Hvordan argumentere for at generelle prinsipper trumfer?

[lada1]

Det er noe jeg lurer på:

I sivile tvister kan en møte på mange slags spesielle argumenter for en påstand og som ikke har generell relevans. Dette kan lett bli "selektive argumenter" ("kirsebærplukking"). Blant 100 mulige argumenter så plukker man ut det som passer og det er lett å forstå at dette kan sees som "støy". Jeg tipper derfor at generelle prinsipper i hvert fall burde veie tungt i juridiske sammenhenger.

Denne problemstillingen har  alalogier innen matematikk/statistikk der det er noe som heter "regularisering". En søker generaliserbare forenklinger som ikke blir så lett påvirket av "støy" og som har generell relevans og kan ha håp om å ha generell prediktiv verdi. 

Spørsmålet mitt er hvordan en kan kommunisere til en juri/dommer at klargjorte generelle prinsipper trumfer masse ad hoc argumenter? Er det mulige å si noe generelt om dette?

I min sak har jeg et tingslyst skjøte som skal tolkes. Er det da for eksempel et prinsipp at en ikke i utgangspunktet skal favorisere en av partene? Anta  for eksempel at det er gjort en "skyld-deling" av en eiendom i gamle dager og man (for eksempel) mangler kart fra en "kartforretning" og eneste tinglyste informasjon er matrikkel-skyld beskrevet i et tinglyst skjøte. Vil da "ikke-favorisering" av en av partene da være et sterkt argument for å dele utmark i henholdt til noe slags likhets-prinsipp basert på deling av skyld? Hva jeg sa 1 april i 1998 om hva eg trodde, spiller vel da ikke noen juridisk rolle? 🙂

Det kan hende at jeg her formulerer meg litt dumt, men håper spørsmålet blir forstått.

Endret 7 timer siden av lada1

[agvg]

Går saken ut på at de bestrider skjøtet? Eller er det så uklart skrevet at det må tolkes? Eller finnes det ingen grenser beskrevet?

 

[lada1]

5 hours ago, agvg said:

Går saken ut på at de bestrider skjøtet? Eller er det så uklart skrevet at det må tolkes? Eller finnes det ingen grenser beskrevet?

 

Det finnes beskrevet grenser, men et grensestykke (linje) er opprinnelig påført spørsmåltegn. 

Mitt spørsmål gjelder betydningen av "generelle rettslige prinsipper". Har (prinsippet om) "unngåelse av ensidig favorisering" juridisk betydning? Og forarbeidene/intensjonen bak en lovtekst? Eller er det fritt fram for en dommer å bryte intensjonen bak en lovtekst/forordning?

Endret 1 time siden av lada1