Si opp jobben?

[Gjest 1dbeb...a82]

Long story short: Skal jeg si opp jobben uten å ha ny jobb å gå til?

Den lange versjonen: Jeg har en godt betalt jobb i fagleder-stilling (ansvar for funksjon, men ingen ansatte eller resultatansvar) i privat sektor, med master-utdannelse og bakgrunn fra tjenesteyting (tenk konsulen/revisjon/advokat). Jeg kjenner jeg trives mindre og mindre etter noen organisatoriske endringer som har vært gjennomført, og jeg sliter særlig med at sjefen ikke har tid til å prioritere meg, og med ingen andre ansatte eller kolleger med lik fagbakgrunn blir det vanskelig å få prioritert skikkelig, ingen reelle sparringspartnere og generelt sett litt ensomt, selv om jeg hele tiden jobber i tverrfaglige team så jeg strengt tatt ikke «burde» være ensom  

Jeg har to prosesser gående nå som jeg er ganske positive til. Den ene har jeg fått beskjed om at bør være en formalitet (kjenner dem godt fra før), mens den andre er litt mer usikker men etter to intervjuer virker de veldig keene. Men man vet jo aldri. Det er flere stillinger utlyst hvor jeg mener jeg er kvalifisert, og det dukker alltid opp noe. Samtidig har jeg «låst» meg litt i en relativt snever bransje, og mange av jobbene som er utlyst er i andre bransjer (men mitt fagfelt) og jeg er usikker på om jeg er aktuell for de senior-stillingene jeg mener jeg burde ha, gitt «feil» bransjetilknytning. Å gå vesentlig ned i lønn for å starte på et litt mer junior nivå og lære meg bransjen frister ganske lite, og om jeg har is i magen trenger det ikke være nødvendig.

Det jeg lurer på nå er om jeg bare skal si opp for å kutte ned oppsigelsestiden og «få katten ut av boksen», eller om jeg skal vente, bite tennene sammen en måned ekstra (eller lengre om ingen av prosessene jeg står i nå ender i et jobbtilbud) og risikere å miste piffen helt over sommeren. Ser for meg på den ene siden at å gå inn i sommerferie uten jobb ville være ganske skummelt, mens tanken på å jobbe helt til september også er ganske kjip. Jeg er litt redd for å bli utbrent før jeg bytter jobb. Jeg har ikke egentlig råd til å gå uten inntekt, selv om jeg tjener godt. Skulle alltids fått det til en måned eller tre om jeg måtte, men det ville gjort et solid innhugg i privatøkonomien.  

Hva ville du gjort i min situasjon? Hva bør jeg gjøre? 

Anonymous poster hash: 1dbeb...a82

[Rawls]

Gjest 1dbeb...a82 skrev (2 timer siden):

Long story short: Skal jeg si opp jobben uten å ha ny jobb å gå til?

Den lange versjonen: Jeg har en godt betalt jobb i fagleder-stilling (ansvar for funksjon, men ingen ansatte eller resultatansvar) i privat sektor, med master-utdannelse og bakgrunn fra tjenesteyting (tenk konsulen/revisjon/advokat). Jeg kjenner jeg trives mindre og mindre etter noen organisatoriske endringer som har vært gjennomført, og jeg sliter særlig med at sjefen ikke har tid til å prioritere meg, og med ingen andre ansatte eller kolleger med lik fagbakgrunn blir det vanskelig å få prioritert skikkelig, ingen reelle sparringspartnere og generelt sett litt ensomt, selv om jeg hele tiden jobber i tverrfaglige team så jeg strengt tatt ikke «burde» være ensom  

Jeg har to prosesser gående nå som jeg er ganske positive til. Den ene har jeg fått beskjed om at bør være en formalitet (kjenner dem godt fra før), mens den andre er litt mer usikker men etter to intervjuer virker de veldig keene. Men man vet jo aldri. Det er flere stillinger utlyst hvor jeg mener jeg er kvalifisert, og det dukker alltid opp noe. Samtidig har jeg «låst» meg litt i en relativt snever bransje, og mange av jobbene som er utlyst er i andre bransjer (men mitt fagfelt) og jeg er usikker på om jeg er aktuell for de senior-stillingene jeg mener jeg burde ha, gitt «feil» bransjetilknytning. Å gå vesentlig ned i lønn for å starte på et litt mer junior nivå og lære meg bransjen frister ganske lite, og om jeg har is i magen trenger det ikke være nødvendig.

Det jeg lurer på nå er om jeg bare skal si opp for å kutte ned oppsigelsestiden og «få katten ut av boksen», eller om jeg skal vente, bite tennene sammen en måned ekstra (eller lengre om ingen av prosessene jeg står i nå ender i et jobbtilbud) og risikere å miste piffen helt over sommeren. Ser for meg på den ene siden at å gå inn i sommerferie uten jobb ville være ganske skummelt, mens tanken på å jobbe helt til september også er ganske kjip. Jeg er litt redd for å bli utbrent før jeg bytter jobb. Jeg har ikke egentlig råd til å gå uten inntekt, selv om jeg tjener godt. Skulle alltids fått det til en måned eller tre om jeg måtte, men det ville gjort et solid innhugg i privatøkonomien.  

Hva ville du gjort i min situasjon? Hva bør jeg gjøre? 

Anonymous poster hash: 1dbeb...a82

Utfra den økonomiske situasjon så ville jeg ha blitt i jobben til du har fått deg en ny jobb. Hvis du ikke klarer deg uten lønn i tre måneder så vil du være helt avhengig av å få deg en jobb før du går tom for penger. Hvis du skulle søke dagpenger så kan du tidligst få innvilget dagpenger etter full oppsigelsestid (selv om du har sagt ifra deg lønn i oppsigelsestiden) og deretter vil du ikke motta noe dagpenger de første 18 ukene.

[Gjest aad46...4f9]

Jeg har selv akkurat hoppet inn i et lignende prosjekt, men endte med en lengere permisjon etter dialog med arbeidsgiver. Kunne det vært aktuelt å spare litt penger og ta fri i noen måneder, realisere noen prosjekter og få avstand fra jobben litt?

Skjønner godt følelsen!

Anonymous poster hash: aad46...4f9

[DukeRichelieu]

Jeg har sagt opp jobben min mange ganger uten å ha noen ny jobb å gå til og det har for min del ikke vært et problem, men det fornuftige svaret er jo at du bør beholde jobben din til du har et alternativ.

Tenker svaret avhenger av hvor trygg du føler deg på å finne noe nytt/bedre og hvor kritisk det er om du ikke finner en ny jobb så fort du ønsker.

Kan jo være at det er positivt for deg å si opp også. Letter noen kilo fra skuldrene dine og kanskje gir deg litt mer motivasjon til å lande noe nytt.

Et tredje alternativ som skjedde meg en gang var at jeg sa opp jobben min, men fikk fortsette på ubestemt tid. Sa bare til min leder at jeg ikke hadde umiddelbart hastverk med å slutte, så jeg var åpen for å fortsette noen uker utover oppsigelsestiden om de hadde behov (noe jeg visste de hadde). Siden ting var litt uavklart for meg personlig endte det med at jeg jobbet 2 måneder utover oppsigelsestiden og i tillegg fikk ekstra betalt for det siden de trenge min arbeidskraft.

Lykke til