matematikk som beskriver fysikken. Man trenger ikke forstå alle likningene bak big bang for å tro på den. Se heller på enklere fenomener som støtter teorien. Sånn som Dobbler-effekten i rommet, Hubble effekten.

 

Kort går Hubble-effekten ut på at når vi observerer legmer langt vekke, så er de rødforsjøvet (de ser "rødere" ut enn hva de er). Klassisk fysikk tilsier at rødt har lengre bølgelengde enn andre farger. Ergo vi vet at f eks en stjerne sitt lys skal ha en bestemt bølgelengde fordi vi kan beregne det etter dens masse , diameter, alder etc. men alikevel oserverer vi en lengre bølge lengde på strålingen. Det er fordi bølgene blir "strukket" på veien (dobbler effekt) fordi universet ekspanderer, et ekspanderende univers støtter big bang teorien, ettersom hvis man regner bakover i tid , så minker universet og minker det lenge nok så er vi til slutt i et punk, derav "big bang".

 

Hvis man forstår prinsippene bak slike enklere observasjoner som støtter en teori så syntes jeg det i seg selv gir godt grunlag for å "tro på" den, da har en litt mer å gå på en bare det att alle ekspertene sier det.

Lenke til kommentar
For å ta et annet eksempel som sto i Illustrert Vitenskap så hadde to forskere visstnok "bevist" (host host) at signaler i kroppen var lydsignaler, og ikke elektriske impulser. Hva er riktig, hva er galt? Er det det at alle hele tiden har lært at nervesignaler er elektriske impulser som gjør at det stemmer, eller kan hele verden ha levd på en (ubetydelig) løgn?
Tror du skal lese den artikelen en gang til, og litt nøyere denne gangen. Den kunnskapen vi har om nervene i dag er ikke komplett, det er hull. Denne nye hypotesen tar også høyde for de elektriske impulsene som er observert, men at i stedet for at det er de som vidreformidler signalet fra en celle til en annen, så er de en bi effekt i signal prosessen. De har ikke bevist noe, men deres modell forklarer bedre noen av svakehetene/hullene i dagens teori, men det gjenstår mye arbeid før og om dette blir annerkjent som en "sannhet". Illustret Vitenskap omtalte den også som en "kontroversiell teori". Det var noen svakheter med denne også, hvis jeg ikke husker helt feil.

 

Og man har nok ikke levd på en løgn fordi det er hull eller svakheter med en teori. Disse er nok vel dokumenterete, og ingen prøver å skjule dem. Problemet for oss "vanlig dødlige" er at vi gjerne får en forenkelt beskrivelse av teoriene, som f.eks at mennesket stammer fra apene, og derfor er det lett for at det blir litt forvirring o.l når kunnskapen må endres/oppdateres. En teori er det beste svaret/løsningen vi har til nå, med den informasjonen vi har tilgjengelig. Dvs at ny informasjon/viten/kunnskap kan føre til endringer i teorien. Som nevnt over er vitenskapen selvkorrigerendes (men det kan ta tid).

 

--

 

Nå er vel Big Bang teorien ganske mye mer enn bare "smellet". Men jeg tror når de fleste hører om Big Bang så tenker de på "smellet", og at masse kom fra ingenting. Nå er det vel også slik at jo nærmere vi beveger oss null punktet/"smellet", dessto mer usikkert blir det (korriger gjerner om dette er feil).

 

Jeg tror deg er bedre å spørre seg om man tror på eller syntes de prinsippene vitenskapen arbeider etter (den vitenskapelige metode), er en god måte å gjøre det eller ei. Det kan kanskje være litt enklere å akspetere det forskere sier når man vet litt mer om hvordan de har kommet frem til den konklusjonen de har. Og så det er jo viktig å få med seg om dette er noe en (liten) gruppe forskere har kommet frem til, eller om det er en vitenskaplig konsensus rundt temaet. Fra noen forskere publiserer en rapport, og frem til den evt blir akseptert som fakta/teori (eller tatt opp i en teori) er en lang prosedyre, da resultater skal dobbelt sjekkes og bekreftes av andre forskere osv.

Endret av Crowly
Lenke til kommentar
Å ikke tro på noe KUN fordi man ikke forstår det selv er teiteste jeg har hørt.

Da sier man jo indirekte at, forstår jeg det ikke, er det ikke sant.

Forstår hva du mener, men samtidig er det viktig at man forstår konseptet - ellers er det vanskelig å ta det til seg.

 

La oss si at vi levde i en verden hvor det kun var "fast" materiale, og ikke noe som var "flytende" (vet det er litt ko-ko å si det men prøv å følg tesen uansett).

Dersom vitenskapen sa at "flytende" eksisterte og skulle forklare det til oss,

så er det viktig at den enkelte forstår det, ellers blir det bare et begrep - som ja man kan akseptere - men som man ikke klarer å forholde/forestille seg til og som dermed ikke gjør noe med en.

Endret av ColdMiner
Lenke til kommentar
Noen kan gi en forklaring om lunger og hjerte, men dersom man ikke forstår dette selv, så stoler man blindt på det andre mennesker forteller og det blir ikke stort forskjellig fra religion.

Vrøvl fra ende til annen. Å godta forklaringer som gjenspeiler vitenskapelig konsensus er så langt fra religion som det går an å komme.

 

Det kan jo være at noen har misforstått noe som angår lunger og hjerte, og at det viser seg at hele forklaringen var feil dersom det kommer nye teorier og bevis.

Det er ekstremt lite sannsynlig.

 

Og med en så sterk usikkerhet inni bildet, der man ikke engang forstår hva de som mener at Big Bang var noe faktisk, snakker om, men likevel sier seg enig, så blir man ikke stort forskjellig fra en hare krishna tilhenger som tror han kan gjøre noe godt for verden ved å barbere hodet og dunke på en tromme.

Igjen: Vrøvl fra ende til annen. Å godta forklaringer som gjenspeiler vitenskapelig konsensus er så langt fra religion som det går an å komme.

 

 

Skremmende mange her inne som prater om "vitenskapelige bevis". Det er ganske tydelig at VG og "gjengen" har mye å si for hvordan man prater. "Vitenskapelig bevis" er en umulighet. Absolutt ingenting er i følge vitenskapen bevist. Det nærmeste man kommer er en teori, altså at man med har med stor sannsynlighet grunn for å tro at noe er tilfelle, fordi man ved hjelp av svært mange observasjoner ikke har klart å motbevise det.

Bevis i vitenskapen er fakta som støtter forklaringene.

Lenke til kommentar

Man kan med en veldig liten klype stole på det meste av vitenskapen sier fordi vitenskapen strever etter å forbedre seg selv og fjerne evt. feil.

Hadde det ikke vært for vitenskapen hadde vi ikke hatt alt fra våpen til medisiner så vitenskapen har et generelt sett bra rulleblad.

 

Jeg tør påstå at vitenskapen har gitt en bedre og mer logisk forklaring angående artenes mangfold og mange andre ting enn de fleste religioner der ute.

Lenke til kommentar
Man kan med en veldig liten klype stole på det meste av vitenskapen sier fordi vitenskapen strever etter å forbedre seg selv og fjerne evt. feil.

 

Ett problem er selvfølgelig at forskere har akkurat den samme innebygde beskyttelsen mot kognitiv dissonans som oss andre: De er sta og vanskelige å overbevise dersom de blir presentert med informasjon som motsier det de selv vil at skal være sant.

Lenke til kommentar
Man kan med en veldig liten klype stole på det meste av vitenskapen sier fordi vitenskapen strever etter å forbedre seg selv og fjerne evt. feil.

 

Ett problem er selvfølgelig at forskere har akkurat den samme innebygde beskyttelsen mot kognitiv dissonans som oss andre: De er sta og vanskelige å overbevise dersom de blir presentert med informasjon som motsier det de selv vil at skal være sant.

Ikke om bevis blir framlagt... Om forskere ikke forstår noe, så forsker de MER på det. Ikke mindre.

Lenke til kommentar
Ett problem er selvfølgelig at forskere har akkurat den samme innebygde beskyttelsen mot kognitiv dissonans som oss andre: De er sta og vanskelige å overbevise dersom de blir presentert med informasjon som motsier det de selv vil at skal være sant.
Ja og nei, jeg vil se det kommer ann på hvor godt trent de er som forsker/vitenskapsmann/kvinne. Vil tro at en godt trent vitenskapsmann/kvinne vil legge i fra seg sin hypotese når den ikke lenger holder vann, og bare akseptere at dette var feil vei å gå, selv om det så lovendes ut til å begynne med.

 

Edit:

Det tok 400 år å "godkjenne" platetektonikk.

Vitenskapen er ikke alltid rask. Nå er jeg usikker på når dette ble akseptert, men hvis jeg forutsetter ca 1900, så må vi tilbake til 1500 tallet, og da ender vi opp i en periode hvor vitenskapen ikke hadde de beste levevilkårene (i europa i alle fall). Var det ikke Galeleo Galelei som ble fengslet eller henrettet(?) for sine uttalelser/forskning ?

Endret av Crowly
Lenke til kommentar

Så lenge du tror vitenskapen, innenfor rimelighetens grenser (for du skal jo alltid være skeptisk) så er det vel det samme som å tro på Gud, Allah, naturguder osv. Du trenger vel ikke forstå alt for å kunne tro på noe. Jeg velger å tro at de fleste religiøse mennesker ikke forstår alt innenfor sin egen religion heller, men det stopper dem ikke fra å tro...

Lenke til kommentar
Ja og nei, jeg vil se det kommer ann på hvor godt trent de er som forsker/vitenskapsmann/kvinne. Vil tro at en godt trent vitenskapsmann/kvinne vil legge i fra seg sin hypotese når den ikke lenger holder vann, og bare akseptere at dette var feil vei å gå, selv om det så lovendes ut til å begynne med.

 

Det handler om å godta eller avfeie andres forskning: Dersom andre har kommet frem til et resultat som passer dårlig med det denne forskeren allerede har "bestemt seg for" (ubevisst, selvfølgelig), er det relativt entydig bevist (nevrologisk og sosialpsykologisk) at hjernen kjemper med nebb og klør for å beholde følelsen av å ha rett. Kjenn etter på deg selv: Kan du huske at du noen sinne har tatt feil? Kjenner du noen som stadig vekk påpeker å ha tatt feil? (Og dersom svaret er ja, er du eller den du kjenner sannsynligvis klinisk deprimert, og mangler akkurat denne funksjonen.) Jeg har et eksempel fra forumet her: En periode var jeg på randen til å akseptere at det var mulig det fantes en gud, basert på svakheter og mangler i den menneskelige evnen til viten den generelle menneskelige ufullkommenhet, men nå har hjernen min passet på at jeg har glemt hele det resonnementet. Dette er også forklaringen på at det er komplett umulig å "omvende" kreasjonister (og ateister, for den del), siden den kognitive dissonansen (interne uenigheten) ville blitt for stor. Dette ville i sin tur gått ut over selvtilliten, og hjernen kan ikke akseptere det.

 

Neste logiske skritt i dette resonnementet er at en debattant som ønsker å overbevise noen, er nødt til å løfte motdebattantens selvtillit for å kunne trenge gjennom med sine argumenter. Da reagerer ikke hjernen like sterkt på angrepet mot selvtilliten, da balansen opprettholdes mer eller mindre.

 

Vi er alle mennesker, og forskere er ikke unntatt. Mennesker har en del innebygde selvbeskyttelsesmekanismer som trer inn når vi minst venter det, hele tiden, faktisk, og som vi må kjempe svært hardt for å komme forbi.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...