Anmeldelse: Devil May Cry

[Spillredaksjonen]

Anmeldelse: Devil May Cry

Devil May Cry fortjener en bedre TV-serie enn dette.

Les hele saken på Gamer.no»

[Allostasis]

Klarte knapt å se 2 episoder...

[PerryPO]

Fra perspektivet til en som ikke har spilt spillene men virkelig koste seg gløgg med serien.

Følte for å skrive litt kort da jeg sitter med det stikk motsatte perspektivet og mening om serien.  
Er heller ingen serie/film kritiker som skriver slike artikler, but here is my two cents.

Det er kun så mye historie og dybde du kan presse inn i 8 episoder, men tiden ble brukt godt for å skape et bilde av hovedkarakterer og et glimpt av deres historie/motivasjon.
Sesongen var fylt med morsomheter, imponerende animasjon, morale dilemmaer og en god cliffhanger som gjør meg spent for videre sesonger.

Påstanden om at vi får servert en typisk fortelling om kampen mellom godt og ondt, treffer ikke. Tvert imot gir serien en nyansert og dyp innsikt i hvorfor «skurken» blir den han blir. En genuint velskrevet antihelt som man flere ganger tar seg i å heie på.
Etter hvert avdekkes det at ikke alle demoner er blodtørstige monstre, men faktisk familier, barn, kulturer og samfunn. Dette snur hele perspektivet og viser at det finnes godhet i det vi tradisjonelt anser som ondt.
Samtidig ser vi hvordan menneskene, representantene for «den gode siden», begår grusomme handlinger mot de uskyldige. Det får oss til å innse at også det gode kan bære på mørke sider.

Serien løfter på den måten frem dagsaktuelle temaer, som viktigheten av å unngå generalisering og ikke dømme hele grupper basert på fordommer.

Og så måtte jeg nevne det herlige, forvridde far/sønn-forholdet mellom Enzo og Dante. Både underholdende og tragisk, som endte i et like mørkt som morsomt offer.

Alt i alt synes jeg serien leverte. Kanskje ikke for de mest hardbarka fans av spillene, men definitivt nok til å vekke interessen hos folk flest.