Bulimi: Hva tenkte du første gang du kasta opp etter maten?

[Gjest Guest_Desperat_*]

Tittelen sier alt.

Hva tenkte du første gang du kasta opp etter maten?

Hva fikk deg til å gjøre det? Hva var det utsalgsgivende til å slenge seg over doskåla?

Endret 12. februar 2008 av tom waits for alice

[Bruker-97420]

hvis du tenker på bulimi ting, tenkte jeg bare at jeg var for feit... og at ingenting annet virka...

[Sitrontre]

...

Endret 4. oktober 2008 av Sitrontre

[tom waits for alice]

Moderator antar at tråden dreier seg om bulimi, ikke om spysjuke eller fyllesjuke, og har derfor lagt til "Bulimi:" i emnetittelen. Og ber folk holde seg til det temaet. Unngå poster om fyll og dårlige kebaber.

 

Geir

Endret 12. februar 2008 av tom waits for alice

[russlebiff]

Kanskje litt OT, men hva er egentlig forskjellen på Bulemi og Anoreksi ?

[Catkin]

Kanskje litt OT, men hva er egentlig forskjellen på Bulemi og Anoreksi ?

Noen linker.

 

Bulimi

Anorexia nervosa

 

Og en til! Looksie!

Endret 13. februar 2008 av Loveless

[Tmz]

Når man noen ganger blir kvalm etter å ha spist og er på grensen til å kaste opp, men prøver å "holde" seg, er det et tegn på bulimi? Har aldri kastet opp etter å ha spist forutenom når jeg er syk. Hjelper ofte å drikke litt vann slik at jeg får bort ettersmaken av toast osv som er det jeg oftest blir kvalm av.

[Catkin]

Tviler sterkt egentlig.

[Melisma]

Jeg har aldri gjort det utenom å være fysisk syk, men ikke for slankende grunner ihvertfall.

Men hva jeg hadde tenkt hvis jeg hadde gjort det i håp om å bli tynnere, så haade jeg tenkt:

 

- Fortsetter jeg slik kommer tenna mine etterhvert til å råtne vekk

- Etterhvert kommer jeg sannsynligvis til å miste mer og mer hår.

- Mye bedre hvis jeg trener og gjør det på en sunn måte. Bulimi er juks og fanteri i mine øyne.

- Jeg har egentlig lyst til å spise mat for å kose meg og mette ekte sult.

- Kroppen min tar alvorlig skade av det hvis jeg fortsetter. Skjelett, organer osv kommer til å svikte mer og mer etterhvert.

- Ingenting godt kan komme ut av det.

- Det finnes ingen snarveier til å bli tynn på en sunn måte som fungerer på langsikt (unntatt operasjon.

 

Det er hva jeg ville tenkt etter jeg hadde kasta opp maten.

Endret 13. februar 2008 av Melisma

[Sitrontre]

...

Endret 4. oktober 2008 av Sitrontre

[Melisma]

Nå tenker jeg på folk som kaster opp maten på en kontinuelig basis. Er de som blir syke på langsikt, å kaste opp er noe kroppen må gjøre selv når den føler at noe må opp. Mat er jo noe som skal bli i magen til næringsstoffer o.l har blitt tatt opp, når man kaster opp maten før kroppen får fordøyd den så stjeler du kroppen sin sjanse til å ta opp næring, pluss at den magesyra du drar opp ikke er bra for halsen, gapet og tenner.. Alt dette vet vi jo, og det er frustrerende at folk tror at dette er veien til å bli akseptert.

 

Ja, samfunnet og media sier først "vær som du er og vær glad" men neste reklame på tv er stappfullt av tynne, smilende, vakre mennesker. En blir jo forvirra og når man er ferdig med å bla igjennom ett jentemagasin, så sitter man igjen med ett beskjed i hodet at en ikke er bra nok fordi en ikke ser ut som disse jentene eller hva det måtte være.

 

Bare ta disse Bratz dokkene som florerer i alle unge jenter sine lekerom, de ser jo helt latterlige ut! De må til og med ha gigantiske hoder i forhold til kroppen, så de skal ha plass til de svære leppene og de store dådyrøynene med bambi-vipper og sminke.. pluss at de ikke har klær på seg nesten.. hadde noen gått sånn til vanlig, så hadde de fått stempelet "ludder" ganske kjapt. Hadde Barbie vært en ordentlig kvinne så hadde hun ikke overlevd, ryggen hadde knekt og hjertet og lunger hadde ikke hatt plass til å fungere.

 

Vi har ett fordreid bilde, og det fortsetter bare å bli fordreid hver dag.. En må bare klare å holde fokus på hva som er sant og oppnåelig. Og at vakre mennesker ikke har det perfekt..

 

[sweetpanda]

Fordi man har kastet opp 1 eller 2 gange har man ikke bulimi. ! Jeg mener det kan kaldes bulimi når man er avhening av og gjør det ofte. ! Men det har skjedd jeg har kasta opp etter maten . .

Første gang tenkte jeg det var den eneste måte jeg kunne bli kvit maten, kvalmen og dårlig savittighet.

Hver gang jeg har spist for mye, spesielt mye usundt får jeg dårlig samvittighet. .

Jeg angra på jeg hadde gjordt det først gang også fordi det var ubehagelig.

Alle som har tenkt på og kaste opp etter maten, vær sterk og sta. IKKE GJØR DET!!

[Gjest Guest_Anonym_*]

Vel, jeg husker faktisk ikke.. Er så mange år siden. Men jeg husker at jeg følte meg skyldig for å ha spist. Følte meg oppblåst og utilpass.

 

Nå sitter jeg sliten, 4 år etter, og greier ikke slutte. Men jeg går i behandling nå, så kommer meg vel med tiden.

være positiv*

[Frohman]

Har lest at bulimi er et forsøk på å få kontroll på livet sitt. At man har bulimi tyder på at man prøver og ta kontroll over maten, fordi man ikke har kontroll på så mye annet.

[Gjest Nybegynnende bulimetiker?]

Første gang jeg kastet opp var for 1 uke siden, jeg har prøvd å slanke meg siden jeg gikk i 7 klasse, går i 10. nå. Dagen før jeg gjorde det hadde jeg spist kjempesundt og trent 1 time. Hadde tenkt¨å gjøre det samme dagen etter, da fikk jeg plutselig en trang til å spise, så jeg spiste 4 rundstykker og 4 ballerina kjeks!! Da følte jeg meg så mislykket, visste ikke hva jeg skulle gjøre.

 

Det endte med at jeg stelte meg over do, stakk 2 fingre så langt ned i halsen som jeg kunne, kom først bare masse slim. . . Så kom maten, kanskje ikke alt, men nok til at jeg ble kvitt skykdfølelsen. Det samme skjedde dagen etter, og dagen etter der, og dagen etter det igjen. Hver gang tenker jeg, Hvordan kan jeg ha sunket så lavt? Men ejg feier bort tanken, og ser for meg drømmekroppen istedet.

 

Tenker nå på kalorier og mat konstant, på morgenen, på skolen, når jeg kommer hjem fra skolen, til middag, og på kvelden når jeg har lagt meg. 54 - 54 kg fordelt på 168 cm.

 

Hater kroppen min og tenker at alt blir bedre hvis jeg bare blir tynn, har store komplekser med å bade andre steder enn i utlandet, later som jeg har mensen hver gang vi har svømming.

 

Men jeg vil ikke ut av dette, jeg vil virkelig bli tynn! Det ender kanskje med tidlig død, eller mye smerte, men akkurat nå bryr jeg meg ikke...

[DNA]

Du blir faktisk ikke slank av å ikke få i deg mat, du får vel ikke i det mye mat når du kaster det opp(?). Kroppen vil begynne å lagre fett og bryte ned muskler.

 

Det som faktisk funker for å slanke seg er å SPISE. Da mener jeg sunn mat med mye proteiner og jogge noen ganger i uken.

Endret 29. august 2008 av DNA

[Gjest Gjest]

Jeg vet det, har prøvd kjempelenge, men ender alltid med at jeg spiser masse, uansett om jeg har spist mange små måltider utover dagen... og jeg spyr jo bare når jeg har overspist...

[DNA]

Hva med å prøve å spise akuratt så mye at du blir mett noen ganger om dagen istedet for å spise mange små måltider? Hvis du spiser for små måltider mange ganger om dagen kan du bli utrolig sulten.

[Gjest Gjest]

Spiseforstyrrelse?

Har laktoseintolleranse, kaster opp hvis jeg får i meg det.

Tenker konstant på å se tynn ut, derfor har jeg nå begynt å spise masse melkeprodukter, hver gang jeg får spiseafall(noe jeg gjør flere ganger om dagen) For da spyr jeg det jo opp, og legger ikke på meg. Jogger også annenhver til hver dag. Er dette en spiseforstyrrelse? Føler meg alltid skyldig når jeg spiser, ønsker å gå ned minst 5 kg. er 1.67 cm og 54 kg

[Gjest AnoreBulim]

Første gangen jeg skulle kaste opp var en ganske forferdelig opplevelse. Jeg hadde allerede over et år historie med anoreksia, og lørdag kveld var jeg hjemme alene og jeg sprakk totalt. Jeg kokte, stekte, og spiste og spiste. Jeg tenkte ikke på smak og behag, men det var rett og slett en overmannet sult, følelse som rev i meg. Så jeg slukte alt jeg kom over, til jeg satt der.

 

Og det var den verste følelsen jeg noen gang hadde hatt. Jeg ble syk av skyldfølelse, hatet det at jeg hadde sprukket på en slik stygg og ekkel måte. Så jeg kom til den konklusjonen at det måtte ut. Uansett hva, så måtte det ut. Så jeg stakk finger'n i halsen, og spydde ut alt.

 

Jeg er nå, idag, en bulimiker, siden jeg ikke lenger klarer å være en anoretiker, rett og slett. Samtidig med bulimien har jeg klart å utvikle meg selv selvskading, for å kompansere for den tiden og de tidene jeg ikke klarer å kaste opp. Det er hva jeg kaller patetisk!..