Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

oppmerksomhet og selvtiljitt


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

leste i en skolebok en gang at menneskene du møter på en måte er som speil.

 

du ser på oppførselen/ansiktsuttrykk/holdningen deres etc hvordan du selv ser ut utenifra. feks. når du flørter med en og den personen flørter tilbake ser du deg selv som en attraktiv person.

 

Jeg tenker at selvtillit er (mye i hvertfall) hvordan du ser deg selv i forhold til andre, og det betyr at får du positiv oppmerksomhet fører det til at du ser på deg selv som en mer verdifull/attraktiv/ønsket person, og det er jo selvfølgelig noe alle vil (MYE konkurranse i naturen).

 

 

Vi er jo sosiale dyr, og noe av det viktigste du trenger for å bygge selvtillit tror jeg er å omgås personer som lar deg være den du er og får deg til å føle deg som en av gjengen.

i praksis kan jo det f.eks være at en hetrofil mannlig ballerina får seg mange homsevenner fordi han kan få aksept for det at han er ballerina av dem. (veit det er teit eksempel men jeg er trøtt.)

 

 

håper du får bruk for natteskribleriene mine, lykke til med prosjektet.

Lenke til kommentar

Tro på deg selv, er noe vi hører til stadighet, men vi vet liksom ikke hva det innebærer, eller hvordan gå fra ikke å tro på seg selv til å tro på seg selv.

 

Å bygge selvtillit er å lære å definere sin egen identitet fremfor å la andre definere hvem du er. Ikke legg din identitet i andres hender, for da blir du en kasteball. Du bestemmer selv hvem du er. Det er stor forskjell på å alliere seg sosialt med andre mennesker, og det å underlegge seg deres vilje, og deres meninger om det som du foretar deg, og ikke minst det du er. Dette er ganske sentralt i pick-up (PU) som du kan lese mer om i PUA-tråden.

 

Igjen koker det ned til å vite hva det innebærer å «være seg selv». Det er nok intet man kan si som på magisk vis gir dyptgående forståelse for hva det betyr, og man må rett og slett bruke litt av livet sitt på å finne ut av det. Det innebærer noe prøving og feiling, slik at man får positive og negative følelser – mentale knagger om du vil – å henge kunnskapen på, for da både forstår og husker man så uendelig mye bedre.

 

Hva oppmerksomhet gjelder så er det to sentrale aspekter, som på sett og vis utgjør et paradoks. Hvis du søker oppmerksomhet for oppmerksomhetens skyld, får du neppe den oppmerksomhet du vil ha. Hvis du ikke søker oppmerksomhet, men bare er den du er, får du sannsynligvis mer oppmerksomhet enn i motsatt tilfelle. Et av livets mange paradoks: En som trenger, får ikke; en som ikke trenger, får mer enn nok.

Lenke til kommentar

Drit i å kommenter skrivefeil når man vet at det finnes sykdommer for slikt. I dette tilfellet er han dog innvandrer.

 

Du kan ta med sjenanse i prosjektet ditt? Si at jo mer utadvent man er, jo lettere har man for å komme i kontakt med folk og man slipper seg mer "løs", men hvis man er sjenert blir man det motsatte: Innadvent. Det vil si at man holder seg mer for seg selv, liker ikke oppmerksomhet, og har vanskelig for å komme i kontakt med folk. Folk som er utadvent har ofte en høyere sosial status (lettere for å bli ansett som "kule"). Innadvente folk har lett for å bli stemplet som kjedelige og uinteressant.

Lenke til kommentar

Folk er forskjellige. Noen liker oppmerksomhet, noen la fra seg sjenansen i barndommen, andre har sjenanse pga ting som skjedde i barndommen (vold, triste/vanskelige situasjoner). Hvis man fra starten av er vandt med å være et midtpunkt utvikler man seg i den retningen. Hvis man fra starten av er sjenert kan det fort slå motsatt ut: Man blir bare mer og mer isolert. Frykt for å "drite seg ut" og bli mobbet av de "kule" (utadvente) kan også være en faktor. Man er redd for å by på seg selv av frykt for hva som vil skje. Andre er gjennomsnittspersoner.

 

Jeg personlig sliter litt når det kommer til å bli kjent med andre rett og slett fordi jeg er sjenert. Det er ingen grunn til at jeg er det, kun det jeg har nevnt om at jeg er redd for å by på meg selv av frykt for å gjøre noe dumt. Andre tenker ikke så mye over det og bryr seg ikke om de får noe stempel på seg.

 

De fleste som er sjenert tror jeg plages med det. Det er i alle fall min oppfatning. De skulle gjerne ønske de var mer utadvent. Jeg har også følt det slik. Jeg føler en slags tilfredstillelse når jeg endelig klarer å by på meg selv. Kanskje det er denne tilfredsheten oppmerksomhetssyke folk søker etter gang på gang? Kanskje er det bare blitt en del av personligheten? Hvem vet.. Hvis man er trygg på seg selv har man uansett lettere for å slippe seg løs og ofre. Sjenerte folk tenker mer på konsekvenser.

 

Håper ikke jeg brukte for vanskelige ord for deg.

Endret av Insty
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...