Dele meninger og tanker med partner om alt?

[Gjest e79fe...b7b]

Deler du alle dine meninger og tanker med partner? 

Personlig føler jeg at jeg deler om lag 99% av tanker og meninger.. Den siste prosenten omhandler ting som irriterer meg ved partner som egentlig bare er overflødig og betyr ikke annet enn krangel dersom det tas opp. Så naturligvis holdes det utenfor samtalene våre.

MEN, poenget er egentlig om alt annet.

Jeg kan fint dele mine meninger om samfunnet, andre mennesker og ditt og datt.
Problemet derimot er at det føles som om min partner er litt "fed up" med meningene mine.
Og det er rett å slett fordi hun ikke forstår alltid hva jeg sier eller hva det betyr.

Jeg må ofte forklare ting i stor detalj, og da faller hun ut av samtalen pga kjedsomhet.  Eller så bryr hun seg så lite at hun soner ut.
De få gangene hun involverer seg, så tolker hun det jeg sier/mener feil og det er en ny runde med forklaring og oppklaring.

Jeg er samfunnsengasjert, politisk engasjert, og økonomisk engasjert i alt som skjer i hverdagen.  Min samboer derimot, ønsker å tilbringe kveldene med å se på reality tv og gossip tv, influencere og sosiale medier.

min måte å rømme fra verden er å spille dataspill, noe jeg gjør.  Og min partner har da reality+.. Eneste forskjellen i valg av underholdning er i praksis at jeg gjør det 8-10t i uka.. Kontra henne som har 4-8t daglig med dette. Så over tid har dette skapt et relativt skille mellom oss og våre samtaleemner.. Vi har ikke de samme forventningen til en samtale. Ei heller ønsker vi å prate om det samme.

Så jeg forstår henne godt at det blir litt tungt for henne å høre på meg og mine meninger, og hun vet veldig godt at jeg ikke har noe til overs å snakke om problemene til deltagerne som er på ex on the beach. Eller om det er noe gossip i venninnegjengen til fruen.

Jeg har vært inne på tanken om vi rett å slett har vokst fra hverandre litt.. Men samtidig så trives jeg stort sett i hverdagen..vi kan være oss selv rundt hverandre..Vi har bare veldig lite å prate om oss i mellom.

Så ja..Deler du dine tanker og meninger om alt med partner? Og ikke minst..blir de møtt med forståelse og videre form for kommunikasjon? Eller er det som å snakke til en vegg?

Anonymous poster hash: e79fe...b7b

[Mag ne]

Jeg deler ikke alle tanker, og voksne folk som gjør det tåler jeg bare noen minutter.

[Milhouse85]

Høres ut som du trenger flere kompiser.

Dersom du deler 99% av tanker og meninger må du være en skikkelig skravlekopp. 

Du kan ikke forvente at sin partner deler "alt" som du syns er greit. Kontraster utfyller hverandre, og da i små porsjoner. Jeg tenker så lenge man har en felles sunn interesse; er det godt nok.

Dama mi er også Netflix-slave, scroller Instagram dagen lang... er mest interessert i sladder & annet fjas jeg ikke interesserer meg nevneverdig for. Men vi har to store felles interesser som holder oss sammen. Vi er glad i friluftsliv og reise. Da går mobilen hennes på flight mode, og vi er "sammen-sammen". Vi pleier å spøke litt med at vi er "sammen alene" ofte ellers i hverdagen, og jeg, som mange andre mannfolk. Er nok hakket mer interessert i nyheter, samfunnet, økonomi, biler og mye annet. Men jeg deler under 1% av mine tanker og meninger med dama. Og jeg velger hva jeg sier med omhu - så hu ikke blir lei. Ofte er det nok med en eller to ting jeg som regel deler under middagen. 

Mag ne skrev (21 minutter siden):

Jeg deler ikke alle tanker, og voksne folk som gjør det tåler jeg bare noen minutter.

Enig!

Jeg deler sjelden ting uoppfordret. Mine små sosiale antenner forteller meg at det ofte er best å holde kjeft. Med mindre noen spør helt konkret om en ting.

[Skandinav]

Gjest e79fe...b7b skrev (8 timer siden):

Deler du alle dine meninger og tanker med partner? 

Herregud, nei. 

Gjest e79fe...b7b skrev (8 timer siden):

Og ikke minst..blir de møtt med forståelse og videre form for kommunikasjon?

Hvis jeg skulle det, blir de møtt med total uforståelse og vil kun føre til en totalt undrende stillhet.

Gjest e79fe...b7b skrev (8 timer siden):

Eller er det som å snakke til en vegg?

Nei, men som til en ku.

 

Gjest e79fe...b7b skrev (8 timer siden):

Jeg har vært inne på tanken om vi rett å slett har vokst fra hverandre litt.. Men samtidig så trives jeg stort sett i hverdagen..vi kan være oss selv rundt hverandre..Vi har bare veldig lite å prate om oss i mellom.

Kan hende dere er godt på vei til det "sunneste" punktet i de typer forhold der man egentlig burde ha gått hver sin veg, men på grunn av diverse årsaker velger å bli, for å så etablere hver sine parallele liv der man av og til treffes på en bekvem parkeringsplass for kjødelighet. 

[Gjest b55a6...32d]

Jeg gjorde det når jeg var i forhold ja. Har dessverre innsett senere at dette ikke er vanlig og jeg skjønte også at mine partnere ikke var like ærlige og åpne som meg selv. Jeg liker å snakke om ting og jeg liker å dele ting som plager meg eller gleder meg, alt ettersom. 

For meg vil et nytt forhold bli vanskelig når jeg har skjønt at vi har spilleregler. Ikke være for sårbar, ikke fortelle for mye, ikke stole for mye på noen. Så jeg dropper det bare egentlig. 

Anonymous poster hash: b55a6...32d

[Gjest 61bf6...6d6]

18 hours ago, Guest e79fe...b7b said:

Problemet derimot er at det føles som om min partner er litt "fed up" med meningene mine.
Og det er rett å slett fordi hun ikke forstår alltid hva jeg sier eller hva det betyr.

Er de fordi hun ikke forstår eller fordi hun ikke er enig? Dette utsagnet gir meg flott avsmak. 

Anonymous poster hash: 61bf6...6d6