Overklok ke a64 3200+

[Inspekta]

noen som har noen bra program til å overklokke cpu med ? fersk i gamet skal bare prøve litt smått

[SupremeX]

Du må nok i bios for å overklokke.

 

Der må du stille på noe som heter HTT. Den står sannsynligvis på 200mhz hos deg nå, sett den oppover med ca 5mhz av gangen, så finner du til slutt ut hvor langt du kommer. Å overklokke mye gjør at du trenger bra kjøling, da holder ikke vifta som fulgte med. Når da maskinen ikke booter, skrur du den bare av og lar den stå en stund(ca 10-15 min), så starter du på nytt. Da skal innstillingene ha resatt seg.

 

Lykke til

Endret 14. august 2004 av SupremeX

[endrebjo]

Du må nok i bios for å overklokke.

 

Der må du stille epå noe som heter FSB. Den står sannsynligvis på 200mhz hos deg nå, sett den oppover med ca 5mhz av gangen, så finner du til slutt ut hvor langt du kommer. Å overklokke mye gjør at du trenger bra kjøling, da holder ikke vifta som fulgte med. Når da maskinen ikke booter, skrur du den bare av og lar den stå en stund(ca 10-15 min), så starter du på nytt. Da skal innstillingene ha resatt seg.

 

Lykke til

Ikke FSB, men HTT

[SupremeX]

redigert

[Larsrrrr]

I Core Center som følger med Amd64'ene kan man gnukke på både volt og FSB. Står derimot ikke noe om HTT der. Jeg overklokker ikke selv, men nysgjerrig på hva forskjellen er.. Anyone?

[endrebjo]

I Core Center som følger med Amd64'ene kan man gnukke på både volt og FSB. Står derimot ikke noe om HTT der. Jeg overklokker ikke selv, men nysgjerrig på hva forskjellen er.. Anyone?

Leif fra produsentens side, Athlon64 har ikke FSB, men HyperTransport (som kalles HTT-hastighet).

 

Først har jeg lyst til å forklare hva FSB egentlig er. Tradisjonellt er/var CPU'en kort fortalt designet i to deler: "Back end" og "Front end". Back end tar seg av selve beregningene og får alt den trenger av instruksjoner og data matet fra "front end". Front end tar seg av innhenting av data via "Front Side Bus", mellomlagring i L2 og L1 cache og vidreformidling av instruksjoner og data til "back end". "Front Side Bus" (FSB) var den eneste tilkoblingen mellom CPU og resten av systemet. All data måtte altså passere denne for å komme til og fra CPU'en. Ennå lengre ute i systemet hadde man en chip "northbridge" som var hovedporten som koblet alt på hovedkortet sammen med FSB og deremd CPU'en.

 

Northbridge tok seg tidlig av ISA/PCI-bussen og minnebussen. Senere ble oppgavene noe fordelt mellom to brikker: Northbridge og Southbridge. Northbridge tok seg av høyhastighetskommunikasjonen og Southbridge tik seg av litt tregere ting. Dette reduserer produksjonskostnaden en del siden Southbridbe strengt tatt ikke behøver å være laget med spesiellt rask teknologi.

 

Som nevnt så var det northbridge som tok seg av minnetilgangen. Dette betyr at all datatrafikk mellom ram og CPU MÅ gå via minnebussen, bli "oversatt" og mellomlagret i Northbridge og gå videre via FSB (eller vice versa). For at denne trafikken skal gå kjapt er man avhengig av at begge bussene (minne og FSB) er like kjappe, og at tiden som northbridge bruker på oversetting og mellomlagring er kort. Altså båndbredde og lav aksesstid. Siden minnebussen og FSB er to forskjellige busser behøver de ikke nødvendigvis å være like raske eller brede, men det er en fordel at de er det siden man da unngår at den ene bussen hele tiden venter på den andre. (Se for deg en motorvei som plutselig går over i kjerrevei, da er det bedre om begge er middels bra fylkesveier).

 

For å illustrere dette litt med faktisk eksempel fra datautstyr. Tenk deg følgende kombinasjon:

* Celeron 600MHz med 66MHz FSB og

* PC133 ram, 133MHz

Her er ram'en dobbelt så kjapp som FSB'en. Ram kan levere data med en hastighet på 133MHz men FSB kan bare levere det videre med en hastighet på 66MHz. Dermed må northbridge fortelle til ram'en at den må vente litt før den kan sende noe mer. Ram'en må altså bruke halve tiden på å vente på at FSB skal få levert unna dataene. Hadde man heller hadd en Pentium3 på 600MHz og 100MHz FSB så ville dataene gått unna med 100MHz hastighet og ram'en hadde måttet vente langt mindre. Videre, hvis man hadde en Pentium3 600MHz med 133MHz FSB så ville FSB'en vært like kjapp som ram'en og dermed kunne levert dataene videre uten noe som helst venting.

 

Men nå er det ennå en ting man må ta i betraktning: bredden på bussene.

Pentium3 bruker en 64bit FSB. Dvs. at den sender 64bit (=8 Byte) for hver klokkesyklus. (133MHz betyr 133 millioner klokkesykluser per sekund) Slik er det også for f.eks Athlon XP 1600+, altså 133MHz og 64bit i bredden, men her benyttes DDR-teknikken på FSB slik at det sendes 64bit (=8Byte) TO ganger per klokkesyklus. Hvis vi multipliserer sammen tallene så får vi den totale båndbredden:

AthlonXP 1600+: 133MHz * 8 Byte * 2 = 2133 MegaByte per sekund.

Celeron 600MHz: 66MHz * 8 Byte = 533 MB/s

Pentium3 600/100: 100MHz * 8 Byte = 800 MB/s

Pentium3 600/133: 133MHz * 8 Byte = 1066 MB/s

Pentium4 /400: 100MHz * 8 Byte * 4 (for QDR) = 3200 MB/s

Pentium4 /400: 133MHz * 8 Byte * 4 (for QDR) = 4266 MB/s

Pentium4 /400: 200MHz * 8 Byte * 4 (for QDR) = 6400 MB/s

 

På samme måte har vi bredde på minnebussen. Denne er 64bit på både SDram, og DDR-ram, men DDR sender altså TO ganger per klokkesyklus i stedet for en. Antall klokkesykluser per sekund varierer fra 66 millioner (for PC66 SDram) til 200 millioner (for PC3200 DDRram). Et kort eksempel:

PC3200 DDR-ram: 200MHz * 8 Byte * 2 (for DDR) = 3200 MB/s

Når man bruker doble minnekanaler så setter man i praksis to minnebrikker i paralell og får dermed 128 bit (=16 bit) bredde i stedet for 64bit (= 8 Byte). Dermed dobler man båndbredden.

 

Til slutt har vi AMD's nye CPU'er K8-serien (Athlon64, Athlon64 FX, Opteron). Dette er første CPU-generasjon som fjerner minnekontrolleren fra northbridge og har minnekontrolleren inne på selve CPU-kjernen. Dette gjør at all minnetrafikk fjernes fra det som tidligere ble kalt "FSB". Siden ingen minnetrafikk lengregår over den gamle "FSB'en" trenger vi et nytt navn på den for å forklare at den er frigjort for minnetrafikken. Navnet ble Hyper Transport (HT). K8-serien har altså TO typer tilkoblinger til resten av systemet i stedet for det gamle designet med EN tilkobling. K8-serien har faktisk FLERE av hver type tilkobling også. Det er inntil 3 HT-busser og 2 minnebusser direkte koblet til CPU'en. Hver minnebuss er 64bit, med DDR og inntil 200MHz. Dvs. totalt 6400 MB/s for begge minnebussene. I tillegg har vi HT-bussene. Disse er kun 16bit, men til gjengjeld så går de langt raskere: 800-1000MHz med TO-veis kommunikasjon i stedet for EN vei av gangen som før. Den totale båndbredden på disse blir altså:

2 Byte (for 16 bit) * 1000 MHz * 2 veier samtidig = 4000 MB/s per HT-buss. Siden det kun er Opteron som har 3 HT-busser så kan vi ta utgangspunkt i Athlon64 til Socket 939 og beregne den totale båndbredden:

2 stk DDR-minnebusser: 2x3200 MB/s

1 stk HT-buss: 4000 MB/s begge veier.

Sum Totalt: 10400 MB/s.

 

Til sammenligning har Pentium4 kun 1 eneste tilkobling, men den er også ganske rask: Pentium4 /400: 200MHz * 8 Byte * 4 (for QDR) = 6400 MB/s

 

Håper dette var litt oppklarende med tanke på hva som er FSB og hva Athlon64 har.

Endret 14. august 2004 av endrebjorsvik89