DDR3 med kamuflasjemønster

[RBW]

OCZ utvider vareutvalget med flere modeller Special Ops Edition-serien, samtlige er DDR3.

 

Les mer

[Simen1]

Kjekt å ha ..

 

 

.. når man skal gjemme rambrikkene i skogen

 

 

Ellers så var det skuffende tilgangstider og spenninger til å være så lave frekvenser. På 1066 og 1333 MHz burde det ikke være nødvendig å pumpe spenningen opp fra DDR3-standarden 1,5V til 1,75V.

 

Tilgangstidene (CAS Latency) er henholdsvis på 13,1 ns og 13,5 ns.

Til sammenligning er DDR2-800 CL4 og DDR-400 CL2 på 10ns.

 

Kamuflasjen ser ut til å være et triks for å kamuflere dårlige brikker bak en høy prislapp.

[Anders Jensen]

Grei måte å få solgt unna dårlige DRAM brikker til en dyr penge kanskje?

[Carl Sagan]

Det var elendige rambrikker. Man får jo PC8000 CL5 DDR2 til gi-bort pris.

[Nator]

Skuffende timings!!

 

Se f.eks.

OCZ 1066 MHz @ 7-7-7-24

vs

Corsair 1800 MHz @ 7-7-7-20

(Dominator TWIN3X)

Endret 5. mai 2008 av tommyms

[konduktans]

Hva er sånne "timings" godt for? Hva er bra? Høye eller lave tall? Hvordan vet jeg hva jeg har?

 

Mvh. Emil

[EirikLF]

Hva er sånne "timings" godt for? Hva er bra? Høye eller lave tall? Hvordan vet jeg hva jeg har?

 

Mvh. Emil

De sier noe om hvor lang tid det tar å hente ut data fra minnet, altså hvor lang responstid de har.

 

Men i stedet for å oppgi det i nanosekund, oppgir de gjerne heller timings, som er anntall sykluser minnet gjør (kommer ikke på bedre ord), før du får ut data. Altså må disse tallene sees i forhold til frekvensen minnet kjører på. Så 400 MHz minne med 2-2-2-12 som timings har samme responstid som 800 MHz brikker med 4-4-4-24.

[Olavxxx]

Hva er sånne "timings" godt for? Hva er bra? Høye eller lave tall? Hvordan vet jeg hva jeg har?

 

Mvh. Emil

Du kan se det i CPU-Z: http://www.cpuid.com/cpuz.php

(gratis program)

 

De fleste BIOS viser det også, selv om du har auto-settings.

Samt, somregel kan du se på en sticker på minnebrikkene, t.d. pc8500 5-5-5-15

[Simen1]

Hva er sånne "timings" godt for? Hva er bra? Høye eller lave tall?

Hmm.. Jeg skal prøve å forklare det på en folkelig måte. Hold dere fast.

 

Tenk at du stiller deg i dusjen, stiller vannet på passe varmt og skrur på vannet. Strømningshastigheten bestemmer du med mengde-krana. Det kan sammenlignes med båndbredden til minnet. Hvor mange MB/s som strømmer igjennom, eller liter per minutt i dusjen. Men hva er tilgangstid/responstid? Jo det er tiden fra du skrur på krana til det kommer passe varmt vann ut av dusjen. Er vannet riktig temperert fra første sekund? Tar det 10 sekunder? Må du vente et helt minutt?

 

Prosessoren ønsker ikke bare en rask kontinuerlig strømningshastighet (MB/s) men også en kjapp responstid når den vil hente ut data fra vilkårlige plasser i minnet. Jo dårligere responstid jo mer må den vente på kritiske variable før den kan jobbe videre. Noen programmer trenger bare en jevn strøm av data, mens andre programmer vil ha kjapp respons når det spør etter variable på ulike plasser i minnet. Er responsen treg må prosessoren tvinne tommeltotter en prosentvis stor del av tida i stedet for å jobbe.

 

En annen analogi: Du skal mekke bil og vet ikke helt hvilke deler du trenger. Etter hvert som mekkingen går fremover så finner du ut hvilke deler du trenger. Hvis du må bestille hver skrue og pakning fra tyskland for hver gang så blir det veldig mye venting og veldig lite jobbing. Det hjelper lite at de kan sende store mengder av gangen, det tar like lang tid for én skrue og étt tonn med skruer å nå frem. Hadde responstiden fra lagret i tyskland vært raskere ville det blitt mindre venting og hele jobben ville blitt raskere ferdig. F.eks om du fikk bestillinger til deg innen 24 timer i stedet for innen 1 uke.

 

Jo kjappere respons jo bedre. Responstiden bør altså være kortest mulig tid. Jo lavere tall jo bedre.

 

Vel, det er så godt jeg klarer å forklare strømninghastighet vs. responstid.

 

Forøvrig har harddisker den samme utfordringen: Båndbredde (MB/s) vs. responstid (ms).

[[StK]Bountyhunter(BF:V)]

Hvor mye har det egentlig å si sånn rent ytelses messig?

Er det noen som vet om noen tester hvor de tester samme brikker på samme frekvens, men bare bytter timings?

[Simen1]

Det er en rekke sånne tester ja. Jeg har ikke tid til å lete de opp nå men gjennomgangstonen er at tilgangstider betyr noen få prosent for ytelsen.

[[StK]Bountyhunter(BF:V)]

Okei, takk for svar

 

Skjønner hvordan det kan være et hinder for å utnytte prossesoren fullt, spesielt da i ikke forhånds bestemte oppgaver som spill og lignende.

 

Om man skal spille av en film så har det jo ikke noe å si etter som man vet hva som skal lastes før det skal lastes.

 

Eller er det noe jeg missforstår her?

[Brusfantomet]

Det kommer ann på hvilket program og hilken prosessor du bruker.

 

de gamle pentium 4 prosesorene med northwood og prescot brydde seg ikke noe særlig om timingen på minnet, mens K7 og K8 (K8 er amd 64 posesorene) var/er mer sensitive ovenfor tilgangstider.

 

Der det gir størst utslag er egentelig på syntetiske tester (altså ikke så viktig få daglig bruk)

[[StK]Bountyhunter(BF:V)]

Kan det ha noe med forskjellene i arkitektur å gjøre? K7 og K8 har vel minnekontrollern inne i prossesor ICen mens hos intel ligger den i chipsettet. (mener jeg å huske)

 

Mener også å huske at amd hadde kortere pipelines, har det noe med saken å gjøre?

Endret 5. mai 2008 av [StK]Bountyhunter(BF:V)

[Simen1]

Eller er det noe jeg missforstår her?

Neida, det er en god beskrivelse.

 

Forsåvidt så fungerer L2 cachen som et kjapt internlager. Omtrent som å ha et internlager på bilverkstedet for mye brukte deler. Det gjør at man slipper å bestille alt fra skruer og muttere og pakninger hver gang man skal fikse noe. Siden det er dyrt å ha mye på lager så er selvsagt internlageret (L2) mye mindre enn eksternlagret (ram). Selv om det er lite så er det til stor hjelp sammenlignet med å ikke ha noe internlager. Både responstid og båndbredden til internlagret er mye bedre enn til eksternlagret.

[Brusfantomet]

Kan det ha noe med forskjellene i arkitektur å gjøre? K7 og K8 har vel minnekontrollern inne i prossesor ICen mens hos intel ligger den i chipsettet. (mener jeg å huske)

 

Mener også å huske at amd hadde kortere pipelines, har det noe med saken å gjøre?

 

Det har med forskjellene i arkitektur å gjøre ja. Men ikke så mye med hvor minnekontroleren er plassert da K7 har den på chipsettet sånn som netburst og core har, Core ligger mellom Netburst og K8 når det gjeller følsomhet for tilgangstider.

 

Amd har kortere pieline ja, men om det er grunnen tror jeg vi må spørre Anders Jensen om (en bruker på forumet)

[Simen1]

Det er flere grunner til at tilgangstidene har hatt mer å si på AMD K8-prosessorer:

- Mindre grad av forhåndshenting og gjetting enn Netburst og Core

- Generelt mindre L2 cache enn Netburst og Core

- Kortere tilgangstid på grunn av integrert minnekontroller gjør at den prosentvise forskjellen blir større

- AMDs tidligere samkjørte doble minnekanaler vs intels mer individuelle doble minnekanaler

[efikkan]

Ser for meg at enkelte kan få problemer med å finne igjen minnet i kabeljungelen i PCen sin.

[[StK]Bountyhunter(BF:V)]

Eller er det noe jeg missforstår her?

Neida, det er en god beskrivelse.

 

Forsåvidt så fungerer L2 cachen som et kjapt internlager. Omtrent som å ha et internlager på bilverkstedet for mye brukte deler. Det gjør at man slipper å bestille alt fra skruer og muttere og pakninger hver gang man skal fikse noe. Siden det er dyrt å ha mye på lager så er selvsagt internlageret (L2) mye mindre enn eksternlagret (ram). Selv om det er lite så er det til stor hjelp sammenlignet med å ikke ha noe internlager. Både responstid og båndbredden til internlagret er mye bedre enn til eksternlagret.

 

Vet hva chache er og hvordan det funker, er ikke helt nybegynner så no need for sånn bilværksted forklaringer.

 

Og til siste kommentaren: hahhahahah genialt!

[Carl Sagan]

De forklaringene var helt genial Simen1:P

 

Og nei, det har "ingenting" og si i spill og vanlige applikasjoner. Men da ville man i utgangspunket heller ikke kjøpt DDR3 minne pr dag i dag heller.