Gå til innhold

Ofte stilte spørsmål: GNU/Linux og fri programvare


pgdx

Anbefalte innlegg

Hurtigliste over lenker

Ord og definisjoner

Linux

Linux er en kjerne til et operativsystem. Hvis du er usikker, er det nok GNU/Linux du tenker på.

http://en.wikipedia.org/wiki/Linux

http://www.linux.com/

http://kernel.org/

 

GNU/Linux

GNU/Linux er et operativsystem som består av svært mange programvarekomponenter, som vi kommer tilbake til.

http://en.wikipedia.org/wiki/Gnu/linux

http://gnu-linux.com/

 

Hva er GNU og hvorfor kaller vi det ikke bare Linux?

Da Linus Torvalds i 1992 bestemte seg for å utgi kjernen Linux under en lisens som gav brukere rettigheter til å modifisere og redistribuere Linux-kjernen og programvare basert på den, fantes det allerede et GNU-prosjekt som hadde utgitt deler av et komplett UNIX-liknende operativsystem. Med Linux hadde brukerne nå et komplett system.

 

Men Linux er ikke eneste kjernen som er mulig å bruke med GNU. GNU utvikler også sin egen kjerne, HURD, og når denne er klar, kan man velge om man vil kjøre GNU/Linux eller GNU/HURD. Debian-samfunnet jobber med å få Debian-distribusjonen til å kjøre på GNU/HURD så snart den kommer ut i en stabil og funksjonell versjon.

 

Linux-kjernen består idag av ca. 5 millioner linjer kildekode. Men likevel er dette ikke en stor del av et GNU/Linux-system, og av respekt og takknemlighet til folkene bak GNU er det mest rett å kalle et slikt system for GNU/Linux.

 

 

Operativsystem

Et operativsystem er det som gjør programvaren i stand til å snakke med maskinvaren.

http://en.wikipedia.org/wiki/Operating_system

Distribusjon

Når vi snakker om en GNU/Linux-distribusjon, distribusjon eller distro, mener vi en fullverdig operativsystempakke som kjører Linux-kjernen, GNU-verktøy og mange andre frie programmer i et fint integrert system. Det fins mange GNU/Linux-distribusjoner.

http://www.linuxguiden.no/index.php/Distribusjon

X

X Window System (ofte kalt X11 eller bare X) er et vindussystem for bitmap-displays. Det er det standard grafiske grensesnittet på Unix-lignende systemer, og er tilgjengelig for de fleste moderne operativsystemer.

 

X tilbyr et grunnleggende rammeverk for et grafiske brukergrensesnitt-miljø (GUI): Det kan tegne og flytte vinduer på skjermen, og fungerer med mus og tastatur. Til forskjell fra lignende systemer som Microsoft Windows legger ikke X føringer på selve brukergrensesnittet – dette er håndtert av individuelle programmer. Derfor kan utseendet på X-baserte miljøer variere veldig; ulike programmer kan presentere seg selv med annerledes visuelt grensesnitt.

http://www.linuxguiden.no/index.php/X

 

 

 

Hvem kan bruke GNU/Linux?

GNU/Linux er for alle, men man bør være åpen for forandringer før man begir seg ut på å skifte operativsystem.

 

Er GNU/Linux helt lovlig å bruke?

Ja, GNU/Linux prøver å følge lovene som f.eks redhat som fjerner mp3 støtten til fedora, den må installeres etterpå.

 

Hva slags maskinvare kan jeg bruke GNU/Linux på?

Operativsystemet GNU/Linux, som beskrevet her, går på omtrent alle PC-er som er basert på en 386, 486 eller Pentium-prosessor, på Digital Alpha-maskiner, på Sun Sparc, på Apples Mac-maskiner (PowerPC-prosessoren), og på en rekke andre arkitekturer. Helt enkelt og greit kan nesten hvem som helst bruke det på nesten hva som helst.

 

Hva er en GNU/Linux-distribusjon?

En GNU/Linux-distribusjon er en sammensatt pakke programvare som tilsammen utgjør et helt operativsystem. Ulike distribusjoner har ulike mål – for eksempel har man distribusjoner for arbeidsstasjoner, tjenere og f.eks. multimediadistribusjoner.

 

Hvilken distribusjon skal jeg bruke?

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvilken distribusjon man skal bruke. Ulike distribusjoner har ulike hensikter. Se oversikten over distribusjoner og vurder selv. For nybegynnere kan det være en idè å velge en distribusjon som fokuserer på nybegynnervennlighet, Det finnes og forskjellige tester som viser hva distro ein bør velge, ein bra ein finner du her zegeniestudios.net/ldc/

 

Hvordan får jeg tak i GNU/Linux?

GNU/Linux kommer som nevnt over i mange forskjellige distribusjoner, og distribusjonens egen hjemmeside har informasjon om hvordan du får tak i den. På oversikten over distribusjoner finner du en kort beskrivelse samt lenker til de forskjellige.

Du kan også få tak i det ved å kjøpe et GNU/Linux-blad med en CDROM, eller ved å laste ned en fra Internett. Man finner flere GNU/Linux-distribusjoner på:

Kan man få kjøpt ferdiginstallerte Linuxmaskiner?

Maskiner ferdig installert med Linux leveres av blant annet:

Hvordan installere GNU/Linux?

De ulike distribusjonene har ulike installasjonsprosedyrer. I oversikten over distribusjoner fins det installasjonsveiledninger. Les også dokumentasjonen til din distribusjon.

 

Jeg vil installere mer programvare. Hvordan gjør jeg det?

Bruk pakkesystemet til din distribusjon.

 

Jeg vil fjerne installerte programmer.

Bruk pakkesystemet til din distribusjon.

 

 

GNU/Linux er installert, hva nå?

Hvis du setter opp en server, og ikke er interessert i skrivebordsbruk, kan du hoppe over kommende paragraf.

Det første de fleste vil når de har installert et operativsystem er å komme seg på Internett med en nettleser. Hvis du ser en kommandolinjebasert innlogging foran deg, er du ikke inne i X ennå.

Obs: Dette varierer etter hver distribusjon. Ubuntu, Suse, Fedora, Mandriva og andre distribusjoner som baserer seg på enkelhet og nybegynnervennlighet, pleier som oftest å installere og konfigurere en X-server og prøve å logge deg inn. Dette kan iblant feile. Andre distribusjoner som f. eks Debian, Gentoo, Slackware og Arch Linux pleier ikke å installere X i installasjonen med mindre du spesifiserer dette.

 

Du logger inn med brukernavnet du har valgt selv, eller hvis du ikke har opprettet en konto, logg inn med root.

Har du ikke ennå en brukerkonto, kan du opprette en med programmet adduser. Dette er meget selvforklarende.

 

Deretter vil du prøve å finne ut om du har et program som heter startx. Da skriver du enkelt og greit startx og trykker [ENTER]. Enten prøver startx å starte X, ellers har du ikke X installert. Da får du opp følgende feilmelding:

user@computer:~$ startx
bash: startx: command not found

 

Hvis du vil installere X, les lenger nede om pakkebehandlere. Klarte ikke X starte, vil du nok konfigurere X. Se eget avsnitt.

 

Brukere og grupper

kommer...

 

 

Hva gjør brukeren root?

Ved installasjon vil du være innlogget som root, som har lov til alt. Når du er ferdig med dette, definer da minst en vanlig bruker. Dette skjer normalt ved installasjonen – hvis ikke, er det verktøy i det ferdiginstallerte systemet for dette. Foretrekker du kommandolinja bruker du kommandoen adduser.

 

Hvordan redigerer jeg tekst?

Diskusjoner om valg og pleie av teksteditorer har gjerne tendens til å bli opphetede, så vi nøyer oss med å konstatere bare at det med alle distribusjoner følger et rikelig utvalg editorer, og man bør finne seg en man er komfortabel med.

Uansett hvilken editor man tenker seg å bruke, er det gjerne nødvendig å kjenne til vi. Hvis du synes vi er vanskelig, kan du prøve nano, eller kate.

 

Trenger jeg X (X Window System) for å kunne gjøre flere ting på en gang?

På ingen måte. Man kan veksle mellom gjerne 6 faste skjermer ved å trykke Alt-F1 til og med Alt-F6. Hvis du tar med gpm (anbefales), kan du enkelt bruke mus for å gjøre klipp-og-lim mellom skjermene.

 

Hvordan starter jeg X?

Vindussystemet X startes med startx eller en innloggingshåndterer som GDM eller KDM.

Hvordan finner jeg ut hvordan et program skal brukes?

Det følger mye dokumentasjon med GNU/Linux. For de aller fleste programmer fås hjelp og dokumentasjon med man-sider. Prøv man man, man ls eller gjerne man bash. Kommandoen apropos (man -k) hjelper deg å snuse i hjelpefilene, basert på stikkord.

 

For flere av modulene som kommer fra GNU, så som bash, gcc, gdb og make, finnes det ytterligere informasjon i form av info-sider. Skriv info, og så h for å få litt generell informasjon om hvordan man går videre.

 

I tillegg finnes det mye dokumentasjon av noe mer generell karakter under treet /usr/doc eller /usr/share/doc. Mye av dette er i form av HOWTO- og FAQ-dokumenter, som ligger under /usr/doc/faq. Det meste er lagret i komprimert form, og leses enklest ved hjelp av (z)less. Prøv f.eks kommandoen zless /usr/doc/faq/howto/HOWTO-INDEX.gz.

 

Dersom man ikke har HOWTOene allerede, kan man kikke på de via web. En fin oversikt over disse, med relevante linker, finnes på http://www.linux.no/biblioteket/HOWTO/

 

Hva er skriptfiler?

Etter hvert som man blir kjent med GNU/Linux, vil man gjerne ønske å automatisere eller forenkle en del oppgaver. Dette gjøres gjerne med et skallskript, som ikke er annet enn tekstfiler som inneholder en samling instruksjoner til kommandotolkeren (skallet).

 

 

Nyttige ressurser

Distribusjoner

Denne posten er lisensiert under GNUs Free Documentation License 1.2 og vil jevnlig bli oppdatert.

Mye av innholdet her er skrevet av forumets og Linuxguiden.nos brukere.

 

OBS:

Bidra til teksten?

Hvis dere vil bidra med tekst her, må den lisensieres under GNU FDL.

rev 6

Takk til MC2, stigfjel

 

TODO

  1. Brukere, grupper og root-kontoen
  2. Enkel nettverksadministrering (dhclient/dhcpcd, ifconfig, host, route)

Endret av drange
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har ryddet litt i BB coden og forandret litt på layouten sånn at ting blir litt mer oversiktlig. Har også lagt til noen linker etter distroene på lista og lagt til skolelinux.

 

_____________________________

 

Disclaimer: Denne listen er på langt nær ferdig og vil bli hyppig oppdatert. Dette er et testprosjekt!

 

 

Ord og definisjoner

Linux

Linux er en kjerne til et operativsystem. Hvis du er usikker, er det nok GNU/Linux du tenker på.

http://en.wikipedia.org/wiki/Linux

http://www.linux.com/

GNU/Linux

GNU/Linux er et operativsystem som består av svært mange programvarekomponenter, som vi kommer tilbake til.

http://en.wikipedia.org/wiki/Gnu/linux

http://gnu-linux.com/

Operativsystem

Et operativsystem er det som gjør programvaren i stand til å snakke med maskinvaren.

http://en.wikipedia.org/wiki/Operating_system

Distribusjon

Når vi snakker om en GNU/Linux-distribusjon, distribusjon eller distro, mener vi en fullverdig operativsystempakke som kjører Linux-kjernen, GNU-verktøy og mange andre frie programmer i et fint integrert system. Det fins mange GNU/Linux-distribusjoner.

http://www.linuxguiden.no/index.php/Distribusjon

X

X Window System (ofte kalt X11 eller bare X) er et vindussystem for bitmap-displays. Det er det standard grafiske grensesnittet på Unix-lignende systemer, og er tilgjengelig for de fleste moderne operativsystemer.

 

X tilbyr et grunnleggende rammeverk for et grafiske brukergrensesnitt-miljø (GUI): Det kan tegne og flytte vinduer på skjermen, og fungerer med mus og tastatur. Til forskjell fra lignende systemer som Microsoft Windows legger ikke X føringer på selve brukergrensesnittet – dette er håndtert av individuelle programmer. Derfor kan utseendet på X-baserte miljøer variere veldig; ulike programmer kan presentere seg selv med annerledes visuelt grensesnitt.

http://www.linuxguiden.no/index.php/X

 

 

 

Hvem kan bruke Linux?

Linux er for alle, men man bør være åpen for forandringer før man begir seg ut på å skifte operativsystem.

 

Er linux helt lovlig å bruke?

Ja, Linux prøver å følge lovene som f.eks redhat som fjerner mp3 støtten til fedora, den må installeres etterpå.

 

Hva slags maskinvare kan jeg bruke Linux på?

Operativsystemet Linux, som beskrevet her, går på omtrent alle PC-er som er basert på en 386, 486 eller Pentium-prosessor, på Digital Alpha-maskiner, på Sun Sparc, på Apples Mac-maskiner (PowerPC-prosessoren), og på en rekke andre arkitekturer. Helt enkelt og greit kan nesten hvem som helst bruke det på nesten hva som helst.

 

Hva er en Linux-distribusjon?

En Linux-distribusjon er en sammensatt pakke programvare som tilsammen utgjør et helt operativsystem. Ulike distribusjoner har ulike mål – for eksempel har man distribusjoner for arbeidsstasjoner, tjenere og f.eks. multimediadistribusjoner.

 

Hvilken distribusjon skal jeg bruke?

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvilken distribusjon man skal bruke. Ulike distribusjoner har ulike hensikter. Se oversikten over distribusjoner og vurder selv. For nybegynnere kan det være en idè å velge en distribusjon som fokuserer på nybegynnervennlighet, Det finnes og forskjellige tester som viser hva distro ein bør velge, ein bra ein finner du her zegeniestudios.net/ldc/

 

Hvordan får jeg tak i GNU/Linux?

Linux kommer som nevnt over i mange forskjellige distribusjoner, og distribusjonens egen hjemmeside har informasjon om hvordan du får tak i den. På oversikten over distribusjoner finner du en kort beskrivelse samt lenker til de forskjellige.

Du kan også få tak i det ved å kjøpe et Linux-blad med en CDROM, eller ved å laste ned en fra Internett. Man finner flere Linux-distribusjoner på:

Kan man få kjøpt ferdiginstallerte Linuxmaskiner?

Maskiner ferdig installert med Linux leveres av blant annet:

 

 

 

Hvordan installere Linux?

De ulike distribusjonene har ulike installasjonsprosedyrer. I oversikten over distribusjoner fins det installasjonsveiledninger. Les også dokumentasjonen til din distribusjon.

 

Jeg vil installere mer programvare. Hvordan gjør jeg det?

Bruk pakkesystemet til din distribusjon.

 

Jeg vil fjerne installerte programmer.

Bruk pakkesystemet til din distribusjon.

 

 

 

 

Linux er installert, hva nå?

Hva gjør brukeren root?

Ved installasjon vil du være innlogget som root, som har lov til alt. Når du er ferdig med dette, definer da minst en vanlig bruker. Dette skjer normalt ved installasjonen – hvis ikke, er det verktøy i det ferdiginstallerte systemet for dette. Foretrekker du kommandolinja bruker du kommandoen adduser.

 

Hvordan redigerer jeg tekst?

Diskusjoner om valg og pleie av teksteditorer har gjerne tendens til å bli opphetede, så vi nøyer oss med å konstatere bare at det med alle distribusjoner følger et rikelig utvalg editorer, og man bør finne seg en man er komfortabel med.

Uansett hvilken editor man tenker seg å bruke, er det gjerne nødvendig å kjenne til vi. Hvis du synes vi er vanskelig, kan du prøve nano, eller kate.

 

Trenger jeg X (X Window System) for å kunne gjøre flere ting på en gang?

På ingen måte. Man kan veksle mellom gjerne 6 faste skjermer ved å trykke Alt-F1 til og med Alt-F6. Hvis du tar med gpm (anbefales), kan du enkelt bruke mus for å gjøre klipp-og-lim mellom skjermene.

 

Hvordan starter jeg X?

Vindussystemet X startes med startx eller en innloggingshåndterer som GDM eller KDM.

Hvordan finner jeg ut hvordan et program skal brukes?

Det følger mye dokumentasjon med Linux. For de aller fleste programmer fås hjelp og dokumentasjon med man-sider. Prøv man man, man ls eller gjerne man bash. Kommandoen apropos (man -k) hjelper deg å snuse i hjelpefilene, basert på stikkord.

 

For flere av modulene som kommer fra GNU, så som bash, gcc, gdb og make, finnes det ytterligere informasjon i form av info-sider. Skriv info, og så h for å få litt generell informasjon om hvordan man går videre.

 

I tillegg finnes det mye dokumentasjon av noe mer generell karakter under treet /usr/doc eller /usr/share/doc. Mye av dette er i form av HOWTO- og FAQ-dokumenter, som ligger under /usr/doc/faq. Det meste er lagret i komprimert form, og leses enklest ved hjelp av (z)less. Prøv f.eks kommandoen zless /usr/doc/faq/howto/HOWTO-INDEX.gz.

 

Dersom man ikke har HOWTOene allerede, kan man kikke på de via web. En fin oversikt over disse, med relevante linker, finnes på http://www.linux.no/biblioteket/HOWTO/

 

Hva er skriptfiler?

Etter hvert som man blir kjent med Linux, vil man gjerne ønske å automatisere eller forenkle en del oppgaver. Dette gjøres gjerne med et skallskript, som ikke er annet enn tekstfiler som inneholder en samling instruksjoner til kommandotolkeren (skallet).

 

 

Nyttige ressurser

Distribusjoner

 

 

Denne posten er lisensiert under GNUs Free Documentation License 1.2 og vil jevnlig bli oppdatert.

Mye av innholdet her er skrevet av forumets og Linuxguiden.nos brukere.

 

OBS:

Bidra til teksten?

Hvis dere vil bidra med tekst her, må den lisensieres under GNU FDL.

Endret av MC2
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Er GNU/Linux helt lovlig å bruke?

Ja, GNU/Linux prøver å følge lovene som f.eks redhat som fjerner mp3 støtten til fedora, den må installeres etterpå.

Nå er jo mp3-filformatet helt lovlig å bruke, RedHat har sine servere i USA og kan derfor ikke utgi programvare med funksjoner som de ikke har patent på.

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...
  • 2 uker senere...
Er GNU/Linux helt lovlig å bruke?

Ja, GNU/Linux prøver å følge lovene som f.eks redhat som fjerner mp3 støtten til fedora, den må installeres etterpå.

Nå er jo mp3-filformatet helt lovlig å bruke, RedHat har sine servere i USA og kan derfor ikke utgi programvare med funksjoner som de ikke har patent på.

5522480[/snapback]

I Europa er vel ikke dette noe problem uansett.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...