Gå til innhold

Tråden for Medisinstudenter


Vaio

Anbefalte innlegg

Det er veldig vanskelig å spå ja. Men selv hvis de høyest oppe på ventelisten får nytt tilbud i etterfyllingsopptaket og takker ja, så vil poenggrensen sannsynligvis minke med en eller flere tideler. Selvfølgelig kan de alle ha samme poenggrense som inntaksgrensen og være yngre i alder enn den siste som kom inn i hoved/suppleringsopptaket, og dermed ha blitt rangert bak dem av SO, men vet ikke hvor vanlig dette er. Selv h*n ene i tråden her som kom inn som nr 1 på lista til UiO høst nå i suppleringsopptaket lå vel 0,1 bak poenggrensen i hovedopptaket?

 

Dette er uansett gitt at nok studenter ikke møter opp, evt. trekker seg kort tid etter skolestart av ulike grunner, slik at det i det hele tatt blir en etterfylling. Om det blir etterfylling eller ikke er i så måte det store spørsmålet her.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kan det være riktig at poenggrensen ordinær kvote ved UiT i 2010 falt fra 65,9 til 60,8 ved etterfyllingopptaket? Det var da veldig lavt.

 

Det kan utrolig nok(?) kanskje bety at det ikke var nok ikke-nordnorske søkere i den frie ordinærkvoten, og at de siste som kom inn der dermed ble NN-søkere som først ikke engang kom inn på NN-kvoten?

Lenke til kommentar

Kan det være riktig at poenggrensen ordinær kvote ved UiT i 2010 falt fra 65,9 til 60,8 ved etterfyllingopptaket? Det var da veldig lavt.

 

Det kan utrolig nok(?) kanskje bety at det ikke var nok ikke-nordnorske søkere i den frie ordinærkvoten, og at de siste som kom inn der dermed ble NN-søkere som først ikke engang kom inn på NN-kvoten?

 

Kanskje, men det er noe ved de tallene for 2010 (den som viser endelige poenggrenser) som skurrer; antall tilbud f.eks stemmer ikke overens med tallene fra SO for samme år. Poenggrensene stemmer dog. :hmm:

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+7891234

Det har sikkert blitt spurt om mange ganger før, men jeg kjører på uansett.

Jeg har tenkt på å bli lege etterhvert, men før var det sykepleier som jeg hadde mest lyst til. Så derfor har jeg gått Vg1. Helse og Sosial, skal begynne på Vg2. Helsefagarbeider og senere Vg3. Påbygg hvor jeg da får generell studiekompetanse.

Siden jeg har gått vanlig yrkesfag først og ikke hatt alle fagene så lurer jeg på om det er noen fag jeg vil mangle for å kunne søke meg inn på medisinstudiet? Har hørt noe om at man må ha kjemi og fysikk? Får man det på påbygg? Spør sikkert veldig dumt, men har lært at ingen spørsmål er dumme.

Har også noen andre spørsmål.

 

1. Hvordan er det med kar. snitt og medisinstudet?

2. Har hørt noe om karakterpoeng, hva er dette? Hvordan finner jeg de poengene?

3. Er skolen i Oslo en bra skole å gå? Er det mye praksis det første året?

 

På forhånd takk! :-)

Lenke til kommentar

Karakterpoeng er snittet av alle standpunktskarakterer og eksamenskarakterer ganger 10. Har du et snitt på 5,5 får du 55 karakterpoeng. I tillegg til dette kan man få opptil 4 realfagspoeng. Skolepoengene du søker med i primærvitnemålskvoten med 5,5 i snitt og fullt på realfagspoeng blir da altså 59 poeng.

 

Påpygg er ganske intensivt, og det skal nok hardt gjøres å få gode karakterer i alt på påbygg i tillegg til å få gode karakterer i både matte, fysikk og kjemi. Du har totalt fire år på deg for å ta VGS og fortsatt få primærvitnemål og mange må nok ty til dette, spesielt om de ikke har gått allmenn på VGS.

Lenke til kommentar

Interessant om medisinstudier i Skandinavia:

 

Danskene er opprørte fordi svensker og nordmenn hittil har invadert medisinstudiet der med både gode karakterer og litt fordelaktig konversjon til danske karakterer.

 

Hvorfor det er slik ser man glassklart av følgende tall:

Danmark: befolkning: 5m medstudplasser: 1100

Norge: befolkning: 5m medstudplasser: 600 (580 inntil i år)

Sverige: befolkning: 9,5m medstudplasser: 1090

 

Det betyr hhv ca 4550(D), 8350(N) og 8700(S) innbyggere per årlig inntatte medstudent.......

 

Det nye er at aller gjerrigste Sverige i 2010 gjorde om sin karakterskala og at denne praktiseres så slepphendt at det nå gir dem litt fordeler også i Norge. Derfor har svenske studenter i Norge økt betydelig prosentualt de siste to årene, dog fra nesten null. Dette bør tettes, da det ikke er noe status for norske fakulteter i å motta svenske "rejects".

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...