Gå til innhold

Litt grunnlegende elektronikk


Anbefalte innlegg

En liten ting ang. elektro:

 

Grunnlegende Strøm:

 

.::Ohm::.

Fysikeren Georg Simon Ohm, som levde fra 1787 til 1854, fant ut at sammenhengen mellom spenning (U), strømstyrke (I) og resistans ® kunne utrykkes i en formel som etter hvert er blitt den viktigeste av alle elektriske formler:

 

Spenning = strømstyrke x resistans

 

Eller på en mere hendig måte med bokstaver: U = I x R

Denne formelen kan også skrives slik: I = U : R og R = U : I

Men husk:

spenningen U regnes i volt

strømstyrken I regnes i ampère

resistansen R regnes i Ohm

 

Et enkelt eksempel kan vise hvordan formelen brukes. En spenning på 12 V kobles til et apparat med resistans 30 ohm. Strømstyrken gjennom apparatet fås ved å sette inn de kjente verdier i formelen I = U : R. Altså: I = 12 : 30 som er = 0.4.

Strømstyrken i apparatet er altså 0.4 A

 

.::Prefiks::.

Ordet prefiks stammer fra det latinske "Præfixum", som ganske enkelt betyr forstavelse. Ved svært store eller små verdier kan det være godt å bruke prefiks.

 

M = Mega = 1000000 = Ganger en million

k = kilo = 1000 = Ganger et tusen

m = milli = 1/1000 = Dividert med et tusen

u = mikro = 1/1000000

n = nano = 1/1000000000

p = pico = 1/100000000000

 

Merk at det bare er Mega som skrives med stor bokstav, disse forkortelsene møter du fote i elektronikk så det er lurt å lære seg disse.

 

 

.::Motstander::.

En motstand har en bestemt resistans som måles i ohm. Motstandere kan kjøpes i et utall forskjellige utførelser og med over 150 forskjellige resistansverdier. Det finnes 3 vanlige verdier, E6, E12 og E24. En motstand er ikke helt nøyaktig men kan måles med et avik på +5%, +10% eller sjeldnere +20%, alt etter motstandens kvalitet. I E12 serien, hvor motstandens toleranse angis til +10%, er også spranget mellom verdier 10%, og man har derfor mulighet til å finne motstander med alle verdier. Eksempelvis er grensene for en motstand 33 ohm +10% lik 33 + 3,3 = 36.3 ohm og 33 - 3.3 = 29.7 ohm. Den neste verdien i serien er 39 ohm +10%, som med sin laveste grense 39 - 3.9 = 35.1 overlapper den øverste grense for 33 ohm-motstandern. På denne måten vil alle verdiene i E12 serien overlappe hverandre.

 

 

E6 10 15 22 33 47 68 100

E12 10 12 15 18 22 27 33 39 47 56 68 82 100

E24 10 11 12 13 15 16 18 20 22 24 27 30 33

36 39 43 47 51 56 62 68 75 82 91 100

 

 

Standardtoleranser for motstander:

E6-serien +20%

E12-serien +10%

E24-serien +5%

 

 

.::Kondensator::.

En kondensator har en bestemt kapistans som måles i farad. En farad er en veldig stor verdi, og de størrelser som oftest brukes er uF (mikrofarad), nF (nanofarad) og pF (pikafarad). Elektrolyttkondensatorer fremstilles i standarverdier fra ca. 1uF til ca. 10 000uF. De kan -alt etter type- tåle spenninger (U) fra 6.3V til over 1000V.

 

For mere info om kondensatoren: http://home.online.no/~ranjar/artikler/001/02/kon.doc

 

.::Dioder::.

Dioder har den spesielle egenskap at den kan lede strøm i den ene retningen, men ikke den motsatte. Som bildet viser, regner man at strømmen går fra anode til katode (fra pluss til minus).

 

 

 

Måtte bare mekke et lite innleg om noe grunnlegende elektro..

Dette var det første jeg lærte meg trur jeg.. :D

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Guide og Guide da.. Kjeda meg noe kraftig i natt.... :lol:

 

 

Slik jeg forklarte kondesator til en 14tiss venn:

 

Tenk deg du skal på fest, huset rommer 100 person. Når det kommer 100 personer inn så tar det fyr!!! Du er på vei sammen med de 100 vennenne dine, det er 200 dørvakter utafor som dere må kjempe dere forbi før dere kan gå inn i huset. Så når du har kjempet deg forbi så er det bare å begynne å fylle opp huset..

Når det er fult, altså 100 personer der, så tar det fyr og alle springer ut.

Brannen blir slokket med en gang den siste personsen har gått ut av huset. Så da er det påtide å gi inn igjenn og feste.... Slik fortsetter det heilt til Fylla tar overhånd og kortslutter deg! :lol:

Lenke til kommentar
Kunne ikke noen forklare meg hva en kondensator gjør.

Det viktigste med en kondensator er at den sperrer for likestrøm mens vekselstrøm slipper gjennom. Jo høyere kapasitetsverdi, jo lavere frekvens kan slippe gjennom.

Ovendt med en spole, slipper gjennom likestrøm og sperrer for vekselstrøm.

Lenke til kommentar
Kunne ikke noen forklare meg hva en kondensator gjør.

Det viktigste med en kondensator er at den sperrer for likestrøm mens vekselstrøm slipper gjennom. Jo høyere kapasitetsverdi, jo lavere frekvens kan slippe gjennom.

Ovendt med en spole, slipper gjennom likestrøm og sperrer for vekselstrøm.

 

Mener du at man ikke kan bruke Likestrøm på en kondensator?? :o

Lenke til kommentar
Kunne ikke noen forklare meg hva en kondensator gjør.

Det viktigste med en kondensator er at den sperrer for likestrøm mens vekselstrøm slipper gjennom. Jo høyere kapasitetsverdi, jo lavere frekvens kan slippe gjennom.

Ovendt med en spole, slipper gjennom likestrøm og sperrer for vekselstrøm.

Nå har jeg lært en del om kondensatorer, men har aldri hørt om at de sperrer for likestrøm. Du kunne kanskje forklare hvordan den gjør det?

Lenke til kommentar

Jeg sa ikke at den ikke kan brukes på likestrøm. I elektroniske kretser er det alltid likestrøm (strømforsyning) og ofte vekselstrøm som nyttesignaler. F.eks i en forsterker. Det er ofte behov for å slippe vekselstrømmen igennom uten å kortslutte likestrømmen.

En kondensator er i prinsippet to plater som ligger tett inntil hverandre, men uten kontakt. Prøv å koble et ohmmeter til en kondensator, så ser du at motstanden vil øke i begynnelsen. Med en gang du kobler deg til så tilsvarer det et vekselstrømsignal, det slipper litt igennom. En annen måte å se det på er at du lader opp kondensatoren med spenningen fra måleinstrumentet.

Lenke til kommentar
Jeg sa ikke at den ikke kan brukes på likestrøm. I elektroniske kretser er det alltid likestrøm (strømforsyning) og ofte vekselstrøm som nyttesignaler. F.eks i en forsterker. Det er ofte behov for å slippe vekselstrømmen igennom uten å kortslutte likestrømmen.  

En kondensator er i prinsippet to plater som ligger tett inntil hverandre, men uten kontakt. Prøv å koble et ohmmeter til en kondensator, så ser du at motstanden vil øke i begynnelsen. Med en gang du kobler deg til så tilsvarer det et vekselstrømsignal, det slipper litt igennom. En annen måte å se det på er at du lader opp kondensatoren med spenningen fra måleinstrumentet.

La oss ta et eksempel på et støyfilter. Da kan man bruke en spole i serie og en kondensator i paralell. kondensatorens oppgave er da å kortslutte støyen mens 50Hz-spenningen er uberørt. Siden man bruker en kondensator med veldig liten kapistans, så ser vekselstrømmen på kondensatoren som en stor resistans og går dermed ikke gjennom kondensatoren, mens støyen som har høy frekvens ser på kondensatoren som en snarevei til jord og kortsluttes dermed gjennom kondensatoren.

 

Mulig det er jeg som ikke har fulgt med i timenfått det med meg at kondensatoren sperrer for likestrøm, men jeg skulle gjerne likt å se et praktisk eksempel på det.

 

Kondensatoren fungerer jo også som glatter, vel, en glatter er jo faktisk en kondensator og da snakker vi om likeretta veksel som blir omgjort til likestrøm.

Lenke til kommentar

Tenk deg at du kobler en kondensator og en motstand i serie. Hvis du setter en DC spenning over kondensatoren og motstanden vil all spenningen legge seg over kondensatoren. (Ohms lov.)

 

La oss si at du har samme kretsen, men denne gangen kobler du en AC spenning med offset over kondensatoren og motstanden. Kondensatoren vil lade seg opp til maks. spenning og så lade seg ut til min. spenning. Ved oppladning og utladning vil det gå strøm gjennom motstanden, men bare strøm forårsaket av sinus-spenningen. Mao. DC-strøm slipper ikke gjennom.

 

Jeg kan desverre ikke forklare det bedre enn dette uten å kunne tegne og peke litt. :)

Lenke til kommentar

Eksempel på at kondensator sperrer DC er en forsterker klasse A. Fant et skjema på denne linken. Litt nede på siden har du en link til fig 8.1. Transistoren forsterker signalet, og på kollektoren tar du det ut til høyttaleren. Men der ligger det også ganske mye DC, så uten C1 ville høyttaleren fått mye DC over seg. Som kjent skal det overhodet ikke være DC på en høyttaler. (R, C2, og Ll representerer høytaleren).

Hvis du ser på forsterker klasse AB (som er mye mer vanlig enn klasse A) så har den ikke kondensator fordi stømforsyninga er delt i pluss og minus, og signalpunktet har ingen DC mot jord.

Lenke til kommentar

For å vitenskapliggjøre kondensatorer og spoler:

 

Strømmen i en kondensator:

 

I = C*dV/dt

 

Spenningen over en spole:

 

V = L*dI/dt

 

Spenningen over en kondensator fås ved å dele på C og integrere strømmen fra 0 til T.

 

Strømmen gjennom en spole fås ved å dele på L og integrere spenningen fra 0 til T.

 

:woot:

Lenke til kommentar
Xc = 1/(2pi*f*C)

Xl = 2pi*f*l

 

er vel kanskje litt mer elektroteknikk dette, men:)

 

Dette er impedansen til en kondensator og en spole i frekvensplanet, og er i høyeste grad relevant. Men hvis du setter at

 

Xc = 1 / (2pi*f*j*C) og Xl = 2pi*f*j*L

 

får du med faseforsyvningen også. :D

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...