Gå til innhold

Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg


Anbefalte innlegg

Aldri er et sterkt ord, det går jeg med på. Kanskje jeg heller skulle sagt "vanskelig" eller "i overskuelig fremtid ikke", men det får så være. La meg omformulere: Så lenge vi kunstig holder vårt jordbruk i live, vil vi med dette altså stikke kjepper i hjulene for utnyttelsen av de beste landområdene?

 

Hvilke andre land er det som fører en jordbrukspolitikk på linje med vår, med subsidier og lav/negativ verdiskapning? Kort sagt: Hvor stort er problemet internasjonalt?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+891234

Kåre Valebrokk skriver alltid godt; i dag om matkrisen og landbruk:

 

Putt en middag på tanken.

 

MEDALJENS BAKSIDE. Thorleif Enger gliste fra øre til øre etter å ha knust alle forventninger med et drømmeresultat for Hydro-avleggeren Yara. Men medaljen har en bakside: Den alvorlige matkrisen i fattige land skyldes delvis at bøndene produserer mindre mat fordi de ikke har råd til Engers dyre kunstgjødsel.

 

RUNDT EN MILLIARD mennesker kjemper for å overleve på mindre enn fem kroner pr. dag. Knapt noen skjenket dem en tanke da Yara, Hydro-avleggeren som Eivind Reiten klippet fra Norsk Hydro og sendte på børs som selvstendig selskap i 2004, fremla resultatet for 1. kvartal fredag. Det var knusende godt, og Yara steg momentant med 13 prosent på Oslo Børs. Dette betyr at aksjen midt i subprime-krisen har løftet seg 140 prosent på ett år og gjort Yara til det tredje mest verdifulle selskapet på Oslo Børs etter StatoilHydro og Telenor.

 

Stigende priser.

I rettferdighetens navn skal det likevel sies at verdens fattige ville vært enda verre stillet uten Yaras kunstgjødsel, og en solid porsjon av prisveksten på kunstgjødsel kommer fra en oljepris som har steget fra 10 dollar til 110 dollar på korte 10 år, og har bidratt til å gjøre Norge til et økonomisk lykkeland i en verden hvor folk gråter hver gang en bensintank skal fylles. Saktens merkes gjødselprisen i Norge også. Bøndene betaler titusener mer for kunstgjødselen enn tidligere, og folk flest kan trygt forberede seg på at matvareprisene kommer til å stige i månedene fremover. Norske bønder forlanger, tradisjonen tro, den høye gjødselprisen kompensert i jordbruksoppgjøret, en luksus flertallet av verdens matprodusenter bare kan drømme om. Og uten gjødsel, faller avlingene, i verste fall ned til det halve.

 

Det mest paradoksale med matvarekrisen er at den et godt stykke på vei er styrt av velmenende myndigheter. For å lette situasjonen for sine egne borgere, har en rekke land innført subsidier, priskontroll og eksportstopp. Flere land har også tatt bort, helt eller delvis, merverdiavgiften på kornprodukter. Dermed har de signaler som økte priser normalt sender til den enkelte bonde, og som oftest får ham til å øke produksjonen for å tjene mer penger, ikke kommet frem.

 

Klima og mais.

Hjulpet har det heller ikke at en like velment klimapolitikk har fått mange tungt subsidierte storprodusenter av mat i Europa, USA og Canada til å legge om til produksjon av etanol til biobrensel i stedet for mat. Store mengder mais havner derfor på bensintanken i stedet for på verdens middagsbord. Essos eldgamle, banale, men velkjente reklameslagord om å "putte en tiger på tanken" har dermed fått en kraftig bismak. Det er ikke bare tigeren som forsvinner. Sammen med den går også verdens regnskog, fordi biodiesel, dyr kunstgjødsel og generelt dyrere olje og oljebaserte produkter (traktorer, høstemaskiner og lignende) gjerne kompenseres med å ta i bruk større produksjonsarealer. For klimaet ville det vært langt gunstigere å oppnå produksjonsøkningen ved å øke avlingen på arealer som allerede er gjort til jordbruksland.

 

En annen sak er at i enkelte land, særlig da Kina, hvor velstandsutviklingen har gått raskest, legger den økonomiske ekspansjon stadig større jordbruksområder under asfalt og betong samtidig som kineserne øker forbruket av kjøtt. Og kjøttproduksjon krever korn i store mengder. Det er sørgelig lite effektivt å sende kornet gjennom kua før det havner på middagsbordet som kjøtt. Men ikke engang kinesiske myndigheter tør forsøke å hindre kineserne i å ta i bruk vestlige matvaner når de først har fått råd til dem.

 

Tatt med buksene nede.

Strengt tatt burde ingen være overrasket over matvarekrisen som utvikler seg. Likevel virker det som om en hel verden er tatt med buksene nede. I 25-30 år har matprisene vært lave, ikke minst takket være enorme statssubsidier i vestlige land, som har gjort det blytungt for utviklingslandene å drive frem et effektivt jordbruk på egen jord. Det finnes rett og slett ikke et fungerende marked for mat som effektivt og i løpet av få år har kunnet tilpasse seg velstandsutviklingen i "de nye landene", de uberegnelige statlige subsidiene, den skyhøye oljeprisen, import- og eksportrestriksjonene samt den internasjonale klimapolitikken. Nå ligger regningen på bordet og skal betales.

 

Det store spørsmålet nå er om matvarekrisen vil bli langvarig eller ikke. Svaret er ikke enkelt, særlig ikke når store mengder hvete, mais og ris åpenbart ikke slipper frem til forbrukerne fordi produsenter og eksportører venter enda høyere priser, og dermed vil vente med å sende varene på markedet. Slik fungerer også kapitalismen. Samtidig er ikke matproduksjon noe man kan skru av og på, slik man ofte kan med industriprodukter. Det tar tid å dyrke nytt land, og det tar tid å gjenåpne arealer som ligger brakk. Eksperter i FAO sier til Financial Times at det vil ta minst 7-10 år å få satt de enorme jordbruksarealene som ligger mer eller mindre brakk i Øst-Europa, Russland og Brasil, i ny, effektiv produksjon. Det største håpet på kort sikt setter de samme ekspertene til USA, som før har vist en frapperende evne til å riste frem ny produksjon. Pussig, forresten, at ingen av dem nevner Zimbabwe, som før Mugabe sendte krigsveteranene løs på de store farmerne, var det sørlige Afrikas viktigste kornkammer, men nå ikke engang kan klare å brødfø seg selv. Men selv der vil det selvsagt ta noen år før virkningene etter Mugabes herjinger kan slettes ut, hvis det overhodet er mulig å få dyktige farmere til å sette i gang på nytt i landet.

 

På den positive siden gjelder ifølge ekspertene at det kan gå relativt raskt å gå tilbake fra produksjon av etanol til mat, og det bør også være relativt enkelt å forandre lover og reguleringer med henblikk på den nye situasjonen. Personlig er jeg ikke så sikker på det siste. Knapt noe område er så befengt med politisk klister som nettopp landbrukspolitikken, ikke minst i Europa, som med et par hederlige land som unntak nærmest er allergisk mot ethvert liberaliseringsforslag som rører ved jordbrukets særstatus i økonomien.

 

Paradoksalt nok vil de høye prisene som verdens sultne nå sliter med å betale, også være med på å løse problemet. Prisnivået gjør øket produksjon lønnsomt, noe som knapt har vært tilfellet på mange år. Og om ikke annet positivt kan sies om matvarekrisen, har den definitivt bidratt til å sende budskapet hjem til hver enkelt farmer. Om det er nok, er likevel et åpent spørsmål. En langsiktig løsning på verdens matproblemer kommer neppe før verdens myndigheter innser at et fritt marked er den sikreste garantist for at åtte milliarder mennesker får mat nok.

 

Ha en god søndag!

Lenke til kommentar
1.4 Vi er ikke selvforsynte på noen måte, dessuten er det en gammeldags tankegang der man tenker at norges grenser blir stengt i en eventuell krig. Dette vil ikke skje, både fordi ingen ønsker å krige med oss og fordi vi er nært knytet til en rekke allierte, bla, nato. Dette gjør krig usansynlig her hjemme. Tankegangen fra 70-tallet bygger på logikk fra den kalde krigen om at man måtte sikre seg med egne forsyninger. Utdatert tankegang i dagens globale samfunn.

 

Dette er vel en beskrivelse som ikke stemmer med virklighet, ei heller samfunnssikerhetvitenskapen.

 

Hvis det blir krig, matkrise, sykdommer (kornsykdommer etc), pandamier osv, vil ikke man automatisk kunne få kjøpt varer på verdensmarkedet siden andre land vil først sikre sin egen forsyning før man eventuelt hjelper andre. Dessuten setter man seg i den pinlige politiske situasjonen at man faktisk legger sine egne beslutninger i hendene på andre enn de som er valgt av det norske folk.

 

Man ser dette i liten grad i disse tider, da f.eks Fillipinene har lagt ned eksportforbud på ris. Og dette er et av de storproduserende nasjoner i verden av ris.

 

Jeg antar du ikke følger den samme tankegangen når det gjelder forsvaret. Tankegangen er hverken gammel eller dum. Den tar det faktum til grunn at mennesker faktisk hjelper først sine nærmeste, og når de er sikret så kan man hjelpe til for andre, hvis de ønsker dette.

 

NOU 2000:24

Lenke til kommentar

Enig i at det er et problem. Men ut i fra beløpets størrelse så er det bare snakk om et hull i statskassa som er 1/7 av det bøndene får i direkte støtte. (Så kommer indirekte støtte og andre kostnader for samfunnet i tillegg)

 

Bondelaget «kuppet» 55 lokalaviser

 

Forøvrig hørte jeg på NRK i går at Terje Riis-Johansen ville kreve varig vern av landbruksområder mot omregulering til f.eks veier eller andre formål. Det vil i så fall medføre store ekstrakostnader i all fremtid for vegvesenet og samfunnet forøvrig når man må legge veier omveier for å komme rundt landbruksområder i stedet for å ha muligheten til å legge veien der det er kortest, billigst og mest miljøvennlig. Bøndene klager jo selv på dårlige veier i distriktene og man kan jo lure på hvor mange veiprosjekter og hvor mye vedlikehold som må droppes for at bøndene skal få det vernet som de vil ha.

Lenke til kommentar
Kåre Valebrokk skriver alltid godt; i dag om matkrisen og landbruk:

 

Putt en middag på tanken.

Gadd ikke lese dette før nå, men skjønner nå at artikkelen svarer på mitt forrige innlegg, og kanskje var det slik sindres mente det også. Jeg føler dermed at jeg har fått svar på det jeg lurte på, og trekker meg ut av debatten. Jeg sier takk for en nyttig samtale og ønsker dere alle en god dag videre!

Lenke til kommentar

Jøss, det uvanlige her er at dette utspillet kommer fra Bondepartiets (ups, senterpartiets) hjertebarn: Landbrukshøyskolen på Ås.

 

Må si det var veldig godt gjennomtenkt det han sa. Fyren har åpnet sinnet for hva som skjer ellers i verden også og sett litt overordnede økonomiske sammenhenger (subsidier vs. inflasjon osv)

 

Lenken til Luftbor har jeg ikke tatt meg tid til å lese gjennom ennå.

Lenke til kommentar
Ønsker vi ikke matproduksjon i Norge?

Joda, både jeg og han forskeren på landbrukshøyskolen på Ås ønsker matproduksjon i Norge. Sikkert veldig mange andre også. Det er bare subsidiene vi klager på.

 

Og hva får dere til å tro at Norge ikke er et u-land?

Strengt tatt er utviklingslands-begrepet så utvannet at det ikke gir særlig mening lengre. Alle land er jo i utvikling på ett eller annet vis og det finnes ikke noen klar definisjon av u-land. Forøvrig er Norge ett av verdens rikeste land i følge mange rangeringer.

Lenke til kommentar

Vi er nå ca. 6 milliarder mennesker på jorda, og vi blir fort fler. Matmangelen er stort, prisene har økt noe sykt i hele verden. Folk blir drept i brødkø i Egypt, noe man nesten ler av fordi det er så søkt. Det skjer en global oppvarming som vil gjøre noen land i mindre stand til å produsere mat(Om oppvarmingen er menneskeskapt eller ikke er en annen diskusjon). Australia fikk f.eks rekordlav avling i fjor.

Så skal vi kutte ut matprod. i Norge når vi har råd til det.?

Fattige lands problem er ikke at Norge produserer mat, men at de ikke kan bruke sin egen mat fordi de er gjeldlslaver av div. I-land.!

 

Mat er ingen selvfølge for noen..

Lenke til kommentar

For å forhindre brødkø-drap og andre lokale matkriser bør verden dele mest mulig på matressursene for å utjevne store lokale sesongmessige svingninger. Det gjør man ved å legge til rette for en mest mulig effektiv og rettferdig global matvarehandel.

 

Nå som matvareprisene er så høye og trolig vil være høye fremover så vil det trolig bli mindre dumping i u-land og dermed bedre og mer stabile økonomiske kår for bønder i u-land. Blant annet vil det bli mer lønnsomt og attraktivt å starte opp nedlagt produksjon i Russland og Øst-Europa. 1 million norske skattekroner kan sikkert gi ti ganger mer mat hvis de investeres i matproduksjon i Russland eller Øst-Europa, enn om de investeres kastes bort her i landet.

 

For å få et bedre innblikk i hvorfor u-land sliter med matproduksjon anbefaler jeg å lese artikkelen som Otth postet lengre opp på denne siden.

Lenke til kommentar

Dere burde alle begynne å studere samfunnsøkonomi. Noen av dere på den enorme tråden har nok gjort det.

 

Hvis alle hadde gjort det, så hadde denne diskusjonen vært utenkelig.

 

Men siden jeg ikke kan kreve det så har jeg et ønske om at dere lærer å lese statistikk i det minste på riktig måte. Det er en uting når folk slår i bordet med feil tall (selv om det var i god tro, og hentet fra kilder som beskriver kilden....f.eks en omtalt rapport fra SSB og OECD.

 

Dagens ord: kompartivt fortrinn.

Lenke til kommentar

De tror virkelig på fjøsnissen.

 

Jeg stiller meg sterkt tvilende til om landbruksavisa Nationen har tolket objektivt svarene på undersøkelsen foretatt for Bondelaget. Jeg skulle også likt å sett spørsmålsformuleringa og hvilken gruppe undersøkelsen er foretatt mot.

Lenke til kommentar
Ja, hadde det enda bare vært oss nordmenn som støttet bøndene så hadde det vært en annen sak. De driver med sånt i USA også, så det er ikke bare innen Europa.

De driver med Waterboarding også i USA. At USA gjør noe er ikke noe påskud for at vi skal holde på med like gale ting. Skjønt subsidiene her i Norge er ennå verre (større) enn i USA.

 

Jeg er glad vi tar maten vår på alvor.

Å det kan man ikke uten sugerør i statskassa?

Tvert i mot, hvis man hadde tatt maten på alvor ville man fjernet subsidiene sånn at produktene får den prisen de fortjener, markedsprisen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...