Lever vi i en illusjon?

[MKJK]

Jeg har tenkt litt i det siste, nemlig om hvordan alt liv engang startet. Det er kanskje et litt rart(kan oppfattes som useriøst) spørsmål å stille. Kanskje sanneheten er utenfor menneskets rekkevidde til å forstå? Men allikevel er det en fengende tanke.

 

Hvordan oppsto universet og hvordan? Ble det bare til helt plutselig ut i fra ingenting? Dette er spørsmål som selvfølgelig er umulig å svare på. Selv er jeg ikke troende, men jeg har i det siste begynt å føle at vi umuig kan leve i en såkalt "naturlig" verden. Jeg må innrømme at jeg står i tvil til vitenskapens evne til å forklare disse spørsmålene. Ifølge vitenskapen så må det være en start(ikke nødvendigvis en slutt) som setter i gang en sirkulasjon av liv. Hvordan skjedde den starten?

 

Jeg har en liten teori( kan virke useriøs, men jeg er spent på hva dere synes).

Teorien er nesten umulig å forestille seg. Den går ut på følgende spørsmål...

Lever vi i en tanke?Er universet en tanke, en drøm, en illusjon. Hvordan kan jeg spørre om dette? Jo, er ikke selve menneskets tanke starten på noe nytt. Dreier ikke menneskets liv seg om tanker og følelser. Kan dette gjelde universet også.

 

Jeg tviler på at jeg klarer å forklare tankene mine godt nok, men jeg klarer rett og slett ikke tenke på en vitenskapelig måte universet ble til på. Med dette i bakhodet er jeg nødt til å konstantere(i hvert fall så lenge jeg lever) at jeg lever i en unaturlig uendelig uforklarlig verden. Og er ikke tanken vår en uendelig uforklarig verden også?

 

Ønsker seriøse svar(vet at tråden kan virke litt i det meste laget)

 

God jul!

Endret 25. desember 2006 av MKJK

[WaterMarked]

Viss dette er en illusjon, hva er da virkeligheten? Kanskje den virkeligheten er og en illusjon.

Viss dette er en illusjon så må jeg forholde meg til dette, derfor blir det min ''virkelighet''. Det samme må vell du og?

Så egentlig betyr det ingenting om dette er en illusjon eller ikke, pga vi oppfatter det som virkelig uansett...

 

Go jul..

Kanskje når du dør så våkner du opp i en annen virkelighet og finner ut at dette bare er en drøm eller man er rusa på noe. :!:

Endret 25. desember 2006 av The_Free_Man

[Blacki]

Tenker du for mye på dette, så blir du garentert gal tilslutt!

Endret 25. desember 2006 av Blacki

[1ar]

Stilig tankeeksperiment! Men hvis vi lever i en tanke, hvem er det da som tenker?

[Me sjøl]

Kanskje en person i denne tanken tenker denne tanken, og en person i den tanken tenker den tanken, helt til du blir ør i hodet?

[1ar]

Går heller for noe alla The Matrix da :!:

[Heilage]

Litt pseudofilosofisk nå, men man kan virkelig undre på et par ting. Selv lurer jeg på om det er noe større enn oss, noe utenfor vår fatteevne, som er utenfår vårt univers, og at vi er et atom i størrelsesforhold til dette.

 

Men det kan hende at vi kom hit ved en vill tilfeldighet og at vi rett og slett ikke har noen mening med livet annet enn å eksistere.

[Dikky]

Tenker du for mye på dette, så blir du garentert gal tilslutt!

7572485[/snapback]

 

Nei. Omvendt, du blir å leve i en illusjon hvis du ikke tenker på det. Jo mer, jo bedre.. Bare pass på å få input/output og.

[Petrvs Romanvs]

Temaet er ikke så far out som en skulle tro, hinduismen tar opp dette i begrepet maya.

[Lidskjalv]

Ja, hele vår virkelighetsoppftning er bygget opp rundt hva vi tenker. Tar du vekk alle menneskene, forsvinner samtidig vårt syn av "virkeligheten". Menneskets natur begrenser oss til å se virkeligheten fra en vinkel av et uendelig antall mulige vinkler.

[Dikky]

Ja, og personlig, psykisk evolusjon, eller å bli voksen om du vil kalle det det, handler om å forstå det, og ikke minst forskjellen på å vite og skjønne. Det er ikke alltid like lett når systemet er laget på en måte som favoriserer de som misforstår.

[Royo]

Kanskje du er Gud som drømmer.

 

Men hvor kom du fra?

Hva befinner du deg i?

Hva består du av?

Hva består dine omgivelser av?

Hva er innenfor og utenfor deg selv?

Hvor lenge har du vært til?

 

[Dikky]

Det viktigste er å finne ut av hva du vil, om du ikke er heilt sikker på hvor du kom fra og hva du er og slikt, så er det helt normalt. Alle mennesker vet sitt potensiale, sånn egentlig. Du må bare finne ut hva du vil, uten å bli misledet av noen impulser også gjøre det så vil du lære alt underveis.

Men det forutsetter at noen autoritetspersoner gjør det vanskelig nok for deg sånn at du finner ut av det sjøl. Still spørsmåltegn ved alle systemer som du vet kan spores tilbake til vår egen umodne natur.

[Gravlaks]

Ifølge vitenskapen så må det være en start(ikke nødvendigvis en slutt) som setter i gang en sirkulasjon av liv. Hvordan skjedde den starten?

Sier vitenskapen at det må være en start da? Jeg tenker selv at tiden er evig: Det var aldri noen start, og det vil aldri være noen slutt. (Big Bang var sikkert en stor og fin eksplosjon, men det betyr jo ingenting. Noe må jo ha vært før det også.)

[JBlack]

Jeg tviler på at jeg klarer å forklare tankene mine godt nok, men jeg klarer rett og slett ikke tenke på en vitenskapelig måte universet ble til på. Med dette i bakhodet er jeg nødt til å konstantere(i hvert fall så lenge jeg lever) at jeg lever i en unaturlig uendelig uforklarlig verden. Og er ikke tanken vår en uendelig uforklarig verden også?

7571991[/snapback]

Hvis du ikke forstår eller kan forklare er en ting, så er du ikke nødt til å konstantere noe som helst. Du gjør faktisk best i å la vær og heller la problemstillingen stå åpen inntil du vet mere.

 

Personlig ser jeg ikke noe poeng i å spekulere i noe jeg ikke har noen holdepunkter for å si noe om, utover underholdningsverdien det har.