rozon Skrevet 5 timer siden Skrevet 5 timer siden 4 minutes ago, Camlon said: Så hva gjør du når du åpner deg for partneren din og hun svarer tilbake, "Dette har jeg ikke tid til, du får bare skjerpe deg og snakke med sjefen". Du må fortsatt leve med henne, så skal du si det igjen og skape en konflikt eller skal du undertrykke dine følelser. Først og fremst: Man må ingenting. Alt vi gjør er et valg, enten vi er bevisste på det eller ikke. Svaret du får fra en partner er hennes perspektiv. Hvis du faktisk oppfører deg som en som klager over nysnø, kan det hende hun sier akkurat det du trenger å høre. Hvordan du velger å ta dette - som et råd eller som kritikk - er avgjørende for forholdet. Men igjen: det er et valg. Det er ingen selvfølge at to mennesker er enige, eller opplever situasjoner likt. Alle har vi våre styrker, svakheter og bias. Vi er påvirkelige, og noen styres mer eller mindre av følelser enn andre. Vi er mennesker, ikke perfekte systemer. Man kan ikke la dette begrense interaksjonen. Hvis frykten for å bli såret hindrer deg i å være åpen, så kan man være ganske sikker på at forholdet ikke vil vare. Åpenheten må være gjensidig og på omtrent samme nivå, ellers har man ikke et reelt forhold, bare en illusjon av et. Og til slutt: Det er ikke gitt at alle mennesker passer sammen. Fasiten på det får man ikke med første inntrykk, men gjennom handlinger, reaksjoner og konsistens over tid.
Camlon Skrevet 5 timer siden Skrevet 5 timer siden (endret) 16 minutes ago, rozon said: Først og fremst: Man må ingenting. Alt vi gjør er et valg, enten vi er bevisste på det eller ikke. Svaret du får fra en partner er hennes perspektiv. Hvis du faktisk oppfører deg som en som klager over nysnø, kan det hende hun sier akkurat det du trenger å høre. Hvordan du velger å ta dette - som et råd eller som kritikk - er avgjørende for forholdet. Men igjen: det er et valg. Det er ingen selvfølge at to mennesker er enige, eller opplever situasjoner likt. Alle har vi våre styrker, svakheter og bias. Vi er påvirkelige, og noen styres mer eller mindre av følelser enn andre. Vi er mennesker, ikke perfekte systemer. Man kan ikke la dette begrense interaksjonen. Hvis frykten for å bli såret hindrer deg i å være åpen, så kan man være ganske sikker på at forholdet ikke vil vare. Åpenheten må være gjensidig og på omtrent samme nivå, ellers har man ikke et reelt forhold, bare en illusjon av et. Og til slutt: Det er ikke gitt at alle mennesker passer sammen. Fasiten på det får man ikke med første inntrykk, men gjennom handlinger, reaksjoner og konsistens over tid. Det er mange grunner til at man valgte sin partner, som kompatible meninger, samme livsmål, interesser, intelligens, fysikk, inntekt, barn, etc. Det er ganske svart hvitt å si at hvis man ikke kan åpne seg, fordi partneren ikke kan være der emosjonelt for deg, så vil forholdet ikke vare. Egentlig tror jeg det er motsatt. Mange forhold faller fra hverandre fordi de prøver å dele sine følelser og det ender opp som konflikt. Det betyr naturligvis ikke at man ikke skal dele, men ikke bruk partneren din som hun var en psykolog. Endret 5 timer siden av Camlon
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå