Klage på sensor?

[geir__hk]

At TS klager på opplevd negativ adferd fra en ansatt sensor får nok ikke konsekvenser.

Men - hvis hundrevis klager - og detaljene i klagene er beskrivende for et felles adferdsmønster, da mener jeg at det er på tide for arbeidsgiver å reagere overfor den ansatte.

Problemet for TS er jo at h*n kan ikke vite om h*n er den eneste som har denne opplevelsen med sensoren. Et annet problem til TS er frykten for at en klage skal medføre at samme sensor ved neste oppkjøring er forutinntatt og har et ønske om hevn. TS MÅ derfor vente til oppkjøring er bestått før klage kan sendes inn.

OBS: TS bør skrive en utfyllende tekst som beskriver adferden til den ansatte NÅ - ikke om 2 måneder, da vil mye detaljer være glemt, og det vil være en stor ulempe for TS om beskrivelsen er for vag eller inneholder faktuelle feil. Lagre teksten, ta backup så teksten. Gjennomgå gjerne teksten en eller to dager etterpå for å finneskriveleif eller andre uhunmskheter som har en tendens til å snike seg inn i en tekst og som ikke blir oppdaget der og da.

OBS2 - kanskje viktigst av alt: Ha også i bakhodet muligheten for at sensor kan ha observert ting/hendelser som du ikke har sett. Det er nok ikke lurt å bastant anklage den ansatte for løgn i et slikt klagebrev.

[The Avatar]

geir__hk skrev (På 13.12.2025 den 13.48):

OBS2 - kanskje viktigst av alt: Ha også i bakhodet muligheten for at sensor kan ha observert ting/hendelser som du ikke har sett. Det er nok ikke lurt å bastant anklage den ansatte for løgn i et slikt klagebrev.

Heilt einig.

Eg skal ikkje påstå at sensor ikkje har gjort noko feil her. Men det er nok ei sannsynlegheitsovervekt for at det er trådstarter som ikkje har hatt god nok oversikt over eiga køyring, og ikkje at sensoren måtte dikte opp nokre grunnar for å gi stryk.

 

@Trådstarter
Den viktigaste strykgrunnen er nok at sensor måtte gripe inn i køyringa. Det som eg vil tru at trådstarter har misforstått er at også muntleg beskjed om å endre køyringa er å gripe inn. Det er ikkje slik at sensor må fysisk trykke på bremsen eller dra i rattet for at det er eit inngrep i køyringa. Det held lenge at sensor gir deg beskjed om å bremse, eller at det blir køyrt på ein slik måte at andre trafikkantar må bryte inn. Frå forskrifta: 

Sitat

Kjørevurderingen kan avbrytes og vurderes som ikke anbefalt hvis det oppstår en situasjon hvor sensor eller andre trafikanter må gripe inn for å unngå skade eller fare, og kandidaten selv skulle ha avverget situasjonen. Kjørevurderingen kan også avbrytes når adferden medfører at det kan oppstå vesentlige ulemper eller fare i trafikken.

Typisk inngrep frå andre trafikkantar er fotgjengarar som må stoppe i/ved fotgjengerovergangen fordi du ikkje har stoppa, eller du braut vikeplikta på ein slik måte at bilen med forkjørsrett måtte bremse.

Kandidaten skal vise at ein kan køyre sjølvstendig, utan at det sitt nokon i passasjersetet og minner deg på å holde avstand til bilen foran eller at andre billistar må hjelpe deg fram ettersom du ligg i feil fil i forhold til kvar du vil køyre.

 

Når det gjeld køyring utanfor kvitstripa så har eg ikkje eit godt svar. Slik du legg det fram så vil eg tru at dette er ei tilleggsopplysning og ikkje eit sjølvstendig strykgrunnlag. Men om du er avhengig av teknikken i bilen for å fortelle deg at du køyrer på kvitestripa så er ikkje det heilt bra.
Om eg skal gjette, så vil eg tru at du har køyrt veldig mykje nærmare kvitestripa enn det som er normalt. Då vil du virvle opp svevestøv som ligg på eller nært stripa, dette vil sensor lett sjå i sidespeilet utan at bilen nødvendigvis har vært så nært kvitestripa at bilens "line assist" har gitt varsel. Det å vrimle opp svevestøv på denne måten kan være strykgrunnlag utfifrå kravet om at ein skal demonstrere at ein kan køyre effektivt, behageleg og miljøvenleg. Svevestøv er både plagsomt for mjuke trafikkantar og reduserer sikten for bilen som kjem bak deg. I tillegg utgjer det ein punkteringsfare ettersom det ofte er her småspiker, stein og andre gjenstandar ender opp.

 

Mitt råd er at du fyrst prater med køyrelæraren, gjerne at dykk køyrer same ruta der du prøver å gjengi det som skjedd under oppkøyringa både i trafikkbildet og eventuelle kommentarar frå sensor. Har du til dømes ein tendens til å ligge tett på kvitestripa så er nok det oppførsel som også køyrelæraren har lagt merke til.
Etter å ha tatt denne praten med køyrelæraren din så kan du ta ein ny vurdering på i kva grad sensors vurdering av deg stemmer overeins med køyrelærarens vurdering av deg.
Som tidlegare nemt så har du ikkje klageadgang på subjektive vurderingar, og skal du sende inn ei klage basert på sensors utførelse av jobben så bør du ha køyrelæraren som sannheitsvitne på at sensors vurdering ikkje stemmer med den måten du vanlegvis køyrer på.