Hva skal til for at du stoler 100% på en person?

[Hotvedt]

Topic sier det meste. Hva skal til for at du stoler 100% på en person? For at du skal fortelle han/henne alt? Hjelper det at du har vært venn med denne personen lenge eller kan det være en du traff på en fest?

 

Du har mange venner, men hvor mange av disse vennenene kunne du fortalt alt? Da mener jeg _ALT_! Hvis du virkelig tenker etter, sitter du høyst sansynlig igjen med en svært liten gruppe. Kanskje den består av to-tre personer? Hva skal til for at du stoler 100% på en person? Har du mange av disse personene rundt det? Jeg tror ikke vi har så mange av dem, men de er der.

 

Jeg stoler vel bare 100% på en liten gruppe med personer, av dem er vel alle venner. Familie er av en eller annen grunn ikke så nær. Jeg har et godt forhold til min søster, men stoler jeg helt og holdent på henne? Hun er søsteren av den snille typen, men 100%?

 

Jeg stoler på kjæresten min, jeg stoler på kansje tre andre i tillegg. Jeg tror ikke det er mulig å få nok av disse personene, men jeg føler at det er mulig å få for mange.. Er alle "bestevenner", så tror jeg du er svært lukket som person. Jeg har etter at jeg ble sammen med kjæresten min blit mer følsom, og begynt å tenke litt mer. Sitter med mange tanker, men denne er svært sentral.

 

Hvilke kriterier legger du til grunn for at du skal stole helt og holdent på en person? At du vet personen holder på en hemmelighet, mener jeg ikke er nok. Det skal være en skulder å gråte på. Har du ikke det, er du tapt som menneske. Vi er avhengige av slike venner! Har du slike venner?

[rob|n]

Jeg trur nok jeg har 1 eller flere i venneflokken som jeg stoler på, og kan fortelle dem hemmligheter osv. Men 100%? Det vet jeg ikke.

 

Tror jeg aldri har grått på skuldrene til noen av dem, så kansje det ikke er 100% da ?

[Jihadinmymind]

Stol aldri på noen andre enn deg selv! Alle mennesker har en grense, uansett hvem de er. Hvis du tilbyr en person nok penger, er jeg sikker på at han eller hun ville solgt bestemoren sin!

[Hotvedt]

Selv om du ikke har gjort det, så kan de fortsatt være det? Dette brukte jeg bare som et eksempel, men likefullt..

 

100% er viktig. Du trenger en eller flere som virkelig er venner. Uten dem, hadde jeg vært fortapt. Jeg er avhengig av dem, og jeg tror jeg hadde hatt det svært dårlig uten dem...

[b-real]

Stoler på min kjære 100%

Ellers så har jeg vel en venn som jeg kan stole helt på.

2 personer.

Kanskje min bror til grader, men han prater jeg ikke så mye med tuchy stuff, men han stoler jeg meget på, min eldre bror sådan.

[PureTamil]

Hva legger du i 100%? Jeg har flere mennesker jeg stoler "100%" på (i det legger jeg at jeg ikke på noen som helst måte er redd for at de skal utnytte sensitiv informasjon), og som jeg kan fortelle "alt" til. Jeg forteller likevel ikke alt. Noen ting behøver man ikke å dele med andre, mener nå jeg. Har jeg ikke oppnådd det høyeste nivå da?

[svamp]

Hvilke kriterier legger du til grunn for at du skal stole helt og holdent på en person? At du vet personen holder på en hemmelighet, mener jeg ikke er nok. Det skal være en skulder å gråte på. Har du ikke det, er du tapt som menneske. Vi er avhengige av slike venner! Har du slike venner?

Jeg må ha kjent personen lenge før jeg stoler på han/henne. Vite mye om personligheten og væremåten.

 

Jeg kjenner 1 person på min alder som jeg vet jeg kan fortelle alt til. Kjenner resten av familien til personen også, og de er det på samme måten med.

Jeg kjenner 1 som jeg kunne ha fortalt til, men som bor så langt borte at det ikke er relevant.

 

Og så foreldrene mine. Ellers ingen.

 

Har flere venner jeg vet har den rette personligheten, men som jeg ikke kjenner godt nok til at jeg kan fortelle dem noe. Blir "awkward" (kom ikke på norsk ord ) om jeg det gjør.

 

EDIT: Også enig med puretamil i at ikke alt trenger fortelles, sånn er det i alle fall med meg. Forteller sjelden, om noen gang, "sensitive" ting til noen.

Endret 29. mai 2005 av svamp

[Even.]

Stoler 100% på noen ganske få, men sier ikke absoulutt ALT til dem. Noen ting må man ha for seg selv også.

[PureTamil]

Stoler 100% på noen ganske få, men sier ikke absoulutt ALT til dem. Noen ting må man ha for seg selv også.

Dette er jeg helt enig i. Ingen eier mine tanker, og jeg tror verken jeg eller andre er tjent med at alle blir formidlet.

[Hotvedt]

Du avgjør selvfølgelig selv hva du legger i 100%.

 

Jeg mener jeg har fire stykker jeg kan stole såpass mye på:

 

-Kjæresten

-Venninde#1(kjent henne siden 2 klasse, gk vgs nå)

-Kamerat(kjent han siden starten av 8. Han er sammen med venninde#1)

-Venninde#2(Ikke kjent henne så lenge. Bestevenn med frøkna.)

 

Alle fire, har et "vesen" utad som gjør at jeg stoler på dem. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg bare gjør det.

 

edit: svamp - pinlig?

Endret 29. mai 2005 av _ammaZ_

[Even.]

Du avgjør selvfølgelig selv hva du legger i 100%.

 

Jeg mener jeg har fire stykker jeg kan stole såpass mye på:

 

-Kjæresten

-Venninde#1(kjent henne siden 2 klasse, gk vgs nå)

-Kamerat(kjent han siden starten av 8. Han er sammen med venninde#1)

-Venninde#2(Ikke kjent henne så lenge. Bestevenn med frøkna.)

 

Alle fire, har et "vesen" utad som gjør at jeg stoler på dem. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg bare gjør det.

 

edit: svamp - pinlig?

GK vgs? I profilen din star det at du er født i '92

[svamp]

EvoZ: Kan vel kjenne noen som går GK for det vel?

 

_ammaZ_: Nja, ikke pinlig akkurat, men rart, på en måte. Awkward passer, det er det jeg vet

[sofarot]

Stoler på en person når en gjør seg fortjent til det. F.eks. når neg føler de stoler på meg....

 

Stoler på:

 

-Kjæresten 250%

-Søster, ganske mye...

 

 

INGEN venner...de har gjort nok til å aldri bli stolt på igjen...

[Hotvedt]

EvoZ: Gjett alderen til en forumbruker - sier det deg noe? (endra i profil i den anledning). Jeg er ikke en 11-12 år gutt med slike tanker

 

edit: ketchez kommer med et godt poeng der. Når noen stoler på deg, er det gjensidig da? Jeg stoler mindre på andre enn andre stoler på meg(tror jeg?).

Endret 29. mai 2005 av _ammaZ_

[TLZ]

Stoler ikke på folk.

[rob|n]

Det er i grunn veldig vansklig og stole på folk. Du vet aldri om kompisen eller kjæresten eller hva det skulle vert snakker om når du ikke er til stede.

 

Jeg snakker aldri om hemmelige egentlig, jeg holder det for meg selv. Men så har jeg en tante som spør om alt, og hun snakker jeg gjerne til, for hun stoler jeg på, tror jeg.

[Hotvedt]

Jihadinmymind: Jeg stoler såpass mye på disse personene at jeg tror/vet at det ikke hadde skjedd. Jeg hadde ikke solgt fortroligheten til vennene mine, da det er vanskeligere å skaffe seg gode venner fremfor hauger med penger.

[sofarot]

edit: ketchez kommer med et godt poeng der. Når noen stoler på deg, er det gjensidig da? Jeg stoler mindre på andre enn andre stoler på meg(tror jeg?).

Ja, som sagt. Føler jeg ikke att de stoler på meg, så syns jeg heller ikke att jeg kan stole på dem...

[PureTamil]

Kan bare snakke for meg selv, og det skal sies at jeg jo er litt eldre enn mange her inne. I ungdomsårene skifter ting fort, og de man kan stole på den ene dagen kan man kanskje ikke stole på den neste. Det er i det hele tatt svært dynamiske sosiale relasjoner det er snakk om. Når man blir litt mer voksen begynner både ens egen personlighet og ens jevngamle venners personligheter å bli konsolidert. Det er først da man vet hvem som virkelig er til å stole på, og "hvem folk virkelig er".

 

Jeg har egentlig bare 3 personer jeg stoler 100% på per dags dato. Den ene personen har gjort seg fortjent til denne tilliten gjennom mange års trofast tjeneste. Det er her snakk om en venn som jeg kunne lagt mitt liv i hendene på.

 

De to andre er min mor og min far.

Endret 29. mai 2005 av puretamil

[-Tori-]

Eneste jeg stoler på er mamma og pappa.

 

"Man kan stole på alle, bare ikke djevelen inni dem."

 

Eller ikke..?

 

Venner er ihvertfall ikke til å stole på...