Saltinnholdet i verdenshavene

[Audere]

Et argument kreasjonister bruker for å "bevise" at jorda ikke kan være milliarder av år, er det forholdsvis lave saltinnholdet i verdenshavene i forhold til Dødehavet.

 

Jeg vet det er et dårlig utgangspunt for en diskusjon å starte med konklusjonen, men for kreasjonistene gjør jeg et unntak: Hvorfor tar de feil?

Endret 1. mars 2008 av Audere

[SeaLion]

Havene har mye større volum, og den gjennomsnitlige fordampingen fra verdenshavene er mindre per flateenhet enn fordampingen fra Rødehavet. Dessuten blir faktisk noe av saltet fra verdenshavene pisket opp i atmosfæren ved stormer. Disse mikrosaltpartiklene er de naturlige kondensasjonskjernene som får luftfuktigheten til å klumpe seg til regndråper, dette saltet regner altså ned på landjorda og inngår i fersksvann. Det er for liten konsentrasjon til å gi en merkbar saltsmak på vannet, men i det store og det hele er effekten likevel betydelig.

Endret 1. mars 2008 av SeaLion

[Frijazz]

Det hender at havområder blir isolert fra resten av havet ved tektoniske hendelser, vannet fordamper og saltinnholdet stiger og til slutt ligger saltet igjen. Det finnes flere store saltørkner rundt i verden som har vært hav før.

Litt av den samme effekten er det i Middelhavet og Rødehavet som begge bare har en liten tilknyttning til havet og et saltinnhold svakt høyere enn havet ellers.

[Kahuna]

Hovedgrunnen til at saltinnholdet i verdenshavene ikke har økt til det punktet hvor det bare er steril saltlake igjen er at verdenshavene faktisk er selvrensende. Ny havbunn dannes hele tiden lang de midtsjøiske ryggene mens gammel havbunn skyves inn under kontinentene og går i oppløsning der. Med seg tar havbunnen store mengder sedimenter og sjøvann. Dette vannet blir destillert og kommer etterhvert ut igjen som ferskvann fra sjakter på havbunner. Denne prosessen drives av prosesser i jordas indre og er ikke så voldsomt godt forstått men resultatet er at i løpet av en 20 millioner års tid har havet blitt renset for det meste. Saltgehalten på ca 4 promille representerer altså likevektspunktet mellom renseprosessen og utvaskingen fra nedbør og erosjon.