Gå til innhold

Overtar SGI førsteplassen?


Anbefalte innlegg

Gleder meg til Itanium teknologien blir tilgjengelige som workstation/desktop om 2-3 år. Kommer til å koste omtrent det samme som en Xeon/Opteron maskin koster i dag, men det blir vel verdt det.

Ingenting tyder på at det kommer til å skje, prisutviklingen til Itanium går mot mer kostbare systemer fremfor mer rimeligere systemer.

Når Itanium og Xeon infrastruktur er kompatibel om hverandre er det en smal sak å konfigurere en Xeon box til å kjøre Itanium, og Xeon boxer er det overhode ingen mangel på.

 

Dersom Itanium utviklingene fortsetter i det tempoet, den relativt sett i forhold til x86 allerede gjør i dag er det en no-brainer at etterspørslen vil kommer. Tror det var Knick Knack som spekulerte for en stund siden at "om noen år" er kanskje den raskeste x86(-64) prosessoren en Itanium... som emulerer ;)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Tror det var Knick Knack som spekulerte for en stund siden at "om noen år" er kanskje den raskeste x86(-64) prosessoren en Itanium... som emulerer  ;)

Det er flere enn meg som har tenkt den tanken. Har sett noen fantasere i vei på Ace's i samme retning. Mitt tips er at Dimona (45nm i 2007) kan klare det. Det blir i såfall ikke første gang at emulering er raskeste måte å kjøre x86 kode på. Alpha klarte det også midt på 90-tallet. Før Pentium Pro kom vel og merke. (Venter på standard inleggene om "Alpha-killer")

 

Bottom line er at IPF kommer tilbake til workstation om ikke så alt for lenge. 1-2 år kanskje? EPIC Arkitekturen er rett og slett så godt egnet at det er begrenset hvor lenge de klarer å designe IPF slik at den ikke egner seg til workstation (hvilket den helt faktisk ikke gjør nå). Årsaken har jeg vært inne på mange ganger før. 65nm versjonen vil ikke være effektbegrenset men signal bagrenset og vil derfor oppnå maximal frekvens på 65nm noden uten varmeproblemer. Forøvrig nesten den samme effekten vi allerede ser og kommer til å se med Opteron/A64 på 90nm. ("nesten" fordi AMD sliter litt med trege transistorer som til gjengjeld er svært energi gjerrige.)

Endret av Knick Knack
Lenke til kommentar
Gleder meg til Itanium teknologien blir tilgjengelige som workstation/desktop om 2-3 år. Kommer til å koste omtrent det samme som en Xeon/Opteron maskin koster i dag, men det blir vel verdt det.

Ingenting tyder på at det kommer til å skje, prisutviklingen til Itanium går mot mer kostbare systemer fremfor mer rimeligere systemer.

Når Itanium og Xeon infrastruktur er kompatibel om hverandre er det en smal sak å konfigurere en Xeon box til å kjøre Itanium, og Xeon boxer er det overhode ingen mangel på.

Det er snakk om at Xeon MP og Itanium skal komme på samme sokkel ja, men det er ikke så rart siden Xeon MP som kjent ikke er noen reell konkurrent til Opteron med tanke på ytelse. Siden HP gjorde sine PA-RISC prosessorer sokkel- og brikkesett-kompatible med Itanium så ble resultatet at flere heller valgte PA-RISC systemer fremfor Itanium, og jeg ser ikke bort ifra at Itanium kommer til å lide samme skjebne hvis Intel velger samme løsning med Xeon MP.

 

Dersom Itanium utviklingene fortsetter i det tempoet, den relativt sett i forhold til x86 allerede gjør i dag er det en no-brainer at etterspørslen vil kommer. Tror det var Knick Knack som spekulerte for en stund siden at "om noen år" er kanskje den raskeste x86(-64) prosessoren en Itanium... som emulerer ;)

Svært lite tyder på at det kommer til å skje, selv om Intel nå porter FX!32 emulatoren fra Alpha til Itanium. Man kan allerede i dag kjøre 32-bits x86 (IA32) kode på Itanium2 (vha. 'IA32 Decode, Control Unit'), men man får i beste fall ytelse tilsvarende Pentium2 hvis det sier deg noe. Noen som tror på mirakler her? :innocent:

Endret av snorreh
Lenke til kommentar
kom på en ting. hvorfor brukes ikke disse maskinene til rendring (eller gjør de). de kunne jo ha leid ut super dataen til firmaer for å rendre ting. hadde vel ikke tatt så mange timene å rendre en film...

De som har behov for rendering av masse film har enten egne maskiner eller låner. De bruker imidlertid ikke slike stormaskiner som SGI har lagd her fordi de er for dyre. I steden bruker de "billige" PC'er koblet sammen med et billig netverk. Typisk Gigabit Ethernet. Årsaken til at de kan bruke slike billige komponenter er at rendering av film kan brytes opp i veldig mange små oppgaver og da har slike clustre av mange billige maskiner en stor pris/ytelse fordel.

 

el-asso: Hadde det bare hatt form som noe annet enn en reklamekampanje og hatt noe innhold og relevans så skulle jeg vel vært enig. Men dette er et repeterende fenomen fra en spesiell person. Ingen andre driver med slik systematisk OT forsøpling så langt meg bekjent.

Men, det måtte da være billigere å låne en av disse super dataene i en times tid (eller kanskje ikke det en gang), enn å kjøpe to tre tusen vanlige datamaskiner... :hmm: . '

Sånn som det er i dag skjønner jeg jo at dette ikke er så veldig aktuelt, men det kunne da ha blitt realisert....

Lenke til kommentar

Om "Moores lov" av typen dobbel ytelse hver 24 måned fortsetter inntil dette inntreffer så er x = 28 år.

 

Moores lov sier ikke noe om ytelsen på maskinen, mer derimot om transistortettheten.

Ser at du er relativt ny her, men dette var litt artig kommentar. Knick Knack er antakelig en av de som har brukt mest tid på å fordype seg i low-level prosessor-design her på forumet, og så forteller du ham hva Moores lov går ut på. Hihi!

 

For øvrig har den opprinnelige "loven" bare indirekte med transistortetthet å gjøre også, om jeg husker rett. Den går vel på antallet transistorer som er lønnsomt å inkludere i en chip, eller noe deromkring.

Lenke til kommentar

La oss repetere til glede for nye lesere :)

The complexity for minimum component cost has increased at roughly a factor of two per year. Certainly over the short term this rate can be expected to continue, if not increase.
The most popular formulation is of the doubling of the number of transistors on integrated circuits (a rough measure of computer processing power) every 18 months. At the end of the 1970s, Moore's Law became known as the limit for the number of transistors on the most complex chips.
Lenke til kommentar
Ser at du er relativt ny her, men dette var litt artig kommentar. Knick Knack er antakelig en av de som har brukt mest tid på å fordype seg i low-level prosessor-design her på forumet, og så forteller du ham hva Moores lov går ut på. Hihi!

 

For øvrig har den opprinnelige "loven" bare indirekte med transistortetthet å gjøre også, om jeg husker rett. Den går vel på antallet transistorer som er lønnsomt å inkludere i en chip, eller noe deromkring.

 

Jeg ble registrert som forumbruker i 2001, og har lest forumet omtrent daglig siden før den, men velger stort sett ikke å engasjere meg, men mindre det er en tråd med mer eller mindre saklig innhold (slik som denne). Jeg bryr meg mer om korrekt innhold, enn hva slags "karma" den som poster har.

 

Nå var jeg litt kjapt, og tok ikke dobbeltbetydningen av utsagnet til knick-knack, noe jeg beklager. Men likefullt var det feil bruk av Moores law jeg påpekte, noe knick-knack var enig i.

 

Fra Moores law entryen på Wikipedia har jeg hentet disse forskjellige formuleringene av Moores law:

 

* Moore's original statement, made in 1965 while he was Director of Fairchild Semiconductor's Research and Development Laboratories, was published in a paper in the 35th Anniversary Issue of Electronics magazine. The complexity for minimum component cost has increased at roughly a factor of two per year. Certainly over the short term this rate can be expected to continue, if not increase. The press soon dubbed this "Moore's Law".

 

* The most popular formulation is of the doubling of the number of transistors on integrated circuits (a rough measure of computer processing power) every 18 months. At the end of the 1970s, Moore's Law became known as the limit for the number of transistors on the most complex chips.

 

* It is also common to cite Moore's law to refer to the rapidly continuing advance in computing power per dollar cost.

 

* A similar progression has held for hard disk storage available per dollar cost - in fact, the rate of progression in disk storage over the past 10 years or so has actually been faster than for semiconductors—although, largely because of production cost issues, hard drive performance increases have lagged significantly.

 

* Another version claims that RAM storage capacity increases at the same rate as processing power. However, memory speeds have not increased as fast as CPU speeds in recent years, leading to a heavy reliance on caching in current computer systems.

Lenke til kommentar

La oss ikke henge oss opp i Moores lov som en lov. Det er en generell antagelse om den typiske utviklingen i IT industrien. Dobling av HDD kapasitet over et gitt tidsrom refereres også gjerne til som Moores lov selv om det ikke har noe som helst med den opprinnelige loven å gjøre.

 

Generelt så har jeg og mange andre referert til Moores lov som den tendensen at IT utstyr gjerne dobler sin kapasitet eller ytelse over ett gitt tidsrom. Dette tidsromet kan variere innen de forskjellige utviklingsområdene og har typisk vist seg å bli noe forlenget med tiden. En naturlig utvikling gitt at IT industrien baserer seg på en del teknologi som var godt utviklet før IT tok av. Optikk er et godt eksempel.

 

 

Her er den oprinnelige Moores lov:

Moores Law - Original paper

 

Har ikke tid til å skumme gjennom den nå, men mener å huske at den ikke varte lengre enn til midten av 70 tallet og er derfor brudt for lengst i sin oprinnelige form. Derfor får jeg litt slik nitpick følelse når noen påstår at en ikke bruker Moores lov riktig i dag fordi en ikke bruker original utgaven!

 

BTW:josse no offense jeg forstår godt at du reagerte på utalelsen min tidligere i tråden. Denne posten er først og fremst myntet på den generelle oppfattelsen folk har angående Moores lov.

Endret av Knick Knack
Lenke til kommentar
Dersom Itanium utviklingene fortsetter i det tempoet, den relativt sett i forhold til x86 allerede gjør i dag er det en no-brainer at etterspørslen vil kommer. Tror det var Knick Knack som spekulerte for en stund siden at "om noen år" er kanskje den raskeste x86(-64) prosessoren en Itanium... som emulerer ;)

Svært lite tyder på at det kommer til å skje, selv om Intel nå porter FX!32 emulatoren fra Alpha til Itanium. Man kan allerede i dag kjøre 32-bits x86 (IA32) kode på Itanium2 (vha. 'IA32 Decode, Control Unit'), men man får i beste fall ytelse tilsvarende Pentium2 hvis det sier deg noe. Noen som tror på mirakler her? :innocent:

Hvorfor gidder du å sammenligne epler og pærer på denne måten? SW emulering og HW emulering blir to helt forskjellige ting. EL32 på IPF blir en slags hybrid av FX!32 og Transmetas x86 emulering på VLIW. EL32 bygger altså på prinsipper som er godt kjent. Om dette resulterer i et mirakel vil i såfall implisere at den som oppfatter det som et mirakel ikke forsto at HW emulering og SW emulering ikke er det samme.

Lenke til kommentar
Jeg ble registrert som forumbruker i 2001, og har lest forumet omtrent daglig siden før den, men velger stort sett ikke å engasjere meg, men mindre det er en tråd med mer eller mindre saklig innhold (slik som denne).

Ikke dum holdning, det. Så ikke at du var registrert i 2001. Tittet på antall poster og på måten du korrigerte bruken av "Moores lov", og hoppet til en forhastet konklusjon. Beklager.

 

Jeg bryr meg mer om korrekt innhold, enn hva slags "karma" den som poster har.

Hm. Er vel ingen som snakker om karma her? Moores lov har blitt referert sikkert 50 ganger siden 2001, både i artikler og på forumet, og gjerne i mye dårligere gjengitte utgaver enn her (og dog uten anførselstegn, som her ble brukt). Det handler ikke om Knick Knacks karma, men at man som hyppig forum-observatør har fått med seg at KK kan en del om prosessorer, ja halvledere og CMOS-prosesser generelt. I lys av den bakgrunnen, så oppfattet jeg det som at du pirket litt unødvendig.

 

Men likefullt var det feil bruk av Moores law jeg påpekte, noe knick-knack var enig i.

Om du vil rette opp i fakta-feil på dette nivået på forumet, så kan jeg love deg en stri jobb. ;)

 

    * Moore's original statement, made in 1965 while he was Director of Fairchild Semiconductor's Research and Development Laboratories, was published in a paper in the 35th Anniversary Issue of Electronics magazine. The complexity for minimum component cost has increased at roughly a factor of two per year.

Det var akkurat dette jeg prøvde å forklare på norsk i forrige post. Har du bedre forslag mottas de med glede. :)

Lenke til kommentar

Tilbake til tema...

 

SGI clusteret som foreløpig rangerer som verdens raskeste cluster består av en ny og en gammel type maskiner. Den nye typen heter Altix 3700 BX2 (BX2 er tilnavnet til de nye maskinene) Disse vil fra neste uka av også bli tilgjengelig for andre enn NASA. De nye maskinene kan benytte Madison 9M (og Montecito når den kommer), har dobbelt så høy intern båndbredde og dobbelt så høy tetthet av prosessorene. (Det er nå 64 prosessorer i et rack mot 32 tidligere).

 

SGI to upgrade high-end Linux servers next week

 

Vannkjøling av lufta som blåses ut på baksiden er opsjon. Heftig!

 

Og de går visst som _varmt_ hvetebrø:

"The company has shipped 800 Altix systems with a total of 30,000 processors, Bishop said. Of the 800 systems, 27 have more than 1 terabyte of main memory, and 58 have more than 500 gigabytes, he added."

 

Og her er forklaringen på hvorfor Linpack testen bare brukte 16 av de 20 maskinene i clusteret:

"NASA's Columbia supercomputer uses 20 computers, each with 512 processors. Each computer spans several cabinets connected with fat white "NUMAlink" cables. NASA and SGI also just began testing four of those systems, connected into a 2,048-processor machine."

 

Bilder av NASAs monster maskin:

http://news.com.com/Photos+SGIs+Columbia+s...html?tag=st.num

Endret av Knick Knack
Lenke til kommentar

NEC hviler heller ikke på laurbærene selv om de har ligget på toppen av listen siden 2002 med sin SX-6 baserte Earth Simulator:

 

NEC Launches World's Fastest Vector Supercomputer - SX Series Model "SX-8"

NEC Corporation today announced the worldwide launch and availability of the SX series model "SX-8," the world's most powerful vector supercomputer with a peak processing performance of 65TFLOPS (TFLOPS: one trillion floating point operations per second).

[...]

The single-node model (includes up to 8 CPUs) achieves a peak vector performance of 128GFLOPS (GFLOPS: one billion floating point operations per second), while the multi-node model achieves the world's fastest peak vector performance of 65TFLOPS when configured with 512 nodes.

In addition, a 262TB/s (36.8TB/s in SX-6) high peak data transfer rate between CPU(s) and memory is realized, and it also boasts an enlarged memory capacity of up to 64TB (16TB in SX-6).

[...]

The vector processor (vector and scalar units) is integrated into a single chip by applying leading-edge CMOS technology with 90-nanometer (nanometer: 10-9 meter) copper interconnects and the most advanced LSI design technology. Pipelines of the vector unit, the central part of a vector processor, operate at a 2GHz clock frequency, which is double the speed of the SX-6, and realize a peak vector performance of 16GFLOPS per CPU.

Moreover, hardware support of the vector square root operation achieves a sustained performance six times higher than that of the SX-6.

Endret av snorreh
Lenke til kommentar

Superkomputerne og stormaskinene er tilbake. x86 har jo stått nesten stille i det siste og behovet for mer ekstreme systemer har meldt seg etter en periode da beowulf clustere og billige x86 prosessorer har hatt en glansperiode. Mange har imidlertid hatt skrekk erfaringer med slike clustre. Cray har jo i det siste publisert tester som viser at enkelte typer programmvare bare klarer utnytte noen få prosent av den teoretiske datakraften (uavhengig av CPU type). Derfor må en ofte bruke kraftigere maskiner og da følger kraftige prosessorer med som en naturlig følge fordi en må kunne adressere mye minne og prisen per sokkel er høy i slike maskiner.

 

Vektor prosessorer er blandt de tingene jeg gjerne skulle sett integrert sammen med vanlige prosessorer som x86, PPC eller IPF. Da kunne en kanskje etter hvert kaste GPU på skraphaugen også...

Endret av Knick Knack
Lenke til kommentar

Knick Knack: Gordon Moore har iallefall tro på x86, men er skeptisk til Itanium på desktop'en:

http://www.pcworld.com/news/article/0,aid,111584,00.asp

IDGNS: The x86 architecture is now about 25 years old. Did you expect it to last this long?

 

Moore: It's really evolved considerably over that 25 years. We've added a lot of stuff. We took advantage of essentially all the new inventions of the computer architects and academic communities. It carries some baggage, but the baggage is not that bad. That baggage lets us run all the historical applications, which is really an important thing.

 

I think it's going to be around for a long, long time. It's hard for me to envision circumstances that would be appropriate to abandon it right now. If somebody made completely hardware-independent software, maybe. But then you'd still have to go back and take the tens of thousands of programs, the legacy stuff, and convert them. I don't think that's going to happen. I think the compatibility is such a powerful asset for the typical user, it's going to keep the Intel architecture around for the foreseeable future.

 

IDGNS: Its success seems to be, in part, holding back Intel's own Itanium processor.

 

Moore: They are really aimed at different markets. Itanium really doesn't depend much on legacy software, and it really is a big-machine-oriented architecture. It may find its way onto the desktop too, If people really want to go that way, but I'm a little skeptical. We'll have to wait and see.

 

IDGNS: How much longer will x86 be around? Do you think it will last another 25 years?

 

Moore: It will still be around when we dig up the time capsule.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...