Islam, Jødedom og Kristendom.....

[Lagabøter]

abraham er stamfaren til jøder, kristne og muslimer.... kan du overføre opplegget rundt dette til business-verden, en merkevare/bedrift eller noe. Synes hele greia virker litt snodig. 

Gemnini svarer 🙂 

Dette er et utrolig fascinerende tankeeksperiment! Å overføre "Abraham-modellen" til næringslivet gir mening, og det speiler faktisk noen av de mest kjente forretningsstrukturene vi har i dag.

Hvis vi ser på religionene som merkevarer eller selskaper, kan vi sette opp dette som en klassisk historie om et morselskap (eller en opprinnelig teknologi) som ble splittet i tre gigantiske, konkurrerende "spin-offs".

Her er hvordan opplegget rundt Abraham ser ut i business-verdenen:

1. Abraham: Gründeren og "Kjerneteknologien"

Tenk på Abraham som den visjonære gründeren som oppfant en banebrytende ny teknologi eller forretningsmodell. På Abrahams tid var markedet preget av mange små, lokale aktører (polyteisme/flerguderi). Abrahams "disruption" var monoteisme – ideen om at alt kunne samles under én plattform (én Gud).

Dette er den patenterte kjerneteknologien som alle de tre fremtidige selskapene bygger på.

2. De tre globale merkevarene (Selskapene)

Basert på Abrahams patenter, vokste det frem tre distinkte merkevarer med ulik markedsstrategi ("go-to-market strategy"):

• Jødedommen – "The Heritage Brand" (Boutique/Nisje): Dette er det opprinnelige selskapet. De har beholdt den strammeste tolkningen av gründerens visjon. Forretningsmodellen fokuserer ikke på aggressiv vekst eller å kapre flest mulig kunder (de driver lite med misjonering). I stedet fokuserer de på høy lojalitet, sterke interne tradisjoner og organisk vekst.

  • Business-parallell: Leica (kameraer) eller Rolex. De vet hvem de er, krever en del av kundene sine, og jager ikke massemarkedet for enhver pris.

• Kristendommen – "The Global Franchise" (Massemarked): Dette er den første store "spin-offen". Noen nøkkelansatte (Jesus og senere Paulus) tok den opprinnelige teknologien og innså at hvis man fjernet noen av de strengeste inngangskravene (som omskjæring og koscher-regler), kunne produktet skaleres globalt. De lanserte en massiv, internasjonal franchise-modell med et ekstremt sterkt fokus på "onboarding" av nye brukere (dåp og misjonering).

  • Business-parallell: Coca-Cola eller McDonald's. De tok et opprinnelig konsept, gjorde det universelt tilgjengelig, bygget enorm infrastruktur og markedsførte det til alle uansett bakgrunn.

• Islam – "The Disruptor" (Strømlinjeformet økosystem): Dette er den yngste av de tre gigantene. De så på de to andre selskapene og mente at den originale koden hadde blitt korrumpert eller var for uoversiktlig. De lanserte en oppdatert versjon av systemet med en ny, endelig "Terms of Service" (Koranen) som ikke kunne endres. Strategien var enormt rask oppskalering i nye geografiske markeder, hjulpet av et komplett økosystem der produktet styrte alt fra jus og finans til daglige rutiner.

  • Business-parallell: Apple under Steve Jobs. Et lukket, svært strømlinjeformet økosystem hvor alt henger sammen, og hvor brukermanualen er klinkende klar og ikke åpen for tredjeparts-endringer.

3. Forretningsdynamikken i dag

Akkurat som i tech- og bilindustrien ser vi en kompleks dynamikk mellom disse tre:

• Shared DNA: Selv om de i dag er bitre konkurrenter som kjemper om markedsandeler (troende) og eiendom (for eksempel i Midtøsten), anerkjenner de at de deler den samme grunnleggende teknologien. De har samme "Intellectual Property" (IP) i bunn (Abraham, Moses, profetene).

• Kannibalisering vs. Markedsutvidelse: Spesielt Kristendommen og Islam har konkurrert intenst om de samme globale kundene, men totalt sett har de tre selskapene sammen sørget for at over halve verdens befolkning nå bruker "Abraham-plattformen".

• Merkevarelojalitet: Frafallskostnaden ("churn rate") er historisk lav. Har du først valgt ett av disse merkene, er det ofte designet for at det skal være vanskelig eller tabu å bytte til konkurrenten.

I næringslivet kalles dette fenomenet ofte for "Forking" (fra åpen kildekode-software, der ett program splittes i ulike retninger) eller et Morselskap/Paraplyorganisasjon med svært uavhengige datterselskaper.

Hvilken av disse "go-to-market"-strategiene (nisje, global franchise, eller lukket økosystem) synes du virker mest effektiv hvis man faktisk skulle lansert et nytt produkt i dag?

Endret 15. juni av Lagabøter

[trn100]

Hvordan er det i det hele tatt mulig å lage slike koblinger?

Du trenger hjelp!

[flott]

Hva er en messias? Det får oss kanskje til å tenke på ordene frelser, gjenløser og leder. Mange tror at en messias er en skikkelse som fyller sine tilhengere med håp og iver og som lover å lede dem fra undertrykkelse til frihet.

Dette er kongen Messias. Det var slik den aktede rabbineren Akiba ben Joseph hilste Simon Bar-Kokba i år 132. Bar-Kokba var en mektig mann som hadde kommandoen over en veldig hær. Mange jøder mente at her var det endelig en mann som kunne gjøre slutt på den romerske verdensmakts undertrykkende styre. Bar-Kokba mislyktes og som følge av det måtte hundretusener av hans landsmenn bøte med livet.

En annen kristen messias var Thomas Muntzer i Tyskland mot de lokale sivile myndigheter og sa til sine tilhengere at dette var Harmageddon-slaget. Han lovte at han skulle fange opp fiendenes kanonkuler i ermene. Men isteden ble hans folk massakrert og selv ble han halshogd. I århundrenes løp har det står fram mange andre slike messiaser i kristenheten.

Andre religioner har også hatt sine messias-skikkelser. Islam peker på at mahdi, den som blir riktig veiledet, vil innvarsle en rettferdig tidsalder.

I hinduismen har noen hevdet at de har vært avataraer, inkarnasjoner av forskjellige guder og som The New Encyclopedia Britannica påpeker: Til og med en så umessiansk religion som buddhismen har, blant mahayanagrupper, frambrakt troen på den framtidige Budda Maitreya, som skal stige ned fra sin himmelske bolig og ta de trofaste med seg til paradiset.

Politiske ledere har også prøvd å anta messiansk status. Et av århundrets mest grufulle eksempler på det er Adolf Hitler, med sitt pompøse snakk om et tusenårsrike. Politiske filosofier og organisasjoner har også fått messiansk status. The Encyclopedia Amercana sier for eksempel at den marxist-leninistiske politiske teori har messianske overtoner. Og organisasjon FN som vidt og bredt blir hyllet som det eneste håp om verdensfred, ser ut til å ha blitt en slags messias-erstatning i mange menneskers sinn.

Bibelen forutsa at Messias skulle komme i Kong Davids slektlinje. (Salme 132:11-12) (Jesaja 11:1,10) Matteus evangelium begynner slik: Boken med den historiske beretning om Jesus Kristus, Davids sønn, Abrahams sønn. Matteus begrunner denne frimodige påstanden ved å føre Jesu slektslinje gjennom hans adoptivfars, Josef, slektslinje.(Matt 1:1-16) Lukas evangelium fører Jesu slektslinje bakover gjennom hans kjødelig mor, Maria, gjennom David og Abraham til Adam. (Luk 3:23-38) Evangelieskribentene dokumenterer altså grundig sin påstand om at Jesus var Davids arving både juridisk og kjødelig forstand. Både den kristne historieskriveren Lukas, de romerske historieskriverene Tacitus og Sveton, den jødiske historieskriveren Josefus og den jødiske filosofen Filon levde omtrent på den tiden og bekreftet at folk gikk i forventning om dette. (Luk 3:15)

 

Endret 16. juni av flott