Hvorfor er sanger glade eller triste?

[Hundremeterskogen]

Hvordan kan det ha seg at noen sanger, uavhengig av teksten, er glade eller triste. Det er jo bare lyder. Merkelig at hjernen oppfatter det på en måte som gjør oss glade eller triste.

[Juden]

Hvordan kan det ha seg at noen sanger, uavhengig av teksten, er glade eller triste. Det er jo bare lyder. Merkelig at hjernen oppfatter det på en måte som gjør oss glade eller triste.

8346463[/snapback]

 

 

Man blir kanskje påvirket av lyden. Lydene gjør at en blir glad eller trist.

Du har rett, det er ganske merkelig.

Endret 9. april 2007 av Savage-Garden

[johnj]

Hvilken toneart låta går i kan kanskje være en forklaring?

 

Dur er lys og glad, moll er mørk og trist.

[Hundremeterskogen]

Ja, dur er lys og glad, moll er mørk og trist. Men hvorfor?

[Vitamin Bjørn]

Aldri tenkt over faktisk.. godt spørsmål

[Cuneax]

Det er nok kulturelt betinget. Vi har blitt lært opp til at dur er positivt og moll er trist. Men hvorfor ble det akkurat sånn? Godt spørsmål.

[Endre]

Det er nok ikke tilfeldig. Ei er det tilfeldig hvordan vi mennesker oppfører oss når vi er triste og når vi er glade.

[Hundremeterskogen]

Det er nok kulturelt betinget. Vi har blitt lært opp til at dur er positivt og moll er trist. Men hvorfor ble det akkurat sånn? Godt spørsmål.

8346599[/snapback]

 

Tror du virkelig det er kulturbetinget? Vet vi at det i andre kulturer er annerledes? Vi vet jo at de hører på annen musikk, men utgangspunktet kan jo fortsatt være det samme. Dur er glad og moll er trist.

 

Kanskje det heller er noe medfødt, noe langt inne i hjernen som bestemmer hvordan vi oppfatter melodien. Nei, jeg aner virkelig ikke.

[Cuneax]

At det er kulturbetinget kan bety at det er betinget innenfor menneskelig kultur, ikke nødvendigvis bare vestlig

 

Men det må være noe som du sier. At det er "naturlig" at dur er glad og moll er trist. Håper det kommer noen med et godt og reflektert svar her

[Venerable]

Det kan kanskje forklares hvis man tenker evolusjonistisk, og ser på resten av dyreverden, der er brølet noe man skal frykte. Høye og mørke lyder er noe man bruker for å vise at 'jeg er større og farligere enn deg'. Som mest sannsynlig har gjort at rolige og lyse toner automatisk blir oppfattet som noe positivt. Fordi lydene er motsatt fra hverandre, og hvis det ene er negativt, så virker det naturlig at det andre blir oppfattet som positivt.

 

Hvordan dette skjedde helt i begynnelsen er vanskeligere, men de vesenen som automatisk forstod betydningen av store lyder, og oppfattet at man skal holde seg unna dem, hadde nok en betydelig større mulighet for å overleve lenge nok til å kunne reprodusere og dermed føre genene sine videre. Som har gjort at de fleste vesnene oppfatter det slikt.

 

Har f.eks løvene så mektig brøl fordi vesner automatisk oppfatter brølet som skummelt, og jo høyere en løve brølte, jo større sjangse hadde han for å overleve og reprodusere. Som dermed etter mange millioner av år førte til det mektige brølet de har i dag? Og det samme med andre dyr.

Eller kanskje det er en sammenheng i hvordan noen av de tidligeste store og farlige dyr er bygget opp på som i tillegg gir dem en kraftig stemme. Slik at de som fort forstod at slike lyder betyr 'fare', var dem som overlevde, og det er blitt en del av underbevistheten til de fleste dyrene. Som igjen har utviklet seg til at nesten alle alltid prøver å bråke mest mulig.

 

Er mange muligheter.

Endret 10. april 2007 av LunarPoet

[iMono]

En sang er trist fordi tonenes diatoniske relativitetsprinsipp produserer store saltforekomster i øyekanalene. Dette fører til at man begynner å "grine", og derfor vil denne harmoniske svingningen forplante seg oss andre medmennesker.