Gå til innhold

Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Nei, at USA eller andre land gjør noe sier ikke at vi MÅ gjøre det. Vi bør se på hvorfor de gjør det, og kanskje innse at det er nødvendig. I dette tilfellet er ikke Norge eneste land som støtter jordbruket sitt, og det er det kanskje en grunn til?

Jeg var ikke sikker på om du pratet om Waterboarding eller landbrukssubsidier før jeg leste den siste setninga di.

 

Det er kanskje også en grunn til at verdenshandelen med matvarer ikke fungerer skikkelig. Fattige land får dumpet vestlig mat i landet sitt sånn at ikke bønder får noe livsgrunnlag. I mangel av andre næringer blir de arbeidsløse og samfunnene går i stå.

 

At mange gjør noe betyr ikke nødvendigvis at det som gjøres er bra.

 

Jeg anbefaler deg å leste lenken til sindres:

UNCTAD-sjef: - Frihandel er medisinen mot dyr mat

Lenke til kommentar
Vet ikke om det er sagt før, men vi har for mange småbruk her i landet og det er de som suger penger ut av kassa. Storbruk derimot kan fint klare å stå på egne ben og kan ansette egne arbeidere.

 

Så vidt eg har forstått det vert landbruket sponsa etter produksjon og viltskader. Altså lønner det seg å produsere mest mogleg, då staten vil subsidiere deg endå meir.

Lenke til kommentar

Småbruk er ofte ikke så veldig lønnsomme, og er mer en livsstil for mange med vanlige jobber i tillegg. Det gir (som regel) glede og en liten biinntekt, og litt mat på bordet for oss andre.Store gårder er ofte mye mer lønnsomme, men som nevnt i posten ovenfor så får de også mye mer støtte.

 

Jeg var ikke sikker på om du pratet om Waterboarding eller landbrukssubsidier før jeg leste den siste setninga di.

 

Det er kanskje også en grunn til at verdenshandelen med matvarer ikke fungerer skikkelig. Fattige land får dumpet vestlig mat i landet sitt sånn at ikke bønder får noe livsgrunnlag. I mangel av andre næringer blir de arbeidsløse og samfunnene går i stå.

 

At mange gjør noe betyr ikke nødvendigvis at det som gjøres er bra.

 

Jeg anbefaler deg å leste lenken til sindres:

UNCTAD-sjef: - Frihandel er medisinen mot dyr mat

 

Spørsmålet er følgende: hva skal vi med frihandel dersom vi ikke har noe å selge eller kjøpe? Hvis støtten til landbruket forsvinner så er det ingen garanti for hva som skjer med bøndene i Norge. Er det utenkelig at mange kanskje trapper ned eller legger ned fordi det ikke er lønnsomt å drive?

 

Jeg sier meg enig i dette:

FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan sier at verdens regjeringer må investere mer i jordbruket, for at bøndene skal kunne møte fremtidens etterspørsel etter mat. Han ser ingen rask løsning på problemene med stadig dyrere ris-, korn- og kjøttprodukter.
Lenke til kommentar
Småbruk er ofte ikke så veldig lønnsomme, og er mer en livsstil for mange med vanlige jobber i tillegg. Det gir (som regel) glede og en liten biinntekt, og litt mat på bordet for oss andre.Store gårder er ofte mye mer lønnsomme, men som nevnt i posten ovenfor så får de også mye mer støtte.

Ja. Større gårder får mer støtte, men det er ikke lineært med produksjonen. Jo større gårdene er jo mindre får de i støtte per tonn varer. (når man sammenligner store og små gårder som produserer samme vare)

 

Spørsmålet er følgende: hva skal vi med frihandel dersom vi ikke har noe å selge eller kjøpe?

Norge har massevis å kjøpe og selge. Landbruket står for en ekstremt liten del av den totale eksportinntekten til Norge. Det er 244 potensielle land vi kan handle med så her kan vi velge og vrake. Eksportinntektene er så store at det skal være null problem å ha en enorm import også.

 

Hvis støtten til landbruket forsvinner så er det ingen garanti for hva som skjer med bøndene i Norge.

Jo, det er det. Det kalles arbeidsledighetstrygd og er en støtteordning for folk som er mellom jobber. Forøvrig skal ikke det by på store problemer med en så ekstremt lav arbeidsledighet som Norge har.

 

post-3851-1199627965_thumb.jpg

 

Er det utenkelig at mange kanskje trapper ned eller legger ned fordi det ikke er lønnsomt å drive?

Nei, det er en naturlig konsekvens. Sammenligner vi med New Sealand så la ca 1/2 av landbruket ned når de fjernet subsidiene. Produksjonen sank umiddelbart med ca 1/3 (med andre ord var det de minste som la ned først). Noen år senere var produksjonen nesten oppe på normalnivå. De store produserer altså mer enn før. Som følge av subsidie-kuttet har styresmaktene i New Sealand nå bedre økonomi, blant annet til å drive distriktsstøtte (bygge skoler, fritidstilbud etc)

 

Kofi Annan er tydeligvis uenig med sjefen for FNs handelsorganisasjon. Enten det eller så mener han andre ting enn landbrukssubsidier.

Lenke til kommentar
Men om vi fjerner småbrukene vil store deler av distrikts-norge dø ut. Småbrukene er veldig viktige om vi fortsatt skal klare å holde liv i bygde-Norge.

Tvert i mot. Bare ca 3% av de som bor på landet driver med landbruk. (rundt 50 000 bønder vs ca 1 500 000 nordmenn) Når de finner seg annet arbeid vil de bli langt mer samfunnsøkonomiske og dermed bidra med skatter og avgifter i større grad til å holde distriktene i live. Samtidig vil staten få ca 13 milliarder ekstra å rutte med til f.eks bedre redningstjenester i distriktene (politi, brannvesen, helsevesen), bedre barneskoler, videregående skoler og høyskoler til å holde på ungdommen, bedre råd til utbedring av veier osv. 13 milliarder pluss noen milliarder fra moms, inntektskatt etc fra bøndenes nye yrker er ikke småpenger.

Lenke til kommentar

Det stemmer at det er ca. 50 000 bønder i Norge. Men tar man med foredlingslinjer, transport osv. så er det godt over 200 000 årsverk som det blir kuttet ned på. Bøndene er det ingen stor fare med, det er kjent for de som har jobbet litt her og der, at det er lite som slår å ha gårdarbeid på CVn.

Men det vil bli trist å ferdes mange steder i Norge for bøndene holder det meste av kulturlandskapet oppe, og forsvinner det blir det kjedelig kjedelig å være turist i Norge. (Se på Nord-Sverige)

 

Jeg mener også det er en dårlig ide å gjøre seg avhengning av import av mat. Ivertfall nå som flere land har stoppet eksporten av matvarer. Taiwan og Vietnam som er store på ris har stoppet den eksporten og USA som er størst på korn har diskusjoner om å stoppe eksporten av det.

 

"Problemet" med jordbruk er at det handler om en biologisk produksjon. Det finnes ingen garantier, vi kan gjødsle og sprøyte alt vi vil, men det er værgudene og moder jord som får det siste ordet. Ta F.eks mykotoksiner som er en soppspore som gjør korn giftig og ubrukelig (kansje brensel). Dette er mye av grunnen til at USA har hatt ræva avlinger og at det i Norge ble rundt 50 000 tonn kasta pga. mykotoksiner.

Ved at vi produserer egen mat, sikrer vi oss mer kvalitet og sikkerhet. Vi har f.eks. kylling uten salmonella. Det tror ikke utlendinger på vist man forteller det, fordi alle andre har det..

Endret av The Norwegian Pikie
Lenke til kommentar
Det stemmer at det er ca. 50 000 bønder i Norge. Men tar man med foredlingslinjer, transport osv. så er det godt over 200 000 årsverk som det blir kuttet ned på.

Det er stor forskjell på å kutte subsidier og kutte årsverk. Å kutte subsidier er ikke det samme som å kutte 200 000 årsverk. Se på New Sealand. Der fant 50% av bøndene ut at de ville gjøre noe annet når subsidiene forsvant. Produksjonen sank umiddelbart med rundt 30% (ikke 50%) fordi det var de minste produsentene som i størst grad fant seg noe annet å gjøre. Dvs. at disse 150 000 personene i foredlingslinjer, transport osv ikke vil fjernes, men kanskje reduseres med bortimot 30% i starten. Få år etter at New Sealand kuttet landbrukssubsidiene så var produksjonen oppe på før-nivå. Det betyr at folk i foredlingslinjer, transport osv bare fikk en midlertidig nedgang. Som du sier så finner nok de aller fleste bøndene seg andre jobber rimelig raskt.

 

Å tolke kutt av subsidiene som fjerning av 200 000 årsverk er altså bare en krisemaksimering som har gått ut av proporsjoner.

 

Bøndene er det ingen stor fare med, det er kjent for de som har jobbet litt her og der, at det er lite som slår å ha gårdarbeid på CVn.

Men det vil bli trist å ferdes mange steder i Norge for bøndene holder det meste av kulturlandskapet oppe, og forsvinner det blir det kjedelig kjedelig å være turist i Norge. (Se på Nord-Sverige)

Tvert i mot! Da kan det endelig bli mer fri ferdsel i utmark uten gjerder og stengsler og ikke minst en friere natur som blir mer slik den ville vært uten menneskenes inngripen. Fritt dyreliv, fritt fugleliv, fritt biologisk mangfold i både planteriket og dyreriket.

 

Jeg mener også det er en dårlig ide å gjøre seg avhengning av import av mat. Ivertfall nå som flere land har stoppet eksporten av matvarer. Taiwan og Vietnam som er store på ris har stoppet den eksporten og USA som er størst på korn har diskusjoner om å stoppe eksporten av det.

Det er vel heller en dårlig idé å slutte å eksportere når man får mest for varene. Høyere priser på eksportvarer = bedre velstand for innbyggerne. Økt eksport = enten økt import eller økte økonomiske reserver i landet.

 

For Norges del er det ikke noen krise om 3 av 244 land har eksport-stopp.

 

"Problemet" med jordbruk er at det handler om en biologisk produksjon. Det finnes ingen garantier, vi kan gjødsle og sprøyte alt vi vil, men det er værgudene og moder jord som får det siste ordet. Ta F.eks mykotoksiner som er en soppspore som gjør korn giftig og ubrukelig (kansje brensel). Dette er mye av grunnen til at USA har hatt ræva avlinger og at det i Norge ble rundt 50 000 tonn kasta pga. mykotoksiner. Ved at vi produserer egen mat, sikrer vi oss mer kvalitet og sikkerhet.

Nei. Matsikkerhet skyldes ikke subsidier. Det skyldes et godt mattilsyn og god kontroll med hele matvare-industrien.

 

Sikkerhet mot lokale værvariasjoner får vi ikke ved å hindre handel mellom regioner og nasjoner. Tvert i mot så får man økt sikkerhet mot lokale værvariasjoner hvis man kan handle friere med andre områder. Dvs. at de områdene med gode avlinger kan utligne de negative effektene i områder med dårlige avlinger.

Lenke til kommentar

Det er fantastisk hvordan mange lever i en boble. Jeg har rett og slett ikke tid til å diskutere saken skikkelig nå, men det er helt klart mye rart her. (eksamenstid, 5 stk i løpet av de neste 23 dagene)

 

Til slutt sitter vi igjen med underskudd på mat fordi ingen gidder å produsere til andre enn seg selv. Greit nok at landbruket i et land avvikles, men hva om det skjer i andre land?

 

Og det med at naturen blir så flott uten bønder er regelrett løgn. Beitedyr og gårdsdrift er med på å "frisere" og vedlikeholde jorda og planteveksten.

Endret av Dux ducis
Lenke til kommentar
Til slutt sitter vi igjen med underskudd på mat fordi ingen gidder å produsere til andre enn seg selv. Greit nok at landbruket i et land avvikles, men hva om det skjer i andre land?

Hvem snakker om avvikling av landbruket i et land? Jeg tror enkelte her tenker litt for mye dommedag.

 

Og det med at naturen blir så flott uten bønder er regelrett løgn. Beitedyr og gårdsdrift er med på å "frisere" og vedlikeholde jorda og planteveksten.

Løgn?

 

Bøndene har i århundrer rasert Norsk natur, både planteliv og dyreliv. Det naturlige mangfoldet av rovdyr er så ødelagt at flere arter er på randen av utrydding. Kunstig innførte planter som potetplanten og korn har tatt over landskapet mange plasser og ødelagt det fine urskogsmangfoldet vi hadde for noen få århundrer siden. Urskoger med en sunn blanding av gamle og nye trær, nok av trestammer for hakkespettene å hakke i, tiurleik-plasser osv. Skoger med hundrevis av arter med mose, sopp, trær, skogbunnsvekster, insekter, osv er ødelagt og erstattet med ensformige åkre med kun en eneste dominerende plantetype.

 

Hvis du kaller dette løgn så kan jeg opplyse om at du lever i en villfarelse om hva en fri, mangfoldig natur er.

 

Vil du liker et frisert landskap så kan du ta deg jobb i parkvesenet, klippe din egen plen eller kjøpe deg et bonsai-tre, ikke ødelegge fri Norsk natur!

Lenke til kommentar

For mye dommedag? Ditt syn representerer jo store problemer for de som bringer mat på bordet! Vi (deg inkludert) har svært liten innsikt og nøytral informasjon på akkurat hva slags støtteordninger det finnes rundt i verden. Det er også mye rare "faktaopplysninger som dukker opp her generelt sett. Dette har jeg tenkt til å ta i egne hender, fremfor å høre på den samme hippie-propagandaen du har hørt på! Hvordan? Ta direkte kontakt med landbruksmyndigheter/departementer i land rundt om i verden. (Så snart jeg er ferdig med denne slitsomme eksamenstiden.)

 

 

Jeg evner ikke å skjønne hvorfor miljøaktivistene ikke ser essensen av problemet. For at mennesker skal overleve på jorden i dag må vi drive storstilt avling og produksjon av kjøtt! Naturområdene kan derfor ikke være gjengrodde regnskoger over hele verden.

 

Noen må lage mat her i verden, og til flere enn seg selv. Hvis folk ikke innser dette så får dere heller utrydde noen milliarder mennesker slik at vi kan leve av jorden på den måten man gjorde i urtiden.

Endret av Dux ducis
Lenke til kommentar
Noen må lage mat her i verden, og til flere enn seg selv. Hvis folk ikke innser dette så får dere heller utrydde noen milliarder mennesker slik at vi kan leve av jorden på den måten man gjorde i urtiden.

Du tror altså folk vil slutte å produsere mat..?

Fordi folk heller vil sulte ihjel enn å betale det mat _faktisk_ koster?

Høres jo logisk ut.

 

Sammenhengen mellom tilbud, pris og etterspørsel gjelder også for mat og næringsmidler, som alle andre produkter.

Endret av klilleng
Lenke til kommentar
For mye dommedag? Ditt syn representerer jo store problemer for de som bringer mat på bordet!

Ja, for mye dommedag. Du kalte avvikling av landbrukssubsidier for å avvikle landbruket. Noen få innlegg lengre opp i tråden her ble avvikling av landbrukssubsidier antatt å medføre 200 000 færre årsverk. Hvorfor de gjetningene er helt på jordet har jeg nettopp forklart.

 

Vi (deg inkludert) har svært liten innsikt og nøytral informasjon på akkurat hva slags støtteordninger det finnes rundt i verden. Det er også mye rare "faktaopplysninger som dukker opp her generelt sett. Dette har jeg tenkt til å ta i egne hender, fremfor å høre på den samme hippie-propagandaen du har hørt på! Hvordan? Ta direkte kontakt med landbruksmyndigheter/departementer i land rundt om i verden. (Så snart jeg er ferdig med denne slitsomme eksamenstiden.)

Jeg er spent! Ta kontakt med New Zealand. Det er det eneste eksemplet på avvikling av landbrukssubsidier i nyere tid. Spør om deres erfaringer med avviklingen.

 

Hvis du "nedverdiger" deg til å lese artikler om temaet så kan du f.eks lese disse: Denne artikkelen som beskriver hvordan landbruket i New Zealand ble revolusjonert etter at de fjernet subsidiene. Covah har sporet opp ennå flere artikler: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7. Vel og merke hvis du nedverdiger deg til å lese så lite troverdige kilder som BBC osv.

 

Jeg evner ikke å skjønne hvorfor miljøaktivistene ikke ser essensen av problemet. For at mennesker skal overleve på jorden i dag må vi drive storstilt avling og produksjon av kjøtt! Naturområdene kan derfor ikke være gjengrodde regnskoger over hele verden.

Hehe :!: Dette blir bare morsommere og morsommere. Kjøtt er en matvare som gir svært lite mat per areal med landbruk. Det er også en av de mest arbeidskrevende matvarene. Kort oppsummert: Store arealer + mye arbeidskraft går med til å lage lite mat. Hadde man redusert kjøtt-produksjonen og brukt de frigjorte arealene og årsverkene til å produsere f.eks korn og ris så hadde resultatet mettet langt flere munner.

 

Noen må lage mat her i verden, og til flere enn seg selv. Hvis folk ikke innser dette så får dere heller utrydde noen milliarder mennesker slik at vi kan leve av jorden på den måten man gjorde i urtiden.

Norge bidrar svært lite til verdens matproduksjon. Vi klarer ikke å fø mer enn ca 30% av vår egen befolkning. Altså om lag 1,5 millioner personer. Det er under en kvart promille av verdens befolkning. Norsk mat er verdens dyreste. Dermed er Norge et svært attraktivt land å selge mat i. Likevel hindres utenlandske bønder i å selge mat her på grunn av handelsbarrierer. Utenlandske bønder får ikke det levebrødet de trenger for å opprettholde og øke sin egen produksjon. Matvarer blir dumpet i fattige land og ødelegger ennå mer av markedet for dem. Norsk bondebolitikk bidrar altså til å ødelegge verdens matproduksjon.

Lenke til kommentar
Bøndene har i århundrer rasert Norsk natur, både planteliv og dyreliv. Det naturlige mangfoldet av rovdyr er så ødelagt at flere arter er på randen av utrydding. Kunstig innførte planter som potetplanten og korn har tatt over landskapet mange plasser og ødelagt det fine urskogsmangfoldet vi hadde for noen få århundrer siden. Urskoger med en sunn blanding av gamle og nye trær, nok av trestammer for hakkespettene å hakke i, tiurleik-plasser osv. Skoger med hundrevis av arter med mose, sopp, trær, skogbunnsvekster, insekter, osv er ødelagt og erstattet med ensformige åkre med kun en eneste dominerende plantetype.

En liten kommentar fra en som fortsatt kikker innom her av og til: Dette er vel strengt tatt ikke noe annerledes andre steder i verden? Kulturlandskap går alltid ut over det som er naturlig. Det er mulig du bare mente å svare på noe bestemt i Dux ducis sitt innlegg, men som argument mot norsk bondenæring kan jeg ikke se gyldigheten.

Lenke til kommentar

Jepp, det gjelder andre steder i verden også, men, her kommer poenget: Det man kan produsere på 3 kvadratmeter i Norge kan man produsere på 1 kvadratmeter i land med optimalt klima. (veldig generalisert men du tar poenget). Man kan altså velge mellom å ødelegge 1 eller 3 kvadratkilometer fri natur.

 

I tillegg til det har man sysselsettingseffekten (fattige land har høyere arbeidsledighet, mindre maskineri og mer ledig arbeidskraft.) Det vil gi en bedre fordeling av godene. Her i Norge kaster vi bort 220 000 kr per år per bønder som likevel ville hatt jobb om subsidiene ikke var der. Tenk hvor stor sysselsettingseffekt og velstandseffekt 220 000 kr ville hatt i fattigere land.

 

Norge er alt for ineffektivt med tanke på penger, arealbruk og arbeidskraft i forhold til utbyttet.

Lenke til kommentar
Det stemmer at det er ca. 50 000 bønder i Norge. Men tar man med foredlingslinjer, transport osv. så er det godt over 200 000 årsverk som det blir kuttet ned på.

Det er stor forskjell på å kutte subsidier og kutte årsverk...

 

Å tolke kutt av subsidiene som fjerning av 200 000 årsverk er altså bare en krisemaksimering som har gått ut av proporsjoner.

Hehe, med "kutte ned på" mente jeg ikke at alle vil forsvinne, men det berører flere enn de 50 000 du nevnte. (Dårlig ordvalg av meg)

 

Jepp, det gjelder andre steder i verden også, men, her kommer poenget: Det man kan produsere på 3 kvadratmeter i Norge kan man produsere på 1 kvadratmeter i land med optimalt klima. (veldig generalisert men du tar poenget). Man kan altså velge mellom å ødelegge 1 eller 3 kvadratkilometer fri natur.

 

I tillegg til det har man sysselsettingseffekten (fattige land har høyere arbeidsledighet, mindre maskineri og mer ledig arbeidskraft.) Det vil gi en bedre fordeling av godene. Her i Norge kaster vi bort 220 000 kr per år per bønder som likevel ville hatt jobb om subsidiene ikke var der. Tenk hvor stor sysselsettingseffekt og velstandseffekt 220 000 kr ville hatt i fattigere land.

 

Norge er alt for ineffektivt med tanke på penger, arealbruk og arbeidskraft i forhold til utbyttet.

 

Snittavlingen pr. dekar på f.eks korn i USA er ikke større enn i Norge, heller mindre. Men det er snakk om større avlinger pr. bruk fordi snitt-bruket er mye større. Slik er det i alle de "store" landene, de som produserer mest. (Brasil, Australia osv.)

Så de utnytter ikke arealet noe bedre selv om de har optimale forhold(vist noen har det) det stemmer ikke.

Vi har kjempeforhold til gress prod. i Norge og har bla. derfor bedre avdrått på melkeprod. enn de fleste land.

Store produksjonsareal fører til større smittepress og kan også føre til erosjon som pr. dags-dato truer landbruket i flere land og som er et stort økende problem også i mindre fattige land som f.eks Madagaskar. Man sier at Madagaskar eller verden "blør". Den jorda som man kan dyrke mat i blir ført av vind eller vann ut i havet der den går tapt.

 

Er helt enig i at man bør (og det gjør man, men kan øke innsatsen.) hjelpe/støtte landbruk i fattige land ,men det trenger ikke gå på bekostning av det norske landbruket. Vi behøver å produsere egen mat, fordi vi ikke har noen garanti for at vi alltid vil kunne importere det vi trenger. (Pga. naturkatastrofer, sykdommer, erosjon, klimaforandringer osv.)

Å si at vi kaster bort pengene er tull, vi får mat som er sikker og holder god kvalitet til en bra pris.

 

Ingenting er så latterlig somm å høre Nordmenn som klager på matprisen, vi bruker noe slik som 11% av pengene våre på mat, mens f.eks i storbritania bruker de noe slik som 40%. Hundrer dør ver dag av matmangel, mens vi nordmenn griner på nesa når vi ikke får råd til den 3. sydenturen i året. pga. matprisen. Pinlig å være Norsk i utlandet. (Godt med en utblåsning i ny og ne) ;)

Endret av The Norwegian Pikie
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+891234
Ingenting er så latterlig somm å høre Nordmenn som klager på matprisen, vi bruker noe slik som 11% av pengene våre på mat, mens f.eks i storbritania bruker de noe slik som 40%.

40 prosent? Tror du UK er et u-land?

 

I Oslo bruker vi 1 time 55 minutter på å tjene nok til en ukes matforbruk, i London brukes 2 timer 9 minutter.

 

Angående sysselsettingen:

Mange foretak leverer varer og tjenester til landbruket, og det er en omfattende virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer. En regner vanligvis med en sysselsettingsmultiplikator på 1,3 -2. Det vil si at hvert årsverk som blir utført i jordbrukets primærproduksjon medfører 0,3 - 1 årsverk i andre næringer, som foredlingsindustri og produksjon, handel og transport av driftsmidler til jordbruket.

 

(...)

 

Landbrukstilknyttet bygdeturisme omfatter i dag ca. 2.500 aktive utøvere, fordelt på en rekke ulike produkter og produktkategorier.

Angående egnethet:

Bare 3 prosent av Norges areal er jordbruksareal. Dette tilsvarer ca. 2,1 dekar pr. innbygger, noe som er relativt lite både i europeisk og global målestokk. Om lag 11 prosent av jordens areal er jordbruksareal, og det tilsvarer 2,7 dekar pr. verdensborger. Bare ca. 1/3 av jordbruksarealet i Norge er egnet for matkornproduksjon på grunn av de begrensninger klima, topografi og jordkvalitet setter.

 

Angående selvforsyning:

Målt på kaloribasis med dagens forbruksmønster var Norges selvforsyningsgrad av jordbruksprodukter 48 prosent i 1997. Inkludert fisk var selvforsyningsgraden 52 prosent.

Kilde: St.meld. nr. 19 (1999-2000) og word-dokument innlimt av Simen1 tidligere i tråden.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...