Guide: Anatomien til en PSU - del 1

[space17]

Fint å se slike artikler på HW, men ... (for å gjøre meg litt upopulær)... jeg synes likevel at det har vært litt slett kvalitetskontroll m.h.p. det som står der. Er for mange småfeil. Bra at det rettes opp etter hvert men da er det liksom for sent. Under korrekturlesning hos kyndige folk burde dette ha blitt plukket vekk før det havnet på trykk. Etter å ha lest artikkelen satt jeg igjen med følelsen av at denne ikke holdt det nivået som jeg etterhver har blitt vandt med på HW.

Likevel...stå på... detta kan absolutt bli bra med litt strengere korrektur/kvalitetskontroll.

 

 

space

(ganske aktiv på elektronikkdelen av HW-forumet)

[Thorsen]

Fint å se slike artikler på HW, men ... (for å gjøre meg litt upopulær)... jeg synes likevel at det har vært litt slett kvalitetskontroll m.h.p. det som står der. Er for mange småfeil. Bra at det rettes opp etter hvert men da er det liksom for sent. Under korrekturlesning hos kyndige folk burde dette ha blitt plukket vekk før det havnet på trykk. Etter å ha lest artikkelen satt jeg igjen med følelsen av at denne ikke holdt det nivået som jeg etterhver har blitt vandt med på HW.

Likevel...stå på... detta kan absolutt bli bra med litt strengere korrektur/kvalitetskontroll.

 

 

space

(ganske aktiv på elektronikkdelen av HW-forumet)

 

 

Hm ja kanskje, men uansett så syns jeg personlig at disse "guidene/artiklene" mye mer spennende og kjekkere en de normale "fornorsking av andres nyheter" sakene som hardware.no har publisert ganske mange av i det siste.

Jeg vil heller ha slike artikler som dette, og diverse småplukk kan vi jo alltid rette på senere. Ingen av feilene er spesielt stygge, hadde vært verre om man for eksempel presenterte et koblingsskjema som tok livet av komponentene.

Men generelt sett bør jo alle feil elimineres bort før artikkelen kommer på trykk.

[Mar1us]

Nydelig guide, selv om det er småfeil som kan pirkes på!

 

Spesielt bra at dette med PFC/APFC ble nevnt, og at du forklarte så flott hvordan reaktiv effekt virker. En kjempeenkel forklaring på dette er at strømmen ikke kommer på samme tid som spenningen (etter for induktive - motor - kretser, før for kapasitive kretser). Så hvis man har en induktiv krets, som industrien og alle kraftledninger er, så må man sette på kondensatorer for å trekke spenningen nærmere strømmen, og omvendt. Nok om det.

 

Det jeg hadde satt pris på var om du kunne forklart nærmere hvilke metoder som blir brukt for å få til dette. I nettsammenheng bruker en innkobling av kondensatorbanker for grov-tuning (TSC - thyristor switched capacitor), og finjustering med spole (TCI - Thyristor Controlled Inductor) for å ligge riktig an med den reaktive effekten. Om dere hadde funnet ut av hvilke teknikker som er brukt her, så er det ikke vanskelig å forklare hvordan de virker.

 

God jul!

[Novec]

Mar1us: Det nevnes at PFC gås nærmere inn på i neste artikkel, noe jeg tror vi begge ser fram til!

 

X_plode: Jeg er enig med deg at det bør være 460V og 230V, ikke 460V og 115V. Innsiden av strømforsyningen forventer jo 230V, enten det er fra 230V nettspenning eller fordoblet 115V.

 

Switching-mode, eller switched-mode referer faktisk til "switchingen" av hovedtransistoren, altså at den skrus av og på med varierende varighet for å justere spenningen.

 

Ypperlig tiltak med slike gode, inngående artikler, Jørgen! Gleder meg til de neste delene!

[Firesky]

Nydelig! endelig noe hardware på hardware.no igjen

Gleder meg til neste artikkelen av denne type.

[Chizzi_RoXe]

Nydelig guide! Forstår faktisk hva du sier og, lærerne nå til dags går alt for dypt og alt for kjedeligt inn på slike emner, (jeg går da Data & Elektronikk VG2) og dette her var bare nydelig! Flere slike guider ja takk

Simen1, er du robot? For ett nydelig hode du må ha med alle dine kunnskaper xD

[Yavel]

kjempe fint stemte veldig mye med det jeg lærer på vg1 elektro. pluss masse mer og interesange saker.

[ddd-king]

Fint at noen står på og skrive slike artikler. Mye bedre enn artikler som er oversetting fra engelske sider.

 

Vil bare føye til det som har blitt sagt tidligere. Switching innebærer å så av og på en transistor for å få en tidsvariende spenning. Kun tidsvariende spenninger genererer tidsvariende magnestisk flux i transformatoren.

 

Frekvensen er essensiell i slike strømforsyninger. Man har allerede 50Hz AC spenning som kunne vært kjørt direkte inn på transformatoren. Hvorfor likeretter man først en AC spenning og kapper den opp til "AC" igjen?

 

Dette er for å øke frekvensen til spenningen før den går inn i transformatoren. Når frekvensen går opp kan man redusere antall viklinger i transformatorer og samtidig redusere jern i transformatorer. Dette fører både til redusert størrelse. Varmen generert i jernet i transformatoren blir også redusert når frekvensen går opp og antall viklinger går ned.

[ATWindsor]

Fin guide, diskusjonen vekker minner om en helt fantastisk diskusjon der jeg poengterte at W og VA er samme enhet, og det skapte et enormt rabalder

 

AtW

[ddd-king]

Fin guide, diskusjonen vekker minner om en helt fantastisk diskusjon der jeg poengterte at W og VA er samme enhet, og det skapte et enormt rabalder

 

AtW

 

Den husker jeg faktisk

Matematisk er W og VA samme enhet, MEN ...

Tror jeg stopper her

[Thorsen]

Fin guide, diskusjonen vekker minner om en helt fantastisk diskusjon der jeg poengterte at W og VA er samme enhet, og det skapte et enormt rabalder

 

AtW

 

Ikke prøv deg engang

[bandrex03]

Fra komplett fikk jeg svar at over 600w så skulle jeg være "safe".

Da jeg sa at jeg kun hadde en 350w psu fra før som fulgte med Chieftec kabinettet mitt, så var svaret "det skulle egentlig ikke gå an"...

 

.. Hm, det beviser vel Kompletts generelle kompetanse, 600W

[Simen1]

Det er ikke sikkert det mangler kompetanse, men skruppelløs salgskåthet hadde han i hvert fall nok av.

[Thorsen]

Det er ikke sikkert det mangler kompetanse, men skruppelløs salgskåthet hadde han i hvert fall nok av.

 

Det hersker tildels samme Watt-galskap her på forumet til tider. Mange blir anbefalt generelt kraftigere strømforsyninger enn de trenger.

 

Men på mange måter kan de jo være like greit å kjøpe slik at man har rom for senere oppgraderinger.

[Simen1]

Men på mange måter kan de jo være like greit å kjøpe slik at man har rom for senere oppgraderinger.

Hvis utviklingen går å retning av høyere effektforbruk ja. Men jeg trodde den trenden hadde snudd seg på mange områder. (med skjermkort som et stort unntak)

 

Jeg tror at veldig mange her på forumet kunne klart seg med halvparten så mange watt som PSUen deres har kapasitet til. SSF-PCen min bruker ca 100W i gjennomsnitt. Hoved-PCen bruker omtrent 150W i gjennomsnitt. Resten av maskinene bruker mellom 50 og 150W i gjennomsnitt. Toppverdiene er etter min erfaring bare ca 50% høyere enn gjennomsnittsforbruket. Dvs. at mine PCer i teorien kunne klart seg med 230W PSUer om det var passe belastning på de ulike linjene. Likevel har hovedPCen hele 580W PSU. (Fikk den billig og trengte en ny på grunn av mye viftestøy fra den forrige)

[Imsochobo]

man har 3 typer strøm forbruk ikke 2, Aktiv reaktiv og KONDUKTIV, altså reaktiv, magnet etc, forsyner spenninga, Konduktiv = Kondensator, forsyner strømmen.

 

hvis jeg husker riktig da..

 

 

Men, Får å senke den Reaktive eller konduktive effekten, motspenning med en spole f.eks, bruker man en kondensator i alle fall, for å senke motspenninga.

[Thorsen]

man har 3 typer strøm forbruk ikke 2, Aktiv reaktiv og KONDUKTIV, altså reaktiv, magnet etc, forsyner spenninga, Konduktiv = Kondensator, forsyner strømmen.

 

hvis jeg husker riktig da..

 

 

Men, Får å senke den Reaktive eller konduktive effekten, motspenning med en spole f.eks, bruker man en kondensator i alle fall, for å senke motspenninga.

 

Reaktiv = Allt imaginært.

 

Induktiv = Spole Er +j

Kapasitv = Kondensator Er -j

 

Der j tilsvarer den imaginære enheten i.

 

Reaktiv er et fellesbegrep for både induktiv og kapasitiv.

[KillerK]

man har 3 typer strøm forbruk ikke 2, Aktiv reaktiv og KONDUKTIV, altså reaktiv, magnet etc, forsyner spenninga, Konduktiv = Kondensator, forsyner strømmen.

 

hvis jeg husker riktig da..

 

 

Men, Får å senke den Reaktive eller konduktive effekten, motspenning med en spole f.eks, bruker man en kondensator i alle fall, for å senke motspenninga.

 

Du bruker jo komma (,) alle andre plasser enn der det faktisk skal være et!! Slitsomt å lese slike innlegg. Må lese både to og tre ganger for å forstå sammenhengen!

[r0zie]

Har ikke lest alt over så jeg vet ikke om jeg bare "hopper" inni diskusjonen og sier masse teit men;

 

Du har resitiv, kapasitiv og induktiv last

 

Resitiv last er alt som ikke har en spole eller en kondensator i seg. Dvs typiske varmekabler, ovner med varmeelement osv.

 

Induktiv last er en spole. En transformator er vel det klassiske eksempelet på en induktiv last. I induksjonsovnene er det mange spoler som lager et heftig magnetfelt som veksler veldig fort, som gjør at du skifter magnetpolariteten i panna du har på, og den blir peise varm, peise fort.. (molekylene snur seg opp og ned) good shit.

 

Kapasitiv last er kondensatorer, og blir så å si bare brukt til fasekompansering i sterkstrømsammenhenger, i svakstrømsammenhenger kan den bli brukt til blant annet å glatte ut en vekselspenning som har blitt likerettet, eller mye annet morro som f.eks å holde nok spenning til subben i bilen din.. Svært lange linjer i luften blir det samme som en megasvær kondensator, men det har lite med svakstrømskomponenter å gjøre..

 

reaktiv er et helt annet begrep og blir brukt når man prater om effektutviklingen på saker og ting, der reaktiv er en av sidene i effekt trekanten (trigonometri anyone..)

 

Tror det skal stemme ganske godt.. correct me if i'm wrong, im still learning

 

siemen: grunnen til at det er "lurt" å gå for større PSU enn du har bruk for er jo at du slipper å ha en PSU som jobber for FULLT, blir som å ha en bil med en tilhenger, det går an å ha en bil med 70 hester som du tyner hver eneste hest ut av, eller en bil med 370 hester som du lurker deg oppover bakene.. slitasjen blir betraktelig mindre og det hele blir en mye mer stabil affære..

 

har dessuten hørt at produsentene har forskjellige måter å stemple effekten i deres strømforsyninger.. der noen bare måler toppeffekten og noen faktisk måler hva PSUen klarer å gi..

 

Jeg har mer tro på en forton/source stemplet 500w til 2000,- enn en qtec til 600,- stemplet 600w..

 

bra guide foresten, ser fram til flere

Endret 23. desember 2007 av r0zie

[Thorsen]

siemen: grunnen til at det er "lurt" å gå for større PSU enn du har bruk for er jo at du slipper å ha en PSU som jobber for FULLT, blir som å ha en bil med en tilhenger, det går an å ha en bil med 70 hester som du tyner hver eneste hest ut av, eller en bil med 370 hester som du lurker deg oppover bakene.. slitasjen blir betraktelig mindre og det hele blir en mye mer stabil affære..

 

Stemmer ikke helt det, en psu vil typisk ha høyest effektgrad når den kjøres veldig nært maks.

 

 

reaktiv er et helt annet begrep og blir brukt når man prater om effektutviklingen på saker og ting, der reaktiv er en av sidene i effekt trekanten (trigonometri anyone..)

 

Eller den effekten som ligger langs den imaginære aksen dersom man setter denne "trekanten" inn i det komplekse planet

Endret 23. desember 2007 av Thorsen